Et tilsyn ved ti sykehus viser at pasienter med depresjon ved flere døgnavdelinger ikke fikk god nok diagnostikk eller spesialistvurdering i kritiske faser.

Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i behandlingsforløpet er noen av hovedfunnene i et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. Tilsynet ble gjennomført av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i 2023 og 2024. Det er sett på behandlingen av pasienter med depresjon ved døgnavdelinger i psykisk helsevern.

Fem av ti sykehus hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ved enkelte avdelinger ble pasienter utskrevet helt uten at de hadde vært vurdert av en spesialist under oppholdet. Ved fem av ti sykehus betegnes utskrivningsprosessen som uforsvarlig.

– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, i en pressemelding.

Etter utskrivelse kan risikoen for selvmord være høy. Derfor er det viktig at perioden følges godt opp. Tilsynet viser at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert. I etterkant av tilsynet er flere tiltak igangsatt.

Jordbruket skal gjennomføre store utslippskutt innen 2030, men ingenting tyder på at det er mulig, mener Riksrevisjonen

Styringen fra Landbruks- og matdepartementet på klimaområdet bærer preg av mangel på en tydelig strategi, av uklare ansvarsforhold og av lite samsvar mellom ambisjonene og oppfølgingen, skriver Riksrevisjonen i sin gjennomgang.

– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å sette i verk klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Torsdag ble det gitt fellingstillatelse på en bjørn. 

Fellingstillatelsen gjelder i deler av Stange, Løten, Elverum og Våler. 

Grunnen er at det er funnet skadd sau i et beiteområde i Stange. 

Fellingstillatelsen varer i en uke, sier Rannveig Helgesen hos Statsforvalteren i Innlandet. 

Bjørn skutt onsdag

Senest onsdag denne uka ble det felt en bjørn i Løten. 

Skadefellingstillatelsen ble forlenget 2. juni.

Bjørnen ble felt innenfor fellingsområdet som ble gitt i Løten kommune.

Da fellingstillatelsen ble forlenget var det dokumentert at bjørn den siste tiden hadde tatt 26 sauer og lam på beite. 

Sauebonde Martin Opsahl er en av de som har opplevd bjørneangrep denne våren og sommeren.

På Kompåsen ved Brumund sag, der Martin Opsal har mange av sine 9.00 sauer på beite, er det funnet 16 drepte dyr, skrev HA den 30. mai. 

Alt står bra til med de fem løveungene som ble født i Dyreparken i Kristiansand i mai.

– Vi har sjekket kjønn, satt inn ID-chip, veid dem og sjekket at alt står bra til, sier veterinær Adriana W. Nielsen i Dyreparken i en pressemelding.

Kullet består av tre hanner og to hunner, og hver veier mellom 1,5 og 2 kilo. Moren Kira tar godt vare på dem, slik hun også har gjort med sine to foregående kull.

Faren til løveungene er Mustafa. Både han og Kira ankom Dyreparken våren 2022. Det er ikke første gang de ble foreldre – de har tidligere fått to kull med unger.

Løvene får opptil seks unger i hvert kull og går drektig i 14 uker. Ungene veier normalt 1 til 2 kilo ved fødselen, og åpner øynene etter rundt elleve dager. Når ungene er to uker gamle begynner de å gå rundt, og når de er en måned gamle løper de.

Fødselen er viktig fordi løvene er en del av et internasjonalt bevaringsprogram i dyreparkorganisasjonen EAZA, opplyser Dyreparken.

For tiden yngler det i Dyreparken i Kristiansand. I løpet av de siste ukene er det også født gaupeunger, over 2000 rumpetroll, grisunger, lam, lemurunger, antilopekalver.

Etter at en sau ble funnet skadet i et beiteområde i Stange i Innlandet, er det gitt fellingstillatelse på en bjørn.

Tillatelsen ble gitt torsdag og gjelder i deler av Stange, Løten, Elverum og Våler, melder Østlendingen.

– Fellingstillatelsen varer i en uke, sier Rannveig Helgesen hos Statsforvalteren i Innlandet.

Flere bønder i området har opplevd saueangrep denne våren, og senest onsdag ble det felt en bjørn i Løten.

Dét etter at det ble dokumentert at bjørnen hadde tatt 26 sauer og lam på et beite, ifølge avisen.

24 prosent av aleneboende eldre, 73.700 personer, har ikke familie som bor i nærheten. Det gjør dem ekstra sårbare i hverdagen, ifølge SSB.

Hver tredje eldre person i Norge bor alene, over 300.000 personer til sammen, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en analyse. Jo eldre folk blir, desto større behov for praktisk hjelp og sosial støtte ved behov.

Det er antatt at familien, særlig egne barn, bidrar regelmessig, og slik sett er en viktig ressurs.

91 prosent av aleneboende eldre har minst ett familiemedlem. 76 prosent har minst ett familiemedlem som bor innenfor 30 minutters kjøreavstand.

Det er særlig egne barn som stiller opp, og bare 37 prosent av de aleneboende eldre har voksne barn som bor i nærheten.

Her er det betydelige kjønnsforskjeller. 49  prosent, nesten halvparten, av de aleneboende mennene har ikke barn bosatt i nærheten. Tilsvarende andel for aleneboende kvinner er 31 prosent.

En del av forskjellen kan forklares ved at det er flere menn enn kvinner som ikke har barn i det hele tatt.

Mens Universitetet i Oslo tar flest fuskere, er Universitetet i Agder best på å ta jukserne når man ser antallet fuskesaker opp mot studenttallet.

På fem år er 3356 studenter tatt i fusk, og ved Universitetet i Oslo ble 453 studenter tatt for å jukse, mens 442 studenter ble tatt for fusk ved Universitetet i Agder, skriver Khrono.

Tallene er samlet inn fra studentnemndene ved 22 statlige universiteter og høgskoler fra 2020 til og med 2024.

2697 studenter ble utestengt, og av disse ble 1843 utestengt i to semestre.

Mens fusketallene økte under koronapandemien og toppet seg i 2021, har antallet studenter som er tatt for fusk, gått tilbake hvert år og var i fjor også betydelig lavere enn i 2020.

Forbrukerrådet og 24 europeiske forbrukerorganisasjoner klager den kinesiske motegiganten Shein inn til EU-kommisjonen og nasjonale tilsynsmyndigheter for bruk av manipulerende design.

– Det er snakk om falske nedtellinger, tvilsomme kundeanmeldelser og andre virkemidler som bidrar til stress og en følelse av hastverk for å lokke deg til impulskjøp. Vi forventer at myndighetene griper inn og i tillegg starter en granskning av hele bransjen, sier Elin Volder Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet, i en pressemelding.

De peker på blant annet det de mener er falske meldinger om tidsbegrensede tilbud, samtykkepress og hyppige varsler som skal trigge kjøp.

– Vi krever at Shein rydder opp og begynner å følge loven. De må også kunne dokumentere at kundevurderinger og meldinger som «få igjen på lager» faktisk er ekte, sier Volder Rutle.

Mener Shein og Temu er verstingene

Forbrukerrådet mener kinesiske nettbutikker som Shein og Temu er blant de verste når det gjelder manipulerende design og informasjon på nettsider.

– Men vi ser lignende teknikker også hos andre store aktører – både i klesbransjen og andre steder. Vi er bekymret for den økte bruken av virkemidler som er laget for å trigge impulskjøp. Dette gagner til syvende og sist bedriftene, og ikke forbrukerne, sier Volder Rutle.

–  Vi bombarderes av markedsføring i alle kanaler og til alle tider på døgnet. Det totale kjøpepresset har dermed aldri vært større eller mer invaderende i hverdagen vår. Det gjør det krevende å ta bærekraftige valg både med tanke på egen økonomi og miljøet, sier Volder Rutle.

– Svært skuffende

Shein sier i en uttalelse til NTB at de over lengre tid har ønsket å møte Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) for å forklare sin virksomhet, men at BEUC har avvist deres mange forespørsler gjennom flere år.

– Vi samarbeider allerede konstruktivt med nasjonale forbrukermyndigheter og EU-kommisjonen for å vise at vi forplikter oss til å overholde EUs lover og regler, og vi fortsetter å engasjere oss i denne prosessen for å løse eventuelle problemer. Vi vil gjerne samarbeide med BEUC på samme måte, dersom de velger å akseptere vår forespørsel om å møtes, heter det i uttalelsen.

– Denne manglende viljen til å samarbeide er svært skuffende, særlig i lys av Sheins økende popularitet blant europeiske forbrukere, som anerkjenner at plattformen vår gir bedre verdi, valgmuligheter og overkommelige priser i en tid der familier blir stadig mer bevisste på pengebruken sin, heter det videre

Svært lav grunnvannstand og lav vannstand i innsjøene og elvene kan fortsatt skape utfordringer på Østlandet utover sommeren, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

En usedvanlig snøfattig vinter, lite nedbør og høy temperatur denne våren har ført til tørke over store deler av Østlandet. Regnet som har falt de siste dagene, har bare hatt en begrenset innvirkning på grunnvannstanden og vannstanden i de store innsjøene, opplyser NVE.

Nedbøren har imidlertid hjulpet på tørkesituasjonen.

– Mye regn de siste ukene har bedret situasjonen med tørke på Sørlandet og deler av Østlandet. Nedbøren har gjort jorda mer våt, noe som er positivt for jordbruket og skog- og lyngbrannfaren, sier hydrogeolog og spesialrådgiver Hervé Colleuille i NVE.

Dersom det ikke kommer betydelige mengder med regn på Østlandet de nærmeste ukene, er det stedvis fare for at grunnvannstanden synker ytterligere.

– Svært lav grunnvannstand vil føre til redusert tilsig til elvene og innsjøene fremover. Dette kan ha betydning både for jordbruket, vannforsyning, båtferdsel og livet i vassdragene, sier Colleuille.

(©NTB)

A-ha-frontfigur Morten Harket er åpen om at han har fått en alvorlig diagnose – som blant annet har gjort at han ikke lenger har lyst til å synge.

Harket bekrefter på bandets nettsider at han har fått Parkinsons sykdom.

– Jeg har ingen problemer med å akseptere diagnosen. Jeg har underveis funnet moralsk støtte i min 94 år gamle fars holdning til at organismen resignerer over tid: «Jeg bruker det som fungerer», uttaler han på nettsiden.

Harket har fått behandling ved en klinikk i USA. I juni i fjor fikk han operert inn elektroder på venstre side av hjernen. Metoden kalles hjernestimulering – eller Deep Brain Stimulation. Et tilsvarende inngrep ble gjort i desember på høyre side, og begge inngrepene var vellykket.

Sykdommen har gått utover sangstemmen hans, bekrefter Morten Harket.

– Jeg har ikke lyst til å synge, sier han selv.

Han forteller at han ikke har kontroll over stemmen.

– Spørsmålet er om jeg kan uttrykke meg med stemmen. Sånn som ting er nå, er det utelukket. Men jeg vet ikke om den vil la seg håndtere lenger fram i tid, sier han.

I innlegget på nettsiden har han også en beskjed til fansen:

– Ikke bekymr dere for meg. Finn ut hvem dere selv vil være; en prosess som er ny hver dag. Vær gode tjenere av naturen – selve grunnlaget for vår eksistens, pass på miljøet mens det fortsatt er mulig å gjøre det. Bruk energi og krefter på å adressere virkelige problemer og vit at jeg blir tatt hånd om.