Zahra Abolfathi på Nesodden har i sorgen over kong Haralds død skrevet et dikt til vår avdøde konge:
Den natten gikk vinden over
Norges fjell, og havet slo mot
Klippene,
som om selve landet sang for
sin konge.
I hvert hjem brant et lys, og et
hjerte slo for deg.
Å, lysets konge, denne landets
milde far, vær ikke bekymret for
oss.
Hvis en skygge har falt over din
tid i dag,
vit at en hel nasjon står bak deg,
sterk, samlet og håpefull.
Vi savner deg, men vi forvandler
tårene våre til bønn,
og vi frykter ikke mørket, for et
lys lever i våre hjerter.
Dette er Norge,
landet med de mektige fjellene,
det brusende havet og et folk
som ikke bøyer seg for stormen.
Så lenge det røde, hvite og blå
flagget vaier i vinden,
så lenge fjellene står over dette
landet,
vil også håpet leve i Norges
hjerte.
Vi tror at dette gamle landet vil
komme styrket ut av hver mørk
natt,
og gå med faste skritt mot
lyset.
Og hvis historien en dag vil
fortelle om denne natten, vil den
skrive:
Norge sto støtt, Norge brakte
håp, og Norge mistet aldri sitt
eget lys.
For kongen, for folket, for Norge.
For alltid levende, fritt og stolt.