I forslaget til statsbudsjett anslår regjeringen at ledigheten i 2023 vil være på samme nivå som nå. – For optimistisk, mener LO-økonom Roger Bjørnstad.

– Jeg mener nok at regjeringen er for optimistisk. Men jeg håper jo at de får rett, sier Bjørnstad til NTB.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram torsdag, legger regjeringen opp til en fortsatt rekordlav arbeidsledighet på 1,7 prosent.

– Mine egne og andres prognoser, som SSB, tilsier jo et ganske sterkt omslag i arbeidsmarkedet med stigende arbeidsledighet. Vi har jo sett det allerede, sier Bjørnstad og trekker fram at både sysselsettingsandelen og tilgangen på ledige jobber har falt.

Han mener også regjeringens anslag om en prisvekst på 2,8 prosent er «overraskende lavt».

– Men det vitner jo om at de har sterk tro på den norske modellen og lønnsdannelsen. Det kan også tyde på at de ser for seg en noe raskere nedgang i det internasjonale prisbildet, sier LOs sjeføkonom.

Bjørnstad er likevel godt fornøyd med budsjettforslaget Ap-Sp-regjeringen har lagt fram.

– Dette budsjettet adresserer de store problemene vi står overfor, på en veldig god måte. Det er et budsjett preget av mye politikkinnhold, med et tydelig politisk linjeskifte, sier han.

– Det er overraskende at de har klart å stramme såpass kraftig inn på oljepengebruken, samtidig som de har forsterket den sosiale profilen.

(©NTB)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener regjeringens forslag til statsbudsjett prioriterer trygghet og rettferdig fordeling og skjermer dem som har minst.

Følsvik mener økt skatt på felles naturressurser, store formuer og utbytter viser at regjeringen tydelig prioriterer vanlige folk og viser en politikk som jevner ut forskjellene.

– De med mest må bidra mer. De som har minst, skjermes. Til tross for at oljepengebruken reduseres kraftig, skjermes velferdsordningene til vanlige folk ved blant annet styrking av kommuneøkonomien, sykehusene og fastlegeordningen, sier Hessen Følsvik i en kommentar til budsjettforslaget.

Hun peker blant annet på at det for LO er viktig at vanlige folk med inntekt under 750.000 kroner enten får lavere eller samme skattenivå som i dag, at de såkalte ostehøvelkuttene (ABE-kuttene) endelig fjernes, og at det organiserte arbeidslivet styrkes ved at fagforeningsfradraget økes.

Regjeringen ønsker at flere skal fullføre videregående skole og foreslår en økning på 330 millioner kroner for å styrke arbeidet med dette.

Også tilskuddet til lærlingplasser økes med over 80 millioner kroner fra inneværende budsjett.

I fjor var det 6.600 søkere som sto uten lærlingplass, noe som for yrkesfagelever er nødvendig for å kunne fullføre utdanningen.

Regjeringen foreslår også å øke både borteboerstipendet og utstyrsstipendet for skoleåret 2023–2024.

– Regjeringen forsøker å skattlegge Norge ut av krisen, sier Høyres Tina Bru. Hun er overrasket over regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Dette er en regjering som sier at alle må prioritere hardere, unntatt staten, sier Bru.

Hun gikk rett i strupen på finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) etter at han hadde framført sin finanstale torsdag.

– Siden valget i fjor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå økt skattene med 53 milliarder. Det er mange milliarder over Rødts ønskede skattenivå, som ble blankt avvist som urealistisk før valget, sa Bru fra Stortingets talerstol.

Hun viser til at regjeringen gjennomfører kutt i forskning og samferdsel, og bruker oljepenger på ting de mener ikke vil bidra til økt vekst og verdiskapning.

– De siste ukene har avisene vært fulle av prosjekter som må skrinlegges fordi regjeringen har bestemt at staten trenger pengene mer enn de som skaper lokalsamfunn. Vi ser en vridning bort fra verdiskapning til offentlig forbruk, sier Bru.

Regjeringen la onsdag fram sitt forslag til statsbudsjett, der de legger opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder oljekroner neste år, en nedgang på 18,3 milliarder fra i fjor.

(©NTB)

Lavere skatt på inntekt under 750.000 kroner, lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

Det er klart etter at statsbudsjettet ble lagt fram klokken 10.

Regjeringen er likevel avhengige av å forhandle med SV for å sikre flertall for budsjettet i Stortinget. Dermed vil det bli endringer før budsjettet er helt spikret.

Her er noen av punktene som vil påvirke folks hverdag:

* En familie med samlet inntekt på 1 millioner kroner og to barn kan få en samlet skattelettelse på om lag 8.400 kroner sammenlignet med 2021 (om lag 6.800 kroner hvis foreldrene ikke har fagforeningsfradrag).

* I tillegg skrur regjeringen opp skatten på aksjeutbytte og formuesskatten. Aksjeutbytteskatten økes med 2 prosentpoeng, mens formuesskatten økes fra 0,95 til 1 prosent på trinn 1. I 2022 ville dette rammet folk som hadde formue mellom 1,7 millioner og 20 millioner kroner.

* Maksprisen på barnehager settes ned til 3.000 kroner i måneden. Det er et kutt på 50 kroner i forhold til slik maksprisen var fra 1. august i år, og et kutt på 315 kroner fra slik det var fra 1. januar til 1. august. I tillegg blir tredje barn i barnehagen gratis fra 1. januar, mens barnehage blir gratis i hele Nord-Troms og Finnmark fra 1. august.

* Enslige forsørgere med lav inntekt får inntil 11.500 kroner mer i barnetrygd. For 2023 blir løftet på 9.600 kroner, fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.

* Alle elever i førsteklasse får tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning i uka.

* Fagforeningsfradraget økes fra 5.500 kroner i år til 7.700 kroner neste år. Dette er i tråd med det regjeringen lovet da de la fram statsbudsjettet for 2022 i fjor.

* Snusavgiften økes også med 0,5 prosent mer enn prisstigningen som regjeringen legger til grunn.

Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til tidenes skatte- og avgiftsbombe, mener Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun kroner Vedum som skatte- og avgiftskongen.

– Regjeringen legger opp til skatte- og avgiftsøkninger på 46 milliarder. Dette er tidenes skatte- og avgiftsbombe. I løpet av tolv måneder har Ap og Sp-regjeringen lansert skatte og avgiftsøkninger på 55 milliarder kroner. Dette er nesten på linje med kommunistpartiet Rødt sitt alternative budsjett, sier Listhaug.

Hun sier at regjeringen i år har kommet med den største skatteøkningen på 20 år, og hun påpeker at dette skjer i en tid med økte priser på drivstoff, strøm, matvarer og renteøkning.

Dette vil få store konsekvenser for folk og bedrifter, mener Listhaug.

– Regjeringen foreslår å gi 3 kroner og 30 øre i daglig skattelette til de med inntekter mellom 400–450 000 kroner. Dette vil dekke utgiftene til en ekstra bærepose hver dag. Dette budsjettet er vanlige folks nedtur og vi kan trygt krone Trygve Slagsvold Vedum til skatte- og avgiftskongen, sier Sylvi Listhaug.

(©NTB)

Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.

– De som har rygg til å bære mer, må ta sin del, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han opplyser at forslaget om lettelser for dem som tjener under 750.000 kroner, betyr at en familie med to inntekter på 550.000 vil betale om lag 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen overtok for ett år siden.

I tillegg økes formuesskatten med 2,4 milliarder kroner. Dette gjelder for 14 prosent av skattyterne i Norge. Satsen for formuesskatt blir økt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1.

– I tråd med Stortingets skatteforlik fra 2016 og Hurdalsplattformen øker verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent av markedsverdi, sier Vedum.

Regjeringen innfører også en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn.

39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022. Flere store veiprosjekter settes på vent.

Totalt foreslås det en bevilgning til samferdselsprosjekter på 82,2 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 1,7 milliarder kroner, eller 2,1 prosent, fra 2022.

– Samferdselsbudsjettet er historisk høyt. Det er fordi vi er i full gang med å bygge ut i hele landet. Regjeringen prioriterer å fullføre alle disse prosjektene. Det betyr at det ikke er plass til så mange store, nye prosjekter neste år, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Oslofjordtunnelen på vent

33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, 6,1 milliarder kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.

Blant prosjektene som nå må sette på bremsen, er Oslofjordtunnelen på E134. Også E134 Røldal-Seljestad (Vestland), E6 Megården-Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland-Slæen (Vestland) settes på vent.

– Selv om noen av de store prosjektene ikke starter opp nå, vil det være midler til noen mindre prosjekter. Det er jeg glad for. Vi må være forsiktige med å starte opp for mange prosjekter med tanke på faren for at økonomien kan bli overopphetet, sier Nygård.

Vegvesenets investeringer foreslås redusert med 2,6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.

– Stramt

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer, betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Vegvesenet.

Regjeringen foreslår å bruke totalt 18,5 milliarder kroner på investeringer i riksveier. Mye av dette går til prosjekter som er under bygging. Det legges til rette for at anleggsarbeidet ved E10/riksvei 85 Hålogalandsvegen i Nordland og Troms og Finnmark kan starte opp i 2023. Dette er et offentlig-privat samarbeid, et såkalt OPS-prosjekt.

Det foreslås 31,5 milliarder kroner til jernbane. Av dette skal 17,5 milliarder kroner gå til investeringer.

(©NTB)

Regjeringen vil øke barnetrygden for enslige forsørgere med lav inntekt. Totalt er økningen på inntil 11.500 kroner.

Det kommer fram i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Vi sørger også for at personer som får arbeidsavklaringspenger, får forlenget utbetalingen hvis de ikke er ferdig avklart, og vi innfører et ferietillegg til dagpenger, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt med 964 kroner til 2.016 kroner per måned. Men med økningen i barnetrygd for enslige forsørgere forsvinner særfradraget for enslige forsørgere.

Utvidet barnetrygd gis uavhengig av inntektsnivå. Forslaget vil føre til at enslige forsørgere i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark får støtte på lik linje med enslige forsørgere ellers i landet.

(©NTB)

Momsfritaket ved kjøp av elbil som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett. Dermed følger regjeringen opp forslaget i revidert.

I første omgang fjernes momsfritaket ved kjøp av elbil på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner fra og med 1. januar. 2023.

Det betyr at biler som koster mindre enn 500.000 foreløpig fortsetter som før – med fullt momsfritak.

Kjøper du en elbil med levering i år vil hele kjøpesummen fortsatt være fritatt for moms.

Regjeringen foreslår også å likebehandle elbiler i firmabilbeskatningen og å innføre full omregistreringsavgift for elbiler.

For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten foreslås det en ny vektkomponent som skal gjelde alle personbiler.