Mistet kamera på Jostedalsbreen for ni år siden – nå har han fått det tilbake

Daniel Kvåle mistet kameraet sitt på Jostedalsbreen i mars 2016. Ni år senere ble det funnet av en turgåer og det fungerer fortsatt.

Det er mai 2016. Sola skinner. Det er shortsvær. En perfekt dag for å gå Jostedalsbreen på langs. Daniel Kvåle og to kamerater spenner på seg skiene og legger ut på tur, skriver NRK.

På turen fikk de med seg toppen av Kjenndalskruna, 1830 meter over havet.

– Landskapet er helt vanvittig flott og det måtte selvfølgelig dokumenteres skikkelig, forteller Kvåle.

Han tok mange bilder med sitt Go Pro-kamera, men da han og kameraten var ferdige med turen, var kameraet borte.

I juni i år, ni år etter turen til Kvåle og kameraten var Janne Eikås på tur i det samme området. senere har det kommet til rette.

Hun var på vei til Kjenndalskruna tidligere i juni da hun fikk øye på det lille kameraet i steinura like før toppen.

Eikås tok med seg kameraet hjem, ladet det opp og fikk hentet ut noen bilder. Et av bildene, en selfie av Kvåle, postet hun på en Facebook-gruppe, og etter en stund fikk hun kontakt med Kvåle.

Fiskeridirektoratet advarer: Ulovlig å selge fiskefangsten din

I en Facebook-post advarer Fiskeridirektoratet mot å kjøpe fisk fra privatpersoner. Det kan nemlig være ulovlig.

Fiskeridirektoratet skriver på Facebook at de har lagt merke til at flere fritidsfiskere prøver å selge fisk i ulike kjøp og salg-grupper på Facebook, melder avisen Helgelendingen.

– Uten løyve kan du ikke selge fisk du har fisket som privatperson eller fritidsfisker. Dette gjelder uansett om det er torsk, sei, krabbe eller annen sjømat – og uansett pris, skriver direktoratet.

De advarer om at ulovlig salg av fisk kan føre til inndraging av utstyr og bøter/straff. Kjøperen kan også bli holdt ansvarlig.

– Kjøp fisken din fra lovlige utsalg. Da er du trygg på at alt går rett for seg – og at vi tar vare på fiskeressursene våre på en god måte.

Facebook-innlegget har mange hundre reaksjoner, kommentarer og delinger.

Mange i kommentarfeltet mener at regelverket er unødvendig og rett og slett tullete. «Det er det dummeste jeg har hørt,» skriver én, og «Seriøst noe dusteri som cirka ingen kommer til å følge,» skriver en annen.

Spydeberg-dødsfallene: To menn delvis frikjent

De to mennene som sto tiltalt etter at tvillingene Mina og Mille ble funnet døde i en leilighet i Spydeberg i 2023, er blitt frikjent på flere punkter.

De to mennene, som er 20 og 29 år gamle, var blant annet tiltalt for å ha hensatt jentene i en hjelpeløs tilstand, men Follo og Nordre Østfold tingrett frikjente dem for dette forholdet i en enstemmig dom, skriver avisa.

Mennene er derimot dømt for overtredelse av den alminnelige hjelpeplikten, altså plikten man har til å hjelpe noen i livsfare.

20-åringen ble i tillegg frikjent for to andre forhold: for å ha kjøpt seksuelle tjenester fra den ene tvillingen i bytte mot heroin, og for å ha filmet en tredje jente i undertøyet som befant seg i leiligheten, uten samtykke.

Han ble likevel dømt til 60 dagers betinget fengsel, men fordi han har en tidligere dom over seg, må han sone et par måneder i fengsel.

29-åringen er dømt til 30 dagers betinget fengsel, som betyr at han slipper å sone i fengsel.

Mennene har hele tiden nektet straffskyld.

Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om fengsel i ett år og åtte måneder for 29-åringen, og to år og åtte måneder i fengsel for 20-åringen, samt en betinget fengselsstraff på ett år og seks måneder.

(©NTB)

Høyre fortsetter tilbakegangen i ny måling

Høyre går 2,5 prosentpoeng tilbake, og lander på 15,7 prosent oppslutning i Nationen og Klassekampens ferske julimåling.

I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen i juli får Høyre 15,7 prosent oppslutning, en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måling, som ble gjort i juni.

Dette er Høyres laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009, da de fikk 14,9 prosent oppslutning. Til sammenligning hadde partiet en topp på 34,6 prosent i februar 2023.

– Dette jobber vi nå for å snu. De neste 65 dagene skal vi bruke all vår tid og energi på å overbevise flere velgere om at vi trenger å skifte regjering i Norge, sier Høyre-leder Erna Solberg i en kommentar til Nationen.

Fremskrittspartiet har falt 2,3 prosentpoeng fra målingen i juni, men er fortsatt størst på borgerlig side med 19,2 prosent oppslutning. Arbeiderpartiet er største parti med 26,9 prosent. Rødgrønn side, inkludert Rødt, får flertall med 86 mandater mot 76 for borgerlig side.

– Nå er det borgerlige flertallet truet

Tidligere Høyre-statsråd, partinestor, og leder av tankesmia Civita, Kristin Clemet, tror to ting må skje for at de borgerlige skal kunne ta flertallet: KrF må komme over sperregrensen, og Høyre må vokse.

– Høyre tok det kanskje litt for lenge med ro at Fremskrittspartiet var i vekst og de selv var i tilbakegang. De så mer på at «så lenge det ble et borgerlig flertall så var det ikke så farlig», men nå er det borgerlige flertallet truet og da er det mer farlig, sier Clemet til Nationen.

Hun peker på at Arbeiderpartiets rene regjeringsmakt med Jens Stoltenberg tilbake, og at utenriks- og sikkerhetspolitikken står sentralt på dagsordenen, har satt Høyre i en vanskeligere posisjon.

MDG over sperregrensa

For første gang siden august 2024 havner Miljøpartiet De Grønne (MDG) over sperregrensa med 4,4 prosent oppslutning.

Selv om Ap kan sikre flertall uten MDG, er partileder Arild Hermstad overbevist om at partiet får en viktig rolle etter valget.

– MDG over sperregrensa kan bli helt avgjørende for å holde Listhaug og Solberg borte fra regjerings­kontorene. Det er ingen tvil om at bare et stort MDG kan dra Ap i en grønnere retning, sier Hermstad.

SV nest størst på venstresiden

Meningsmålingen viser at SV er større enn både Rødt og Senterpartiet, og dermed er de det nest største partiet på venstresida etter Arbeiderpartiet.

– Folk vil ha et parti på venstresida som både har vilje og evne til å gjennomføre politikk, sier partisekretær i SV Audun Herning til Klassekampen.

Rødt fortsetter å vokse og får 6,6 prosent, men SV ser ikke på Rødts vekst som et problem.

– Det er bare fint at Rødt vokser. Men jeg tror mange vil ha et radikalt parti som ikke bare er radikalt, men som også får gjennomslag, sier Herning.

Målingen er gjennomført 1. og 2. juli blant et representativt utvalg på 1004 personer. Feilmarginen i målingen er inntil 3,1 prosent.

Målingen i sin helhet, med endring fra juni i parentes:

Rødt: 6,6 (+0,3), SV: 8,9 (+3,4), Ap: 26,9 (-0,4), Sp: 5,8 (-0,1), MDG: 4,4 (+0,7), KrF: 3,7 (+0,2), Venstre: 5,0 (+0,4), Høyre: 15,7 (-2,5), Frp: 19,2 (+2,3), Andre: 3,6

(©NTB)

Nå stenger T-banen i Oslo sentrum

Kollektivreisende i hovedstaden møter lørdag nok en hindring når man skal reise med T-banen. De neste fem ukene er det full stopp i sentrum.

Fra 5. juli og fram til 10. august kjører ingen av T-banelinjene gjennom sentrum, og Majorstuen og Nationaltheatret stasjoner er helt stengt.

Årsaken er arbeidet med oppgradering av Majorstuen stasjon og påkobling av Fornebubanen, som pågår gjennom sommeren.

Siden 23. juni har T-banen kjørt forbi Majorstuen uten å stoppe, men fra i dag er det totalt stopp når fase to av oppgraderingsarbeidet begynner.

– Vi kjører jo litt mindre T-bane for å bygge kapasitet for framtiden, og erfaringene fra første del er at det har gått som forventet. De reisende har forholdt seg til det på en veldig god måte, og vi takker for det, sier Eilif Swensen, leder for eksternkommunikasjon i Ruter til NTB.

Hovedendringene er:

* Ingen T-bane mellom Stortinget og Ullevål stadion.

* Majorstuen og Nationaltheatret stasjon er helt stengt.

* Linje 1 er innstilt i sin helhet.

Ruter setter opp erstatningstilbud med buss og økt frekvens på enkelte trikkelinjer. Linje 1B og 1C vil betjene deler av strekningen til den innstilte linje 1.

Ruter oppfordrer alle som skal reise med kollektivtrafikken til å sjekke reiseplanleggeren og appen til Ruter for å holde seg oppdatert.

Endringene varer altså til 10. august, men i tillegg vil Majorstuen stasjon være stengt for av- og påstigning fram til 19. september.

(©NTB)

Over 146 millioner kroner i fotoboks-bøter hittil i år

34.719 bilførere har fått fartsbot etter å ha passert fotobokser de første seks månedene av 2025. Den samlede bøtesummen er på over 146 millioner kroner.

Nye tall fra Politiets automatiske trafikkontrollsenter (ATK) viser at over 156 millioner kjøretøy ble kontrollert i landets fotobokser første halvår 2025. Dette resulterte i 34.719 forenklede forelegg og bøter på over 146 millioner kroner.

Tallene kan fremdeles øke, ettersom 9200 saker fortsatt er under behandling. I tillegg til foreleggene har politiet skrevet 1360 anmeldelser, og 243 personer har mistet førerkortet.

Både antall bøter og bøtesum er imidlertid lavere enn samme periode i fjor, da den samlede bøtesummen var på over 175 millioner kroner.

Seksjonssjef Inger Torill Lindseth Mahle ved ATK-senteret ser en positiv trend de siste årene:

– Jeg tolker tallene slik at fotoboksene virker, siden andelen kontrollerte går opp og de som blir tatt av fotoboks går ned, skriver Mahle til NTB.

Fotoboksene, som er strategisk plassert på ulykkesbelastede strekninger og områder med potensial for høy fart, viser seg å være et effektivt trafikksikkerhetstiltak. Ifølge ATK gir fotoboksene 30–50 prosent færre drepte og hardt skadede, og der det er strekningsmålinger er antallet halvert.

(©NTB)

Arne Bye anker fengslingskjennelse til Høyesterett

Voldtektsdømte Arne Bye anker Frostating lagmannsretts fengslingskjennelse til Høyesterett, skriver Adresseavisen.

Det opplyser Eirik Svingen Bjørgo, en av 55-åringens tre forsvarere, fredag formiddag til Adresseavisen.

Tingretten besluttet tirsdag at Bye varetektsfengsles i åtte nye uker. Bye anket saken videre til lagmannsretten, som forkastet anken.

Arne Bye ble 6. juni dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stilling. Han var tiltalt for voldtekt av 87 kvinner. Saken hadde totalt 94 fornærmede. Han mistet også retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.

(NTB)

Flere pasienter overlever hjerteinfarkt – flest i nord

Både antall hjerteinfarkt og dødeligheten etter hjerteinfarkt fortsetter å synke. Flest pasienter overlever hjerteinfarkt i Nord-Norge.

Fra 2015 har antallet hjerteinfarkt blitt redusert med fire prosent hvert år, og dødeligheten av akutt hjerteinfarkt er nå rekordlav, opplyser Dagens Medisin.

Nedgangen gjelder i hele Norge og henger sammen med bedre forebygging og behandling.

– Vi vet mye mer om korrekt livsstil; vi røyker mindre, er i større grad i fysisk aktivitet og har mer fokus på risikofaktorer som kolesterol og høyt blodtrykk. Vi har tatt virkelig store steg når det gjelder forebygging av hjerte-/karsykdom, sier leder av Norsk cardiologisk selskap og klinikksjef ved St. Olavs hospital, Ole Christian Mjølstad.

Den laveste dødeligheten etter hjerteinfarkt finner man i Nord-Norge.

For de mest akutte og alvorlige hjerteinfarktene, såkalte STEMI-infarkt, var dødeligheten på 6 prosent ved Helse nord etter 30 dager, mot 8 prosent i resten av landet.

Når det gjelder ett års dødelighet etter infarkt er tallet 7 prosent dødelighet i nord, mot 10 prosent i resten av landet.

Kraftig økning i salget av slankemedisin

Så langt i år har nordmenn kjøpt en halv million pakninger med slankesprøyter og slankepiller. Helsedirektoratet er bekymret for utviklingen.

– Det man kan mistenke, er jo at slankemedisinene også brukes av den delen av befolkningen som ville kunnet ha veldig god nytte av både kostholdstilrettelegging og økt aktivitet, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet til P4-nyhetene.

I løpet av de første seks månedene av 2025 er det solgt 579.979 pakninger, viser tall P4-nyhetene har fått fra Apotekforeningen. Det er 15 prosent mer enn samme periode i fjor, da det ble solgt 503.100 pakninger. Samtidig er det hele 78 prosent mer enn samme periode for to år siden, da det ble solgt 326.273 pakninger.

– Vi er bekymret for utviklingen hvis det er slik at vi tyr til litt lettvinte tiltak, sier Myhren.

Tallene gjelder legemidlene Mounjaro, Mysimba, Sexenda, Wegovy og Xenical. I tillegg finnes Ozempic, men dette får man kun på resept dersom man har diabetes type 2 og er ikke en del av denne statistikken.

Gravide får endelig digitalt helsekort neste år

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.