Oslofjorden Tarepark skulle vise Europa vei – nå trues
prosjektet av Bellonas økonomiske krise.
Parken er planlagt som et av de første taredyrkingsanleggene i denne skalaen i Oslofjorden, noe Amta tidligere har omtalt.
Biomassen skal brukes til bioenergi med karbonfangst, og anlegget kan bli et viktig oppvekst- og leveområde for marint liv.
Miljøstiftelsen Bellona fortalte nylig at den trengte åtte millioner kroner innen 7. juni for å overleve. En innsamling på Spleis nådde ikke opp.
Uten at miljøorganisasjonen reddes, risikerer prosjektet å aldri bli realisert.
– Vi skulle vise resten av Europa at det er mulig å drive med grønne næringer, grønne jobber og gi folk håp i en fjord som sårt trenger det. Det er utrolig trist om vi ikke får realisert disse planene, sier Jessica Anne Hough, seniorrådgiver
marinbiologi i Bellona.
I en tråd
Uten nødvendig kapital betyr det mest sannsynlig slutten for prosjekteringen av tareparken.
– Det er alvorlig. Bellona har ingen penger på bok. Alt vi henter inn går til miljøarbeidet, sier daglig leder Sveinung Rotevatn.
Bellona ble grunnlagt i 1986 og fyller 40 år om to uker.
Til Amta sier Jessica Anne Hough følgende:
- Vi har så langt samlet inn fem av de nødvendige åtte millionene og er i dialog med flere større næringslivsaktører og givere om det resterende beløpet. Styret møtes mandag kveld for å beslutte veien videre og utfallet vil bli offentliggjort tirsdag. Vi håper vi kan forsette det viktige arbeidet.
Norge kan gå foran
Tare er i ferd med å bli en av Europas mest ettertraktede råvarer. EU satser nå stort på taredyrking som en bærekraftig kilde til biomasse. Oslofjorden Tarepark var tenkt som et norsk pilotanlegg som kunne inspirere og informere denne europeiske satsingen. Prosjektet er et samarbeid mellom Bellona, Lerøy, Asker kommune, NIVA, Veas og Oslo kommune, planlagt utenfor Slemmestad.
Planen er at anlegget skal dyrke tare i stor skala. Biomassen brukes til bioenergi med karbonfangst og -lagring, mens tareskogen samtidig kan fungere som oppvekst-,
hvile- og jaktområde for fisk, fugl og annet marint liv, en kombinasjon som gjør prosjektet unikt i norsk sammenheng.