SSB: Arbeidsledigheten gikk opp i mars

I mars 2025 utgjorde de arbeidsledige 4,1 prosent av arbeidsstyrken, viser tall fra SSB. Antall arbeidsledige i mars er det høyeste for denne måneden siden 2021.

Økningen tilsvarer 0, 2 prosentpoeng sammenlignet med tallet for februar (3,9 prosent), viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ifølge trendtallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 124.000 arbeidsledige i mars 2025, en økning på 1000 fra februar.

– Antall arbeidsledige var 124.000 i mars, dette er det høyeste tallet vi har sett siden 2021, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

Totalt er 69,5 prosent av befolkningen sysselsatt. Det er en nedgang fra februar på 2000 personer.

– I løpet av det siste året har sysselsettingsprosenten gått ned 0,3 prosentpoeng, selv om antallet sysselsatte har økt med 11.000 personer. Dette er fordi befolkningsveksten har vært større enn sysselsettingsveksten i denne perioden, sier Køber.

Arbeidsledigheten havner også på 4,1 prosent i gjennomsnitt i de tre første månedene i år.

Vil ha utdanningsministeren

Frps leder Sylvi Listhaug har store ambisjoner for norsk skolepolitikk hvis partiet kommer i regjering etter valget. Partiet ønsker seg utdanningsministeren.

I et intervju med VG sier hun at Frp for første gang i historien vil ha kunnskapsministeren, fordi «norsk skole må endres».

– Først skal valget vinnes og en regjering dannes. Men blir vi med i den, gjør vi det for å få gjennomslag. Vi går ikke inn i regjering bare for å administrere Norge, men for å få til endringer, sier Listhaug.

Listhaug, som selv er lærerutdannet, vil ha mer læring og disiplin i skolen. Hun mener dagens situasjon med mobbing og angrep på lærere er «sjokkerende» og sier at det har «gått helt av skaftet». Frp-lederen foreslår at elever som ødelegger undervisningen, må kunne tas ut av klassen og få alternativ oppfølging.

Blant Listhaugs andre forslag er nivåinndelt undervisning, fjerning av krav om sidemål og andre fremmedspråk som obligatoriske fag, og mer yrkesfaglig undervisningstilbud fra 8. klasse. 

Hun mener dagens system ikke klarer å løfte de faglig svake elevene godt nok.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er kritisk til Listhaugs forslag og mener Frps tidligere skolepolitikk er «en del av problemet, ikke løsningen». 

Høyre-leder Erna Solberg sier partiet er enig med Frp i at skolen trenger en ny kurs, men gir ingen løfter om at Frp skal få kunnskapsministerposten i en eventuell borgerlig regjering.

Vil redusere brevlevering til én dag i uken

Regjeringen ønsker å redusere antall leveringsdager for tradisjonell post til minst én dag i uken. 

Dermed følger de ikke Postutvalgets forslag om å stoppe utlevering.

Forslaget kommer som en respons på den drastiske nedgangen i brevmengden de siste årene, noe som har ført til høye kostnader per brev.

– Posttjenester er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet, men digitalisering har gjort at vi sender stadig mindre tradisjonell post, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Han understreker samtidig at regjeringen likevel ønsker å sikre at alle fortsatt får brevlevering i postkassen minst én gang i uken, i motsetning til Postutvalgets forslag om å kun levere til betjente postpunkter, som for eksempel post i butikk.

Ifølge forslaget til regjeringen vil denne endringen kunne spare staten for over 1 milliard kroner. 

I år forventes det at staten vil bruke over 1,5 milliarder kroner på ulønnsomme posttjenester, og uten endringer kan dette beløpet overstige 2 milliarder kroner innen 2027.

Regjeringen planlegger å sende et lovforslag på høring høsten 2025, og vil også vurdere posttjenestenes betydning for sikkerhet og beredskap som en del av oppfølgingen av Postutvalgets rapport.

Ønsker at Tone Ingebrigtsen vitner – svaret kommer i dag

Det kan bli alt fra en veldig kort eller til en lang dag i retten for Tone Ingebrigtsen når hun i dag møter som vitne i straffesaken mot ektemannen Gjert.

Det er i utgangspunktet satt av en hel rettsdag til Tone Ingebrigtsens vitneforklaring i Sør-Rogaland tingrett mandag. Som vitne stevnet av påtalemyndigheten i en straffesak, har hun møteplikt. Som gift med tiltalte har hun rett til å ikke forklare seg.

Moren i friidrettsfamilien Ingebrigtsen kan også si seg villig til å forklare seg, men svare kun på det hun ønsker å svare på av spørsmål.

– Det er viktig for våre klienter at hun forteller hva hun både har sett, hørt og erfart. Noe annet vil være svært belastende for dem, skriver advokat Mette Yvonne Larsen i en epost til NTB om Tone Ingebrigtsens mulige bidrag i straffesaken.

Larsen er bistandsadvokat for begge de fornærmede, Jakob Asserson Ingebrigtsen (24) og søsteren hans (18).

– Vi håper hun velger å forklare seg, slik at vi kan få parkert påstandene noen av barna uriktig fremsetter om at Gjert skal ha mishandlet dem, skriver tiltaltes forsvarer John Christian Elden til NTB.

Gjert Ingebrigtsen er anklaget for å ha mishandlet de to fornæmede barna ved gjentatte trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold og andre krenkelser over flere år. Han erkjenner ikke straffskyld etter tiltalen.

Sentral rolle i familien

Fem av barna har avgitt vitnemål som støtter opp under tiltalen. Én av sønnene har avgitt forklaring som støtter farens virkelighetsoppfatning.

Tone Ingebrigtsen har vært gift med tiltalte i over 36 år og har vært til stede i familien i alle barnas oppvekstår. Hun har hittil vært taus om saken og ikke sagt noe i politiavhør.

Påtalemyndigheten har derfor betegnet det som «viktig å få belyst hennes opplevelser og observasjoner som del av familien».

Forsvarer John Christian Elden har tidligere påpekt overfor NTB at det er Tone Ingebrigtsens rettighet å slippe å komme i skvis mellom familiemedlemmer.

Barna brøt kontakten

I løpet av saken er det kommet fram at sjubarnsmoren per i dag kun har jevnlig kontakt med to av barna, den yngste sønnen som ennå bor hjemme og Martin Ingebrigtsen (30). 

Hun vil imidlertid møte flere av barna i retten, i hvert fall de to fornærmede som planlegger å overvære at moren går i vitneboksen.

Tone Ingebrigtsen har før øvrig fulgt mannen til Sør-Rogaland tingrett mens saken har pågått. To av dagene har hun vært rett utenfor rettssal 1 i Sandnes tinghus.

– Vi har forstått av barnas vitnemål i retten at hun skal være mest enig med Gjert, men det foreligger ingen forklaring fra henne, har Elden uttalt til NTB.

Verken han eller bistandsadvokat Larsen representerer Tone Ingebrigtsen. Forsvarerteamet har rådet henne til å ha fullt ut selvstendig juridisk bistand.

Offer eller supermamma

I et portrettintervju med VG i 2018 snakket foreldreparet om barneoppdragelse og prisen de betaler for å lede Team Ingebrigtsen. Moren påpekte da at selv om hun ikke gjør så mye av seg utad, har hun en svært viktig rolle i familien.

– Ja, jeg er kanskje den litt usynlige. Men systemet ville ha kollapset om jeg ikke var der, sa hun da.

Flere av barna og svigerdøtrene som har forklart seg, har i ulike vendinger sagt at familiemoren ikke grep nok inn når det oppsto høylytte krangler og konflikter i hjemmet.

– Hun var aldri involvert i noe. Hun tok aldri noens sider. Hun var veldig tilsidesatt og var bare der, sa Jakob da han forklarte seg 25. mars.

Han sa han har konkludert med at «hun har vært et like stort offer som oss andre».

Gjert Ingebrigtsen har på sin side avvist alle påstander om at han skal ha manipulert eller kontrollert kona, og sagt at hun er en sterk kvinne som tar sine egne valg.

Ifølge Elden er det blitt sentralt at Tone Ingebrigtsen gir sin versjon, siden flere har omtalt hennes rolle.

Brann i låve i Aurskog-Høland

Det brenner i et låvebygg ved Løken i Aurskog-Høland. Bygget inneholder flere hobbyverksteder for biler.

Politiet meldte om brann i et låvebygg klokken 3.16 natt til mandag. Kort tid etter ble politiet opplyst fra personer på stedet at det brant i store deler av bygget. Det er ikke dyr inne i låvebygget.

– Bygget skal inneholde flere hobbyverksteder for biler, opplyser Øst politidistrikt.

Ved 4-tiden var det full overtenning, men det var ikke fare for spredning til verken hovedhus eller vegetasjon.

Politiet opplyser at samtlige registrerte personer på adressen er gjort rede for.

Russebuss stanset med for mange passasjerer – sjåføren mistet lappen

Sjåføren av en russebuss i Enebakk i Akershus ble natt til mandag fratatt førerkortet etter å ha blitt stanset med for mange passasjerer.

Da politiet kontrollerte russebussen ble det oppdaget at bussen hadde flere passasjerer enn antall godkjente plasser.

Sjåføren, en kvinne i 30-årene fra Sverige, blir nå anmeldt for forholdet. Det er også besluttet beslag av førerkort, opplyser Øst politidistrikt.

Bussen ble stanset i Enebakk klokken 1.49.

MC-ulykke i Ullensaker stengte E16

E16 i Ullensaker i retning Gardermoen var natt til mandag en periode stengt etter enn MC-ulykke. MC-føreren er trolig ikke alvorlig skadet.

Politiet meldte om ulykken klokken 0.51 natt til mandag.

Da ble det opplyst at nødetatene var på vei til E16 retning Gardermoen etter melding om en MC-ulykke. Ifølge et vitne skal motorsykkelen ha kjørt inn i bakenden på en personbil, melder Øst politidistrikt.

Politiet opplyser at MC-føreren ikke har noen åpenbare skader, men at han fremstår forvirret. MC-føreren, en mann i midten av 50 årene, fikk oppfølgning av helsepersonell.

Begge veibanene var en periode stengt, men ved 1.30-tiden var veien åpnet igjen.

Pågrepet i voldsepisode i Oslo

Tre personer ble natt til mandag pågrepet etter et slagsmål i Oslo. En av de tre skal ha kjørt på en annen person med bil.

Politiet fikk klokken 0.18 melding om et slagsmål på Grønland i Oslo der kniv var brukt.

Ingen ble skadet, men to personer fikk behandling for lettere sårskader. Ifølge politiet er tre personer er pågrepet etter hendelsen.

Den ene, en mann i 40-årene er pågrepet for trusler med kniv samt skadeverk på kjøretøy, mens en kvinne i starten av 40-årene er pågrepet etter å ha kjørt på en annen person med bil.

I tillegg er en person pågrepet for oppbevaring av narkotika.

Alle tre er godt kjent av politiet fra tidligere.

Vil sikre postlevering til postkassa

– Posttjenester er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet, men digitalisering har gjort at vi sender stadig mindre tradisjonell post. Fallet i brevmengden de siste årene har vært stort, noe som gir en svært høy kostnad per gjenværende brev som blir sendt. Derfor er vi nødt til å redusere antallet leveringsdager, men vi ønsker at alle skal sikres brevlevering i postkasse minst én dag i uken, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

I desember leverte Postutvalget sin rapport til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. 

Utvalget hadde blant annet i oppgave å se på fremtidens bærekraftige posttjenester. Utvalgets flertall foreslo at brev skal utleveres til betjente postpunkt, for eksempel til post i butikk, og at de som trenger det skal kunne velge å få brevene levert i postkassen én gang i uken.

Regjeringen ønsker imidlertid å beholde levering til postkassene, og vil sikre alle levering av post én dag i uken.

Mulig å velge levering til postpunkt

– Vi har hatt postutvalgets rapport på høring, og flertallet av høringssvarene viser at veldig mange fortsatt ønsker levering av brev til postkassen. Derfor vil vi fortsatt sikre levering til postkassen, men med mulighet til å velge utlevering på postpunkt for de som heller ønsker det, sier Nygård.

Hver husstand i Norge mottar i snitt ett brev i uken. I 2025 vil staten bruke over 1,5 milliarder kroner på levering av ulønnsomme posttjenester.

Dersom tjenesten fortsetter som i dag, med brevlevering i postkassen 2,5 dager i uken, forventes kostnadene å bikke 2 milliarder kroner allerede i 2027. 

Ved å redusere leveringsdager til én dag i uken vil staten spare over 1 milliard kroner.

Regjeringen vil etter planen sende lovforslag på høring høsten 2025. 

I tillegg vil regjeringen følge opp andre forslag i Postutvalgets rapport, blant annet vurdere posttjenestenestenes betydning for sikkerhet- og beredskap.

KrF går inn for obligatorisk holocaustreise for ungdomsskoleelever

KrFs landsmøte har vedtatt å gå inn for obligatorisk skoletur for alle ungdomsskoleelever for å lære om holocaust.

– KrFs landsmøte har akkurat vedtatt å «innføre obligatorisk skoletur for alle ungdomsskoleelever til menneskerettighetssentre i Norge eller med Hvite busser eller Aktive Fredsreiser eller lignende for å besøke konsentrasjonsleirer og for å lære om holocaust», etter et forslag fra KrFU, heter det i en pressemelding.

KrFs nestleder Jorunn Lossius gleder seg over vedtaket:

– Kampen mot mer antisemittisme må starte i skolen, sier hun.

Lossius peker på at det i dag er helt tilfeldig hvilke skoler som arrangerer slike turer.

– KrF har sammen med KrFU en så stolt historie i kampen mot antisemittisme. Landsmøtets vedtak fortsetter og styrker denne arven, sier hun videre.

KrFUs 2. nestleder Constanse Borge sier antisemittisme er et økende problem, og at man må ha kunnskap for å kunne motarbeide den.

– Det å for eksempel reise til Auschwitz og komme tett på hva det jødiske folket har opplevd, er så annerledes enn å lese om det i en bok, sier Borge.

Utdanningsdirektoratet gir tilskudd til turer for ungdom som planlegger å besøke konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. Tilskuddet er knyttet til handlingsplanen mot antisemittisme.

(©NTB)