Ny kartlegging anslår at det settes minst 785 000 tonn plast på markedet hvert år. Plastemballasje er den største kategorien.
– Vi bruker og kaster altfor store mengder plast i Norge. Plastforurensning er alvorlig for både miljøet og helsa vår. Vi må redusere plastforbruket vårt, og rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag for det arbeidet, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en pressemelding.
Kartleggingen viser at Norge har et høyt forbruk av plast. Plast brukes i alle sektorer og i svært mange produkter. Det er risiko for utslipp og forurensning i hele plastens verdikjede, særlig ved produksjon, transport og når produktet blir avfall.
– Mange forbinder plast først og fremst med emballasje, men plast brukes overalt i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig å vite hvor de største mengdene finnes og hvor tiltak for å redusere plastforbruk, avfall og forurensning kan gi størst effekt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
De 785 000 tonnene plast som ble satt på markedet i 2024, tilsvarer 141 kilo per person i året. Tallgrunnlaget er sannsynligvis et forsiktig anslag. Den samlede mengden plastavfall er også høy.
Kartleggingen er utarbeidet av Mepex AS på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten baserer seg på tall fra 2024.
Les rapporten her: Kartlegging av plastbruk i Norge – produkter og avfall.
Rapporten gir et øyeblikksbilde av plast satt på markedet i Norge og inkluderer ikke sammenlignbare tall fra andre land. Men ifølge en analyse fra 2025 gjort av forskere fra Syddansk Universitet og britiske Cambridge University, var nordmenn i verdenstoppen i plastforbruk.
Mest plastemballasje
Plastemballasje er den største kategorien etterfulgt av plast brukt i bygg- og anleggssektoren. I 2024 ble minst 195 500 tonn plastemballasje og drikkeflasker satt på markedet, noe som tilsvarer ca. 35 kilo per innbygger.
– Mye av plastemballasjen brukes i svært kort tid før den blir avfall. Derfor er det viktig å redusere unødvendig emballasje og sørge for at mer kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Miljødirektoratet har nettopp foreslått nye regler om bruk av emballasje, som blant annet vil føre til mindre plastavfall fra emballasje rundt mat og drikkevarer.
Les forslaget her: Foreslår nytt regelverk som skal gi mindre emballasje.
Selv om emballasje står for den største delen av plasten som settes på markedet, peker rapporten på at plastbruken øker på flere områder. For bygg og anlegg, tekstiler, kjøretøy, fiskeri og akvakultur samt elektriske og elektroniske produkter er plastetterspørselen anslått å øke med om lag 38 prosent fram mot 2040.
De fem største kategoriene av plast anslås å være:
- Plastemballasje og drikkeflasker
- Bygg og anlegg
- Elektriske og elektroniske produkter
- Syntetiske tekstiler og sko
- Forbruksvarer (husholdning)
Veien fra produkt til avfall er kort
Plast er et velegnet materiale for mange formål, men ikke all plastbruk er nødvendig. Det gjelder ikke bare engangsplast. Også produkter med kort levetid, skadelige kjemikalier, lav materialgjenvinnbarhet eller stor risiko for forsøpling kan være problematiske.
Plastbruk kan regnes som unødvendig dersom den gir liten nytte, eller dersom den samme funksjonen kan løses med mindre plast. Et eksempel er overemballering og produkter av lav kvalitet. Ofte er veien fra produkt til avfall kort.
I Norge blir hoveddelen av plastavfallet levert til energigjenvinning, mens en mindre andel materialgjenvinnes. I 2024 ble for eksempel ca. 34 prosent av plastemballasjen materialgjenvunnet.