Stiftelsen Wikimedia, som driver blant annet nettleksikonet Wikipedia, er ilagt en bot på 2 millioner rubler i en russisk domstol.

Boten er for å ikke ha fjernet det domstolen i Moskva anser som «feilinformasjon» på Wikipedia om krigen i Ukraina, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået Interfax.

Boten tilsvarer omtrent 250.000 norske kroner.

Wikimedia har fått en rekke bøter i forbindelse med at Russland forsøker å slå ned på uavhengige informasjonskilder. Wikimedia har tidligere uttalt at informasjon som russiske myndigheter har motsatt seg, har et godt kildegrunnlag og er i tråd med Wikipedias standarder.

Russiske Aleksej Moskaljov utleveres fra Belarus til Russland etter at datteren hans laget en antikrigstegning på skolen, ifølge et statlig nyhetsbyrå.

Mens den 13 år gamle datteren ble sendt på barnehjem, ble 54 år gamle Moskaljov pågrepet i hjemlandet og deretter dømt for å ha satt den russiske hæren i vanære. Dette ble forbudt kort tid etter invasjonen av Ukraina for et drøyt år siden. Moskaljov avviser anklagen.

Han rømte fra husarrest rett før straffeutmålingen i saken og tok seg til Belarus. Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti siterer en belarusisk tjenestemann som sier Moskaljov utleveres til hjemlandet. Der venter en dom på to års fengsel.

Den antatte Wagner-avhopperen Andrej Medvedev har identifisert tidligere leiesoldatkolleger i videoen der en ukrainsk krigsfange synes å få hodet skåret av med kniv, ifølge menneskerettsaktivist Vladimir Osetsjkin.

Medvedev, som flyktet til Norge i vinter og nå sitter fengslet i Sverige, har fått videoen tilsendt fra menneskerettsorganisasjonen Gulagu.net, sier Osetsjkin.

Osetsjkin, som lever i dekning i Frankrike, er gruppas grunnlegger og leder. Han var i Norge i februar for å hjelpe Medvedev, og var den første til å melde om arrestasjonen av ham i Göteborg i forrige uke.

– Han har lyttet til og sett nøye på den flere ganger, og han kjenner klart igjen sine tidligere kolleger der, krigere fra leiesoldatkompaniet Wagner, sier Osetsjkin i et intervju på Youtube-kanalen til opposisjonsfiguren Mikhail Khodorkovskij.

Medvedev var med i den russiske leiesoldatgruppa Wagner i flere måneder i 2022 før han rømte, ifølge Gulagu.net. Ifølge Osetsjkin utpekte Medvedev mennene ved «karakteristiske kallenavn og måte å snakke på».

Det ble gitt 2.128 milliarder kroner i bistrand i fjor, en økning på 13,6 prosent fra året før. Det skyldes krigen i Ukraina og flyktningene derfra.

Mange land brukte i 2022 store beløp på å ta imot og bosette flyktninger fra krigen i Ukraina, konstaterer generalsekretær Mathias Cormann i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mens det i 2021 ble brukt 133 milliarder på verdens flyktninger, ble dette mer enn doblet til over 305 milliarder kroner i 2022.

Bistanden til Ukraina økte fra 9,6 milliarder kroner i 2021 til 168 milliarder kroner i fjor. Afrikanske land fikk derimot mindre i bistand enn året før, viser tall fra OECD.

(©NTB)

USA innfører sanksjoner mot 120 selskap og personer som skal ha bistått Russland med å omgå vestlige sanksjoner.

BIant selskapene er fire tyrkiske, blant dem et teknologiselskap og en befrakter som har forsynt Russland med teknologi som også kan benyttes i militær sammenheng.

Teknologiselskapet Azu skal i fjor ha eksportert komponenter til en verdi av minst 200 millioner kroner til Russland, blant annet databrikker fra amerikanske produsenter.

USA og allierte land har innført omfattende sanksjoner mot Russland siden invasjonen av Ukraina i februar 2022, men Moskva har i stor grad greid å skaffe det de trenger via land som Tyrkia og De forente arabiske emirater.

(©NTB)

Syrias utenriksminister Faisal Mekdad ankom onsdag Jeddah i Saudi-Arabia. Besøket er det første i sitt slag siden krigen i Syria brøt ut i 2011.

Mekdad skal under besøket ha samtaler med sin saudiarabiske motpart Faisal bin Farhan. Samtalene skjer i «et forsøk på å komme fram til en politisk løsning på den syriske krisen som kan bevare enheten, sikkerheten og stabiliteten i Syria», heter det i en kunngjøring fra Saudi-Arabias utenriksdepartement.

De to utenriksministrene skal også diskutere «tilrettelegging for retur av syriske flyktninger» samt hvordan man kan «sikre humanitær tilgang til de rammede områdene i Syria», heter det videre.

Utsendinger fra ni arabiske land samles fredag i Jeddah for å diskutere om Syrias president Bashar al-Assad bør inviteres til neste måneds toppmøte i samarbeidsorganisasjonen Den arabiske liga.

Assad har i stor grad vært isolert siden starten av borgerkrigen i Syria, men flere land har den siste tiden åpnet døra for ham.

Tidligere i år besøkte den syriske presidenten De forente arabiske emirater og Oman. Saudi-Arabia innledet i mars samtaler med Damaskus om å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene med landet.

(©NTB)

Russland sier deres styrker har rammet ukrainske reservestyrker som forsøkte å komme seg inn i Bakhmut.

Forsvarsdepartementet sier ifølge det russiske statlige nyhetsbyrået Interfax at de ukrainske reservistene ble angrepet da de forsøkte å trenge seg inn i byen som har vært sentrum for kraftige og langvarige kamper.

Russerne sier også at leiesoldater fra Wagner-gruppen har erobret ytterligere tre kvartaler i forsøket på å få kontroll på byen øst i landet, melder russiske nyhetsbyråer.

Russiske myndigheter mistenker at lekkasjen av dokumenter fra USAs forsvarsdepartement Pentagon er et forsøk på å villede dem.

– Det er sikkert interessant for noen å se på disse dokumentene hvis de virkelig er ekte. De kan være falske eller lekket med vilje, sier Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov.

Dokumentene som har blitt lekket på nett inneholder sensitiv informasjon blant annet om krigen i Ukraina, hvordan USA spionerer på egne allierte, det russiske forsvarsdepartementet og det russiske private militære selskapet Wagner-gruppen.

Dokumentene avslører også svakheter i det ukrainske forsvaret.

– Siden USA er part i konflikten med Ukraina, og driver i praksis med hybridkrig mot oss, er det mulig at de bruker dette for å villede motstanderen, påstår ministeren.

(©NTB)

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fordømmer det han kaller russiske «udyr».

Uttalelsen på Telegram kommer etter at en video ble publisert og begynte å sirkulere i sosiale medier. Videoen viser det som skal være en ukrainsk krigsfange som får hodet skåret av med kniv.

– Det er noe ingen i hele verden kan ignorere. Hvor enkelt disse «udyrene» dreper. Vi vil ikke tilgi disse drapene, sier presidenten.

Ukrainas sikkerhetstjeneste opplyser at de undersøker videoen.

– Vi vil finne disse «dyrene». Om nødvendig vil vi finne de hvor enn de er, under jorden eller i graven, sier Vasyl Maljuk, sjef i sikkerhetstjenesten, ifølge nyhetsbyrået Dpa.

I en uttalelse sier FN at forferdet over videoen. I en kommentar gir EU et løfte om at krigsforbrytere vil bli stilt til ansvar.

Russland kaller videoen grusom, og sier også at den bør undersøkes for å finne ut om den er reell, skriver Reuters.

(©NTB)

India sier Ukraina har bedt om mer medisiner og medisinsk utstyr. Indiske firmaer er også invitert til å bidra i gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet.

Forespørselen fra Ukraina kom da landets viseutenriksminister Emine Dzjaparova besøkte India. Det fire dager lange besøket ble avsluttet onsdag.

I et møte med Indias viseutenriksminister Meenakshi Lekhi overrakte Dzjaparova et brev fra president Volodymyr Zelenskyj til Indias statsminister Narendra Modi, opplyser Indias utenriksdepartement. De gir ingen nærmere opplysninger om brevet.

– Gjenoppbygging av infrastruktur kan skape muligheter for indiske selskaper, sier Dzjaparova.

India har sendt bistand til Ukraina siden krigsutbruddet for et drøyt år siden. Samtidig har inderne ikke vært like kritisk mot Russland som mange andre land. India har også økt importen av russisk olje i løpet av krigen.