Kulturhus lørdag 7. november – musikk, dans og fellesskap for alle aldre

Nest siste Kulturhus i 2026 er allerede neste lørdag, 7. november. Mer dans, musikk og fellesskap for alle aldre i høstmørket – hold av datoen!

Som alltid håper arrangørene du tar med naboen, en gammel eller ny venn, tanta, bestemor og barna. De byr på trekkspill-kabaret, barnemusikk fra fire land, salsa og futuristisk house – og en gjestedopptreden av en lokal forfatter (mer om det kommer).

Her er programmet:
Guro von Germeten: Kabaret. Popmelodier. Lidenskap og mørke.
Du kjenner henne kanskje med det lille røde trekkspillet, men på Kulturhuset tar hun deg med dit alle sangene hennes blir født: alene ved et piano. Birdsongs for My Lover er et underfundig og burlesk låtskriverunivers om alle kjærlighetshistoriene som aldri helt ble noe av – de store og de små, de vakre og de vanskelige, og de som rett og slett må finnes på.

«Gammelt er gøy» med Tipp Tipp Tátára Ur!
Har du hørt historien om hvordan beltedyret ble til en liten gitar? Eller hørt lyden av en skranglende eselkjeve? I «Gammelt er gøy» inviterer trioen deg med bakover i tid gjennom våre forfedres musikk og historier. Musikerne synger, spiller, bytter rundt på uendelig mange instrumenter, improviserer, danser, forteller historier – og kanskje viktigst av alt: har det gøy med gammel folkemusikk! Musikken kommer fra hjemlandene deres: Norge, Peru, Portugal og Tyskland, og barna inviteres til å bli med på rytme og lek.

Miss Balanta & Casablanca 303
Med røtter i det rike musikalske arvet fra Colombias karibiske og stillehavskyst graver musikkforskerne BACALAO og Ms. Balanta dypt i globale rytmer med afrikanske tradisjoner. Bli med på en dansegulvsreise gjennom lyden, mens de forteller den levende historien om hvordan salsa knytter sammen rytmer fra stillehavskysten og Karibia.

Gjestedopptreden av en forfatter (TBC)

DJ Dhita snurrer platene hele kvelden.

Og som alltid hos oss:
God mat, laget på stedet – hver gang
Barnevakt og aktiviteter for de minste
Kino- Film blir annonsert snart.
Og en hel haug med andre kule aktiviteter
Praktisk:
Tangenten, Nesodden
Lørdag 7. november
16:00–21:00
Vil du være med på laget?
Hele kvelden er bygget av frivillige – oppsett, kafé, barneprogram, scene og rydding. Ta en vakt, eller meld deg så finner vi noe som passer: nesoddenkulturhus.no
Vi sees på dansegulvet – ta med familien, naboene og danseskoene! 

Fredag 30. oktober åpner utstillingen FIBER FLUXUS i Oslofjorden kunstsenter. Bak utstillingen står modist og hattekunstner Irene Myrbostad fra Drøbak.

Det stilles ut rundt 20 hatter, fotografier og plakater. 

Fluxus er en egen kunstretning der tilnærmingen til kunst er  ikke-akademisk og fri, slik at alle kan skape på en mer uhøytidelig måte, også med bruk av helt hverdagslige ting. 

- En av de mest kjente utøvere var Yoko Ono, som da hun og John Lennon lå i dobbeltseng på et hotell for fred , i protest mot all krig, forteller Myrbostad, som lover sin egen vri på hendelsen . 

Utstillingsåpning er fredag 30. oktober kl 18 ved Gerd Garstad. Varer til 8. november.

 Tegner Arifur Rahman er ikke i tvil. 

I 2010 kom han til Drøbak, og satte med det byen på kartet som verdens første friby for forfulgte avistegnere.

Arifur Rahman kan ikke få sagt hvor takknemlig han er for muligheten han fikk til å starte et nytt og trygt liv i Norge.  

Tirsdag 3. november kl 18.00 inviterer Venner av Fredrik Stabel & Avistegnernes Hus til et åpent møte der han vil fortelle om hvorfor han måtte flykte fra hjemlandet Bangladesh og hvordan livet har blitt i Norge. 

Flyktet til Norge

"Møt kunstnerne som måtte flykte til Drøbak" er tittelen på det åpne møtet i Avistegnernes hus.

For også Freshta Safi deler sin historie. Hun er den aller ferskeste av Drøbaks fribykunstnere. 

Freshta kom til Drøbak i fjor, på flukt med familien fra Afghanistan. 

Politikk i endring

Venneforeningens Morten Strand, forfatter og utenriksjournalist i Dagbladet, leder samtalen sammen med Tone Holte, leder i Venneforeningen. 

- Det at Avistegnernes hus ligger her i Drøbak, gjør at vi er mange som kjenner flere av de mange kunstnerne som i årenes løp har fått opphold ved hjelp av fribyordningen, sier Morten Strand.

Ordningen innebærer at forfulgte kunstnere får status som kvoteflyktninger og sikres trygge bo- og arbeidsforhold i to år.

- Men norsk kvotepolitikk er i endring. Hvilke følger får dette for fribyordningen? Dette skal vi også snakke om på møtet, sier Morten Strand.

Klokken 17.05 onsdag ettermiddag fikk en personbil stans i Oslofjordtunnelen. 

Dette medfører at tunnelen er stengt i retning Drøbak, melder -Vegtrafikksentralen Øst på X. 

Kort tid senere melder Vegtrafikksentralen at tunnelen blir stengt i en kort periode fra 19.45 grunnet sprengningsarbeider. 

Stengingen gjelder begge retninger.  

Dersom du er i Korsegården-området i dag, vil du se mange etater i sving.

For i dag fra kl.10-14 vil det nemlig være en større samarbeids- og redningsøvelse på Korsegården i Ås. 

– Det vil medføre mye uniformert kjøretøy i området fra de ulike nødetatene, samt flere helikopter. Øvelsesområdet er markert, opplyser politiet.

Det hele skjer ved luftambulansens sitt anlegg, men vil være synlig fra flere steder.

En annerledes juleforestilling venter i Drøbak 9. desember.

I Drøbak og Frogn var det stor arbeidsinnvandring i siste halvdel av 1800-tallet, og i Sverige var det dårlige tider. Det kom både steinhuggere og mange slags arbeidskarer vandrende over grensen i forbindelse med utbygging av militæranleggene.

At også mange kvinner kom vandrende har vært langt mindre kjent og omtalt. Det har Tone Holte fra Drøbak gjort noe med.

Gikk barføtt

Hun har de siste årene gravd fram spennende detaljer om den ukjente delen av vår nære forhistorie, fra tidsrommet 1840 til 1905.

Holte har lett i arkiver, snakket med etterkommere, syklet gjennom Värmland, Dalsland, Østfold og Follo for å finne steder jentene kom fra og steder de fikk arbeid og slo seg ned.

Disse jentene vandret med skoene i skreppa for å spare dem og ble kalt barfotjenter.

Les artikkelen om barfotjentene og Tenden-søstrene her

Julestemning

For et år siden gav Tone Holte ut boken «På sporet av Barfotjentene», men hun har også dramatisert historien og laget juleforestillingen «Barfotjentenes jul», med musikalske innslag.

Onsdag 9. desember gjester «Barfotjentene» Drøbak kino og setter publikum i julestemning. Tekstene har Holte skrevet med utgangspunkt i livshistoriene til kvinner som alle har levd.

Forfatter og skuespiller Tone Holte fyller selv hovedrollen og har med seg musikere fra folkemusikktrioen Kjerringrokk, som byr på svenske folketoner, salmer og julesanger. Trioen består av Marianne Tomasgård, Agneta Holmer Mæland og Elisabet Olhans.

«Barfotjentenes jul» er tidligere vist flere ganger i Göteborg Stadsteater. 

Dette året er Drøbak kirkes 250-årsjubileum feiret med en rekke arrangementer. 

29. oktober 1776 ble kirken innviet, og søndag 25. oktober var det jubileumsgudstjeneste for en nesten fullsatt kirke. 

Biskop Kari Alvsvåg fremhevet viktigheten av at kirken skulle være et rom for alle og måtte utvikles i takt med sin tid. 

Drøbak kantori og Drøbak Gospel bidro med sang. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Café Sjøstjernen. 

I midten av oktober varslet Glitrevannverket om midlertidig endret vannforsyning i en periode på grunn av vedlikeholdsarbeid. Nå er arbeidet gjennomført, og vannforsyningen er tilbake i normal drift.

Glitrevannverket forsyner kommunene Drammen, Lier, Asker og Frogn med drikkevann. Glitre er vår største vannkilde, og de fleste får vann herfra via våre vannbehandlingsanlegg. I perioden med vedlikeholdsarbeid fikk mange vann fra Asker og Bærum vannverk som henter vannet sitt fra Holsfjorden. Nå er vannforsyningen lagt tilbake til normalen og innbyggerne får igjen vann fra Glitre via vannbehandlingsanleggene

– Det å ha en god og sikker reservevannforsyning er et myndighetskrav og en viktig del av vår beredskap. Fra 2007 har vi hatt muligheten til å få vann fra Asker og Bærum vannverk ved behov. En ting er å ha reservevann i en beredskapssituasjon, noe som er viktig i seg selv. Vel så stor verdi har det at vi på en sikker måte kan stenge ned hele eller deler av vannforsyningen vår for vedlikeholdsarbeid. Det samme kan Asker og Bærum vannverk og da er det vi som leverer vann til dem, skriver Glitre-Vannverket i en pressemelding. 

De presiserer at selv om vi har en trygg vannforsyning med mulighet for reservevann, så er det en felles trygghet for alle også å sørge for egen beredskap. De nasjonale rådene rådene for egenberedskap anbefaler at du minst 20 liter vann per person lagret hjemme for å dekke grunnleggende behov.

Politiet har hatt fartskontroll i Frogn.

Kontrollen ble holdt på E6 ved Vassum fredag kveld og natt til lørdag. På strekningen er høyeste tillatte hastighet 90 km/t.

– I løpet av kontrollen ble det delt ut to forenklede forelegg for fartsovertredelser. Den raskeste hastigheten som ble målt var 121 km/t, sier Ingvild Dale, fungerende avsnittsleder for etterforskning ved Follo politistasjon.

Ny kartlegging anslår at det settes minst 785 000 tonn plast på markedet hvert år. Plastemballasje er den største kategorien.

– Vi bruker og kaster altfor store mengder plast i Norge. Plastforurensning er alvorlig for både miljøet og helsa vår. Vi må redusere plastforbruket vårt, og rapporten gir oss et kunnskapsgrunnlag for det arbeidet, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en pressemelding.

Kartleggingen viser at Norge har et høyt forbruk av plast. Plast brukes i alle sektorer og i svært mange produkter. Det er risiko for utslipp og forurensning i hele plastens verdikjede, særlig ved produksjon, transport og når produktet blir avfall.

– Mange forbinder plast først og fremst med emballasje, men plast brukes overalt i samfunnet. Nettopp derfor er det viktig å vite hvor de største mengdene finnes og hvor tiltak for å redusere plastforbruk, avfall og forurensning kan gi størst effekt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

De 785 000 tonnene plast som ble satt på markedet i 2024, tilsvarer 141 kilo per person i året. Tallgrunnlaget er sannsynligvis et forsiktig anslag. Den samlede mengden plastavfall er også høy. 

Kartleggingen er utarbeidet av Mepex AS på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten baserer seg på tall fra 2024. 

Les rapporten her: Kartlegging av plastbruk i Norge – produkter og avfall. 

Rapporten gir et øyeblikksbilde av plast satt på markedet i Norge og inkluderer ikke sammenlignbare tall fra andre land. Men ifølge en analyse fra 2025 gjort av forskere fra Syddansk Universitet og britiske Cambridge University, var nordmenn i verdenstoppen i plastforbruk.

Mest plastemballasje  

Plastemballasje er den største kategorien etterfulgt av plast brukt i bygg- og anleggssektoren. I 2024 ble minst 195 500 tonn plastemballasje og drikkeflasker satt på markedet, noe som tilsvarer ca. 35 kilo per innbygger.

– Mye av plastemballasjen brukes i svært kort tid før den blir avfall. Derfor er det viktig å redusere unødvendig emballasje og sørge for at mer kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Miljødirektoratet har nettopp foreslått nye regler om bruk av emballasje, som blant annet vil føre til mindre plastavfall fra emballasje rundt mat og drikkevarer.

Les forslaget her: Foreslår nytt regelverk som skal gi mindre emballasje. 

Selv om emballasje står for den største delen av plasten som settes på markedet, peker rapporten på at plastbruken øker på flere områder. For bygg og anlegg, tekstiler, kjøretøy, fiskeri og akvakultur samt elektriske og elektroniske produkter er plastetterspørselen anslått å øke med om lag 38 prosent fram mot 2040.

De fem største kategoriene av plast anslås å være:  

1. Plastemballasje og drikkeflasker 
2. Bygg og anlegg 
3. Elektriske og elektroniske produkter 
4. Syntetiske tekstiler og sko 
5. Forbruksvarer (husholdning) 

Veien fra produkt til avfall er kort 

Plast er et velegnet materiale for mange formål, men ikke all plastbruk er nødvendig. Det gjelder ikke bare engangsplast. Også produkter med kort levetid, skadelige kjemikalier, lav materialgjenvinnbarhet eller stor risiko for forsøpling kan være problematiske.

Plastbruk kan regnes som unødvendig dersom den gir liten nytte, eller dersom den samme funksjonen kan løses med mindre plast. Et eksempel er overemballering og produkter av lav kvalitet. Ofte er veien fra produkt til avfall kort.

I Norge blir hoveddelen av plastavfallet levert til energigjenvinning, mens en mindre andel materialgjenvinnes. I 2024 ble for eksempel ca. 34 prosent av plastemballasjen materialgjenvunnet.