Nyankomne flyktninger forventes å undertegne en integreringserklæring der det går fram hva slags sentrale plikter og rettigheter som gjelder i Norge.

Det er klart etter at Stortinget torsdag sluttet opp om regjeringens lovforslag. Arbeiderpartiet fikk støtte fra Høyre, Sp og KrF.

Nøyaktig hvordan en slik tekst vil se ut, er ikke klart ennå. Men regjeringen har tidligere varslet at erklæringen vil gjøre det klart at jobb er den viktigste veien til integrering, og at det er avgjørende å lære seg norsk så tidlig som mulig. I tillegg skal den løfte fram foreldrenes ansvar for barns utvikling, helse og deltakelse i samfunnet, samt understreke plikten til å beskytte barn mot vold og overgrep.

Erklæringen skal undertegnes i forbindelse med at personen får en integreringsplan og deltar i introduksjonsprogrammet.

Hva som skjer om noen nekter å undertegne, er ikke endelig besluttet.

– Jeg mener vi bør forvente at erklæringen signeres, men jeg foreslår ikke egne sanksjoner som følge av manglende signering eller brudd på punkter i integreringserklæringen, sa integreringsminister Kjersti Stenseng (Ap) da hun la fram forslaget tidligere i vår.

Stortinget ga imidlertid regjeringen beskjed om å komme tilbake med vurdering av ulike sanksjoner. Det kan eventuelt ses i sammenheng med rettigheter knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Regjeringen skal også vurdere mulige konsekvenser dersom noen ikke oppfyller sine integreringsforpliktelser, inkludert økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove tilfeller.

Forslaget fikk ikke støtte fra Frp. Norge trenger ikke flere symbolske dokumenter i integreringspolitikken, argumenterte partiet i innstillingen.

SV brukte også ordet symboltiltak, og mente en slikt grep vil svekke snarere enn å styrke integreringen. Rødt mente også forslaget var lite gjennomtenkt og dårlig utredet.

(©NTB)

Ingen er fremdeles pågrepet etter at en Gucci-butikk i Oslo sentrum ble utsatt for innbrudd i forrige uke. Ranerne fikk med seg verdier for over 250.000 kroner.

Det opplyser politiadvokat Louise Zijdeman til VG.

Ranerne fikk med seg dyre vesker og capser fra butikken, som ligger i Nedre Slottsgate i Oslo, forteller han. Ingen er pågrepet i saken.

– Vi forsøker å identifisere disse personene. Ingen er foreløpig pågrepet, men vi fortsetter å etterforske saken, sier Zijdeman.

Gucci er et av verdens mest kjente og ettertraktede luksusmerker. Motehuset ble grunnlagt av Guccio Gucci i Firenze i 1921, og produserer eksklusive klær, vesker, sko, smykker og tilbehør for både kvinner og menn.

Det var også innbrudd i Gucci-butikken i 2014. Ifølge tiltalen, som kom året etter, rasket da tyver med seg rundt 50 vesker og andre varer for 837.000 kroner. En mann bosatt i Sverige ble dømt til ett år og to måneders fengsel for innbruddet.

For en drøy måned siden var det også et luksuriøst brekk i Nedre Slottsgate. Da ble flere high end-klokker fra urmaker Bjerke stjålet.

(©NTB)

PST har pågrepet to menn i 40-årene bosatt i bergensområdet. De er siktet for å ha støttet en terrororganisasjon økonomisk eller materielt.

Pågripelsene ble gjennomført torsdag uten dramatikk på to ulike steder, opplyser kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum til NTB.

Det ble benyttet ulike ressurser i en koordinert politiaksjon.

De to mennene er siktet for brudd på straffelovens paragraf 136a, som innebærer å ha deltatt i, bidratt økonomisk eller gitt materiell støtte til en terrororganisasjon.

PST vil ikke kommentere hvilken terrororganisasjon det dreier seg om.

De to siktede fremstilles for varetektsfengsling fredag i Hordaland tingrett.

– PST har fram til fengslingsmøtene i tingretten ingen ytterligere kommentarer til pågripelsene, sier Veum.

Mannen som forskanset seg og skjøt mot politiet i Bergen i februar, bør løslates, mener tingretten. Avgjørelsen er anket av påtalemyndigheten.

Politiadvokat Katrine Engelsgjerd Eikestad opplyser til Bergens Tidende at tingretten landet på å løslate den siktede mannen.

Påtalemyndigheten anker og har fått medhold i oppsettende virkning. Oppsettende virkning betyr at siktede blir sittende i fengsel inntil lagmannsretten har avgjort anken.

Det var onsdag 18. februar at mannen i 40-årene forskanset seg i et hus i Åsane i Bergen. Han avfyrte en rekke skudd mot politiet. Aksjonen varte i rundt tolv timer, og mange politistyrker var på stedet.

Det hele endte med at politiet brukte tåregass og sprengvåpen for å tvinge mannen ut. Han kom først ut og ble pågrepet da huset var overtent. Ingen ble fysisk skadet i hendelsen.

Mannen var ikke kjent for politiet fra tidligere. Han var registrert med flere kraftige våpen.

Sakkyndige har konkludert med at mannen var psykotisk da dette skjedde.

(©NTB)

Om det blir streik i Oslo kommune, kommer Unio til å ta ut 40 medlemmer fredag, ytterligere 561 mandag, og nå også 534 onsdag.

Det nyeste uttaket gjør at det totalt kan være 1100 Unio-medlemmer i Oslo kommune som er i streik fra onsdag, skriver hovedorganisasjonen i en pressemelding.

Oslo kommune er et eget tariffområde, separat fra landets øvrige 14 fylker og 356 kommuner. Forhandlingene går mellom kommunen og LO, YS, Unio og Akademikerne.

Meklingsfristen er midnatt natt til fredag, og fredag morgen kan totalt over 2000 fagorganiserte være i streik.

(©NTB)

Kun 13 prosent av nordmenn støtter etablering av flere datasentre i Norge, og like få er positive til batterifabrikker, viser en fersk spørreundersøkelse.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion, som har kartlagt norske holdninger til energi, klima og bærekraft årlig de siste seks årene.

Drøyt én av ti er positive til å etablere flere datasentre i Norge, viser undersøkelsen. Samtidig er fire av ti uttalt negative, noe som er en økning i andel negative på 10 prosentpoeng på bare to år.

40 prosent er negative til etablering av batterifabrikker, mens kun 12 prosent er positive. 8 prosent mener Norge bør tillate at bedrifter utvinner kryptovaluta, mens 52 prosent er imot.

– Vi har fulgt disse holdningene i fem år, og bildet er ganske stabilt. Et flertall av dem som har en mening, er skeptiske til nye strømkrevende næringer og tror ikke på ideen om et grønt industriskifte, sier Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion.

(©NTB)

Om bedrifter får betalingsansvar fordi Norges regler for overtidsbetaling av deltidsansatte blir funnet ulovlige, kan NHO kreve erstatning fra staten.

– Det er statens ansvar at norsk lov er i overensstemmelse med EU-retten. Dersom den ikke er det, er det staten som må ta kostnaden – ikke bedrifter som har forholdt seg til arbeidsmiljølovens reguleringer, sier direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO i en pressemelding.

Spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte har seilt opp denne våren. To avgjørelser fra EU-domstolen om retten til overtidsbetaling for deltidsarbeid slår fast at deltidsansatte jobber overtid når de jobber flere timer enn stillingsbeskrivelsen gir.

Nå har det også falt to avgjørelser i norske tingretter som har konkludert med det samme. Saken er imidlertid ikke ferdig behandlet i det norske rettsvesenet.

Regjeringen har varslet at det blir endringer i reglene for å tilpasse norsk arbeidsliv de nye funnene.

NHO sendte torsdag brev til regjeringen med varsel om et mulig søksmål, dersom endringene gjennomføres og gir bedriftene ansvar for å etterbetale overtid.

– NHO mener dagens norske regelverk er i samsvar med EØS-retten, slik også staten argumenterte for da sakene ble behandlet for EU-domstolen. Samtidig konstaterer vi at det den siste tiden er varslet flere krav og reist søksmål mot våre medlemsbedrifter med krav om erstatning og etterbetaling, sier Melsom.

(©NTB)

En kraftig bilbrann førte torsdag til at Svartdalstunnelen i Oslo retning Ryen ble stengt i begge retninger midt i rushtrafikken. Hendelsen skapte lange køer.

Politiet meldte om hendelsen like før klokke 16 torsdag ettermiddag.

En dieselbil sto i full fyr, og det var en periode spredningsfare til vegetasjonen i nærheten.

Svartdalstunnelen ble stengt i begge retninger, noe som førte til lange køer midt i ettermiddagstrafikken.

Brannvesenet fikk etter hvert kontroll på brannen. Ved 16.36-tiden ble venstre felt retning Ryen, samt retning sentrum, åpnet igjen for trafikk.

Det er ikke meldt om personskader, men bilføreren ble sjekket av ambulansepersonell på stedet.

Årsaken til bilbrannen er foreløpig ukjent.

(©NTB)

En teknisk feil ga OpenAI tilgang til interne kommentarer, kladder og kildeinfo i Schibsted-avisene i over ett år. Selskapet sier de ikke ble brukt.

Avisene visste ingenting, skriver Morgenbladet.

Interne kommentarer i Schibsteds publiseringsverktøy brukes til tilbakemeldinger rundt artikler, til å skrive utkast og kladder og til transkribering av intervjuer. Notatene kan også brukes til overleveringer med kilders kontaktinformasjon.

Som følge av avtalen med selskapet, der OpenAI har tilgang til Schibsted-avisenes journalistikk for å trene opp modellene sine, har de også fått tilgang til de interne notatene i avisenes publiseringssystemer.

Dette skjedde ved en feil i koblingen Schibsted designet for å dele stoff med OpenAI – en kobling som lar to datasystemer kommunisere med hverandre.

Kommunikasjonsdirektør Bjørn-Martin Bache-Nordby i Schibsted svarer Morgenbladet følgende per epost:

«OpenAI har bekreftet at fram til vi stoppet delingen av interne kommentarer, så har denne metadataen blitt automatisk filtrert bort fordi slike kommentarer ikke er relevant for dem å benytte til noe. De interne kommentarene har derfor ikke blitt eksponert for utenforstående, og de er ikke brukt til noe av OpenAI».

(©NTB)

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank