Klokken 17.05 onsdag ettermiddag fikk en personbil stans i Oslofjordtunnelen.
Dette medfører at tunnelen er stengt i retning Drøbak, melder -Vegtrafikksentralen Øst på X.
Kort tid senere melder Vegtrafikksentralen at tunnelen blir stengt i en kort periode fra 19.45 grunnet sprengningsarbeider.
Stengingen gjelder begge retninger.
Dersom du er i Korsegården-området i dag, vil du se mange etater i sving.
For i dag fra kl.10-14 vil det nemlig være en større samarbeids- og redningsøvelse på Korsegården i Ås.
– Det vil medføre mye uniformert kjøretøy i området fra de ulike nødetatene, samt flere helikopter. Øvelsesområdet er markert, opplyser politiet.
Det hele skjer ved luftambulansens sitt anlegg, men vil være synlig fra flere steder.
En annerledes juleforestilling venter i Drøbak 9. desember.
I Drøbak og Frogn var det stor arbeidsinnvandring i siste halvdel av 1800-tallet, og i Sverige var det dårlige tider. Det kom både steinhuggere og mange slags arbeidskarer vandrende over grensen i forbindelse med utbygging av militæranleggene.
At også mange kvinner kom vandrende har vært langt mindre kjent og omtalt. Det har Tone Holte fra Drøbak gjort noe med.
Hun har de siste årene gravd fram spennende detaljer om den ukjente delen av vår nære forhistorie, fra tidsrommet 1840 til 1905.
Holte har lett i arkiver, snakket med etterkommere, syklet gjennom Värmland, Dalsland, Østfold og Follo for å finne steder jentene kom fra og steder de fikk arbeid og slo seg ned.
Disse jentene vandret med skoene i skreppa for å spare dem og ble kalt barfotjenter.
Les artikkelen om barfotjentene og Tenden-søstrene her
For et år siden gav Tone Holte ut boken «På sporet av Barfotjentene», men hun har også dramatisert historien og laget juleforestillingen «Barfotjentenes jul», med musikalske innslag.
Onsdag 9. desember gjester «Barfotjentene» Drøbak kino og setter publikum i julestemning. Tekstene har Holte skrevet med utgangspunkt i livshistoriene til kvinner som alle har levd.
Forfatter og skuespiller Tone Holte fyller selv hovedrollen og har med seg musikere fra folkemusikktrioen Kjerringrokk, som byr på svenske folketoner, salmer og julesanger. Trioen består av Marianne Tomasgård, Agneta Holmer Mæland og Elisabet Olhans.
«Barfotjentenes jul» er tidligere vist flere ganger i Göteborg Stadsteater.
Dette året er Drøbak kirkes 250-årsjubileum feiret med en rekke arrangementer.
29. oktober 1776 ble kirken innviet, og søndag 25. oktober var det jubileumsgudstjeneste for en nesten fullsatt kirke.
Biskop Kari Alvsvåg fremhevet viktigheten av at kirken skulle være et rom for alle og måtte utvikles i takt med sin tid.
Drøbak kantori og Drøbak Gospel bidro med sang. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Café Sjøstjernen.
I midten av oktober varslet Glitrevannverket om midlertidig endret vannforsyning i en periode på grunn av vedlikeholdsarbeid. Nå er arbeidet gjennomført, og vannforsyningen er tilbake i normal drift.
Glitrevannverket forsyner kommunene Drammen, Lier, Asker og Frogn med drikkevann. Glitre er vår største vannkilde, og de fleste får vann herfra via våre vannbehandlingsanlegg. I perioden med vedlikeholdsarbeid fikk mange vann fra Asker og Bærum vannverk som henter vannet sitt fra Holsfjorden. Nå er vannforsyningen lagt tilbake til normalen og innbyggerne får igjen vann fra Glitre via vannbehandlingsanleggene
– Det å ha en god og sikker reservevannforsyning er et myndighetskrav og en viktig del av vår beredskap. Fra 2007 har vi hatt muligheten til å få vann fra Asker og Bærum vannverk ved behov. En ting er å ha reservevann i en beredskapssituasjon, noe som er viktig i seg selv. Vel så stor verdi har det at vi på en sikker måte kan stenge ned hele eller deler av vannforsyningen vår for vedlikeholdsarbeid. Det samme kan Asker og Bærum vannverk og da er det vi som leverer vann til dem, skriver Glitre-Vannverket i en pressemelding.
De presiserer at selv om vi har en trygg vannforsyning med mulighet for reservevann, så er det en felles trygghet for alle også å sørge for egen beredskap. De nasjonale rådene rådene for egenberedskap anbefaler at du minst 20 liter vann per person lagret hjemme for å dekke grunnleggende behov.
Politiet har hatt fartskontroll i Frogn.
Kontrollen ble holdt på E6 ved Vassum fredag kveld og natt til lørdag. På strekningen er høyeste tillatte hastighet 90 km/t.
– I løpet av kontrollen ble det delt ut to forenklede forelegg for fartsovertredelser. Den raskeste hastigheten som ble målt var 121 km/t, sier Ingvild Dale, fungerende avsnittsleder for etterforskning ved Follo politistasjon.
Ny kartlegging anslår at det settes minst 785 000 tonn plast på markedet hvert år. Plastemballasje er den største kategorien.
– Vi bruker og kaster altfor store mengder plast i Norge. Plastforurensning er alvorlig for både miljøet og helsa vår. Vi må redusere plastforbruket vårt, og rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag for det arbeidet, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en pressemelding.
Kartleggingen viser at Norge har et høyt forbruk av plast. Plast brukes i alle sektorer og i svært mange produkter. Det er risiko for utslipp og forurensning i hele plastens verdikjede, særlig ved produksjon, transport og når produktet blir avfall.
– Mange forbinder plast først og fremst med emballasje, men plast brukes overalt i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig å vite hvor de største mengdene finnes og hvor tiltak for å redusere plastforbruk, avfall og forurensning kan gi størst effekt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
De 785 000 tonnene plast som ble satt på markedet i 2024, tilsvarer 141 kilo per person i året. Tallgrunnlaget er sannsynligvis et forsiktig anslag. Den samlede mengden plastavfall er også høy.
Kartleggingen er utarbeidet av Mepex AS på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten baserer seg på tall fra 2024.
Les rapporten her: Kartlegging av plastbruk i Norge – produkter og avfall.
Rapporten gir et øyeblikksbilde av plast satt på markedet i Norge og inkluderer ikke sammenlignbare tall fra andre land. Men ifølge en analyse fra 2025 gjort av forskere fra Syddansk Universitet og britiske Cambridge University, var nordmenn i verdenstoppen i plastforbruk.
Plastemballasje er den største kategorien etterfulgt av plast brukt i bygg- og anleggssektoren. I 2024 ble minst 195 500 tonn plastemballasje og drikkeflasker satt på markedet, noe som tilsvarer ca. 35 kilo per innbygger.
– Mye av plastemballasjen brukes i svært kort tid før den blir avfall. Derfor er det viktig å redusere unødvendig emballasje og sørge for at mer kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Miljødirektoratet har nettopp foreslått nye regler om bruk av emballasje, som blant annet vil føre til mindre plastavfall fra emballasje rundt mat og drikkevarer.
Les forslaget her: Foreslår nytt regelverk som skal gi mindre emballasje.
Selv om emballasje står for den største delen av plasten som settes på markedet, peker rapporten på at plastbruken øker på flere områder. For bygg og anlegg, tekstiler, kjøretøy, fiskeri og akvakultur samt elektriske og elektroniske produkter er plastetterspørselen anslått å øke med om lag 38 prosent fram mot 2040.
De fem største kategoriene av plast anslås å være:
Plast er et velegnet materiale for mange formål, men ikke all plastbruk er nødvendig. Det gjelder ikke bare engangsplast. Også produkter med kort levetid, skadelige kjemikalier, lav materialgjenvinnbarhet eller stor risiko for forsøpling kan være problematiske.
Plastbruk kan regnes som unødvendig dersom den gir liten nytte, eller dersom den samme funksjonen kan løses med mindre plast. Et eksempel er overemballering og produkter av lav kvalitet. Ofte er veien fra produkt til avfall kort.
I Norge blir hoveddelen av plastavfallet levert til energigjenvinning, mens en mindre andel materialgjenvinnes. I 2024 ble for eksempel ca. 34 prosent av plastemballasjen materialgjenvunnet.
Med 35 utstillere i alle aldre, over 140 kunstverk og over 300 besøkende innom dørene, ble helgens debututstilling for Fjellstrands nye kunstforening en uforglemmelig opplevelse.
Det summet av liv og beundrende blikk på Sandvang i helgen. Den nystartede kunstforeningen for glade amatører inviterte til sin aller første høstutstilling, og responsen fra lokalsamfunnet lot ikke vente på seg.
– Dette har gått over all forventning, smiler Johanne Houge, en av initiativtakerne bak foreningen.
Lokalene var fylt til randen av farger, former og skaperglede. Veggene og bordene bugnet av over 130 unike arbeider – fra malerier og smykker til sirlige papirblomster og solid trehåndverk.
Det som kanskje rørte de fremmøtte mest, var det store generasjonsspennet. Utstillerne telte alt fra fem år gamle Hauk Hilmar til erfarne voksne. For mange var dette aller første gang de viste frem arbeidene sine offentlig. Forberedelsene bar også preg av ekte kunstnerisk puls: Noen hadde planlagt og finpusset verkene sine i månedsvis, mens andre la siste strøk på verket like før innleveringsfristen løp ut.
Åpningen ble markert med stil: Sangeren Hanne Viestad satte en høytidelig tone med to vakre sanger, før de fremmøtte kunne skåle for kunsten i lokal eplesider.
Bak den vellykkede helgen ligger det utallige timer med frivillig arbeid. Fra rigging og kuratering frem til fredag kveld, til kafédrift gjennom hele helgen og den store nedvasken søndag kveld.
– Denne kunstutstillingen hadde rett og slett ikke vært mulig uten bistand fra folk som kan organisasjonsbygging, som Alexsander Vassdal, og fagfolk innen kunstfeltet, som Anne Cathrine Wilson ved kunstmateriellbutikken her på Sandvang, understreker medarrangør Viktoria Prynmo-Runningen.
Hun er overveldet over innsatsviljen i lokalsamfunnet:
– Vi retter en enorm takk til alle som stilte ut, og til alle som brettet opp ermene for å få dette på beina!
Suksessen har gitt foreningen mersmak, og de har ingen planer om å hvile på laurbærene utover vinteren. Allerede torsdag 5. desember inviteres det til kunstaktiviteter for barn, i samarbeid med det lokale kulturhuset.
På nyåret venter foreningens første ordinære årsmøte.
– Vi håper dette bare er starten. Foreningen er opprettet nettopp for å gi folk et lavterskeltilbud der kunst og skaperkraft står i sentrum. Målet på årsmøtet i januar er å få med enda flere engasjerte medlemmer som vil være med på å arrangere kurs og nye utstillinger, avslutter Johanne Houge.
Det skal etableres julemarked på Drøbak torg.
Frogn kommune inviterer nå aktører til å søke om å utvikle, etablere og drifte konseptet.
– Prosjektet skal skape en attraktiv, trygg og helhetlig julemarkedsopplevelse for innbyggere og besøkende i perioden 15. november 2027 – 6. januar 2028. Det vil være mulig å utløse en opsjon for ytterligere to år, informerer Frogn kommune.
Søknadsfristen er satt til 1. november. Mer informasjon ligger ute på Frogn kommunes hjemmeside.
15. oktober startet store og små i Heer Barnehage dagen med å markere noe viktig.
Det var Refleksens dag denne dagen og grytidlig var FAU-representanter på plass for å dele ut reflekser til barna. Mange av barna deltok ivrig i utdelingen av reflekser.
– Vi synes denne dagen er utrolig viktig å markere. Hensikten med Refleksens dag er å minne alle om hvor viktig det er å være synlig i trafikken nå som høst- og vintermørket kommer, sier Nora Hjorth Lundstrøm i FAU ved Heer Barnehage.
– Vi i FAU i Heer Barnehage har derfor delt ut reflekser til alle, og minnet alle på å feste refleks på sekker og jakker til både barn og voksne, slik at alle blir sett, sier mammaen.
Det er Trygg Trafikk som arrangerer Refleksens dag som en nasjonal markering. Nora Hjorth Pedersen henviser til hva de skriver om viktigheten av refleks.
– Uten refleks er du synlig først på 25–30 meters hold. Bruker du refleks, er du derimot synlig på hele 140 meters hold når bilen du møter, bruker nærlys. Omregnet til sekunder har bilføreren ti sekunder i stedet for to sekunder på å reagere, understreker hun.