Et forbud mot nye uttak av torv fra norske myrområder skal bidra til å bevare natur og redusere norske klimagassutslipp, ifølge klima- og miljøministeren.

– Myr er en verdifull naturtype som både lagrer karbon og bidrar til et rikt naturmangfold. Når vi tar ut torv fra myrene våre, ødelegger vi dette livsområdet og frigjør klimagasser. Det kan vi ikke fortsette med, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Allerede eksisterende torvuttak gis unntak fra regjeringens forslag om forbud mot nye uttak av torv, og skal kunne fortsette så lenge de kan driftes.

Departementet er nå i ferd med å ferdigstille en stortingsproposisjon som lovfester dette forbudet. Det vil på sikt føre til reduserte norske klimagassutslipp, og bidra i det norske klimaregnskapet.

Det var SV som fikk gjennomslag for forbud mot nye uttak av torv i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene, poengterer nestleder Lars Haltbrekken overfor NTB.

– Myra spiller en svært viktig rolle i kampen mot klima- og naturkrisen. Derfor er vi glad for at vi fikk med oss regjeringen på å forby nye uttak av torv, sier han.

Torvuttak i Norge skjer i dag i hovedsak på såkalte høymyrer. Et forbud vil bidra til å ivareta denne naturtypen, som er truet i Norge og resten av Europa.

– Klimagassutslipp fra torvuttak har økt de siste årene. Derfor er det viktig at vi omstiller oss til å dyrke med torvfrie produkter. Det finnes mange alternativer på markedet, og regjeringen vil bidra til utviklingen av enda flere, sier Eriksen.

Nordmenn hadde over 172 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av mars i år. Det er nesten 11 milliarder kroner mer enn for 12 måneder siden.

Også antallet inkassosaker knyttet til inkassosaker har økt, ifølge Finanstilsynet.

* Samlet forbruksgjeld blant nordmenn utgjorde 172,7 milliarder kroner ved utgangen av mars 2025, en økning på 6,8 prosent de siste tolv månedene.

* Det var 678.300 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen 2024, en økning på 3,9 prosent siden samme tid i fjor.

Nesten 60 prosent av oss planlegger å feriere i utlandet i sommer, som er flere enn i fjor. De fleste har fortsatt ikke bestilt sommerferien.

I 2024 ferierte 51 prosent i utlandet, mens nesten 60 prosent har planer om det samme i år, viser Widerøes årlige reiseundersøkelse.

75 prosent av nordmenn har fremdeles ikke bestilt sommerferien. Men langt de flest, hele ni av ti, planlegger å fly til sommerferiedestinasjonen.

Den største andelen som planlegger utenlandsferie, er i alderen 15–28 år. 68 prosent i denne aldersgruppen har tenkt seg utenlands.

Nesten 60 prosent beholder feriebudsjettet på samme nivå som i fjor, mens 24 prosent planlegger å bruke mer i år.

22.368 personer har svart på undersøkelsen.

Vatikanets kardinaler samler seg i disse dager for å velge pave Frans' etterfølger. Slike pavevalg har en lang – og til tider litt pussig – historie.

Det lengste konklavet

På 1200-tallet tok det nesten tre år – eller 1006 dager – å velge etterfølgeren til pave Klemens IV, og dette konklavet holder fortsatt rekorden for å være det lengste i historien.

Det er også her ordet konklave kommer fra: På latinsk betyr «cum clave» det samme som «med nøkkel». Da kardinalene brukte så lang tid på å velge en ny pave, låste frustrerte innbyggere i Viterbo, der valget fant sted, dem inne for at de skulle få fart på seg.

Det hemmelige valget som til slutt endte med at pave Gregor X ble valgt, varte fra november 1268 til september 1271. Det var det første eksempelet på at en pave ble valgt ved kompromiss etter en lang kamp mellom støttespillere av to geopolitiske grupperinger i middelalderen – de som støttet pavedømmet, og de som støttet Det tysk-romerske rike.

Et måltid om dagen-regelen

Gregor X ble valgt først etter at Viterbo-innbyggerne rev av taket av bygningen der prelatene oppholdt seg, og begrenset matinntaket deres til brød og vann for å presse dem til en konklusjon.

I håp om å unngå at fadesen gjentok seg, bestemte Gregor X i 1274 at kardinalene bare skulle få ett måltid om dagen dersom konklavet varte lenger enn tre dager, og bare brød, vann og vin dersom det varte lenger enn åtte dager.

Denne regelen har siden blitt skrotet.

Det korteste konklavet

Før 1274 skjedde det at en ny pave ble valgt samme dag som forgjengeren døde. Etter det bestemte imidlertid Vatikanet at den første avstemmingen ikke kan finne sted før ti dager etter pavens død. Senere har det blitt endret til 15 dager, slik at kardinalene har tid til å komme seg til Roma.

Det korteste konklavet under 10-dagersregelen var, etter det som er kjent, i 1503. Da ble pave Julius II valgt på bare noen få timer, ifølge historiker Ambrogio Piazzoni. I nyere tid ble pave Frans valgt på den femte avstemmingen i 2013, Benedict XIV på den fjerde avstemmingen i 2005, og pave Pius XII på den tredje i 1939.

Det første i Det sixtinske kapell

Det første konklavet som ble holdt under det berømte Michelangelo-malte taket i Det sixtinske kapell, var i 1492. Siden 1878 har kapellet vært åsted for samtlige konklaver.

– Alt bidrar til en bevissthet om Guds nærvær, i hvis øyne enhver person en dag skal dømmes, skrev Johannes Paul II da han i 1996 regulerte konklavet i dokumentet «Universi Dominici Gregis».

Kardinalene sover på det nærliggende Domus Santa Marta-hotellet eller i en bolig i nærheten.

De aller fleste konklaver har funnet sted i Roma, og noen har skjedd utenfor Vatikanet. Ved 15 anledninger har de funnet sted utenfor både Roma og Vatikanet, blant annet i andre italienske byer og i Tyskland og Frankrike.

Motpavene

Mellom 1378 og 1417, en periode historikere refererer til som det vestlige skisma, var det rivalisering om pavetittelen. Skismaet førte med seg flere paveutfordrere, såkalte motpaver, og Den katolske kirke var splittet i nesten 40 år. Mot slutten var det hele to motpaver.

De mest framtredende motpavene fra denne perioden var Klemens VII, Benedict XII, Alexander V og Johannes XXIII.

Skismaet ble til slutt avsluttet av Konsilet i Konstanz som valgte pave Martin V, som ble universelt godkjent som den eneste paven.

Personlig uhygiene

Konklavet er innestengt av natur, noe som har vært en utfordring for kardinalenes helse.

Før hotellet Domus Santa Marta ble bygget i 1996, sov kardinalene i feltsenger i rom tilknyttet Det sixtinske kapell. Konklaver på 1500- og 1600-tallet ble beskrevet som «motbydelige» og «illeluktende» med bekymring for sykdomsutbrudd, særlig om sommeren, sier historikeren Miles Pattenden.

– Kardinalene måtte rett og slett ha en mer forsvarlig og komfortabel levemåte fordi de var gamle menn, og mange av dem hadde langtkomne sykdommer, skriver Pattenden.

Det lukkede rommet og mangelen på ventilasjon forverret helseproblemene deres, og noen forlot konklavet syke, ofte alvorlig.

Taushetsløftet

Pavevalgene var opprinnelig ikke hemmelige. Men gradvis begynte bekymringene om politisk innblanding å øke, særlig under det tre år lange konklavet i Viterbo. Gregor X bestemte at kardinalene skulle låses inne for seg selv inntil en ny pave var valgt.

Formålet var å skape et lukket miljø der kardinalene skulle fokusere på oppgaven sin, rettledet av Guds vilje, uten noen form for politisk innblanding eller atspredelser.

Gjennom århundrene har flere paver endret og gjeninnført reglene knyttet til konklavet, og lagt vekt på diskresjon.

Yngste pave, eldste pave

Pave Johannes XII var bare 18 år gammel da han ble valgt i 955.

De eldste pavene var Celestin III (valgt i 1191) og Celestin V (valgt i 1294), som begge var nesten 85 år gamle.

Pave Benedikt XVI var 78 da han ble valgt i 2005.

Ikke-kardinaler og ikke-italienere

Det er ikke et krav at den nye paven velges blant de eksisterende kardinalene, men i flere århundrer har det vært tilfellet.

Forrige gang en ikke-kardinal ble valgt til pave var Urban VI i 1378. Han var munk og erkebiskop i Bari.

Selv om pavene stort sett har vært italienere, har det vært mange unntak – deriblant de tre siste pavene, Frans (Argentina), Benedict XVII (Tyskland) og Johannes Paul II (Polen).

Alexander VI, som ble valgt i 1492, var fra Spania, mens Gregor III, valgt i 731, var fra Syria og Hadrian VI, valgt i 1522, var fra Nederland.

USAs president Donald Trump beordrer gjenoppbygging og gjenåpning av Alcatraz-fengselet.

Det skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

– Altfor lenge har USA vært plaget av ondskapsfulle, voldelige og gjentatte lovbrytere, samfunnets bunnfall, som aldri vil bidra med noe annet enn elendighet og lidelse, skriver presidenten.

– I tidligere tider, da vi var et mer seriøst land, nølte vi ikke med å sperre inne de farligste forbryterne og holde dem langt unna alle de kunne skade. Slik skal det være. Vi vil ikke lenger tolerere disse serielovbryterne som sprer dritt, blodsutgytelse og kaos i våre gater, fortsetter han.

Med dette som bakteppe beordrer Trump fengselsvesenet, justisdepartementet, FBI og departementet for innenlandsk sikkerhet til å gjenåpne det han beskriver som «et betydelig utvidet og gjenoppbygd Alcatraz» der han sier at «USAs mest hensynsløse og voldelige lovbrytere» skal holdes.

– Vi skal ikke lenger være gisler for kriminelle, kjeltringer og dommere som er redde for å gjøre jobben sin og la oss fjerne forbrytere som kom ulovlig inn i landet vårt, skriver Trump.

Alcatraz-fengselet var i drift fra 1934 til 1963, isolert på øya Alcatraz i San Francisco-bukten. Noen av USAs mest kjente kriminelle satt fengslet der, blant dem Al Capone. Fengselet hadde rykte på seg for å være nærmest umulig å rømme fra. I dag er Alcatraz en populær turistattraksjon.

Frp har vedtatt å være for surrogati i Norge – mot partileder Sylvi Listhaugs ønske.

Listhaug var imot vedtaket, som ble gjort på Frps landsmøte søndag.

I debatten viste hun blant annet til at det er en medisinsk risiko både for barn og mor ved å bære fram et barn.

– Jeg mener det er en etisk grense som ikke skal flyttes. Derfor kommer jeg til å stemme for å fjerne kulepunktet om å tillate surrogati, sa Listhaug på Frp-landsmøtet lørdag.

Hun mener også at surrogatmødre kan bli utsatt for utilbørlig press, og at det bryter med prinsippet om at det er kvinnen som føder barnet, som er barnets mor.

Partilederen møtte mye motbør om saken under landsmøtet, der flere var tydelige på at surrogati burde være lovlig i Norge.

Da saken var oppe til votering søndag formiddag, var det ja-siden som vant.

Dermed er punktet om å jobbe for å tillate surrogati del av partiprogrammet for de neste fire årene.

Én av dem som har argumentert for surrogati på Frp-landsmøtet, er Oslos varaordfører Julianne Ofstad. I debatten påpekte hun at surrogati allerede skjer i utlandet, men at det er forbehold personer som har råd til det ettersom det er kostbart.

– Jeg mener det eneste riktige er å tillate det i Norge og gjøre det i etisk forsvarlig og i ryddige former, og tilgjengelig for flere enn bare dem som i dag kan betale, sa hun fra landsmøtets talerstol – til betydelig mer jubel fra salen enn da Listhaug sa sitt om saken.

I et landsmøteinnlegg på fredagen, fortalte stortingskandidat Bjørn-Kristian Svendsrud fra Vestfold og Telemark en personlig historie knyttet til surrogati.

Hans egen sønn kom nemlig til verden på denne måten.

– Tenk hva det vil bety for de kvinnene som har nedfryste egg, fjernet livmor grunnet kreft, men allikevel kan få sine egne biologiske barn fordi noen oppriktig har et ønske om å hjelpe, sa Svendsrud.

På helgens landsmøte vedtok Fremskrittspartiet å flytte utrykningspolitiet til politidistriktene.

Frp går med dét inn for å overføre utrykningspolitiets ansvarsområder og ressurser til politidistriktene.

Begrunnelsen at politimesterne skal få ansvar for og bli målt på trafikksikkerhet.

Politiet har åpnet etterforskning mot den 16 år gamle jenta som kjørte en lett motorsykkel som kolliderte på Klokkarstua i Asker lørdag.

Motorsykkelen frontkolliderte med en møtende bil i forbindelse med en forbikjøring på Klokkarstua i Asker lørdag ettermiddag. Politiet betegnet ulykken som alvorlig, og føreren av motorsykkelen ble fraktet til sykehus med luftambulanse.

Søndag opplyser politiet til VG at det er opprettet sak mot den 16 år gamle jenta som var føreren av motorsykkelen. Hun er mistenkt for brudd på veitrafikklovens bestemmelser om at man skal ferdes hensynsfullt og aktpågivende for å unngå skade eller fare.

– Det er opprettet en sak der sjåføren av lettmotorsykkelen har status som mistenkt. Vedkommende ble fraktet til sykehus, men utenfor livsfare, sier krimleder Oscar Støversten i Oslo politidistrikt til VG søndag.

Politiet ble varslet om ulykken klokka 14.42 lørdag ettermiddag. Både motorsykkelen og den møtende bilen fikk store skader.

Tre personer ble natt til søndag fraktet til sykehus etter en trafikkulykke i Lillestrøm. Alle tre har lette til moderate skader, opplyser politiet.

Ifølge Øst politidistrikt var det kun en bil involvert i ulykken, som ble meldt inn klokken 1.27.

Politiet meldte tidlig at det kunne være en alvorlig ulykke. Ved 2-tiden ble det opplyst at tre personer er fraktet til sykehus.

– Alle har lette til moderate skader, forteller operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen.

Veien ved ulykkesstedet ble stengt etter ulykken. Ifølge politiet var det store materielle skader på stedet.

(NTB)

Politiet er svært godt fornøyd med russen som denne helgen har vært samlet til landstreff i Kongeparken i Rogaland.

Over 15.000 russ har vært samlet i Kongeparken i Ålgård i Gjesdal kommune. Ifølge politiet har de aller fleste oppført seg på en god måte.

– Det har vært bra hele helgen. Det har vært få, om noen, alvorlige meldinger, sier operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i Sørvest politidistrikt til NTB.

To personer ble i løpet av natten bortvist på grunn av narkotika og generelt dårlig oppførsel. Det er de to eneste som får nedsatt karakter av operasjonslederen.

– Og 2 av 15.000 vil jeg si er bra, sier Fenne-Jensen som ikke nøler med å gi årets russ godkjent – og vel så det.

Natt til lørdag var en voldssak og én narkotikasak de mest alvorlige hendelsene. Og selv om det i tillegg har vært enkelte mindre oppdrag, er det helhetsinntrykket som sitter igjen.

– Vi er veldig godt fornøyde, forteller operasjonslederen til NTB ved 6-tiden søndag morgen.

Fenne-Jensen tror det er flere grunner til at årets landstreff har gått så bra. Han trekker blant annet fram god dialog med arrangørene, tilstedeværelse av voksne og et godt samarbeid med russ, vakter og andre nødetater.

(NTB)