Enighet i Stortinget om rusreformen

Et flertall i Stortinget er enige om en ny rusreform. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men avhengige skal få hjelp i stedet for straff.

– Bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt. Dette skal kunne håndheves av politiet. Samtidig skal rusmiddelavhengige få hjelp i stedet for straff. Arbeiderpartiets inngang har vært å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, og lettere å slutte, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Sammen med Høyre, Venstre og SV danner Arbeiderpartiet nå flertall for en ny ruspolitikk i Stortinget.

– Dette kunne gått i en helt annen retning – med mer straff, mer stigmatisering og en enda vanskeligere hverdag for mennesker med rusutfordringer. Vi er fornøyd med at Arbeiderpartiet har snudd på viktige ting som kan hjelpe mennesker som sliter med rus, sier ruspolitisk talsperson Sandra Bruflot i Høyre.

Skal straffes med bot

Enigheten innebærer blant annet at folk som blir tatt for rusbruk, vil få tilbud om å betale en bot med lav bøtesats. Hvis ikke man vil vedta den, vil man få påtaleunnlatelse med pålegg om å møte opp ved en kommunal rådgivende enhet.

Videre er partiene enige om at:

* Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet.

* Mengdegrenser for en brukerdose heroin økes til 3 gram.

* Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk

* Politiets virkemidler til å håndheve loven blir mer klargjort, og terskelen for å bruke tvangsmidler blir tydeliggjort, sammenlignet med i dag.

* Det skal føres åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting i mindre alvorlige narkotikasaker hos politiet

– Viktig skritt på veien

Forhandlingene har foregått den siste tiden, etter at Ap-regjeringen la fram sitt forslag til nye straffebestemmelser knyttet til rus i april.

Dette var andre del av regjeringens forslag til rusreform. Den første delen ble lagt fram i fjor høst, og handlet først og fremst om helse og behandling.

Arbeiderpartiet har ønsket at narkotikabruk fortsatt skal være straffbart, men har samtidig ønsket å lovfeste at personer med alvorlige rusproblemer ikke skal straffes.

– Etter tiår med feilslått ruspolitikk er vi endelig på rett vei. Nå tar ruspolitikken en bedre, mindre stigmatiserende retning, som handler om at folk skal få hjelp. Det er et viktig skritt på vei mot en mer human ruspolitikk, sier SVs justispolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

Venstre: – En liberalisering

Venstre bekrefter enigheten i en pressemelding.

– Dagens enighet betyr liberalisering av ruspolitikken, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og ingen rusbruk fremgår av rullebladet. Jeg er glad for at vi har fått dyttet ruspolitikken i riktig retning, sier justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre.

– Det er fortsatt mye som gjenstår og avkriminalisering vil bli en viktig sak for Venstre i valgkampen. Vi gir oss ikke før hjelp, ikke straff styrer norsk ruspolitikk, sier Thorsvik.

Vedum: Særdeles uklokt

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier til NTB at han er forundret over enigheten.

– Dette drar Norge i feil retning, og gjør det lettere å bruke narkotika. Norge blir ikke bedre land av at politiet har mindre virkemidler og at det blir lettere å bruke stoff, sier han.

Vedum opplever at Arbeiderpartiet har vært delt på midten i saken.

– Det er en slags rusnaivitet som Høyre og Venstre har stått for, som det virker som Ap har kastet seg på. Det at Ap, Høyre og Venstre skal være en ny rusliberal allianse, mener jeg er særdeles uklokt, sier han.

– Vi trenger ikke mer narkotika, vi trenger mindre. Da må politiet få mer virkemidler.

140.000 norske kvinner inviteres til helseundersøkelse

Det neste halvåret inviteres 140.000 norske kvinner til å delta i en undersøkelse om kvinners helse.

– I den nye undersøkelsen skal vi undersøke hvordan levevaner og sosiale forhold i livet er knyttet til sykdomsrisiko, helse og helserelatert livskvalitet blant kvinner, sier prosjektleder Tonje Braaten ved UiT Norges arktiske universitet, som står bak undersøkelsen Kvinne og helse, i en pressemelding.

Undersøkelsen tar for seg kvinner i alderen 60 til 98 år.

– Kvinner lever lengre enn menn, og for mange kvinner er alderdommen preget av kroniske lidelser. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap til det forebyggende arbeidet, kanskje bidra til økt livskvalitet blant de som rammes, sier Braaten.

Høyre vil ha søndagsåpne butikker for å dempe grensehandelen

Søndagsåpne butikker på norsk side kan bremse handelslekkasjen til Sverige, mener Høyre.

– Når nordmenn kjører over grensa og handler på søndager så handler de selvsagt mindre i Norge og Østfold alle andre dager i uka. Så det er jo det norske markedet som rammes av søndagshandling i Sverige, sier Høyres Tage Pettersen til P4-Nyhetene.

Nordmenn handlet for 2,5 milliarder kroner på dagsturer i Sverige i første kvartal, opp 5,9 prosent fra samme periode i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For det meste handles det dagligvarer.

– Søndag er ukas nest største handledag, etter lørdag, sier butikksjef på MaxiMat på Nordbysenteret på Svinesund, Ole Jørgen Lind.

Stor økning i kinobesøk i mai

Kinobesøket tok seg sterkt opp i mai takket være flere publikumsdragere.

Det ble solgt totalt 536.064 kinobilletter i Norge i mai. Det er 235.764 flere enn i samme måned i 2024, noe som gir en prosentvis økning på 78,5 prosent, melder bransjeorganisasjonen Film & Kino.

– Svært gledelige kino-tall, sier administrerende direktør Espen Lundberg Pedersen om det kraftige oppsvinget. Han sier april var bra, og mai ble langt bedre, og at kinoåret 2025 dermed ser langt bedre ut.

– Alt tyder på at vi slå 2024 med god margin, sier Pedersen.

Sterk duo

Mens det i april var «En Minecraft-film» som sto for over halvparten av kinobesøket, fordeler maibesøket seg på flere filmer.

«Lilo & Stitch» og «Mission: Impossible – The Final Reckoning» har trukket mange til kinoene med et besøk på henholdsvis 139.040 og 119.786 solgte billetter. De ligger som nummer 4 og 5 på oversikten over best besøkte filmer.

Ifølge Film & Kino-sjefen ser andre kvartal ut til å rette opp et svakt første kvartal for Kino-Norge. I første kvartal i 2025 var kino-besøket ned med 12,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2024.

– Vi er inne i en sterk kinotid nå, og vi vet også at det kommer mange attraktive filmer i månedene fremover. Det er masse godt filminnhold i vente både før og etter sommeren, sier Espen Lundberg Pedersen.

Disse kommer

«Karate Kid: Legends», «Dragetreneren», «Elio», «From The World of John Wick: Ballerina», «F1» med Brad Pitt og den norske komedien «Heim». I juli kommer filmer som «Jurassic World Rebirth», «Superman», «Smurfene: Filmen», «I Know What You Did Last Summer» og «Fantastic 4: First Steps».

Mest sett på norske kinoer hittil i år er «En Minecraft-film» med 423.323 solgte billetter, med «Bridget Jones: Mad About the Boy» på andreplass med 190.561 solgte billetter.

I 2024 ble det solgt 8.167.311 kinobilletter på norske kinoer. Det var en nedgang på snaue 1,2 millioner solgte billetter fra 2023.

Klar for ny sesong i Kongsvinger

Jonatan Blücher har skrevet under på en ny kontrakt med KIL Ishockey.

– Han viste gjennom fjorårssesongen at han er i stand til å prege kampbilder, og hadde positiv utvikling. Vi gleder oss til å se han ta ytterligere steg i Kongsvinger-drakta, skriver klubben i sine kanaler søndag.

Svensken kom til Kongsvinger fra Vänersborgs HC i Sverige i fjor.

I sin første sesong i KIL spilte han 38 kamper inkludert kvalik, og leverte 6 målpoeng fra backposisjon.

Mann døde etter å ha blitt angrepet av okse i Bamble

En mann døde etter å ha blitt angrepet av en okse i bygda Åby i Bamble i Telemark, opplyser politiet.

Nødetater rykket ut etter å ha fått melding om ulykken like før klokken 15.

– Dessverre er en mann i 50 årene bekreftet død av lege på stedet. Vi undersøker hendelsesforløpet her og bistår helse på stedet, skriver operasjonsleder Øystein Paus Eikedalen i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

Avdødes nærmeste familie er varslet og pårørende blir ivaretatt.

Hendelsen er definert som en arbeidsulykke, opplyser politiet.

Ap snur om strøm – vil prioritere forsvarsindustrien likevel

Arbeiderpartiet avviste tidligere i år Høyres forslag om at ammunisjonsprodusenten Nammo skulle få prioritet på det østlandske strømnettet. Nå snur de i saken.

Nammo varslet i vinter om at de trenger mer strøm for å sikre våpenproduksjon til Ukraina og Europa.

Flere partier reagerte og Høyre har foreslått at Nammo og andre forsvarsbedrifter skulle prioriteres i strømkøen.

– Det er ikke sånn at politikerne plukker ut hvilke bedrifter som får nett og hvilke bedrifter som ikke får det, sa energiminister Terje Aasland (Ap) den gangen.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF hadde allerede sikret flertall for Høyres forslag, men nå følger altså Ap etter, melder Dagens Næringsliv.

– Nasjonale sikkerhetsinteresser skal ha prioritet, også når det kommer til nettkapasitet. Med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen jobber regjeringen med en nødvendig hjemmel for å sikre at nettilknytning kan prioriteres til forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, sier saksordfører Nils-Ole Foshaug (Ap).

Han skriver også at «Det er fint at Stortinget slutter opp om regjeringens politikk.» i en epost til avisen. Det får utenriks- og forsvarskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (H) til å reagere.

– Det er påfallende at Arbeiderpartiet konsekvent har argument mot forslagene under behandlingen i Stortinget, og så bråsnur i et kritisk presseoppslag dagen før avstemming i Stortinget, sier hun.

Klorlekkasje i Stavanger – to personer sjekket av helsepersonell

To personer ble eksponert for gass i en lekkasje på et hotell i Stavanger sentrum, men er sjekket av helsepersonell og trenger ikke videre oppfølging.

Sørvest politidistrikt fikk melding om hendelsen på hotellet Scandic Royal Stavanger i Løkkeveien klokka 5.32 natt til søndag.

– Lekkasjen skal ha skjedd i et teknisk rom, og to personer skal ha blitt eksponert for gassen, men er oppegående. Nødetatene er på vei til stedet. Det skal være lekkasje inne i et tett rom, og det er ikke meldt om spredning av gassen, skrev operasjonsleder Dag Sverre Steinkopf i politiloggen.

Ifølge operasjonslederen er det flytende klor til et basseng som har lekket ut fra en pumpe.

– Personene er sjekket av helse på stedet og trenger ikke videre oppfølgning, skriver operasjonslederen i en oppdatering klokka 6.13.

Da var nødetatene ferdige på stedet.

10 omkom i trafikken i mai

33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor.

I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024.

Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.

6 av 10 opplever utrygge situasjoner i samspill med andre

I mai har fire omkommet på MC, to i bil, en i varebil, en på ATV, en til fots og en på sykkel. En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper.

− Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. − Vi må være særlig obs på alle syklistene, fotgjengerne og MC-førerne. Disse er det langt flere av på denne tiden av året, og de er ekstra sårbare i trafikken, sier Guro Ranes. Til gjengjeld må syklister, MC-førere og fotgjengere sørge for å bli sett. – Vi har en ambisjon om at ingen skal omkomme eller skades hardt i trafikken, da må alle gjør sitt, sier hun.

Inn mot ferietid med pinse neste helg og sommerferie rett rundt hjørnet, er det mange trafikanttyper på veiene.

 – De fleste alvorlige ulykkene skjer om sommeren. Da øker vi farten og blir kanskje også lettere distrahert, sier Guro Ranes. − Se og bli sett – og del veien, alle har lik rett på den, sier hun.

Ingen barn er døde så langt i år

Kun fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene.

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne.  I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver.

Nordland og Finnmark står fortsatt uten omkomne i trafikken i år.

Økning i hardt skadde

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før.

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Guro Ranes. − I tillegg ser vi færre omkomne middelaldrende i aldersgruppen 45-64 år og færre barn og unge. Det er i fylkene Innlandet og Vestland at nedgangen i antall drepte i trafikken er størst.

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken.

− Det var flere hardt skadde i kryssulykker i 2024 enn året før, sier Guro Ranes. − Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde barn. − Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, sier hun. Tiltaksplanen skal være klar i starten av neste år.

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 

16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere.

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, sier Guro Ranes.

Mistenkt raner pågrepet i Oslo – én til på frifot

En mann i 40-årene er pågrepet etter at han skal ha truet en mann i 20-årene til å ta ut penger i en minibank og levere dem fra seg, samt å overføre penger.

Oslo-politiet meldte om saken klokka 5.14 natt til søndag.

– En mann tok kontakt med en patrulje på Grønland og forklarte at han hadde blitt truet til å overføre penger, samt ta ut penger i en minibank. Deretter hadde de to mistenkte forsvunnet ved Grønland Torg, opplyser operasjonsleder Rune Hekkelstrand.

Ved hjelp av info om hvem som var mottaker av pengene, lette politiet etter personen i Oslo sentrum.

– Etter tjue minutter fant en observant patrulje mistenkte i Osterhaus' gate, og han ble pågrepet, sier operasjonslederen.

Den andre mistenkte var søndag morgen ikke tatt. Ingen ble fysisk skadet i hendelsen, som etterforskes som ran fordi de mistenkte truet med at de hadde pistol.

Operasjonslederen har ikke detaljer om pengebeløp utover at det er snakk om noen tusen kroner.