Norsk Bonde- og Småbrukarlag stiller seg ikke bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, ifølge Landbruksdepartementet.

– Situasjonen er overraskende og alvorlig. Det har vært en grundig prosess, og så langt i forhandlingene har vi hatt en konstruktiv dialog. Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestemte seg i sluttfasen for at de ikke kunne stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.

Hovedavtalen for jordbruket slår ifølge departementet fast at dersom jordbruket skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som én part. Siden jordbruket ikke lenger kan opptre som én part, går staten videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag.

Forhandlingene fortsetter dermed med Norges Bondelag, og målet er fremdeles å avslutte i løpet av 16. mai, ifølge Søyland.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag startet de årlige forhandlingene med staten fredag 9. mai. Partene har forhandlet om rammevilkår og inntekter i jordbruket.

7. mai ga staten et tilbud på 805 millioner kroner, mens jordbrukets krav opprinnelig var på 2 milliarder kroner.

Den relative avstanden mellom krav og tilbud var den største siden 2017. Den gang endte det med brudd og demonstrasjoner.

Vi kan vente oss to rentekutt i år og ytterligere ett i mars neste år, tror DNB Carnegie. Trumps tollpolitikk gjør utsiktene langt mindre klare i USA.

Frykt for tap og forventninger om lavere inflasjon neste år er hovedgrunnene til at Norges Bank vil senke renta, skriver DNB Carnegie i sin globale prognoseoppdatering.

Derfor venter banken rentekutt i september og desember.

– Økt tapsrisiko til inflasjon i både eurosonen og Norge tyder på at Norges Bank kan fortsette på sin rentebane og komme med et tredje rentekutt, til 3,75 prosent, i mars 2026.

Banken ventes så å la renta bli liggende

– Vår nåværende vurdering av den globale utviklingen peker kun mot begrenset påvirkning på den norske fastlandsøkonomien, skriver banken.

– Dermed venter vi at utsiktene for vekst og inflasjon vil se litt for høye ut for Norges Banks smak etter mars 2026, noe som vil føre til en pause med styringsrenta på 3,75 prosent, heter det videre.

Venter sterk boligprisvekst

Banken venter at boligmarkedet blir hetere etter en relativt rolig start på året. Siden januar har prisene økt med 6,7 prosent, men sesongjusterte tall for april viser en nedgang på 0,2 prosent.

– Norges Banks avgjørelse om å utsette det ventede rentekuttet i mars kan, i kombinasjon med global utvikling, ha påvirket stemningen og ført til mer varsomme budrunder, skriver banken.

– I tillegg vil mesteparten av påvirkningen fra de nye lånereglene nå ligge bak oss, noe som tyder på at prisveksten kan moderere seg framover, heter det videre.

Ventede rentekutt, gode utsikter for arbeidsmarkedet framover og relativt begrenset tilgang på nye boliger peker mot høy boligprisvekst i årene framover, ifølge banken.

– Vi estimerer nå at bruktboligprisene vil øke med 6,7 prosent i 2025 og 7 prosent i 2026.

Uklare utsikter i USA

I Norge er det klare tegn på en robust økonomi. Veksten økte i første kvartal, og ledigheten er stadig lav. Utsiktene er mer uklare i USA.

DNB venter betydelig økning i inflasjonen i landet som følge av Trump-administrasjonens tollpolitikk, men samtidig kun en beskjeden økning i ledighet.

Kombinasjonen gir USAs sentralbank et dilemma, skriver DNB.

– I vårt syn ventes rentepolitikken å forbli uendret gjennom 2025 og inn i vinteren og våren. Innen juni 2026 venter vi at inflasjonen har begynt å gå ned, noe som gir rom for en liten lettelse i bankens restriktive politikk.

Trump-usikkerhet i markedene

Banken trekker fram Trump-administrasjonens tollpolitikk som en særlig usikkerhetsfaktor i markedet. Bankens største bekymring er muligheten for høyere tollsatser enn det som er ventet per nå.

– I et slikt scenario vil den amerikanske inflasjonen trolig presses høyere opp. Påvirkningen på den europeiske inflasjonen er imidlertid mer usikker, da en mulig omdirigering av billigere kinesiske varer til Europa kan bidra til å delvis dempe prispress.

Den viser videre til at VIX-indeksen, et populært mål for usikkerhet i markedet, nådde rekordhøyder i april.

– En gang utenkelige spørsmål blir nå stilt: Kan uavhengigheten til institusjoner som USAs sentralbank stå på spill? Kan USA til og med misligholde sin egen statsgjeld, spør banken retorisk.

Selv om disse scenarioene fortsatt anses som usannsynlige, påvirker det markedsstemningen negativt at slike spørsmål i det hele tatt diskuteres offentlig, skriver DNB.

(©NTB)

Norge og Kyle Alessandro skal være først ut i Eurovision-finalen i Basel lørdag. Alessandro skal framføre låten «Lighter» som første artist på scenen, opplyser Eurovision på sine nettsider.

Samtlige nordiske land har kvalifisert seg til finalen. Island opptrer som nummer 10, Finland som nummer 13, Danmark som nummer 22, mens Sverige, en av favorittene, er nummer 23 i rekkefølgen.

Finalen i Sveits starter klokken 21 lørdag kveld med totalt 26 deltakerland.

To personer er pågrepet etter at en tenåring 4. mai ble funnet hardt skadet på gata på Strømmen i Lillestrøm. Politiet mener tenåringen ble utsatt for vold.

De to som er pågrepet, er siktet for grov kroppsskade. Begge nekter straffskyld, skriver Romerikes Blad.

De to, som beskrives som unge menn, ble pågrepet torsdag etter at en tenåring søndag 4. mai ble funnet skadet på gata i Strømmen.

Tenåringen ble først fraktet til Ahus, men senere overført til Ullevål sykehus med det som ble betegnet som alvorlige hodeskader. Han er nå utskrevet fra sykehuset.

Politiet holder foreløpig kortene tett til brystet når det gjelder etterforskningen og hva de mener kan være den bakenforliggende årsaken til volden.

Politiadvokat Sondre Pedersen Aasand i Øst politidistrikt sier til avisen at det fortløpende blir vurdert varetektsfengsling av de siktede. Torsdag ettermiddag var ingen av de siktede avhørt.

(©NTB)

Ved 13-tiden torsdag formiddag stoppet politiet en kvinne i 40-årene ved Granli i Kongsvinger.

- Hun er mistenkt for kjøring av personbil i ruspåvirket tilstand.  Førerkortet beslaglagt, melder politiet i Innlandet.

Over 300 millioner kroner mer settes av til vedlikehold av riksveiene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Bevilgningen til riksveiene foreslås å økes med 306,9 millioner kroner, noe som fører til at årets bevilgning blir på 11,1 milliarder kroner. Det er 730 millioner mer en det som ble bevilget i 2024, ifølge Samferdselsdepartementet.

– Med disse pengene kan entreprenører over hele landet kunne gjennomføre mer vedlikehold i år enn det som tidligere var forespeilet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Asfaltering i Midt- og Nord-Norge blir særlig prioritert fordi behovet er størst her.

Vinterens ulveregistreringer viser at det blir stadig færre ulver i Norge, melder Rovdata.

– Det er i vinter påvist til sammen 59-66 ulver i Norge, hvorav 40-47 kun i Norge, mens 19 holder til på begge sider av grensen mot Sverige. Dette er et lavere antall enn i fjor, og dermed fortsetter nedgangen i antall påviste ulver i Norge som vi har sett de siste årene, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av ulv i Norge.

Hver vinter gjennomføres en omfattende registrering av ulv i Norge og grenserevir i perioden fra 1. oktober til 31. mars. Resultatene fra vinteren 2024/2025 er nå klare og presenteres i en ny foreløpig rapport, som Universitetet i Innlandet har laget på oppdrag fra Rovdata.

59 av ulvene er registrert på DNA i vinter.

I vinterens bestandstall inngår også sju døde ulver, og fem av dem ble felt på lisensjakt. I tillegg ble to ulver avlivet uten fellingstillatelse. Dette etterforskes som illegal jakt av Økokrim.

Døde ulver i overvåkingssesongen tas med i tallene fordi kartleggingen i vinter skal vise hva som var status fra 1. oktober i fjor.

– Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52-59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55-57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet. 

Den gjennomsnittlige avgangsalderen er på vei opp og øker nå raskere enn økningen i forventet levealder. Det er godt nytt for norsk økonomi.

I fjor var den gjennomsnittlige avgangsalderen på 66,4 år, opp 0,3 år fra året før.

– Avgangsalderen har tatt seg kraftig opp etter en midlertidig nedgang under koronapandemien, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien i en pressemelding.

Sett mot 2019, som var det siste normalåret før koronapandemien, står nordmenn et halvt år lenger i jobb.

Tallene tar for seg når personer som var i jobb da de var 50 år i gjennomsnitt, trer ut av arbeidslivet.

– Det er svært positivt at avgangsalderen øker, da det vil være et avgjørende bidrag for å dekke arbeidskraftbehovet framover, sier Lien.

Menn øker mer enn kvinner

Historisk har menn stått lenger i jobb enn kvinner. De siste årene har det skillet økt. Menn jobber i snitt fram til de er 67 år, kvinner til 65,7 år. Siden 2019 har økningen for menn vært på 0,6 år, for kvinner har det økt med 0,4 år.

Fylkene nord i landet peker seg ut som dem med klart størst vekst i avgangsalder. I Finnmark og Nordland har den økt med nesten et helt år de siste fem årene. I Troms økte alderen med 0,7 år, hvilket også er over landsgjennomsnittet.

– Det har trolig sammenheng med at virksomheter i Nord-Norge ifølge Navs bedriftsundersøkelse har særlige utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, sier Lien.

Venter markant økning

Han sier at en annen årsak til den generelle økningen i avgangsalder er nye pensjonsregler som gjør at folk står lenger i jobb. Fra 2025 vil dette gjelde flere enn før.

Det skyldes at AFP-ordningen i offentlig sektor har blitt endret fra en tidligpensjon som krever at man slutter i jobb eller trapper ned, til en livsvarig pensjon som kan kombineres fritt med jobb, og som blir høyere jo lenger man venter med uttaket.

– Foreløpige tall så langt i 2025 viser at flere enn før jobber utover 62 år som følge av de nye reglene. Vi tror dette kan gi en markant økning i avgangsalderen i flere år framover, forteller Lien.

Vipps-brukere kan snart sende penger til venner i Spania, Italia, Portugal og Polen. Men hva det vil koste er ikke avklart.

– Målet er at du skal kunne vippse spanske, italienske, portugisiske og polske venner innen neste sommer, sier Vipps MobilePay-sjef Rune Garborg i en pressemelding.

Vipps inngår nå et samarbeid med flere europeiske mobile lommebøker gjennom initiativet Europa (European Payment Alliance). Målet er å koble brukerne sammen på tvers av landegrenser og gjøre vennebetaling sømløs i hele Europa.

Teknologi først

– Vi går nå i gang med å få løsningene til å fungere sammen, det som kalles interoperabilitet. Selv om lommebøkene ser like ut på utsiden, er de bygget svært forskjellig. Vi starter med «person til person», og går deretter videre til «person til bedrift», sier Vipps-sjefen.

De kommersielle vilkårene og hvordan veksling skal prises er ikke avklart. Garborg sier til NTB at de starter i den tekniske enden.

– Hver lommebok vil fortsatt ha sine egne vilkår overfor egne brukere. Det vi lager, er muligheten til å sende og motta penger mellom ulike løsninger, ikke et samarbeid om priser.

Italienske Bancomat, spanske Bizum og portugisiske MB Way startet i mars med å tilby grensekryssende betalinger mellom sine land og Andorra. Det ga 45 millioner brukere muligheten til å sende penger til hverandre over landegrensene.

Enorm forenkling

Nå blir polske Blik og nordiske Vipps MobilePay også med på laget, og det er godt mulig at flere lommebøker vil følge på, ifølge Garborg.

– Dette er et samarbeid som kan føre med seg enormt med forenkling for over 100 millioner europeere, sier Garborg.

De første testbetalingene mellom Norden og de nye samarbeidslandene er ventet i løpet av få måneder.

Vipps MobilePay åpnet i fjor for at brukere i Norden kan sende penger og betale i butikker på tvers av de nordiske landene.

Venstre mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke legger til rette for at styringsrenten kan kuttes med det første.

– Regjeringen viderefører det svært ekspansive budsjettet som er vedtatt, som sentralbanksjefen tidligere har sagt bidrar til å gjøre det vanskeligere å kutte renten, sier Venstres finanspolitiske talsperson Sveinung Rotevatn.

Han peker på at det allerede er et høyt utgiftsnivå, og det før Arbeiderpartiet skal inn i budsjettforhandlinger med SV og Senterpartiet.

– Jeg frykter at de forhandlingene vil medføre enda større vekst i de offentlige utgiftene, og at regjeringen dermed har avlyst alle løftene Støre har gitt i to år om at renten snart skal begynne å gå ned, sier Rotevatn.

Han mener mange nå går inn i sommerferien med svak kronekurs og svekket håp om lettelser i lånerenten.

– Det må de nok se langt etter, sier Rotevatn.

Regjeringen varslet torsdag at de vil bruke 542,4 milliarder oljekroner i revidert nasjonalbudsjett. Summen anslås til 2,7 prosent av avkastningen av oljefondets verdi. I statsbudsjettet for 2025 ble det satt av 492,3 milliarder oljekroner etter forhandlingene med SV. Men ser man bort fra den økte støtten til Ukraina på 50 milliarder, er bruken av fondsmidler anslått til 492 milliarder kroner.