Høyre og Frp går hardt ut mot regjeringens energipolitikk etter at Statnett begrenset reservasjoner for nettkapasitet til nytt strømforbruk nord for Svartisen.

– Dette er alvorlig! sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø i en skriftlig kommentar til NTB.

Statnett mener at strømforbruket fra Svartisen og nordover de kommende årene vil vokse så kraftig at effektbehovet kan bli større enn det som kraftsystemet kan levere. Det innføres derfor en midlertidig stans i reservasjoner for nettkapasitet til all nytt strømforbruk over 5 MW nord for Svartisen.

Også grensen for vanlig forbruk reduseres fra 5 til 1 MW i Øst-Finnmark, bortsett fra for kunder som allerede har fått reservert nettkapasitet.

– Dette viser at regjeringen overhodet ikke har kontroll på kraftsituasjonen. Nå forventer vi at energiministeren kommer på banen, sier stortingspolitiker Kristoffer Sivertsen (Frp).

Det har vært en stor og rask økning av strømforbruk og reservasjoner i området siden 2023 da Statnett økte grensen for vanlig forbruk til 5 MW. Totalt er det meldt inn en økning på 120 MW.

– Kraftløftet for Finnmark føyer seg inn i rekken av Arbeiderpartiets mange brutte løfter. Oppfølgingen har vært en stor fiasko og konsekvensene merkes nå for alvor, sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Aleksander Stokkebø i en skriftlig kommentar til NTB.

Stokkebø viser til regjeringens løfte om at fornybar kraftproduksjon i Finnmark skulle øke minst like mye som forbruket ved elektrifiseringen av Melkøya innen 2030.

– Statnetts beslutning om å sette kraftkrevende næringsvirksomhet på vent er en fallitterklæring til regjeringens energipolitikk. Høyres frykt er at dette bare er starten, og at vi kommer til å se lignende konsekvenser av regjeringens energipolitikk i større deler av landet, sier Stokkebø.

Også Frp-politiker Sivertsen reagerer kraftig på Statnetts grep.

– Hvis det var noen som trodde på regjeringens kraftløfte, så har ikke Statnett fått den beskjeden, sier han i en skriftlig kommentar til NTB.

Sivertsen ber energiminister Terje Aasland (Ap) kommer på banen.

– Mener statsråden det er akseptabelt med en stans i reservasjonen for nytt strømforbruk og vil statsråden gripe inn? spør han.

(©NTB)

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

To influensere har anmeldt meldinger de har fått fra en anonym bruker i sosiale medier. Datatilsynet advarer mot å legge ut innhold som kan knyttes til bosted.

Både Leona Jespersen og Ruby Hammervold forteller til TV 2 at de har fått meldinger fra samme bruker med lik ordlyd. Meldingene inneholder blant annet hjemmeadressene deres og trusler om knivstikking.

Begge sakene er meldt inn til Oslo politidistrikt. Politiet opplyser til TV 2 at de generelt oppfordrer alle personer som mener de er utsatt for trusler om å anmelde saken til politiet.

Fagdirektør teknologi i Datatilsynet Atle Årnes sier det er vanskelig for influensere og andre profilerte personer å holde seg skjult over lang tid, og at de generelt er mer utsatt for slike trusler. Han anbefaler at personer med høy synlighet deler minst mulig informasjon som kan knyttes til bosted.

– Man må være svært bevisst på hva man legger ut over tid, sier han til kanalen.

(©NTB)

40 av 55 geiter i den frittgående geiteflokken på Kvist i Lånefjorden mellom Høyanger og Balestrand i Sogn er avlivet. 23 geitekje er også hentet ut.

– Det har ikke vært så god dyrevelferd i flokken, og jo mer vi har jobbet med den, jo mer skader, plager og sykdom har vi sett. Ting man ikke vil se om man ikke følger de tett, sier Nina Svartedal i Nibio til Firda.

For snart ett år siden vedtok Stortinget at geiteflokken ikke skulle avlives innen en avgitt frist, men at det skulle bli arbeidet med å finne løsninger som kunne sikre dyrevelferd og ivareta genmateriale.

Det er eieren av geiteflokken som har hatt ansvaret for å gjennomføre Stortingets vedtak i samråd med Mattilsynet og med bidrag fra Norsk genressurssenter hos Nibio og Dyrebeskyttelsen sitt lokallag.

Ifølge Firda og NRK som tidligere har omtalt prosessen, har arbeidet gått ut på å hente syke og forlatte kje og forsøke å temme voksne geiter som er friske.

Geitene som ikke har blitt temt og er skadet eller syke, er avlivet.

Ragnhild Askeland Bøe, som er seksjonssjef for produksjonsdyr vest i Mattilsynet, sier til Firda at deres rolle har vært å tilrettelegge i denne prosessen.

Geiteeieren viser til Svartedal i Nibio, som har vært kontaktperson for prosjektet.

Stridens kjerne i denne saken har blant annet vært om geitene er ville eller forvillede husdyr. Mattilsynet og Nibio mener det siste, mens en Facebook-gruppe med rundt 18.000 medlemmer som før het «La villgeitene får leve», men som nå heter «Til minne om villgeitene som ble massakrert av Mattilsynet», mener at geitene er ville siden de skal ha levd fritt i området i mange år.

Det var ifølge NRK i 2022 at Mattilsynet kom med et omdiskutert avviklingsvedtak av geiteflokken. Deretter har diskusjonen gått i flere år. Geiteflokken stammer opprinnelig fra 18 geitekje som fikk avkom og gradvis ble satt ut i naturen på 70-tallet.

(©NTB)

Briter som er 17 år eller yngre, får aldri lov til å kjøpe sigaretter. Regelen vil gjelde alle som fødes framover. Norske organisasjoner ønsker å følge etter.

Det ble klart etter at det britiske parlamentet onsdag vedtok den nye Tobacco and Vapes-loven. Den hever aldersgrensen for å kjøpe tobakk med ett år hvert år. Loven gjelder fra og med personer født 1. januar 2009 eller senere.

Storbritannias helseminister Wes Streeting kaller loven et historisk øyeblikk for folkehelsa:

– Barn i Storbritannia vil være en del av den første røykfrie generasjonen, beskyttet mot et liv med avhengighet og skade. Det er bedre å forebygge enn å kurere.

Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) ønsker å støtte denne utviklingen og krever at Norge følger etter.

– LHL mener Norge må la seg inspirere, og gjøre det samme. Målet må være klart: en ungdomsgenerasjon som aldri blir rekruttert inn i nikotinavhengighet, og som får vokse opp uten tobakk, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.

Loven strammer også inn reglene betydelig for e-sigaretter og nikotin. Blant annet får ikke personer under 18 år lenger lov til å kjøpe slike produkter. I tillegg blir det forbud mot reklame, utstilling i butikker og gratis utdeling.

Også Kreftforeningen håper norske politikere følger etter.

– Mange trodde kampen mot røyking var over, men de siste årene har vi sett en økning i både fest- og dagligrøyking, spesielt blant unge menn. Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft, og tobakk tar livet av rundt 5000 nordmenn i året, sier generalsekretær, Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Den britiske regjeringen mener tiltakene vil hindre unge fra å bli avhengige av nikotin. Det vil også lette presset på helsevesenet på lang sikt, påpeker de.

– Jo færre unge som begynner, desto færre blir syke og dør av tobakksrelaterte sykdommer senere i livet, sier Fredriksen i LHL.

Røyking forårsaker rundt 64.000 dødsfall og 400.000 sykehusinnleggelser i året i England, ifølge tall fra Storbritannias statlige helsevesen (NHS). Det koster helsevesenet 3 milliarder pund årlig, mens de totale samfunnskostnadene er estimert til å overstige 20 milliarder pund.

Det tilsvarer henholdsvis 38 og drøyt 253 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Politiet har utvidet siktelsen mot mannen i 20-årene som tidligere er siktet for flere tilfeller av overfall på eldre kvinner i Asker og Bærum.

Onsdag ble siktelsen mot ham utvidet til å også gjelde et forsøk på overfallsvoldtekt på en kvinne i 30-årene etter en hendelse på Ammerud i Oslo 15. april.

Det bekrefter påtaleansvarlig Erlend Enqvist-Jensen overfor TV 2. Mannens forsvarer, Britt Kjelleberg, sier til kanalen at de ikke har tatt stilling til den nye siktelsen.

Mannen ble mandag denne uken varetektsfengslet i fire uker, siktet for til sammen fire tilfeller av overfall. Det første overfallet var på en 82 år gammel kvinne på Rykkinn i Bærum 28. mars. Mandag 13. april ble en kvinne i 70-årene overfalt i Hyggen i Asker og en kvinne i Spikkestad i Asker. Torsdag 16. april ble en 93 år gammel kvinne angrepet på Rykkinn i Bærum.

Mannen har nektet straffskyld for disse hendelsene.

(©NTB)

Mens sommerværet meldte seg sørpå – der onsdag ble den første dagen som bikket 20 varmegrader – kom det snøbyger i Hammerfest.

Folk i Finnmark var nemlig de første til å stifte bekjentskap med de kalde luftmassene fra nord, noe som ga sludd og snøbyger, ifølge Meteorologisk institutt.

– Lengter du etter våren, så kan du trøste deg med at dette er bare forbigående, lød trøsten på meldingssiden deres til nordlendingene.

Den arktiske luften vil trekke sørover i løpet av de neste dagene, noe som fører til at hele landet går en kaldere helg med lavere temperaturer i møte, noen steder også frost.

– De vil krype lengre sørover, vi får nok en kaldere helg vi også. Det dropper nok fra 20 grader til litt over 10 her sørpå, sier statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl til NTB.

For onsdag ble årets første nordiske sommerdag – noe som altså innebærer over 20 grader, «om det så bare er ett minutt». Det skjedde ifølge VG i Tvedestrand onsdag ettermiddag.

Ifølge Løvdahl vil nok flere værstasjoner på Sør- og Østlandet kunne ligge an til å melde om slik sommerdagstemperatur, forutsatt at de ligger litt inn fra kysten. Vannet er nemlig kaldt fortsatt. Han foreslår steder som Asker, Lier, Gulsvik, Froland, Gjerstad og kanskje Vennesla.

På Vestlandet blir det i helgen litt varierende vær. Sør for Stad er det mye sol og oppholdsvær i vente. Andre steder kan det bli aprilbyger, noe som tåke og tåkeskyer fra havet forårsaker. Det vil ifølge Løvdahl slippe litt taket og klarne til når nordavinden melder seg i helgen.

Samtidig har også skogbrannfaren økt, og Meteorologisk institutt utvidet tirsdag farevarslene til å gjelde gress- og lyngbrannfare, både i varighet og område, for snøfrie områder i Vestland fylke også.

Der ble det gult nivå, slik det allerede er for kysten av Nordland og Sør-Troms samt for Møre og Romsdal og Nordfjord. I deler av Trøndelag er det oransje nivå, altså stor fare.

– Det er forhold som tilsier at det er problemer i Nordland, Midt-Norge og litt på Nordvestlandet. Der vil forholdene bli bedre siden det blir kaldere og det kommer nedbør. Men for Vestlandet sør for Stad, Sørlandet og Østlandet går det motsatt vei, ifølge statsmeteorologen:

– Det er blitt grønnere, det demper faren litt. Men når det ikke regner, og temperaturen blir høy, er det likevel en økende fare. Vi får se om det blir høyt nok til at det blir sendt ut farevarsel, sa Løvdahl onsdag formiddag.

Etter at snøen smelter om våren, blir det fort tørt uten nedbør. Grunnen er at vegetasjonen som kommer opp i dagen, er fjorårets vegetasjon, som er vissen og død. Bare noen dager med tørt vær etter snøsmelting er nok til å skape stor gress- og lyngbrannfare, ifølge nettstedet Skogbrannfare.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skyldes ni av ti branner i skog og utmark menneskelig aktivitet – ofte uforsiktighet. Til nå i 2026 har det vært 238 gress- eller skogbranner i Norge.

– Mange tenker at det er for tidlig å være bekymret for brann i terrenget, men statistikken viser det motsatte, sier fagsjef Lill Cecilie Bjørndal Klementsen i Frende Forsikring i en pressemelding.

Bålforbudet trådte i kraft 15. april. Det innebærer at det er forbudt å tenne engangsgriller, bål og bålpanner i eller i nærheten av skog og utmark. Forbudet er ikke absolutt: Det heter at det «er tillatt å gjøre opp ild/tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne».

Den første brannsjefen har allerede gått ut i mediene og bedt folk skjerpe seg og være forsiktig med åpen ild ute i terrenget. Det var i Ålesund etter den store terrengbrannen nylig.

Brannvernforeningen minner om at selv om det er vått og fuktig der man tenner bål, kan det være svært tørt i nærheten. Med de rådende farevarslene er det ekstra viktig å ikke bryte reglene, sier også fagsjefen i Frende:

– En liten gnist kan være nok, og skogbrannfaren varer fram til det kommer en god dose regn, sier Bjørndal Klementsen, som minner om de godkjente bål- og grillplassene som kan brukes året rundt mange steder.

(©NTB)

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,065 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,23 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn onsdag og 48,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre lavere enn onsdag og 48,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 86,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 97,9 øre.

Maksprisen torsdag på 1,23 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,4 øre lavere enn onsdag og 35,05 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,76 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,23 kroner, dekkes 43,3 øre.

Minsteprisen blir på 86,4 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 3,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 13,3 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn onsdag og 1,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 13,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 48,8 øre per kWh og snittprisen var 43,9 øre.

Maksprisen torsdag på 13,3 øre per kWh er mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Den er 2,2 øre høyere enn onsdag og 8,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 31,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -1,3 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 58,5 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 86,2 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre lavere enn onsdag og 41,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 14,4 øre lavere enn onsdag og 41,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 43,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 48,8 øre per kWh og snittprisen var 44,4 øre.

Maksprisen torsdag på 86,2 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 3,8 øre lavere enn onsdag og 44,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,3 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,2 øre, dekkes 10,09 øre.

Minsteprisen blir på 43,4 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.