I 1995 startet arbeidet med å kartlegge Drøbaks unike stinett. Nå tar Tom Ole Johansen og Verneforeningen opp kampen for å redde 120 stier fra å gå i glemmeboken.
Drøbaks mange stier er med på å bygge opp byens unike sjarm. Men stiene er viktigere nå enn før, mener Tom Ole Johansen.
– Det har blitt mer og mer biltrafikk, særlig i Drøbak sentrum, forteller Johansen til Amta.
På vegne av Verneforeningen har han tatt opp arbeidet som ble startet for 31 år siden. Målet er å kartlegge alle stiene i stor-Drøbak for å skape en egen «stibok». Hittil er det registrert hele 120 stier.
Målet på lang sikt er å få merket stiene tydelig. Men det er ikke bare enkelt. Flere stier er i ferd med å forsvinne. Enten fordi naturen tar dem tilbake, eller fordi folk setter opp hindringer.
– Stier har blitt stengt
Flere av stiene i Drøbak er i dag knapt synlige for forbipasserende. Et eksempel er stien som en gang gikk fra Villaveien til Sorenskriver Ellefsens vei. I dag er det bare noen gamle trappetrinn igjen av den.
Andre ganger prøver folk å aktivt hindre allmennheten i å få tilgang. Privatisering er nemlig en utfordring.
– Noen få stier har blitt stengt av privatpersoner. De mener det aldri har vært sti der, mens andre rett og slett ikke vil ha folk så tett inn på seg, forklarer Johansen.
Viser vei i Buggebakken
Heldigvis finnes det drøbakinger som gjør det stikk motsatte. Johansen trekker frem positive eksempler der private og allmennheten spiller på lag.
– I Buggebakken 14 har de åpnet opp og laget en ny sti på en privat eiendom. De har satt opp skilt, og det har blitt veldig flott. Her kan turgåere stoppe og nyte utsikten, sier han entusiastisk.
Verneforeningen har også jobbet tett på Wilhelmsens rederi for å åpne kyststien som nå går gjennom Sprostranda på veien mot Torkillstranda.
Et annet grep Verneforeningen vil gjøre for å bevare stiene, er å kalle dem opp etter kjente, historiske skikkelser. For eksempel drøbakingen Louise Isachsen, Norges første kvinnelige kirurg.
Hvis du er opptatt av å beholde Drøbaks små snarveier, har Johansen en klar oppfordring til slutt:
– Bruk dem. Det er ikke noe som er bedre enn å gå.