Også barn født i desember skal ha rett til barnehageplass når de fyller ett år, slår flertallet på Stortinget fast. Kunnskapsministeren lover å følge opp.

– Dette betyr at foreldre slipper å ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon, sier Kari-Anne Jønnes, Høyres barnehagepolitiske talsperson.

Utdanningskomiteen på Stortinget behandlet torsdag et forslag om å utvide rettigheten til også å omfatte desemberbarna. Høyre, Frp, SV og Venstre bekrefter i en pressemelding at de går inn for lovendringen. Overfor VG svarer Ap, Sp og Rødt at også de stiller seg bak. Dermed er det bredt flertall på Stortinget.

I dag er loven slik at desemberbarna risikerer å vente åtte måneder på barnehageplass etter at de fyller ett år. Det er fordi de først er garantert plass fra august året etter.

Nå vil partiene altså lovfeste at også barn født i desember skal få rett til plass den måneden de fyller ett år.

– Viktig for foreldre og barn

Det var Høyre som sto bak forslaget som nå er sikret flertall.

– Dette er en viktig seier for både barna og foreldrene. Nå kan endelig foreldre senke skuldrene sine, sier Jønnes.

I tillegg til at ventetiden har skapt problemer for foreldrene som skal tilbake på jobb etter permisjon, har det vært uheldig for barna som ikke har hatt rett til å begynne i barnehagen samtidig med resten av kullet de senere skal gå i klasse med, påpeker flere av partiene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp det stortingsflertallet ber henne om, skriver VG.

Retten til barnehageplass har gradvis blitt utvidet for barn som er født utover høsten, men det har drøyd med å få innlemmet desemberbarna. Flere partier har hatt dette på ønskelisten lenge.

– I Stortinget lå det mange ulike gode vedtak på bordet. Da er det aller viktigste for oss i Arbeiderpartiet hva vedtaket blir, ikke hvem som utformer det, sier Nessa Nordtun til avisen.

– Født på feil tid

Frp har flere ganger fremmet forslag om løpende barnehageopptak. Da er dette et gledelig steg i riktig retning, istemmer utdanningspolitisk talsperson Himanshu Gulati.

SV kaller det en seier for likestillingen og for foreldrenes økonomi.

– Når folk må gå i ulønnet permisjon fordi barna deres er født til feil tid på året, har vi et problem, sier utdanningspolitisk talsperson Grete Wold.

Selv om det er tverrpolitisk jubel for enigheten, påpeker Nortun og hennes partifelle Elise Waagen i utdanningskomiteen at det vil være utfordringer knyttet til kapasitet.

– Vi er opptatt av å sikre barnehageplass for desemberbarna, men det må ikke gå på bekostning av innhold og kvalitet i barnehagen med en bemanning som allerede er presset, sier Waagen til VG.

(©NTB)

Samtidig som at veldig mange norske kommuner står i en krevende økonomisk hverdag, krever alle de ansattes fagforbund økt reallønn i årets lønnsoppgjør.

Torsdag klokka 12 startet lønnsoppgjøret i kommunal sektor. Nå skal lønn fastsettes for over 500.000 ansatte i norske kommuner. Partene i kommuneoppgjøret er KS på den ene siden og Unio, Akademikerne, LO Kommune og YS Stat på den andre.

En krevende kommuneøkonomi vil prege oppgjøret. Samtidig er partene oppmerksomme på mangelen på kvalifisert personell på mange områder.

– KS legger til grunn at alle partene forstår den svært krevende økonomiske situasjonen i sektoren. For oss er det viktig at vårt oppgjør holder seg innenfor frontfagsrammen, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

Han sier at KS innenfor den disponible rammen i år vil prioritere sentrale lønnstillegg til alle ansatte som omfattes av forhandlingene.

Økt reallønn

Alle de ansattes organisasjoner peker først og fremst på behovet for økt reallønn i årets oppgjør. Men der Akademikerne og YS trekker fram at utdannelse må gi mer penger, vil LO Kommune ha mest til lavtlønte og til likefordeling.

Unio sier det er prekær mangel på ansatte i skolen, helsesektoren og i barnehagene. Hver femte ansatte i skolen er nå uten lærerutdanning.

– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll for Unio kommune.

Lønnsgap

Fra Akademikernes side hevdes det at lønnsgapet mellom høyt utdannede ansatte i det offentlige og det private kan være mellom 200.000 og 300.000 kroner. De forventer solid reallønnsvekst i kommuneoppgjøret.

– Kommunenes viktigste oppgave er å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne, og da er de helt avhengige av høyt utdannede ansatte, sier leder Tonje Leborg for Akademikerne kommune.

Akademikerne ber også om at lektorer får årets lønnsoppgjør forhandlet kollektivt og lokalt på arbeidsplassen, slik det er for Akademikerne kommunes øvrige medlemmer.

Lavtlønte først

LO Kommune krever bredde i lønnsoppgjøret og trekker på samme måte som KS selv, fram årets oppgjør i frontfaget på 4,4 prosent. Videre ber de om at de lavtlønte skal prioriteres.

– LO Kommune krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

To timer før KS satte seg til forhandlingsbordet i kommuneoppgjøret, startet også lønnsoppgjøret i staten. Også der er kravet om økt reallønn på førsteplass.

Fristen for å komme til enighet i begge forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir partene ikke enige, går oppgjørene til mekling.

(©NTB)

Vinterens influensautbrudd er over, men det kommer fortsatt noe smitte fram mot sommeren, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport om luftveisinfeksjoner.

Gjennomgangsmelodien i rapporten fra FHI er at det aller meste er i tråd med normalen for årstiden.

Det er økende forekomst av rhinovirusinfeksjon, mens det altså er mye mindre influensa og også nedadgående forekomst av RS-virus.

Det er også svært lav andel positive koronaprøver, rundt 1 prosent over en niukersperiode.

(©NTB)

De som reiser med tog, er minst fornøyde, og syklistene er mest fornøyde med hverdagsreisene sine, viser en ny måling fra Naf.

Siden 2021 har antallet som er fornøyde med å bruke tog til jobben, blitt stadig færre. Ifølge Nafs trafikkbarometer fra 2025 svarer bare 58 prosent av togreisende at de er fornøyde eller svært fornøyde med toget. I 2021 svarte til sammenligning 64 prosent at de var fornøyde.

– Skyhøye tall for forsinkede og innstilte tog de siste årene gir klare utslag i hvor fornøyde folk er, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Syklistene, både med eller uten elektrisk drahjelp, er den gruppen som er mest fornøyd med dagligreisene sine. Blant elsyklistene svarer om lag 77 prosent at de fornøyde, mens de som bare tråkker med muskelkraft, ligger noen prosentpoeng lavere på tilfredsheten.

Blant dem som bruker apostlenes hester, er imidlertid like mange fornøyde som blant dem som bruker bilen, omtrent 73 prosent.

Blant alle som har svart på undersøkelsen, sier 72 prosent at de er fornøyde med hverdagsreisen sin.

– Disse tallene forteller oss at akkurat nå må politikerne finne tiltak som virker for å gi de togreisende en bedre hverdag, sier Handagard.

Skisesongen ble kort denne vinteren. Likevel vanker det premier og gaver for alle som har deltatt i vinterens skikarusell i Åsa Hof ski.

Når unger og voksne samles i Åsa grendehus, er det moro for ungene og hygge for de voksne. Vinterens premier ble et nytt tilskudd til samlingen. De som møtte fram for å motta sine premier, fikk også så mye pølser og kaker som de orket å spise.

Det er meldt om forsinkelser på flere av rutene som leverer Glåmdalens papiravis torsdag.

Dette gjelder 2100 Skarnes, 2260 Kirkenær, 2208 Kongsvinger, 2209 Kongsvinger, 2211 Kongsvinger, 2116 Sander, 2265 Namnå.

Etter en overraskende høy prisvekst på 3,6 prosent i februar, falt prisveksten til 2,6 prosent i mars. Lavere strømpriser er hovedårsaken til fallet.

– Strømprisene økte marginalt fra februar til mars i fjor, mens de falt betydelig i samme periode i år. Dette bidrar til å trekke tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen ned denne måneden, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I februar var den totale prisveksten på 3,6 prosent, som var en langt høyere prisvekst enn ventet. SSB understreker at økningen i februar i stor grad var drevet av prisene på strøm. Da var det en vekst i strømprisene, mens de falt på samme tid i fjor. I mars var effekten motsatt.

Prisvekst er et mål på hvor mye prisen på varer som mat eller klær, og tjenester som bussbillett eller frisør, har steget over tid.

Påskepriskrig kan bli viktig

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 17,0 prosent fra februar til mars og var med det 12,4 prosent lavere sammenlignet med mars i fjor.

Samtidig var prisveksten i mars, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, på 3,4 prosent de siste tolv månedene. Det er likt som i februar.

Veksten blir ifølge Statistisk sentralbyrå blant annet holdt oppe av økningen i matvareprisene, som har steget med 8,6 prosent det siste året. Dette er en økning i tolvmånedersveksten på 1,0 prosentpoeng fra februar.

VG og Nettavisen skrev onsdag at priskrigen på påskevarer hos dagligvarekjedene var i gang.

Hvor langt ned dagligvarekjedene er villige til å gå, vil få konsekvenser for den videre prisveksten, ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

– Vi kan si at vi ser fram til priskrig på matvareprisene til påske, da dette vil være viktig for den videre utviklingen for kjerneinflasjonen, sier Knutsen.

Lavere vekst i husleie

Husleie fortsetter å holde prisveksten oppe, men i mindre grad enn tidligere det siste året.

Tolvmånedersveksten for betalt husleie endte på 3,8 prosent i mars. Dette er den laveste endringen siden våren 2023.

– Relativt høy vekst i husleiene har vært med å holde den generelle prisveksten oppe over en lengre periode, men spesielt siden årsskiftet har bidraget gått ned, sier Espen Kristiansen.

– Ganske nøytralt for renta

Den høye prisveksten i februar var blant årsakene til at Norges Bank utsatte rentekuttet som tidligere var ventet i mars.

Rente- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets mener de nye prisveksttallene er «ganske nøytrale» for rentebanen.

– Det er andre forhold som virker mer inn nå, som kronekurs og handelskrig. Den svake kronekursen kan påvirke prisene om cirka seks måneder fra nå av, og presse prisene oppover, sier hun til Dagens Næringsliv.

I utgangen av mars sto 83.000 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos Nav. Det er en økning siden februar.

Økningen justert for normale sesongvariasjoner er på 600 personer.

– Ledigheten har økt noe den siste måneden, og det er blant personer uten registrert yrkesbakgrunn vi ser den største økningen. Samtidig ser vi en positiv utvikling i flere bransjer, og etterspørselen etter arbeidskraft holder seg høy, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Antallet arbeidsledige utgjør ved utgangen av mars 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Totalt er det registrert 106.800 arbeidssøkere hos Nav, som utgjør 3,6 prosent.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener tallene er solide,

– Det norske arbeidsmarkedet står sterkt, med fortsatt lav ledighet. Vi har klart å holde ledigheten lav over flere år, og veksten i norsk økonomi er på vei opp, selv om usikkerheten internasjonalt har økt, skriver Brenna i en epost til NTB.

Freia-eier Mondelez har besluttet å krympe flere av sine sjokoladeprodukter i Sverige. Det samme gjelder ikke for sjokoladen i Norge.

Selskapet begrunner beslutningen med høye råvarepriser, opplyser E24.

– Prisen på kakao har mer enn tredoblet seg i løpet av de siste årene. Også andre produksjonskostnader har økt kraftig, skriver Mondelez i en pressemelding.

Kommunikasjonssjef Øyvind Olufsen sier kuttet ikke gjelder for Freias sjokolader i Norge.

– Nyheten som ble presentert i dag gjelder Marabou, som ikke selges i Norge, sier han.

Han kan ikke si noe om fremtiden, men understreker at dagens pressemelding ikke gjelder for Freia i Norge.

– Det viktigste for oss er å kunne tilby norske forbrukere sjokolade i et riktig format til en pris som er overkommelig for flest mulig, sier Olufsen.

LO mener det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør når de forhandler for 37.000 medlemmer innen varehandel og service. Også YS har åpnet forhandlinger.

– Bedriftene går så det griner. Arbeidsgiverne har tatt ut store overskudd og lederlønninger. Det betyr at det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft, sier LOs nestleder Steinar Krogstad.

Onsdag startet LO forhandlingene med Virke. Det er satt av to dager og dersom partene ikke blir enige går oppgjøret til mekling, skriver LO. Også YS startet sine forhandlinger med Virke onsdag. De mekler på vegne av 6000 medlemmer.

– Arbeidstakernes del av verdiskapingen synker og lønnsforskjellene øker. Det bekymrer YS, skriver forhandlingsleder Eirik Bornø.

LO og NHO ble enige om et oppgjør med en ramme på 4,4 prosent da de forhandlet om frontfagene tidligere i vår. Det ga et generelt tillegg på 5 kroner for alle, samt et lavlønnstillegg på 2 kroner og ytterligere 2 kroner til dem som ikke har lokale forhandlinger.

Blant de som omfattes av forhandlingene nå er de ansatte i Norgesgruppen og Coop som er organisert gjennom HK Norge.

– Det er viktig for HK Norge at våre medlemmer får økt kjøpekraft. Bedriftene går med store overskudd, og da må også de ansatte få sin del av verdiskapingen, sier forbundsleder Christopher Beckham.