«Lilo & Stitch» blir den første filmen i 2025 som runder over én milliard innspilte dollar på verdensbasis.

Nå er tallene offisielle, ifølge pressemeldingen fra Disney. To måneder etter premieren danket nyinnspillingen i liveaction-format av 2002-tegnefilmen ut «En Minecraft film».

«Lilo & Stitch» har nå passert én milliard dollar i globale billettinntekter, med 416,2 millioner dollar i USA og 584,8 millioner dollar internasjonalt. I Norge, der den ligger på femteplass på Kinotoppen , er den sett av 238.749 kinogjengere.

«Lilo & Stitch» topper listene både globalt og internasjonalt som årets største Motion Picture Association-film, ifølge Variety , som imidlertid påpeker at den kinesiske animasjonsfilmen «Ne Zha 2» har spilt inn 1,9 milliarder dollar utenom MPA-klassifiseringen.

– Vi visste at «Lilo & Stitch» hadde en spesiell plass i hjertet til publikum over hele verden, men vi tar aldri en slik interesse for gitt, sier Alan Bergman i Disney Entertainment, som også lover «flere eventyr med disse karakterene i årene som kommer».

(©NTB)

Politiet ba om at tingretten fengsler gutten i to nye uker. Det begrunner de med gjentakelsesfare.

Retten kan ikke se at det har fremkommet opplysninger som svekker mistanken mot siktede. Det har imidlertid tilkommet opplysninger som etter rettens syn styrker mistankegrunnlaget, skriver Follo og Nordre Østfold tingrett i kjennelsen.

Ozzy Osbourne og originalbesetningen av Black Sabbath tok en følelsesladd avskjed med publikum 5. juli. Nå blir det kinofilm.

Konserten «Back to the Beginning», der Ozzy og Sabbath hadde selskap på scenen av en hærskare andre band som Metallica, Guns N'Roses, Slayer og Pantera, slippes på kino i begynnelsen av 2026.

Den 100 minutter lange konsertfilmen, som ble tatt opp på Villa Park-arenaen i britiske Birmingham, er under produksjon hos Mercury Studios, melder Variety.

Det loves bak scenen-glimt og intervjuer, i tillegg til fremføringer av «War Pigs», «Iron Man», «Children of the Grave» og «Paranoid».

Ozzy Osbourne siste konsert vil også figurere i dokumentaren «No Escape from Now», som blir se på strømmetjenesten Paramount+ senere i år og som også skildrer metalikonets helsetrøbbel.

(©NTB)

Barn under sju år bør ikke drikke slush, sier myndighetene i Storbritannia, som advarer mot ingrediensen glyserol.

Glyserol er et naturlig forekommende alkohol- og sukkererstatning som brukes i slush for å hindre at væsken fryses helt til is. Barn kan bli syke etter å ha drukket for mye glyserol, og symptomer på forgiftning kan være nedsatt bevissthet og lavt blodsukker, skriver The Guardian.

Tidligere har FSA, mattilsynet i England, Wales og Nord-Irland, gitt råd om at barn under fire år ikke bør drikke slush som inneholder glyserol, og at barn mellom fem og ti år ikke bør drikke mer enn én om dagen.

Men rådet er nå endret i forkant av slush-høysesongen om sommeren. De nye rådene gjelder også pose-slush med glyserol og lag-slush-hjemme-sett med glyserol-konsentrat.

I løpet av de tre siste årene har det vært ni bekreftede tilfeller av glyserolforgiftning hos små barn som har blitt innlagt på sykehus i Storbritannia.

Asfalten på flyplassen når kokepunktet i sterk sol, noe som kan føre til skader når tunge fly manøvrerer, melder Teknisk Ukeblad.

For å forhindre skader spyler brannverntjenesten asfalten med opptil 9000 liter vann annenhver time i de varmeste periodene.

Ole Christoffer Tronbøl, vaktsjef i plasstjenesten ved Oslo lufthavn, forklarer at vannet hentes fra Norges største grunnvannsmagasin under flyplassen.

– Vi er avhengige av å pumpe dette ut. Det gjøres hele tiden. Noe av dette vannet henter vi inn i to store konteinere som totalt rommer 40.000 liter, sier Tronbøl.

Helene Wattanapradit Jensen, kommunikasjonsrådgiver i Avinor, sier at asfaltens overflatetemperatur overvåkes nøye, spesielt på områder med nylagt asfalt.

– Høy lufttemperatur innebærer ingen ekstraordinære tiltak for oss, da fokuset er på asfaltens overflatetemperatur. Når den ligger på rundt 40 grader eller mer, passer vi ekstra nøye på, sier hun.

Asfalten på Gardermoen skal tåle temperaturer fra minus 34 til pluss 60 grader, men blir betydelig mykere over 52 grader.

(©NTB)

En sparkesykkel til barn, fingermaling, lekebok, magnetleke, tredukker og en huske er tilbakekalt på varslingsportalen Farlige Produkter.

Miljødirektoratet opplyser til NTB at fem produkter som er tilbakekalt i EU allerede, nå er lagt inn på den nasjonale offentlige varslingsportalen for farlige produkter.

I tillegg er en sparkesykkel til barn, produsert av Konges Sløjd, tilbakekalt på grunn av fare for personskade. Det gjelder en produksjonsfeil som gjør at et hjul på den brune trehjulede sparkesykkelen i aluminium kan falle av. Den har blant annet vært solgt hos Sprell i Norge.

Varslet selv

De andre fem produktene ble varslet på nettsiden TheKiddoSpace tidligere i juli og trukket i EU. Det gjelder vannballonger som inneholder magneter, en Montessori barnebok, fingermaling , en sensorisk huske og små tredukker.

Det er flere importører og distributører av lekene. Vannballongene inneholder «små, kraftige magneter [som] kan svelges og utgjøre en stor fare – både kvelningsfare og risiko for skader i svelg og fordøyelsessystemet».

Den myke stoffboken inneholder små komponenter og er uegnet for barn under tre år fordi det kan utgjøre en kvelningsfare.

Kjemikalier og kvelning

Fingermalingen har ingredienser som kan utgjøre en alvorlig helserisiko for små barn ved hudkontakt, eller om malingen svelges eller avgasser inhaleres. Produsenten har opplyst at malingen inneholder 2-amino-metylpropanol (AMP-95), metanol og etylenglykol.

Den elastiske hengekøya i kokongstil er laget med fleksible stoffer som kan danne løkker under bruk.

– Et barns hode eller nakke kan vikles inn, noe som utgjør en kvelningsfare, opplyser myndighetene.

Det siste produktet, Peg Dolls, består av sju figurer i massivt tre. Lekene kan blokkere luftveiene og utgjør kvelningsfare.

Folk som har noen av disse, bes gjøre lekene utilgjengelig for barna og kontakte forhandler.

(©NTB)

Telenor endte med et resultat før skatt på 5,1 milliarder kroner i andre kvartal, opp fra 4,2 milliarder kroner på samme tid i fjor.

Driftsresultatet i årets andre kvartal var 5,5 milliarder kroner, mot 4,4 milliarder i fjor.

– Jeg er svært fornøyd med det vi har fått til i Norden dette kvartalet. Det er et resultat av våre ansattes harde arbeid og dedikerte innsats for å levere det beste og sikreste nettverket til våre kunder, samt utvikling av attraktive tilleggstjenester, sier konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer i en pressemelding.

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 9,9 milliarder kroner i kvartalet, 1,3 milliarder mer enn i samme periode i fjor.

– Basert på den gode fremgangen dette halvåret, ser vi bedrede utsikter for EBITDA-veksten i 2025, sier Fasmer.

Telenor omsatte for 20,3 milliarder kroner i årets andre kvartal, 400 millioner mer enn i samme kvartal i fjor.

Selskapet investerer nå tungt i fiber. I Finland planlegger Telenor å oppgradere DNAs faste bredbåndsinfrastruktur til et helfibernettverk innen 2028, estimert til rundt 1,4 milliarder kroner. I tillegg har selskapet nylig kunngjort oppkjøpet av GlobalConnects privatkundevirksomhet i Norge for seks milliarder kroner.

– Disse to viktige investeringene vil styrke Telenors fundament som en ledende leverandør av digital infrastruktur i Norden og tilby raske og sikre forbindelser i verdensklasse til våre kunder, sier Fasmer.

(©NTB)

Syns du jordbærene smaker annerledes enn før? Det er ikke tilfeldig, forklarer jordbærbonde Håkon Myklebust.

Norske jordbær er ofte et sikkert sommertegn, og nordmenn over hele landet strømmer til dagligvarekjedene og jordbærbodene for å sikre seg en kurv.

Samtidig kan man kanskje ense en litt sur ettersmak – bokstavelig talt.

Jordbærdyrkingen har nemlig forandret seg mye de siste årene. Det finnes både flere jordbærsorter nå enn tidligere, samt ulike måter å dyrke jordbærene på.

Det er nok grunnen til at jordbærene ikke smaker likt som før, sier jordbærbonde Håkon Myklebust i Valldal i Sunnmøre til NTB.

– Ligner mer drivhusdyrking

De siste årene har flere bønder tydd til såkalt substratdyrking. Det vil si at jordbærene ikke dyrkes i jorden, men i annet materiale.

Jordbærene dekkes ofte til i plasttunneler, og man kan derfor i større grad kontrollere forholdene jordbærene dyrkes i.

– Det ligner mer drivhusdyrking, sier Myklebust.

Han mener det er flere fordeler med denne typen dyrking. Blant annet tåler jordbærene bedre transport og lagring, og de blir åpenbart ikke like preget av værforholdene.

Selekterte sorter

Myklebust dyrker fortsatt på friland, det vil si at han dyrker jordbær i de klassiske jordbæråkrene. Han mener selv at det er forskjell på smaken.

– Smaken har mye med sort å gjøre. De sortene som finnes i tunnel, kan være bra, men de kan også være litt mer vasne i smaken, sier Myklebust til NTB.

Jordbærsortene som substratdyrkes, er gjerne selektert og avlet for denne typen dyrking, og derfor finner man ikke de fleste klassiske jordbærsortene her.

– Disse bærene er også kjempegode, men det er kanskje ikke den samme smaken som det var i gamle dager, og som folk husker fra før, sier Myklebust.

Ikke så mye korona

Anita Sønsteby ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har sett på hvordan jordbær dyrkes, hvilke sorter som dyrkes, samt hvor mye som dyrkes. Hun beregner at omtrent 30 prosent av alle omsatte norske jordbær er dyrket i substrat. Det blir imidlertid mer og mer populært.

– Alle sortene har litt forskjellig utseende på bærene når det gjelder form, farge, fasthet og smak, sier hun til TV 2.

Fra rundt 1960-tallet ble det hovedsakelig dyrket en jordbærsort som heter Senga Sengana. Denne er ikke lenger på markedet etter at jordbærsorten korona tok over som hovedsort på 1980-tallet.

I dag anslår Sønsteby at korona kun utgjør 3 prosent av omsatte jordbær.

– I dag dyrkes de sjeldent fordi sortene ikke lenger er lønnsomme.

– Ikke de samme

Myklebust mistenker at det er logistikk og distribusjon som er årsaken til utviklingen i jordbærene. Han forteller om økende krav til holdbarhet og færre oppbevaringslagre som skaper lengre reisevei for bærene.

For eksempel fra Valldal hvor Myklebust er bonde, hadde bærene måttet tåle mye. De må først holde ut åtte til ti timer transport til Langhus, deretter en til to dager lagring før det bærer videre med ytterligere transport til Tromsø

– De sortene som har mye sukker og som smaker mye, tåler ikke det.

Smaken er hvert fall ikke som den en gang var, mener han.

– Spesielt her i Sunnmøre får vi ofte høre at tunneldyrkede jordbær ikke er de samme.

I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger står over 13.000 studenter i boligkø totalt, like før de skal få studieplass den 20. juli.

Litt under 6500 studenter er på venteliste i Oslo, 4600 står i kø i Bergen, 1722 i Trondheim og 922 i Stavanger, viser tall NTB har innhentet fra samskipnadene.

– Vi skulle gjerne tilbudt boliger, men vår kapasitet er helt sprengt, sier styreleder Sjur Selsvik i den vestlandske studentsamskipnaden Sammen.

– Å studere og flytte til en ny by er et viktig steg i livet. Det å ha usikkerhet rundt noe så viktig som sted å bo er en veldig kjip situasjon å være i.

Nederst i saken har samskipnadene råd hvordan man kan skaffe seg bolig som student.

Flere i kø i Bergen og Stavanger enn i fjor

I Oslo står litt færre i kø i år enn i fjor. En grunn til det er at flere boliger har blitt bygget, ifølge boligdirektør Håvard Staff Brenno i studentsamskipnaden SiO.

Derimot står cirka 1000 flere studenter i kø i Bergen, og rundt 200 flere står på venteliste i Stavanger, ifølge hver av samskipnadene.

Grunnen til den store køen i Bergen, tror Selsvik er fordi svært mange vil studere i Bergen.

– Og så har det blitt færre enheter tilgjengelig på det private markedet. Airbnb og korttidsutleie er en del av bildet.

I Trondheim er interessen for studentboliger omtrent lik som før, og det er veldig stor etterspørsel, ifølge lederen Tina Landfastøien for boligutleie i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) i en epost til NTB.

Internasjonale studenter prioriteres

I Oslo skal cirka 80 prosent av boligene som deles ut i august gå til utenlandske studenter. I Bergen prioriteres denne gruppen, så internasjonale studenter bor i rundt en tredel av Sammens boliger.

– Vi har avtaler med studieinstitusjonene å sikre boliger til disse, og det er en fin måte å bidra til at Bergen blir en internasjonal studentby, forklarer Selsvik.

I Stavanger har rundt 400 av deres rundt 1650 studentboliger gått til internasjonale studenter. I Trondheim er i år 700 av Sit sine rundt 5000 boliger gitt til denne gruppen.

Førsteårsstudenter prioriteres i alle de største byene. Studenter med barn har i tillegg noe fortrinn i Bergen, Oslo og Stavanger når de søker om bolig.

Noen plasser kan bli ledige etter opptak

Det er likevel håp for de som er på venteliste i de store byene.

– Vi bruker som regel å få 100–150 ledige boliger etter at svarene fra Samordna opptak kommer, forteller Landfastøien fra Sit.

I Bergen er det også ventet at noen boliger blir ledige etter opptaket, når noen plutselig skal til en annen by.

– Men for oss har nok ikke selve opptaket så mye å si for situasjonen, understreker Sjur Selsvik i den vestlandske studentsamskipnaden Sammen.

Tips for å skaffe seg bolig som student

1. Vær tidlig ute og ikke trekk søknaden

– For plutselig kan noe dukke opp, råder styreleder Selsvik i Sammen og gir ett til råd:

2. Prøv å finne noen andre å leie med

3. Finn en bolig fra private utleiere

– I Trondheim skal det være mulig å finne seg bolig på det private markedet, tipser lederen Tina Landfastøien for utleie i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.

4. Ta nytte av Finn.no, Hybel.no og Facebook

– Bruk kanalene som finnes. Finn.no, Hybel.no og Facebook-grupper som legger ut leieboliger for studenter, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Kristina Renberg i Studentsamskipnaden i Stavanger.

Hun gir også det følgende rådet:

5. Sjekk at leiligheten er godkjent

Renberg oppfordrer til å ha forsikring og være bevisst på at leiligheten er godkjent.

6. Vær aktiv

– Mitt råd til alle studenter er å være aktive i boligjakten, både hos SiO, i det private leiemarkedet og gjennom eget nettverk, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i SiO.

Flåttsjekk har fått bilder av utslett etter mistenkte flåttbitt fra 1095 brukere siden lanseringen i august 2023. 470 av henvendelsene er fra 2025-sesongen.

Gratistjenesten Flåttsjekk er et tiltak mot den flåttbårne sykdommen borreliose, der folk kan få vurdert utslett etter mulig bitt og motta råd om hva de eventuelt bør gjøre.

Bruken av tjenesten har ifølge Flåttsenteret tatt av i år. Fra mai til midten av juli i fjor var det 128 henvendelser. I løpet av tilsvarende periode i 2025 har det vært 470 henvendelser – 3,7 ganger flere.

– Siden lanseringen i august 2023 er det registrert 1095 brukere av tjenesten, som har avgitt i snitt 2,5 bilder per bruker, det vil si om lag 2700 bilder, sier rådgiver og allmennlege Harald Reiso ved Flåttsenteret – Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer til NTB.

Basert på bildene og data fra brukerne om varighet og utbredelse av utslett blir det gjort en vurdering. Ved en mulig borreliainfeksjon er det viktig å komme i gang med behandling på et tidlig stadium, for å redusere risiko for å utvikle alvorlig sykdom.

Flere eldre

Bevisstheten rundt flått og flåttbårne sykdommer har økt i takt med utbredelsen de siste årene. Ennå er det mange som er usikre på hvor og når man skal være på utkikk etter flått, og hvordan et infisert bittsted ser ut. Etter alle flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet rundt bittstedet.

Hudinfeksjoner som skyldes borreliosesmitte fra flåtten, utvikler seg over dager til uker og gir utslett med svært varierende utseende.

– I år har vi fått flere bilder fra eldre brukere og ser at mange eldre har hatt store utslett de har gått med lenge før de søker råd, sier Reiso.

Første halvår i år er det foreløpig registrert 182 meldingspliktige tilfeller av Lyme borreliose i Norge, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Satser på KI-løsning

I Flåttsjekk logger man seg på ved hjelp av bank-ID. Vurderingen av utslett gjøres inntil videre manuelt.

– Det jobbes med å etablere en løsning støttet av kunstig intelligens som kan bidra til å automatisere en prosess. Da vil bilder og andre innkomne data kunne sannsynliggjøre borrelia-utslett eller ikke, sier Reiso.

Målet er å få i stand en løsning via Helse-Norge, og utviklingen skjer i samarbeid med Senter for kunstig intelligens ved Universitet i Agder.

Brukerne av tjenesten anmodes om en tilbakemelding om hvordan forløpet ble, for å kvalitetssikre rådene som gis. Datamaterialet anonymiseres og gir grunnlag for en database som også kan bidra i videre forskning.

Flåtten stortrives

Flåtten er dessverre på hugget i regn som i sol, morgen og kveld, og i både kjølig og hett vær.

– Den er like aktiv uansett, hvis gradestokken viser mer enn 5 grader, men den liker ikke tørke over lengre tid, sier Reiso.

Skogflått er den vanligste arten i Norge. Den søker etter et vertsdyr, klatrer opp i vegetasjonen og venter på at et dyr eller menneske skal passere, for deretter å gripe seg fast på pels, hud eller klær.

Navnet er litt misvisende, for arten lever også i urbane strøk. En skandinavisk undersøkelse fra 2020 indikerte at friluftsentusiaster i byområder og befolkede, landlige områder er utsatt på linje med dem som ferdes i skog og mark.

Hageplage

Fersk forskning fra flåttplagede Belgia publisert i mai i BMC Public Health konkluderte med at parker og hager er et oversett risikoområde for skogflåttbitt.

Flåtten ble påvist i over 44 prosent av 185 undersøkte hager. De fleste krypene ble funnet i løv på bakken. Hvert tredje flått var smittebærer minst én sykdom.

Råtips for å unngå flått i hagen, er å holde gress og annen vegetasjon kort og trimmet og fjerne løv fra bakken. Man kan også velge «strategisk planting» av flåttavstøtende planter og urter som rosmarin, lavendel, peppermynte og ringblomster.