70 personer har mistet livet i trafikken så langt i år. Det er åtte mer enn på samme tid i fjor. Nesten halvparten av dødsfallene i juli var MC-relaterte.

Det omkom like mange på motorsykkel i juli måned i år som i hele første halvår til sammen. Så langt i år har 16 MC-førere mistet livet i trafikken, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

– Over flere år har vi sett at MC-ulykker er en av de ulykkestypene vi ikke lykkes å skape reduksjon i. Som motorsyklist er du veldig ubeskyttet og sårbar om ulykken først er ute. Skal vi greie å redusere ulykkene må motorsyklister og bilister sammen ta ansvar i trafikken, forteller fungerende avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Hilde Therese Halås.

– Som motorsyklist er det svært viktig å være bevisst på å bruke riktig sikkerhetsutstyr, opptre synlig og forutsigbart i trafikken og ikke minst kjøre etter egne ferdigheter. Bilistene må være ekstra oppmerksomme på motorsyklistene.

Sju av de omkomne var i aldersgruppa 16–24

I juli i fjor omkom 16 personer i trafikken i Norge. I juli i år økte tallet til 18. 

Personbil var involvert i ni av ulykkene, åtte med motorsykkel og én med traktor.

Både Vestfold og Innlandet hadde fire dødsfall i trafikken i juli.

15 av de omkomne var menn, og tre var kvinner. 

Sju av de omkomne var i aldersgruppa 16–24 år og fem i aldersgruppa 25–44 år. 

Ti av trafikkulykkene skjedde på fylkesveier, og åtte på riks- eller europaveier.

Verste første sju måneder siden 2016

Vi må ti år tilbake i tid for å finne flere trafikkdrepte i løpet av årets første sju måneder. I 2016 hadde det omkommet 84 personer på veiene innen utgangen av juli.

– Åtte flere personer har mistet livet i trafikken ved utgangen av juli i år enn i fjor, det er en utvikling som bekymrer. Dødsfall i trafikken handler ikke om tall i en statistikk, men om menneskene rundt oss. Vi har ingen å miste og hver gang noen omkommer i trafikken på norske veier er det nok en familie som mister en av sine nærmeste, forklarer Halås.

Over halvparten av de 70 dødsfallene på veiene så langt i år har vært med personbil, noe som er et er en markant økning fra de siste årene. Over to tredjedeler av dødsfallene har vært enten møteulykker eller utforkjøringer.

Flere trafikkulykker om sommeren

Sommermånedene juni, juli og august er tradisjonelt overrepresentert i statistikken over alvorlige trafikkulykker, og det ser dessverre ikke ut til at 2026 blir noe unntak.

– Statens vegvesen oppfordrer alle som ferdes i trafikken til å være med å ta et krafttak i sommertrafikken for å snu antallet ulykker sånn at vi får en høst med langt færre alvorlige trafikkulykker enn vi har hatt så langt i år.

• Tilpass farten etter fartsgrense og føreforhold
• Kjør rusfritt
• Beregn god tid på reisen og legg inn gode pauser
• Hold oppmerksomheten på veien

– Dersom alle gjør litt øker vi sjansen for at både at ikke bare du og jeg, men at også alle vi bryr oss om kommer trygt fram dit vi skal, oppfordrer Hilde Therese Halås.

Det er i disse dager 12 år siden det ærverdige bandet Smokie fylte Bankløkka til randen og skapte ellevill stemning for nesten 2000 publikummere. Lørdag 1. august blåses det nytt liv i de nostalgiske tonene når hyllestbandet Smokey Sound inntar scenen i Bakgaarden hos Café Drøbak.

​Smokie har i tiår etter tiår hatt en helt spesiell plass i norske hjerter, og fyller fortsatt konsertsaler over hele landet. Lørdag blir det gjenhør med de folkekjære klassikerne – pluss mye mer.

​– Smokie var og er utrolige norgesvenner. Det var en helt fantastisk opplevelse da de trakk nesten 2000 mennesker hit til Drøbak for 12 år siden, forteller Per Klynderud, driver av Café Drøbak.

​En sprikende hitparade

​Når hyllestbandet Smokey Sound går på scenen i caféens sjarmerende bakgård, stopper de nemlig ikke ved Smokie. De byr på en herlig musikalsk tidsreise med gigantiske hits fra 70-, 80-, 90- og 2000-tallet.

​På repertoaret står perler fra internasjonale giganter som Pink Floyd, David Bowie, ELO, Rod Stewart, Gary Moore, ZZ Top, Billy Idol og Hank Williams – ved siden av norske rockefavoritter som CC Cowboys og DumDum Boys.

​– Vi regner kanskje ikke med 2000 mennesker i Bakgaarden denne lørdagen, men én ting er sikkert: Smokey Sound er virkelig verdt å få med seg for alle som glade i god musikk og god stemning, avslutter Klynderud.

Fra og med lørdag fjernes sonegrensen for barn og unge. Det betyr at det som tidligere var månedskort for én sone, vil gjelde for fri reise i hele Oslo og Akershus.

– Mange barn og unge opplever sonegrensene som et hinder i hverdagen. Med det nye månedskortet gjør fylkesrådet de gamle sonegrensene til historie. Det blir både enklere og rimeligere å reise kollektivt, sier fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H) i Akershus i en pressemelding.

Prisen på månedskort (30-dagersbillett) for barn og unge ble fra 3. mai redusert med 100 kroner, fra 338 til 238 kroner, i forbindelse med ekstratilskudd fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Det vil si at barn og unge kan reise fritt i hele Ruters område (i både Oslo og Akershus) for 238 kroner i måneden.

Samtidig med innføringen av sonefritt månedskort for barn og unge, trer en ny forskrift i kraft etter vedtak i fylkestinget i Akershus. Det innebærer at mange videregående elever går over fra gratis skoleskyss til det nye sonefrie månedskortet.

Elevene må kjøpe månedskortet selv, som kan brukes både til skole og i fritiden.

Det har vært en rolig kveld for politiet tross uværet, med unntak av et par hendelser på veiene.

Rundt klokken 15.30 fikk politiet melding om en bil med punktering inne i Oslofjordtunnelen. Tunnelen ble stengt mens berging pågikk, men kunne åpnes igjen rundt klokken 16.40 da trafikken var ryddet.

– Det er gjerne en velkjent sak at det må stenges i slike situasjoner, forteller operasjonsleder Gisle Sveen.

Skremt hund gjemte seg 

Når det gjelder selve uværet har det vært svært stille, bortsett fra for én firbent venn.

Rundt klokken 17.30 kom det melding om en hund som virket skremt av været i Frogn. Hunden hadde lagt seg under hjulet på en bil for å søke ly.

– Hunden var nok redd for været. Det løste seg heldigvis raskt da vi fikk tak i eieren, som kom og hentet den. Dermed slapp vi å ta den med til kennelen, sier Sveen.

Bortsett fra den punkterte bilen og den redde hunden, melder operasjonslederen om en rolig kveld uten skader på verken veier eller infrastruktur.

Politiet rykket ut etter flere meldinger om en bil som foretok farlige forbikjøringer på veiskulderen nordover på E6. Ferden startet ved Moss og endte til slutt ved Vinterbro.

Politiet fikk den første telefonen om hendelsen klokken 12.37, da bilen passerte Moss. Medtrafikanter slo alarm om en bilfører som utviste en svært uforsvarlig kjøreadferd nordover på E6.

Meldingene gikk blant annet ut på at bilen skal ha foretatt forbikjøringer på veiskulderen, samtidig som den vinglet kraftig i veibanen.

En patrulje fra politiet fikk etter hvert oppsporet bilen, og observerte selv at kjøretøyet vinglet kraftig før de fikk stanset det ved Vinterbro.

– Fører fremsto ruset og blir fremstilt for blodprøve. Han har heller ikke gyldig førerkort, sier operasjonsleder Kjetil Ringseth i Øst politidistrikt.

Siktede er en mann i 20-årene, bosatt i Sarpsborg. Han anmeldes nå for flere forhold, inkludert kjøring i påvirket tilstand og kjøring uten gyldig førerkort.

Fra 1. januar 2022 til 15. april 2026 ble det varslet 60 arbeidsulykker med alvorlig skade blant unge mellom 15 og 24 år i Akershus. Ser vi særskilt på sommermånedene mai til august 2022–2025, ble det varslet 34 arbeidsulykker blant unge i fylket, uavhengig av alvorlighetsgrad.

For mange unge er sommerjobben det første møtet med arbeidslivet. Nye oppgaver, ukjent utstyr og et ønske om å vise at man duger, gjør god opplæring og tett oppfølging særlig viktig.

– Sommerjobben skal gi erfaring, mestring og lønn på konto. Den skal ikke ende på legevakta med sting, gips eller varige skader, sier Tobias Kvalvik, kommunikasjonssjef i Gjensidige.

På landsbasis mottok Arbeidstilsynet varsel om 423 arbeidsulykker blant unge i sommermånedene mai til august 2022–2025. Av disse ble 34 registrert i Akershus.

Sommertallene omfatter både arbeidsulykker med alvorlig skade og andre ulykker som ble varslet til Arbeidstilsynet.

Bygg og anlegg skiller seg klart ut på landsbasis, med 132 varslede ulykker blant unge i sommermånedene. Deretter følger industri med 63 ulykker, varehandel med 39 og jordbruk, skogbruk og fiske med 35. I tre av ulykkene var arbeidsgiverens næring ikke registrert.

På landsbasis var fall den vanligste typen alvorlig arbeidsulykke blant unge, etterfulgt av klemskader, kutt- og stikkskader og skader etter støt eller treff fra gjenstander.

– Mange unge vil gjerne vise at de duger. Det er bra, men det kan også gjøre at de tar på seg oppgaver de ikke forstår, eller lar være å spørre når de er usikre. Det er nettopp derfor arbeidsgiveren må være ekstra tydelig, sier Kvalvik.

I perioden fra 1. januar 2022 til 15. april 2026 mottok Arbeidstilsynet totalt varsel om 627 arbeidsulykker med alvorlig skade blant unge mellom 15 og 24 år. 60 av ulykkene ble registrert i Akershus.

I åtte av de 627 ulykkene ble det registrert arbeidsskadedødsfall.

– Det holder ikke å peke på en oppgave og si «bare gjør sånn». Unge arbeidstakere må få skikkelig opplæring, vite hva som kan være farlig, hvilket verneutstyr som skal brukes, og hvem de skal si fra til dersom de er usikre, sier Kvalvik.

Arbeidstilsynet gjennomførte 1 460 tilsyn i Akershus i 2025. I 829 av tilsynene, tilsvarende 57 prosent, ble det gitt én eller flere reaksjoner. På landsbasis var reaksjonsandelen 60 prosent.

Tilsynstallene kan ikke tolkes som at 57 prosent av alle virksomheter i Akershus bryter arbeidsmiljøregelverket. Tallene gjelder tilsynene Arbeidstilsynet faktisk gjennomførte, ikke alle arbeidsplasser i fylket.

– Tallene viser hvor galt det kan gå når sikkerheten svikter. Ingen skal sendes ut i en arbeidsoppgave de ikke forstår eller ikke har fått opplæring i, sier Kvalvik.

Arbeidsgivere har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og politiet når en arbeidstaker dør eller blir alvorlig skadet i en arbeidsulykke. Arbeidstilsynet understreker samtidig at statistikken ikke viser det faktiske omfanget, fordi ikke alle varslingspliktige ulykker blir meldt slik loven krever.

Nøkkeltall: Arbeidsulykker blant unge i Akershus

Kilde og merknad: Arbeidstilsynet. Tallene på 60 og 627 gjelder arbeidsulykker med alvorlig skade som ble varslet i perioden 1. januar 2022–15. april 2026. Tallene på 34 og 423 gjelder alle arbeidsulykker blant unge som ble varslet i mai–august 2022–2025, uavhengig av alvorlighetsgrad. Tilsynstallene er hentet fra Arbeidstilsynets tilsynsstatistikk for 2025. Statistikken omfatter bare ulykker som er varslet til Arbeidstilsynet, og viser derfor ikke nødvendigvis det faktiske omfanget.

- Dette er en skjult dyretragedie.

Det sier Hanne Svenningsen i Dyrebeskyttelsen Norge, og forklarer regnestykket. 

– Ifølge et anslag fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) finnes det rundt 50 000 hjemløse katter i Norge. Hvis halvparten av disse er hunnkatter, som kan få ti kattunger på en sesong, kan de få opptil 250 000 kattunger per sesong, sier Svenningsen. 

– Det høres voldsomt ut, men det er et realistisk regnestykke. Det er ikke å ta i. Det er et stort dyrevelferdsproblem som altfor få kjenner til, mener hun. 

Derfor ser du dem ikke 
Spørsmålet er hvorfor Norge ikke har store kolonier av hjemløse katter slik man ser i varmere land. Svaret er brutalt. 

– Det er dessverre fordi de fleste av disse dør av sykdom og sult. Norge har et helt annet klima enn for eksempel Hellas. Livet som hjemløs katt i Norge er tøft, og de som overlever høsten går en hard og dyster vinter i møte, sier skadesjef i Frende Forsikring, Kathrine Kleppestø. 

Dette er løsningen 
Derfor er kastrering og ID-merking så viktig. 

– Kastrering gjør at de hjemløse ikke kan formere seg og lide, samtidig som ID-merking er avgjørende for at de mange som kommer bort, som blir funnet av andre eller som ender hos dyrevernorganisasjoner, kan gjenforenes med eierne, sier hun. 

I fjor hjalp Dyrebeskyttelsen Norge 1618 katter med kastrering og ID-merking gjennom en nasjonal kampanje. 

– Et dyr kan komme seg ut av huset, hoppe over et gjerde eller bli skremt av fyrverkeri, uvær eller andre hendelser. Da gir ID-merking dyret en stemme når det ikke kan fortelle selv hvor det hører hjemme, sier Kleppestø i Frende. 

Brukte mer enn 20 millioner i fjor 
Bare i fjor brukte lokalavdelingene i Dyrebeskyttelsen Norge over 20 millioner kroner på veterinærbehandling av dyrene de tok inn, og mer enn tre millioner kroner på fôr og kattesand. 

– Forebygging er alltid bedre enn å reparere skadene etterpå. Vi klarer ikke å samle inn nok penger og har heller ikke kapasitet til å hjelpe alle hjemløse dyr. Derfor må vi prøve å stoppe problemet før det oppstår, sier Svenningsen. 

Europa strammer inn 
EU har allerede vedtatt strengere regler for merking og registrering av katter og hunder. Dyrebeskyttelsen Norge mener vi ikke bør vente på innføringen av regelverket her hjemme. 

– Vi mener dette er et område hvor Norge bør være mer offensive. Jo flere dyr som er ID-merket og registrert, desto lettere er det å sikre god dyrevelferd, sier Hanne Svenningsen. 

– Det støtter vi. Vi er opptatt av dyrets velferd og nettopp derfor er det faktisk ikke mulig å kjøpe forsikring for katt eller hund i det hele tatt uten ID-merking, sier Kathrine Kleppestø. 

Dette bør alle dyreeiere gjøre 

• Sørg for at katten eller hunden din er ID-merket 
• Registrer dyret i et godkjent register 
• Oppdater kontaktinformasjonen hvis du flytter eller bytter telefonnummer 

• Kastrer katten hvis den går ute og ikke skal brukes i avl

Kilde: Dyrebeskyttelsen Norge og Frende Forsikring 

I starten av 2026 ble bøtesatsene på sjøen mangedoblet, men det har nesten ingen fått med seg. Båtfolket kan få seg en skikkelig sjokkbot i sommer. 

– Boten for å kjøre over fartsgrensa har økt fra 1500 til 5000 kroner. Økningen ble innført 1. januar i år og det var første gangen på 24 år at satsene steg. På tide, sier fagsjef på båt i Frende Forsikring, Edmond Wold Gaulen.

Den ferske undersøkelsen som Norstat har gjort for Frende viser at:

• 52 prosent ikke vet at det er kommet nye bøtesatser
• 39 prosent vet at bøtene har økt, men aner ikke hva de nye satsene er 
• 8 prosent har full kontroll på de nye bøtesatsene

Vanskelig å vite hvor fort du kan kjøre

Samtidig viser undersøkelsen at rundt halvparten synes det er krevende å vite hvilke fartsgrenser som gjelder på sjøen.

• 48 prosent har full kontroll på fartsgrensene 
• 26 prosent aner ikke hva fartsgrensa er der de kjører 
• 26 prosent er usikre og synes det er vanskelig å vite hva fartsgrensa er

– Når én av to enten er usikre eller ikke vet hva fartsgrensa er, er det et problem. Alle som kjører en båt må kjenne reglene der de ferdes, sier Wold Gaulen.

Reglene kan endre seg fra kommune til kommune 

En av utfordringene er at ansvaret for fartsgrenser er delt.

Kystverket fastsetter fartsgrenser i de statlige farledene, mens kommunene kan innføre egne fartsgrenser for fritidsbåter i sine sjøområder. Det betyr at reglene kan endre seg når du passerer en kommunegrense.

– Du kan bruke appen Båtfart som hjelpemiddel, men den tar forbehold om at kommunene kan ha egne regler som ikke står i appen. Som båtfører er det ditt ansvar å undersøke hva som gjelder, og den informasjonen er ikke alltid like lett å finne, sier Wold Gaulen.

– Sjekk derfor med kommunen der du ferdes. Og det aller viktigste er å ta hensyn til omgivelsene. Ha god tid og nyt tiden på båten, sier han.

– Og husk regelen om maks fem knop innenfor 50 meter fra steder der folk bader.

Dette er de nye bøtesatsene i 2026 

• For ung eller mangler pålagt båtførerprøven: Økt fra 500 og 1500 til 5000 kroner. Økt til 7500 for båt som krever høyhastighetsbevis.   
• Kjøring over fartsgrensa: Økt fra 1500 kroner til 5000 kroner.   
• Manglende bruk av vest per person: Økt fra 500 kroner til 900 kroner.   
• Manglende eller mangelfulle lanterner: Økt fra 2000 og 1500 kroner, til 5000 og 4000 kroner.   
• Fellesbot: Maksgrensa har økt fra 5000 til 15 000 kroner.  
• Subsidiær fengselsstraff: Hver 1000 kroner i forenklet forelegg omregnes til en dag i fengsel. 

Fergeselskapet Norled tapte nesten 900 millioner kroner etter skatt i 2025. Det er det andre året på rad med blodrøde tall.

Også i 2024 tapte fergeselskapet store summer, og det er det grønne skiftet som får skylden. Nå ber selskapet om at det offentlige må ta en større del av risikoen, skriver Dagens Næringsliv.

Selskapet drifter nærmere 80 ferger over hele landet, blant dem Norges travleste fergesamband for passasjertrafikk mellom Oslo og Nesodden.

– Rederiene kan ikke alene bære risikoen knyttet til energiomstillingen, sier konsernsjef Marianne Frøystad Ånestad.

Den canadiske eieren - investeringsfondet CBRE - har gått inn med krisehjelp: 450 millioner kroner i 2025, og senest 250 millioner kroner i april i år.

Rederiet mener at tapene skyldes milliardinvesteringer i batteri- og hydrogenteknologi.

Det var både høy stemning og høyt nivå da Drøbak Havnefestival arrangerte årets NM i Fiskesuppe. Hele åtte lag stilte til start, og deltakerne imponerte med kreative og velsmakende fiskesupper som gjorde dommernes oppgave alt annet enn enkel.

Etter grundig vurdering gikk seieren til lag 4, bestående av Arve Serigstad og Eli Karin Berge, som kunne juble for tittelen som norgesmestere. Duoen ble belønnet med stående applaus og en velfortjent seier.

For første gang ble det også delt ut en Publikumspris, der festivalgjestene fikk stemme på sin favoritt. Med over 50 prosent av stemmene gikk seieren til lag 3, med Anders Filip Enge, Jørgen Døvle og Frank Strand, som dermed kunne glede seg over publikums anerkjennelse.

Begge vinnerlagene mottar en Kamado-grill, sponset av Foodstuff.no, som Drøbak Havnefestival retter en stor takk til for de flotte premiene.

Festivalen takker alle deltakerne for innsatsen og bidraget til en spennende og smakfull konkurranse som ble et av høydepunktene under årets arrangement.