Kongsvinger Høyre inviterer til åpent møte med tidligere stortingsrepresentant Michael von Tetzschner tirsdag 29. september kl. 19.00 på Kongsvinger bibliotek.

Tema for kvelden er foredraget «Er vårt demokrati slik det bør være?».

De siste årene har vi sett at oppslutningen om tradisjonelle demokratiske institusjoner har blitt utfordret i flere land. Misnøye blant velgerne har enkelte steder ført til økt støtte til mer ytterliggående og autoritære politiske alternativer.

Hvilke svakhetstegn bør vi være oppmerksomme på også i Norge? Og hvilke grep kan gjøres i tide for å sikre tilliten til demokratiet og de institusjonene det bygger på?

Dette er blant spørsmålene Michael von Tetzschner vil ta opp i sitt foredrag.

Von Tetzschner er jurist og politiker for Høyre. Han har sittet på Stortinget i tolv år og har tidligere vært byrådsleder i Oslo. Gjennom et langt politisk virke har han arbeidet inngående med spørsmål knyttet til demokrati, rettsstat og politiske institusjoner.

Arrangementet er åpent for alle, og det er gratis inngang. Man trenger ikke være medlem av Høyre for å delta.

Tid: Tirsdag 29. september kl. 19.00
Sted: Kongsvinger bibliotek
Arrangør: Kongsvinger Høyre
Inngang: Gratis

Fylkesstyret i Oslo MDG ønsker lukkede dører under kveldens nominasjonsmøte. Det er varslet kampvotering om førsteplassen på Oslo-lista.

Årsaken til ønsket om lukkede dører er kong Haralds bortgang og enigheten om borgfred blant de politiske partiene, opplyser fylkesstyrets nestleder Miriam Einangshaug til NRK.

Fylkesstyret ber om at møtet lukkes for pressen, observatører og gjester, og at de nominerte ikke gir intervjuer. Dette skal stemmes over på nominasjonsmøtet. Blir det ikke flertall, forblir møtet åpent.

Det er duket for et dramatisk nominasjonsmøte. Fylkesleder Margit Martinsen Bye (24) er innstilt på topp for Oslo av en enstemmig nominasjonskomité. MDG-veteran Eivind Trædal har imidlertid utfordret Bye om førsteplassen.

Opprinnelig kjempet også Sigrid Z. Heiberg om topplasseringen, men hun trakk seg som kandidat på mandag etter at tidligere ansatte i partiet varslet om et uakseptabelt arbeidsmiljø i perioden da hun var fylkesleder i MDG.

Stortingspartiene ble fredag enige om å pause alle politiske utspill og debatt fram til etter kong Haralds gravferd 9. september.

Partienes sekretariatsledere ble enige om en anbefaling, men her står det ingenting eksplisitt om at nominasjonsmøter eller andre partiinterne møter ikke bør gjennomføres, ifølge NRK.

(©NTB)

Natt til torsdag ble dyrepleierne og klinikkassistentene enige med NHO Mat og Drikke i mekling. Streik på dyreklinikkene ble dermed unngått.

Fagforbundet og NHO Mat og Drikke ble natt til torsdag enige i tariffoppgjøret for dyrepleiere og klinikkassistenter.

Oppgjøret gir medlemmene økt kjøpekraft gjennom både generelle lønnstillegg og høyere minstelønnssatser, skriver Fagforbundet.

– Dette er et godt oppgjør for våre medlemmer. Vi har fått gjennomslag for et lønnsløft som styrker kjøpekraften, samtidig som vi har forbedret tariffavtalen på viktige områder, sier Magnus Langstrand, forhandlingsleder i Fagforbundet.

Partene er enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner per time til alle ansatte. I tillegg økes minstelønnssatsene med 4,50 kroner per time, og ansatte med høyere ansiennitet får egne tillegg på mellom 1 og 3 kroner per time.

I tillegg har de fått på plass forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger i inntil fire måneder i løpet av et kalenderår.

(©NTB)

Sykefraværet økte svakt i sommer, opp fra 6,6 til 6,7 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nivået har vært svakt stigende de siste tre kvartalene.

Ferske tall viser at sykefraværet økte litt fra 6,6 til 6,7 prosent i 2. kvartal 2026.

Det totale sykefraværet består av egenmeldt og legemeldt sykefravær, som var på henholdsvis 1,0 prosent og 5,7 prosent.

(©NTB)

Stortingspolitikernes borgfred gir en fornemmelse av sensur-iver, advarer professor Anine Kierulf. Hun synes ikke en selvpålagt pause i politiske ytringer er noen god idé.

De politiske partiene på Stortinget har i fellesskap besluttet å sette politisk virksomhet og debatt på pause fram til 10. september, dagen etter kong Haralds gravferd.

En slik avtale kan fort ende som en knebel for politisk debatt, sier ytringsfrihetsekspert og jussprofessor Anine Kierulf til Nationen.

– Denne type partiavtalte, velmente råd og retningslinjer blir jo fort en slags knebel, i realiteten. Selv om det rettslig sett ikke er noe problem, sier hun.

Hun advarer om at borgfreden kan skape en følelse av sensur, der befolkningen og politikere begynner å overvåke og tyste på hverandre i stedet for å diskutere sak.

Det som er særlig utfordrende med borgfreden, er at den er uklar, mener hun.

– Er det en oppfordring, et råd, en retningslinje? Hvor strengt er dette ment å være? spør professoren, og fortsetter:

– Jo mer uklar normen er, jo mer vil man holde tilbake når det gjelder ordinær politisk debatt. Det er ikke nødvendigvis så heldig.

Senterpartiet tok onsdag initiativ til et møte på Stortinget for å snakke om hvordan borgfreden skulle forstås og praktiseres etter at flere politikere har anklaget hverandre for brudd på borgfreden, men møtet ble avlyst da flere andre partier takket nei til å delta.

(©NTB)

I en ny rapport anslår Danske Bank at renten vil heves i september, og at de tror på flere kutt i det kommende året.

Det skriver E24 , som refererer til Danske Banks nye rapport Nordic Outlook.

På rentemøtet i slutten av september vil Norges Bank heve renten fra 4,25 til 4,5, tror Danske Bank.

I rapporten skriver sjeføkonom Frank Jullum at de tror gradvis lavere energipriser og lavere kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi vil bidra til å dempe inflasjonen.

Banken anslår at styringsrenten vil kuttes tre ganger neste år og to ganger i 2028. Dermed vil renten ende på 3,25 prosent ved utgangen av 2028.

På den andre siden tror Nordea at styringsrenten vil settes opp til 4,5 prosent i høst, for så å bli liggende der ut 2028.

Jullum i Danske Bank understreker likevel at inflasjonstallene vil være avgjørende for Norges Banks beslutning under rentemøtet i slutten av måneden.

– Det er «close call» om Norges Bank hever eller ikke, skriver han i rapporten.

Banken venter at både inflasjon, vekst og kronekursen vil falle fremover.

(©NTB)

Tre år etter at Kristin Harila satte verdensrekord i å bestige verdens 14 høyeste fjell raskest, kommer filmen som følger ferden.

Dokumentaren ble helt annerledes enn planlagt: Samme dag som Harila og Tenjen Lama Sherpa besteg den siste av de såkalte «åtte-tusen-meterne», K2, omkom en annen klatrer.

Det ble mye omtalt og la en skygge over verdensrekorden, satt på bare 92 dager. Hennes team ble beskyldt for ikke å ha gjort nok for å hjelpe, og Harila ble hetset på nett, noe som også vises i filmen.

Kommisjonen som undersøkte omstendighetene rundt dødsfallet, konkluderte med at ansvaret ikke kunne legges på noen enkeltperson, inkludert Kristin eller teamet hennes.

– Det ble en film om en historisk rekord, men også mer enn det, på godt og vondt. Kristin lot oss følge henne i en prosess som ikke ble helt som hun hadde sett for seg, sa regissør Even Sigstad på Filmhøsten-presentasjonen nylig.

– Det betyr veldig mye for meg at filmen nå kommer ut, og at folk får muligheten til å se hele historien, sier Harila til NTB i premiereuken og legger til:

– Det har vært mange sterke meninger og påstander om det som skjedde, særlig rundt K2. For meg har det vært viktig å få fram et mer helhetlig bilde av hva som faktisk skjedde. Jeg håper filmen kan gi folk en bedre forståelse av både det vi oppnådde, og det vi sto i underveis og i tiden etterpå.

Hun er også opptatt av å løfte fram historien om Tenjen Lama Sherpa, samarbeidet deres og alt de opplevde sammen.

– Det har vært veldig viktig for meg at Lama får den plassen han fortjener i denne historien, sier hun:

– Vi delte de 14 fjellene, rekorden, de tøffeste dagene og så mange fine øyeblikk. Jeg håper filmen gjør at flere får bli kjent med hvem han var, hva han sto for og hvor stor del han hadde i det vi oppnådde sammen. For meg er filmen også en måte å hedre Lama.

Tenjen Lama Sherpa omkom bare noen måneder etter at verdensrekorden ble satt. Han ble tatt av et snøskred under en klatreekspedisjon til Shishapangma – det laveste av de 14 fjellene, men ifølge Harila også blant de farligste.

Året etter dro hun til Tibet for å hente Lama ned, men fant ham ikke. Hun lovet enken å hjelpe med utdannelsen av hans to sønner, Lakpa Sange og Lakpa Nurbu – som også kom til Norge på førpremieren av «Harila: Nådeløse fjell» onsdag.

– Dette er et historisk samarbeid. Denne rekorden er veldig viktig. Særlig for familien min, for barna mine, sier Tenjen Lama Sherpa i dokumentaren.

En slik type rekord er nemlig aldri tidligere blitt delt mellom en vestlig klatrer og en sherpa, ifølge filmens produsent Filip Christensen.

Kristin Harila fullførte i mai den såkalte «Himalayan Triple Crown», som innebærer å nå toppen av fjellene Nuptse, Lhotse og Everest på én klatresesong.

Det fullførte hun som første kvinne. Kristin ble samtidig første nordmann til å bestige Mount Everest uten ekstra oksygen.

Men nå har hun erklært seg ferdig med de lange ekspedisjonene i 8000-metersklassen.

I «Harila: Nådeløse fjell» er det en scene der hun spør faren om det «er slitsomt å ha en datter som meg». Han svarer nøkternt:

– Du lever litt farligere enn folk flest.

Klatredokumentarer er populære i Norge. I fjor ble «Trango» den mest sette dokumentarfilmen på kinoene her til lands, og den var også én av tre filmer kortlistet som Norges Oscar-kandidat.

Filmnettstedet Montages karakteriserer ekspedisjonsfilmen som «på mange måter den eldste norske filmsjangeren», og trekker linjen tilbake til da Roald Amundsen tok med seg filmkamera på Sydpolsekspedisjonen.

Men å spille inn en klatrefilm er ekstra utfordrende, røpet «Harila: Nådeløse fjell»-produsent Filip Christensen – for de måtte finne fotografer som både var flinke og dyktige til å klatre, som det finnes «en håndfull av i verden».

En av dem er Matias Myklebust, som ble med Kristin Harila og Tenjen Lama Sherpa til to av fjelltoppene.

– Jeg sov opp mot 30 dager i høydetelt her i Oslo før jeg reiste til Nepal med Kristin for å dokumentere rekordforsøket hennes. Det og to treningsøkter om dagen ble en stresstest på hvordan jeg ville håndtere hva vi hadde i vente rent fysisk, sier han til NTB.

Myklebust forteller om ekstremt tunge sekker – opptil 30 kilo – å bære opp mot 8000 meter. Han gikk ned over 14 kilo på sine 70 innspillingsdager, og merket hvordan alt gikk saktere i den tynne luften – og kroppen gikk på sparebluss.

– Batterier skal likevel holdes varme, jeg skal tenke to steg fremover, stille spørsmål og følge opp alt som skjer både foran og bak kamera, oppsummerer Myklebust.

(©NTB)

I øyeblikket Haakon ble konge fredag i forrige uke, skjedde noe som ikke har skjedd i moderne norsk historie: at en ny monark kan rådføre seg med sin mor om det å være kongepar.

– Kongen er jo selv gammel nok til å ha vært med på forrige tronskifte, men det er selvfølgelig en fordel å ha dronning Sonja å rådføre seg med både om tronskiftet og mange andre ting, sier kongehusekspert Trond Norén Isaksen til NTB.

Det å kunne rådføre seg med en som kjenner godt til overgangen fra kronprinspar til kongepar er unikt i norsk moderne historie.

Da kong Haakon VII gikk inn i kongegjerningen i 1905, var det helt upløyd mark i moderne norsk historie. Da kong Olav tok over i 1957, var allerede hans mor dronning Maud død. Hun gikk bort i 1938. Dermed hadde ikke kong Olav noen å rådføre seg med om det å være kongepar.

Det samme gjaldt kong Harald i 1991. Hans mor Märtha gikk bort allerede i 1954, altså før Olav ble konge. Olav regjerte alene, og Norge hadde faktisk ikke et kongepar i perioden 1938-1991.

Norén Isaksen påpeker at dronning Sonja riktignok har hatt en annen rolle enn det kong Haakon nå har fått som statsoverhode.

– Men hun og kong Harald var sammen om livsgjerningen, og dermed har hun vært med i «maskinrommet» i 35 år, sier han.

Kong Harald snakket flere ganger om hvordan kongsgjerningen fremstod nærmest umulig da han ble konge 17. januar 1991.

– Jeg var lettere livredd, sa kong Harald til NTB i forbindelse med sin 80-årsdag.

– For å være helt ærlig var jeg temmelig sikker på at jeg ikke kom til å greie det. Han var jo utrolig populær, sa kongen om sin far Olav.

Selv om det i norsk moderne historie er unikt at en monarks ektefelle er i live i etterfølgerens regjeringstid, er det ikke uvanlig ellers i de europeiske kongehusene, ifølge Norén Isaksen.

– For eksempel levde dronning Margrethes mor, dronning Ingrid, 28 år inn i Margrethes regjeringstid, og den britiske dronningmoren levde 50 år inn i dronning Elizabeths regjeringstid, sier Norén Isaksen.

Danske dronning Margrethe (86) kunne selv tre inn i en nyttig rådførerrolle for sin sønn Frederik da hun 14. januar 2024 abdiserte som Danmarks dronning.

(©NTB)

Halvannet døgn etter at de rykket ut til en bolig på Dyrøy i Troms, har politiet fått kontakt med mannen som har forskanset seg med våpen.

Det melder Nordlys.

– Vi har hatt kontakt og en dialog. Per nå foreligger det ingen løsning på situasjonen, men vi jobber med saken, sier operasjonsleder Eirik Kileng til avisen.

Kort tid før meldte politiet i politiloggen at politiaksjonen fortsatt pågår.

Politiet rykket ut for å gjennomføre en velferdssjekk klokken 18 tirsdag, men trakk seg tilbake etter å ha blitt truet med det som ble oppfattet som et våpen.

Personen i boligen avfyrte et skudd mot politiet like før klokken 1 natt til onsdag.

Politiet har sagt at de vil bli på stedet til situasjonen er løst og under kontroll.

Veien i området er sperret, og bare utrykningskjøretøy får passere. Politiet har fått bistand fra Oslo politidistrikt, men har ikke sagt noe om hva bistanden består i.

Politiet har måttet skifte mannskap under den langvarige aksjonen.

Dyrøy kommune har satt krisestab som følge av hendelsen.

(©NTB)

Norge eksporterte sjømat for 16 milliarder kroner i august, en økning på 14 prosent fra samme måned i fjor.

– Til tross for at den norske kronen er betydelig sterkere enn i tilsvarende måned i fjor, ble det en historisk høy verdi for sjømateksporten i august. Årsaken er først og fremst økt laksevolum til høyere priser og prisvekst for torsk, makrell, sild og sei, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 115,7 milliarder kroner. Det er en vekst på 2,6 milliarder kroner, eller 2 prosent, fra samme periode i fjor.

I løpet av 2026 har norsk sjømateksport til USA bremset kraftig opp. I august økte USA straffetollen mot Norge til 12,5 prosent. Likevel ble det verdivekst til det amerikanske markedet, hovedsakelig grunnet lakseeksport.

– Selv om Norge har fått dårligere tollbetingelser enn flere av våre konkurrentnasjoner, har vi hatt vekst i eksporten av laks til USA i to måneder på rad. Samtidig er USA ute av topp tre-listen over våre største sjømatmarkeder. Det skyldes hovedsakelig at andre land hadde en større vekst, spesielt på laks, sier Chramer.

De fem største eksportlandene målt i verdi er som følger:

* Polen 2,23 milliarder kroner

* Kina 1,4 milliarder kroner

* Nederland 1,16 milliarder kroner

* USA 1,13 milliarder kroner

* Storbritannia 900 millioner kroner

I august ble det eksportert fisk fra havbruk for 13 milliarder kroner. Det utgjør 81,4 prosent av den totale verdien av sjømateksporten, og er tidenes høyeste verdiandel.

For lakseeksporten ble august en rekordmåned. Norge eksporterte totalt 153.602 tonn laks til en verdi av 12,3 milliarder kroner. Dermed ble den forrige rekorden, fra oktober i fjor, slått med 19 millioner kroner.

Verdien på laks økte med 2 milliarder kroner, eller 19 prosent, i august i år sammenlignet med august 2025.

(©NTB)