Millioner av katolikker verden over tar i dag et siste farvel med pave Frans, den stillfarne jesuitten som vasket føttene til fanger og talte statsledere midt imot.
Jorge Mario Bergoglio var den første paven på nesten 1300 år som ikke kom fra Europa. Andre påskedag døde han, 88 år gammel.
I 1958 sluttet han seg til jesuittordenen, og etter år som prest, biskop, erkebiskop og kardinal ble han i 2013 valgt til pave.
I likhet med sine forgjengere i Vatikanet høstet pave Frans både kritikk og hyllest under sin tid som overhode for verdens 1,3 milliarder katolikker. Mange så på ham som et friskt pust i en kirke de mener sitter fast i fortiden, andre anklaget ham for å være for liberal.
Kraftig oppgjør
Under sine tolv år som pave tok han blant annet et kraftig oppgjør med overgrepskulturen i kirken og sa at han skammet seg over at man helt opp i vår tid har forsøkt å dekke over presters voldtekt av barn.
Paven gikk også hardt ut mot menn som utøver vold mot kvinner.
Kvinnelige prester ville han ikke vite av, men han åpnet opp for at kvinner i større grad kunne fungere som kirketjenere og lese fra Bibelen.
Pave Frans bidro heller ikke til å endre Den katolske kirkes abortsyn. Han sammenlignet abort med bestillingsdrap og slo fast at det aldri kan godtas, selv ikke når fosteret er alvorlig sykt eller trolig kommer til å dø.
Paven vakte også oppsikt da han ba foreldre til barn som viser tegn til å være homofile, om å søke psykiatrisk hjelp, en uttalelse Vatikanet senere forsøkte å glatte over.
I 2023 understreket han at homofili ikke er noen forbrytelse og åpnet for at katolske prester kunne velsigne homofile par.
Trump-kritikk
Pave Frans var i likhet med sine forgjengere ofte på reisefot, og flere av besøkene hans huskes bedre enn andre.
I Jerusalems okkuperte gamleby besøkte han både al-Aqsa-moskeen og Vestmuren, hellige steder for henholdsvis muslimer og jøder.
Da Donald Trump tre år senere slo fast at Jerusalem var Israels «udelelige» hovedstad, sa paven klart ifra og ba USAs president snu.
Paven gikk også hardt ut mot Trumps beslutning om å bygge en grensemur mot Mexico for å holde migranter ute.
– Enhver som bare ønsker å bygge murer og ikke broer, er ikke en kristen, sa han etter et besøk i Mexico.
Trump har likevel valgt å delta i dagens begravelse i Roma.
Ringte de kristne i Gaza
Paven var også krass i sin kritikk av Israels krigføring mot palestinerne og ringte hver eneste kveld til den lille kristne menigheten i Gaza.
Ifølge ham har verdenssamfunnet vist «skammelig utilstrekkelighet» ved ikke å få en slutt på angrepene, og han tok også til orde for å granske om Israel gjør seg skyldig i folkemord.
Paven oppfordret også Ukraina til å innlede fredssamtaler med Russland, noe både president Volodymyr Zelenskyj og Natos daværende generalsekretær Jens Stoltenberg kritiserte.
– De sterkeste er de som ser situasjonen, tenker på folket og har mot til å heise det hvite flagget og forhandle, sa han.
Flyktninger og migranter
Paven, som selv var sønn av en italiensk migrant, engasjerte seg sterkt i skjebnen til verdens flyktninger og migranter.
– Dette er våre brødre og søstre, slo han fast under et besøk hos flyktninger og migranter på den italienske øya Lampedusa i 2019.
Samme år ble han den første paven til å besøke Den arabiske halvøy, og to år senere trosset han koronapandemi og attentatfrykt og besøkte urolige Irak.
Også under dette besøket manet han til fredelig sameksistens og solidaritet mellom religioner og ble i ettertid hyllet både av muslimer og kristne.
FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som deltar under dagens begravelse på Petersplassen.
– Han var en budbringer av håp, ydmykhet og medmenneskelighet, var hans kommentar etter å ha mottatt nyheten om pavens død.
(©NTB)