Det var flere som gikk på en smell etter målgang på Bjørndalenmila.

SIMOSTRANDA: Lørdag ble Bjørndalenmila arrangert for første gang på Simostranda. Rett i underkant av 1.000 løpere sto klare på startstreken for å jakte nye rekorder og gode opplevelser.

Men som i de fleste løp var det ikke alle som kom til mål, og for noen kostet løpet litt mer enn for andre.

Røde Kors Modum var til stede på løpet og hjalp de som trengte helsehjelp.

– Som alltid er det nok å gjøre på slike arrangementer. Det er alltid noen som skader seg eller løper seg helt til utmattelse, forteller korpsleder Monica Hamstad.

Gir skryt

Det var ingen alvorlige hendelser eller store skader, ifølge Hamstad. De måtte bistå med typiske situasjoner, som løpere som har løpt seg til utmattelse, besvimelser, næringstomme løpere og kramper i bein.

– Det var en del som trengte hjelp. Alle fikk hjelp på stedet, forteller Hamstad.

I målområdet ble det etter hvert ganske trangt, men Røde Kors opplevde likevel å ha god oversikt og kontroll til enhver tid.

En ting som arrangørene bak Bjørndalenmila hadde gjort, får ekstra skryt av korpslederen.

– De hadde frivillige som delte ut vann, smoothie og banan i målområdet. Det var gull verdt for oss. Som regel er det vi som må finne mat og drikke til de som trenger det, men nå fikk vi hjelp av de frivillige til det, forteller Hamstad.

Det gjorde at Røde Kors kunne konsentrere seg mer om skader og løperne som trengte mer enn påfyll av næring.

– Bygda er kjent for mat og drikke

Dagen derpå forteller løpsleder Magnus Bergan at de er fornøyd med gjennomføringen.

– Jeg har snakket med løpslegen i ettertid. Hun fortalte at det hadde gått veldig bra. Det er alltid noe som skjer. Det var blant annet noen med diabetes og noen med blodtrykksfall, sier han.

Bergan blir glad når han får gjenfortalt Røde Kors sin opplevelse.

– Vi på bygda er jo kjent for mat og drikke. Så det var vi tydelig på at vi skulle ha godt av i kioskene, så ønsket vi noe annet enn bare en pappkopp med vann i mål, sier han.

Lover nytt løp

Selv om det kun har gått et døgn siden løpet har arrangørene rukket å ha noen møter. Stort sett har alt gått som planlagt, men en ting hadde de ikke tatt høyde for.

I timene før start sto trafikken. Årsaken var lysreguleringen i Korketrekkeren. Det førte til at starten ble utsatt med femten minutter.

– Det hadde vi ikke tenkt på i stor nok grad, så det har vi allerede tatt tak i til neste gang, sier Bergan.

For løpslederen kan røpe at Bjørndalenmila har kommet for å bli.

Allerede innen noen få dager vil datoen for neste år komme. Han legger heller ikke skjul på at det kan bli et høyere deltakertak i 2027.

– Det ligger litt i kortene. Logistikken og plassmessig er det ikke problem med å øke, men vi vil sikre kvaliteten og ha et godt opplegg for de som møter opp, sier Bergan.

Norsk Bildelsenter AS på Lierskogen satte omsetnings- og resultatrekorder i fjor, og startet nyåret med ny eier.

LIERSKOGEN: En av landets første nettbutikker satte i fjor ny omsetningsrekord, og bedret samtidig resultatet. Omsetningen økte med 16 prosent til 357 millioner kroner, og resultat før skatt med sju prosent til 59,3 millioner.

– Hva skyldes økningen?

– Jevnt og godt arbeid, samt at vi selger mye mer til bilverkstedene, sier Frode Kittelsen.

Han er daglig leder for Norsk Bildelsenter AS som holder til på Lierskogen utenfor Drammen.

Alternative deler

I dag har han et salgsteam på en salgsleder og seks selgere som er ute hos de enkelte bilverkstedene. De dekker landet fra Trondheim og sørover.

Norsk Bildelsenter selger i hovedsak alternative deler som skal ha original kvalitet eller lignende.

– Vi kommer inn hos stadig flere verkstedskjeder. Det skyldes gode priser, stort utvalg og rask levering.

Fikk oppkjøpsfond som eier

Selskapet startet opp allerede i 1996 med en enkel nettside for bestilling av bildeler. I dag har de et stort Autostore-lager der varene hentes automatisk fram på få minutter.

Arne Aasland var gründer av virksomheten og med som aksjonær og styremedlem fram til nyttår. Da endret eierskapet seg betydelig.

I 2019 kom PE-fondet (oppkjøpsfondet) Verdane i Sverige inn som eier, og hjalp til å utvikle bedriften. I 2022 sto det avanserte Autostore-anlegget klart, noe som krevde store investeringer.

– Fra nyttår har vi svenske Evity Invest AB som hovedeier. Vi har vært fornøyde med Verdane som eier, men oppkjøpsfond investerer som regel kun for en kortere periode, Evity har et mye mer langsiktig perspektiv, sier Kittelsen.

Langsiktig eier

Ifølge sine egne nettsider er Evity en svært langsiktig eier som investerer i små og mellomstore bedrifter i Nord-Europa – navnet Evity henspiller på «evig» tidshorisont.

I europeisk sammenheng er mellomstore bedrifter store i forhold til hva vi er vant med i Norge.

Hva oppkjøpsprisen var har ingen av partene villet offentliggjøre. Som en følge av oppkjøpet kjøpte Evity Invest AB ut Arne Aasland og hans selskap Aladdin Oil.

– Evity er dominerende eier, mens ledelsen eier noen små aksjeposter, sier Frode Kittelsen som er medeier sammen med sin kone gjennom Invaset AS.

Regnskapet for 2025 viser at selskapet betalte ut 46,2 millioner kroner. Dette må sees i sammenheng med salget til Evity.

I dag har Norsk Bildelsenter 62,5 årsverk med 54 heltidsansatte.

Alfon Timonera (25) åpnet nylig matvogn på Bangeløkka. Nå vil han satse hardere.

DRAMMEN: I mars sa Alfon Timonera (25) opp jobben og satset alt på matvogna Fonzo's Tacos på Bangeløkka.

– Interessen har vært veldig stor. Det har gått veldig bra, forteller han.

Nå ønsker han å åpne enda en vogn. Denne gang på Bragernes.

Satser på helgene

Matvogna, som serverer norsk type taco, har hatt mange kunder helt siden første åpningsdag, ifølge Alfon.

Det har gitt mersmak.

– Jeg tenker litt «hvorfor ikke?». Hittil har alt gått langt over forventning. Flere ganger har det vært kø her, så nå vil vi satse enda litt hardere.

Han forteller at på to måneder har han og samboeren fått tre ansatte. Får de serveringsbevilling til Bragernes må de mest sannsynlig ansette enda flere.

Planen er at Alfon skal drive vogna på Bragernes, mens samboeren skal drive dagens vogn på Bangeløkka videre.

Men i motsetning til matvogna som allerede eksisterer, er planen at den nye først og fremst kun skal være oppe på kvelds- og nattetid i helgene.

Etter hvert håper de å ha åpent litt oftere.

– Vi har veldig mange kunder som har sett oss på sosiale medier. Nå vil vi nå ut til de som bare spaserer forbi også, forklarer han.

Konkurranse

Fra før holder blant annet Potetbua og US Iceplace til på torget, sistnevnte både med issalg, og i tillegg en matvogn med gresk mat.

I februar skrev Drammens Tidende om Karam Tamim som da ønsket å åpne den greskinspirerte matvogna «Santorini» på Bragernes torg.

Per mai kan ikke DT se at det er innvilget bevilling, ifølge kommunens journal.

Sjur-Joachim Velde Køsling er spesialkonsulent i Drammen kommune, og forklarte i vinter at det var flere matvogner som ønsket seg plass på torget.

– Vi har et «førstemann til mølla»-prinsipp, men så kommer det også an på plasskapasitet og strømforsyninger. Enten så har vi en plass som kan gi den strømmen de trenger, eller så har vi ikke det, forklarte Køsling.

Køsling forklarer at matvognene som ønsker å åpne må ha serveringsbevilling som grunnlag, og så en avtale med kommunen om å kunne selge i Drammen. Ett av kravene fra kommunen er blant annet at matvognen må kunne flyttes etter endt salgstid.

Venter

Nå venter altså Alfon Timonera på svar fra kommunen for sin tacovogn. Alt avhenger av om de godkjenner søknaden om serveringsbevilling eller ikke.

Hvis han får godkjent serveringsbevilling vil det ikke ta lang tid før vognen er oppe og går.

– Sist tok det rundt en måneds tid før jeg fikk svar. Jeg har ikke hørt noe enda, men er positiv til at det vil ordne seg, sier han.

Alfons matvogn er ikke den første som melder om gode tider. I fjor var det potetbua til Ibrahim Azam som skapte lange køer, og tidligere i våres åpnet det matvogn med thaimat i Sande.

Alfon er ikke bekymret for konkurransen.

– Vi er trygge på at maten vår er god, så ser vi at det har gått veldig bra med den første. Vi har en konkurrent der vi er nå også, sier han.

Sommeren har kommet til Drammen, men én ting må du passe ekstra godt på i sola.

DRAMMEN: Sola skinner, gradestokken viser 20 grader og vinden føles varm.

Lørdag var Drammen faktisk varmest i hele landet.

– Det ble målt 22,7 grader. Høyest i landet, sier vakthavende meteorolog Pernille Borander.

Men med det fine været kommer også med noen advarsler.

Høy UV-indeks

Før helgen kunne DSA advare mot uvanlig sterk UV-stråling.

I Drammen har det vært, og ventes en UV-indeks på 5.5. Det anbefales å smøre seg med solkrem fra 3.

– Det betyr rett og slett at man må være litt ekstra påpasselig. Det er viktig å ikke være for mye ute i solen selv om det er etterlengtet. Det er veldig lett å bli brent og overivrig, sier Borander.

Norge er blant landene i verden som har størst forekomst av føflekkreft.

Rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge skyldes for mye intens sol og solarium, ifølge Kreftforeningen.

De advarer mot å bruke for mye tid i solen. Solkrem beskytter mot UV-stråler, men er ikke nok alene. Begrens tiden i solen, dekk deg til med klær og oppsøk skygge.

Når UV-en er så høy er det noen råd det er ekstra viktig å følge i tillegg til å smøre seg med solkrem:

• Begrens tiden i sterk sol
• Oppsøk skygge
• Dekk til kroppen med klær
• Ha noe på hodet
• Bruk solbriller

Ifølge kreftforeningen bør solfaktoren være 30 eller høyere.

Meteorologen anbefaler folk å følge litt ekstra med på UV-indeksen.

Sommerværet fortsetter

Selv om pinsehelgen skiller seg litt ekstra ut med tanke på høye temperaturer og sterk UV-stråling, er det gode nyheter som også venter til de røde dagene er over.

For den neste uken skal det fine været fortsette i Drammen.

– Det blir en fin avslutning på mai for drammenserne. Det er meldt over 20 grader hver dag, sier Borander.

Tirsdag og onsdag neste uke blir «taperne», da kan det nemlig komme vind fra nordvest.

Det kan føre til at luften kjennes litt kaldere ut.

– En nordisk sommerdag sier vi at er 20 grader eller mer. Så vi kan vel si at sommeren har kommet nå.

Det er varslet varmt vær i pinsen, men det betyr ikke at du kan ta fram gressklipperen.

DRAMMEN: – Det er viktig å respektere Lov om helligdagsfred. Den setter grenser for hva du kan gjøre i hagen din i pinsen. Helligdagsloven har som formål å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.» Dette innebærer at det skal være rolig, sier Monica Tennebø.

Hun er advokat i Svensson Nøkleby i Drammen og distriktsleder Buskerud for Huseierne – tidligere kjent som Huseiernes Landsforbund. Både første og andre pinsedag er helligdager.

– Det holder nemlig ikke å la gressklipperen ligge kun i kirketiden på søndager og andre helligdager. På disse dagene skal det faktisk etter loven være stille fra klokken 00 til 24, understreker hun.

Gjelder også pinseaften

Det er verdt å merke seg at du ikke har lov til å arrangere eller holde offentlige tilstelninger, forestillinger, sportskonkurranser eller sportsstevner mellom klokka 06.00 og 13.00.

Pinseaften omfattes også av loven. For etter klokken 16.00 skal det også være helligdagsfred.

I loven heter det: «På helligdag fra klokken 00 til klokken 24, samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16, skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.»

– Jeg skjønner at for mange kribler det i fingrene å jobbe i hagen om våren, når alt spirer og gror, men vis omtanke for naboene dine, sier advokaten.

Bruk folkeskikk

Men én ting er loven, en annen ting er folkeskikk og oppdragelse. Tennebø oppfordrer naboer til å snakke sammen og løse store og små problemer og irritasjoner i nabolaget.

– Dette gjelder også trær og busker til besvær. Du kan ikke ta deg til rette og hogge ned eller beskjære busker, selv om solen blokkeres eller allergien blusser. Min klare oppfordring er å ikke sage ned naboens tre uten tillatelse, og de fleste skjønner at det er dårlig stil å starte gressklipperen når naboens konfirmant skal feires på terrassen i huset ved siden av, sier Monica Tennebø.

Det er verdt å merke seg at butikkene også stenger klokken 16 på pinseaften. Noe en herværende journalist fikk erfare på tur til matbutikken pinseaften i fjor.

Daglig leder Harald Østerbø i Klatreverket Drammen hadde klatring som hobby. Nå har han hatt hobbyen som levebrød i ti år.

STRØMSØ: I ti år jobbet Harald Østerbø for å få åpnet et innendørs klatresenter i Drammen. Han hadde klatring som hobby og savnet et skikkelig klatresenter i hjembyen.

Til slutt fikk han klatresenter-kjeden Klatreverket fra Oslo med på laget, og i 2016 åpnet de dørene på Rundtom. Dermed gjorde Østerbø hobbyen til levebrød.

– Jeg er nesten ydmyk i møtet med det, så heldige vi er som kan gjøre det vi har mest lyst til. Det er et stort privilegium, synes han.

– Blir du aldri lei klatring?

– Jo. Nå som jeg jobber med det på heltid, har jeg fått andre hobbyer der jeg henter energi, medgir han og smiler.

– Jeg klatrer jo, men ikke så mye som før.

– Litt humpete reise

Da de åpnet senteret, var tilbudet innendørs etterlengtet i miljøet, forteller Østerbø.

– Så er det vår oppgave å fortelle innbyggerne at dette er noe alle kan holde på med. Det er en stor jobb for oss, mener han og forteller at det er en stor jobb å nå ut i mylderet av konkurrerende tilbud.

De ti årene med klatresenter har bydd på både oppturer og utfordrende tider. Overskudd og underskudd.

– Det har vært en litt humpete reise. Vi er avhengige av vær og føre. Er det Blåswix-føre eller lange, fine somre er det rolig her, forklarer Østerbø.

Han opplever at klatresenteret har hatt en grei vekst økonomisk. Koronapandemien var tung fordi senteret måtte stenge dørene, ikke så mye økonomisk som at de ikke fikk bygget merkevaren sin.

– Det var krevende, minnes han.

Regnskapet for 2025 er ikke offentlig ennå, men Østerbø forteller at dyrtiden også påvirker dem, og at folk generelt har dårligere råd.

– Vi tar ikke noe utbytte. Pengene vi tjener setter vi inn i og utvikler driften. Vi er klatrere, entusiaster som er opptatt av klatring, sier han.

Derfor åpnet de sitt andre klatresenter i byen i 2023, den gangen et rent buldresenter på Åssiden.

– Jeg synes vi har fått til mye. Og så skulle jeg ønske det hadde vært enda mer, sier han.

I veggen hver uke

Mange har tatt turen innom klatresenteret siden oppstarten.

Hver mandag møtes en gjeng pensjonister fra DNT Drammen og Omegn for å klatre i de 12 meter høye veggene på Klatreverket – og for å skravle. Det har de gjort nesten like lenge som klatresenteret på Rundtom har eksistert.

Jan Theien er en av dem, og 76-åringen er ikke i tvil om hva det gir han:

– Overskudd! sier han med et stort smil.

– Det er en gjeng med godt humør, mener han.

76-åringen mener klatringen er bra for balansen og smidigheten, og så gøy synes han det er, at han gjerne er med to ganger i uka.

Olav Berg (81) leste om seniorklatringen i avisen for åtte år siden, og siden har han klatret.

– Mestringsfølelse, det er det som er gøy, sier han og fortsetter:

– Og så har du en kamerat ved siden av deg som støtter det og gir deg tips. Jeg synes det er veldig moro, sier han.

Satser videre

Både unge og eldre bruker klatresenteret. 100 barn og unge deltar på ukentlige treningsgrupper, mens i helgene er det barnefamiliene som er i flertall, og det har blitt flere av dem de siste årene, forteller han.

– Hvor går veien videre?

– Jeg tror ikke jeg skal åpne enda et senter. Nå skal vi først og fremst videreutvikle, sier han.

Senteret på Rundtom er godt besøkt, men spesielt på Åssiden gjenstår det arbeid med å fylle senteret med klatrere, forteller Østerbø.

Den rumenske filmen «Fjord» med Renate Reinsve fra Solbergelva vant uventet.

«Fjord» var ikke blant favorittene da ekspertene trakk fram vinnerkandidater før lørdagens kåring av Gullpalmen. Favoritten var «Fatherland» av Pawel Pawlikowski, melder NTB.

LIkevel var det rumenske «Fjord» som stakk av med prisen, blant 22 filmer som er med i hovedkonkurransen.

I filmen spiller Reinsve en religiøs fembarnsmor, og filmens handling er satt til Vestlandet i Norge. Handlingen i «Fjord» dreier seg rundt en families kamp mot barnevernet, og er basert på flere virkelige barnevernssaker.

Tusenvis av spedbarn rammes hardt hvert år. Nå kommer det etterlengtede tilbudet til de minste.

DRAMMEN: Debatten har den siste tiden rast om hvorvidt man skal tilby vaksine mot RS-virus til barn.

Hvert år blir mellom 1.000 og 2.000 spedbarn lagt inn på norske sykehus med alvorlig RS-virusinfeksjon.

Folkehelseinstituttet (FHI) har lenge anbefalt at gravide enten får vaksine mot viruset, eller at barna får antistoffer etter fødsel. Nå er det enighet på Stortinget om at de minste barna skal beskyttes mot RS-viruset. VG skrev fredag om det vedtatte forslaget.

Har presset lenge

VG skriver blant annet at et samlet barnelegemiljø lenge har presset på for at de aller minste barna skal beskyttes mot RS-viruset, som kan gi nyfødte alvorlig luftveissykdom.

– Dette er nødvendig og bra. Tiltaket vil også gi innsparinger for helsevesenet. Det er ingen argumenter igjen for å vente med denne saken, sier Kjersti Toppe (Sp), leder av helsekomiteen, til VG.

Tidligere i år var skuffelsen stor da det ikke var satt av penger til RS-vaksiner i nasjonalbudsjettet, men nå har de altså snudd.

Stort behov blant norske barn

Drammens Tidende skrev i mars i år om leger ved barne- og ungdomsavdelingen ved Drammen sykehus som gikk ut med et tydelig budskap:

– Det er et stort behov blant norske barn, foreldre og helsepersonell for å så raskt som mulig få innført en forebyggende strategi med systematisk tilbud om vaksinasjon mot RSV-infeksjoner til alle nyfødte/småbarn, sier Kjersti Langmoen, avdelingssjef ved barne- og ungdomsavdelingen på Drammen sykehus.

– Kjempeviktig sak

Det er Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som sammen har fremmet forslaget, skriver VG.

Nina Dons-Hansen, medlem i Helsekomiteen, er veldig fornøyd.

– Vi er veldig fornøyde. Dette er en kjempeviktig sak. Alt ligger nå til rette for tiltak mot RS-viruset. Det skulle bare mangle når opptil 1.000–2.000 spedbarn legges inn med alvorlig luftveissykdom. Det er en forferdelig situasjon for både barn og foreldre, sier hun.

Passer Qadir (25) advarer sterkt mot netthandel av billigklær, og oppfordrer heller drammensere til å handle brukt.

BRAKERØYA: På lørdag inviterte TikTok-profilen Passar Qadir (25) det hun beskriver som sterke og kule influensere til å selge brukte klær på Fretex ved CC i Drammen.

Passer brenner for gjenbruk, og ville at flere skulle oppdage den nye Fretex-butikken som har åpnet ved CC, etter å ha ligget på Åssiden i flere år.

– Vi som er her i dag har de samme hjertesakene, og føler vi må normalisere det å kjøpe brukt, i stedet for å kjøpe masse ting man ikke trenger, forteller Passar.

Kvalitet over kvantitet

Med seg på Fretex hadde hun TikTok-profilene Camilla Mathea (24) og Kristjana Vera Mjallerdottir (25).

– Vi vil være motparten til «fast fashion», og vil lage innhold som engasjerer til å handle brukt, som for eksempel på Fretex, sier Camilla Mathea.

Alle tre advarer sterkt mot nettsider som Temu og Shein.

– Det er så mye mer verdt å investere i én ting man kan ha i flere år, fremfor å kjøpe kanskje ti klesplagg som holder i noen måneder, sier Kristjana.

– Koster ingenting å gi tilbake

Pengene fra dagens salg skal gå til veldedighet.

– Jeg tenkte å spørre følgerne mine hvilken organisasjon de vil jeg skal gi pengene til, så vi får se hva de bestemmer seg for! sier Camilla Mathea.

Passer forteller at hun ofte får gaver fra merker som ønsker at hun skal promotere dem på TikTok eller Instagram, men hun takker bare ja til merker som deler hennes verdier.

– En gang fikk jeg hårprodukter verdt 15.000 kroner, men dem ga jeg til et krisesenter som trengte det mer enn meg, sier hun og fortsetter:

– Det koster ingenting å gi tilbake.

Fanny Maria Tingvoll (23) fra Tranby og Frida Sari (25) fra Gullaug har våget seg ut på en vei ikke mange våger å gå. De har fulgt drømmen om å starte egen bedrift.

(Lierposten) Det lukter leire, og på dreiebenkene står det vaser, krukker eller bare en klump av leire. I Keramikkverkstedet A/S på Strømsø har kjærestene Fanny og Frida, som nå bor i Underlia, funnet sitt andre hjem og arbeidsplass.

Her lager de egen designet, håndlaget keramikk de selger i sin butikk, Wild Bloom Pottery Tingvoll. Bedriften ble startet opp i januar i år.

Fikk dilla

Frida og Fanny har alltid vært opptatt av kunst. Førstnevnte hadde et utviklingsår i Tyskland. Fanny ble med og fikk øynene opp for produksjon av keramikk. Der begynte hun å male på keramikk, noe hun ønsket å fortsette med da de kom tilbake til Norge.

– Det var da jeg fant dette stedet i Drammen. Riktig nok i et annet lokale i samme bygget. Jeg begynte å lage keramikk sammen med andre. I dette verkstedet er alle velkomne, smiler Fanny.

– I den perioden så jeg ikke så mye til Fanny, ler Frida.

– Fanny maste og maste på at jeg måtte bli med. Jeg var nok noe lunken, men da jeg kom dit og prøvde, ville jeg ikke dra derfra igjen. Jeg ble rett og slett «tatt av keramikken» forteller hun.

Kvinnene koser seg med sin nye hverdag, hvor de tilbringer flere timer hver dag i verkstedet. Det er fint å kunne dele interessen, og det fine er at de får være sammen hele tiden.

Fannys drøm

Fanny kjente at hun hadde lyst til å være i verkstedet hele tiden. Frida konfronterte henne med det og spurte hvorfor Fanny dro inn til Oslo Met hvor hun studerte kunst og formidling, når det egentlig var noe annet hun ville.

Fanny selv begynte å tenke over om det kunne vært lurt å følge drømmen om å leve av keramikken. Frida jobbet som personlig assistent og har bachelor, men delte Fannys drøm. Jentene begynte å filosofere over livet, om det å ha et A4-liv med en jobb de kanskje ikke hadde så lyst på. Var det det livet de ønsker seg?

Samtalene var lange, men til slutt ble de enige. Fanny og Frida ville leve av å gjøre det de elsket aller mest. Frida sa opp jobben sin mens Fanny sluttet på skolen.

– Vi var begge lei av at det er så lite kreativitet som får plass i samfunnet og ønsket å følge drømmen. Det vanlige er at folk tenker trygghet, men vi ville noe annet. Verden trenger å være mer kreativ, sier Frida og Fanny litt drømmende.

– I begynnelsen tenkte vi «Shit, hva er det vi gjør» men etter hvert som bestillingene kom ble vi tryggere. Vi tjener mer nå enn da vi var i våre tidligere jobber, smiler Fanny fornøyd.

Hun trives godt med dagens situasjon, men drømmen er å få oppdrag fra restauranter og større bedrifter.

Kundene kommer

Kvinnene opprettet brukerkontoer på Instagram og Tise hvor de markedsførte produktene sine. De første kundene meldte seg raskt og det ble fort flere. Så mange at Frida og Fanny jobbet fra morgen til kveld. De måtte til slutt sette grenser for å ta vare på ryggene som begynte å kjenne det.

Paret tilbringer gjerne seks timer i verkstedet hver dag. Vel hjemme jobbes det med markedsføring, økonomi og å svare på henvendelser. I tillegg til produksjon og salg leder Fanny kurs mens Frida tar seg av det administrative og økonomien.

– Vi har fått mange kunder, og mange bestiller flere ganger. Det er mest kvinner som handler. Det er moro når vi får store oppdrag, som for eksempel å lage et servise i tretti deler. Utfordringen her er stor, for alt må jo være likt. Vi har også fått bestillinger i forhold til bryllup. Akkurat nå skal vi lage førti små skåler og seks vaser til en slik stor begivenhet i mai.

Fanny har også laget en helt spesiell skål det har blitt solgt mye av.

– Jeg lagde en godteriskål i julegave til pappa. Han er fra Nord-Norge, og i bunnen sto det «Ka faen – e det tomt?». Vi delte et bilde av denne, og det rant inn ca. 35 bestillinger hvor kjøperne ønsket «budskapet» på diverse dialekter. Det var veldig moro.