Dagligvarekjedene Rema, Coop og Meny er klaget inn til Forbrukertilsynet. Forbrukerrådet mener kjedene har tilbud som forvirrer kundene.

Butikkene blir klaget inn da Forbrukerrådet mener førprisene på tilbudene, og da hvor mange kroner kundene sparer, er for vanskelig å få tak på, melder NRK.

Forbrukerrådet viser særlig til fordelstilbud, som har blitt mer vanlig den siste tiden, der kundeklubb-medlemmer får bonus på visse varer de handler.

– Det er veldig vanskelig å navigere i dagligvaremarkedet. En av grunnene er at mer og mer blir avhengig av fordelsprogrammer og bonusordninger der du blir tilbudt rabatter uten å vite hva den egentlige prisen er, sier Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Rema og Meny svarer i eposter til NRK at de følger reglene og opptrer i tråd med gjeldende praksis. Meny og Coop viser også til at hylleprisen viser kundene hva den opprinnelige prisen på varen er.

– Rema mener de opptrer i tråd med gjeldende praksis i priser og kampanjer, skriver salg- og markedsdirektør Pia Mellbye til NRK.

Bøndene er blitt mer positive til lønnsomheten på egen gård, viser en ny undersøkelse. Men flertallet mener fortsatt at lønnsomheten er for dårlig.

I 2023 svarte 32 prosent av de spurte at lønnsomheten var veldig eller ganske bra. Nå mener 41 prosent det samme, framgår det av Landbruksbarometeret 2025.

Likevel mener fortsatt flertallet, 54 prosent, av deltakerne i undersøkelsene, at lønnsomheten er ganske eller veldig dårlig, skriver Nationen.

* Det er svineprodusentene som er mest fornøyd med egen lønnsomhet. Hele 67 prosent av disse svarer at lønnsomheten er veldig eller ganske bra.

* Nesten like mange – 66 prosent – av grøntprodusentene, utenom korn, samt 63 prosent av egg- og fjærfeprodusentene, er fornøyd med lønnsomheten.

– Skal folk få nok norsk mat også i fremtiden, må bonden ha trygghet for morgendagen og tro på fremtiden. Det ser vi heldigvis at flere nå begynner å få, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, i en pressemelding.

* Bare 19 prosent gressprodusentene mener lønnsomheten er ganske bra, mens 71 prosent har svart ganske eller veldig dårlig.

* Hos skog-/tømmerprodusentene er det 31 prosent som har svart ganske bra, og 63 prosent som har svar ganske eller veldig dårlig.

* 61 prosent av kornbøndene er misfornøyd med lønnsomheten.

Det er Agri Analyse som står bak Landbruksbarometeret, sammen med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Innovasjon Norge, Norsk Landbrukssamvirke, Landkreditt Bank, og Felleskjøpet Rogaland Agder. Barometeret gjennomføres annethvert år.

Partiene på ikke-borgerlig side har et knapt flertall på to meningsmålinger som ble sluppet tirsdag. Ap er største parti og befester stillingen rundt 30 prosent

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er størst, både på målingen Verian har gjort for TV 2 og som Norstat har gjennomført for NRK , Vårt Land og Dagbladet.

* På TV 2-målingen får Ap 30 prosent og 54 mandater. Støre må imidlertid samle hele den ikke-borgerlige siden for å ha parlamentarisk flertall hvis målingen var valgresultat. Miljøpartiet De Grønne får ett mandat og er på vippen.

* Den ikke-borgerlige siden – inkludert MDG – får til sammen 85 mandater og knappest mulig flertall i Stortinget.

* I målingen til de tre andre mediene ville det vært Rødt som hadde blitt avgjørende for det parlamentariske grunnlaget for en regjering utgått av Ap. De måles til solide 5,5 prosents oppslutning og ville fått ti mandater.

* De rødgrønne partiene får 86 mandater på Norstat-målingen er dermed ikke avhengige av MDGs støtte.

Ap størst

Begge målingene viser at Ap er den bærende kraften i et ikke-borgerlig samarbeid. Men flertallet er knapt, og det skal bare små forflytninger av velgere til før kjøttvekta forskyver seg over politikkens midtstrek.

Men Venstre og KrF er begge rett over sperregrensen med henholdsvis 4,2 og 4,6 prosent på TV 2-målingen. Bikker en eller begge under til høsten, kan bildet endre seg positivt sett med rødgrønne øyne.

På Norstat-målingen ligger KrF langt under sperregrensen, med en oppslutning på 2,3 prosent. Vårt Land setter fallet i oppslutning på 0,8 prosent poeng i sammenheng med de omstridte flaggvedtaket på landsmøtet nylig.

– KrF har vært synlig i mediene i det siste og hatt politiske utspill. Man kan absolutt si at det foreløpige svaret fra velgerne er at de ikke omfavner disse utspillene, sier valgforsker Johannes Bergh til avisa.

Tallenes tale:

TV 2: Ap 30 prosent (+0,6 prosentpoeng), SV 7,4 prosent (+1), Sp 5,8 prosent (-0,7), Rødt 5,4 prosent (-0,7), MDG 2,5 prosent (-0,1), Frp 19 prosent (ingen endring), H 18,1 prosent (-1,4), KrF 4,6 prosent (+0,8), V 4,2 prosent (+0,1) og Andre 3,1 prosent (+0,4).

* Undersøkelsen er utført av Verian i perioden mandag 28. mars. til fredag 2. mai blant 990 respondenter. Usikkerhetsmarginen er mellom +/-1,4 og +/-2,8 prosentpoeng.

NRK, Vårt Land og Dagbladet: Ap 28,4prosent (+0,5 prosentpoeng), SV 7,1 prosent (+0,8), Sp 5,3 prosent (-1,9), Rødt 5,5 prosent (-1,8), MDG 3,1 prosent (-0,2), Frp 20,3 prosent (-0,7), H 19,1 prosent (+0,2), KrF 2,3 prosent (+0,9), V 4,0 prosent (+0,2) og Andre 4,9 prosent (+0,4).

* Målingen ble utført av Norstat fra 29. april til 5. mai blant 996 respondenter. Feilmarginen på endringene er fra 0,4 til 3,5 prosentpoeng.

Østlandet får kraftig spredning av bjørkepollen de neste dagene.

Det fine været har stor innvirkning på spredningen.

– Tørt og fint vær er veldig gunstig for pollenet, sier regionsekretær for Norges Astma- og Allergiforbund Region Østafjells, Marianne Westermark Vikne, til NRK.

De neste dagene er det varslet at bjørkepollen vil nå toppen, i tillegg til beskjeden spredning av salix.

– Pollenallergikerne elsker jo regn, for da faller pollenet til bakken. Når det er tørt og kanskje litt vind, så virvler pollenet opp igjen, sier Vikne.

Hun forteller at det likevel ikke er noe rekordår for bjørkepollen, selv om spredningen startet tidlig denne våren.

– Det begynner å avta litt snart, fordi pollenrankene nå henger fra trærne. Så fra neste uke blir det allerede mer moderat, sier Vikne.

Etter bruddet i lønnsforhandlingene i kommuneoppgjøret møttes partene til mekling tirsdag. – Utgangspunktet er vanskelig, sier LO-topp Mette Nord.

– Det er store motsetninger, og vi må få på plass en bedre fordeling, sier leder Mette Nord i Fagforbundet og LO Kommune til NTB.

LO kommune og YS kommune brøt onsdag i forrige uke forhandlingene med KS i kommuneoppgjøret. Mens Akademikerne og Unio kom til enighet med arbeidsgiversiden, mente LO Kommune at tilbudet ikke var tilstrekkelig for å oppfylle lovnadene om økt kjøpekraft for medlemmene.

Da bruddet var et faktum, truet Nord med mulighet for streik dersom ikke tilbudet under meklingen blir godt nok.

Før forbundslederen forlot LO-kongressen for å gå til Riksmeklerens kontor tirsdag formiddag, sa hun at hun regnet med vanskelige forhandlinger, men at de vil jobbe for en løsning.

– Det er alltid vanskelig. Vi skal finne en løsning, og vi skal jobbe for at vi får til det. Så jeg kan ikke si noe mer ennå, sier Nord, som viser til at fristen for å komme til enighet med motparten ikke er før 26. mai.

LO kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området og består av Fagforbundet, FO, EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

NRK må kreve at Israel utestenges fra Eurovision, heter det i et opprop fra 18 norske artister.

I oppropet, som er skrevet av Charlotte Qvale og publisert på NRK , bes NRK om å ta til orde for boikott.

Videre anklages kringkastingssjef Vibeke Fürst Hagen og NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen for å la være å stå opp mot menneskerettighetsbrudd som begås på Gazastripen.

– En gang må dere forklare oss hvordan det gikk til at NRK, i et av de mørkeste kapitler for internasjonal rettsorden, vurderte det riktigere å bruke tid på å forklare hvorfor det var umulig å løfte en finger i stedet for å gripe tak i tilgjengelige verktøy med begge hender, skriver artistene, med henvisning til kanalens vurderinger rundt boikott.

Stiller spørsmål ved russisk utestengelse

De peker videre på at NRK etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 ba EBU stenge Russland ute av konkurransen. Senere ble russiske kringkastere kastet ut av EBU.

Artistene spør hvorfor NRK ville gå med på dette, men ikke en boikott av Israel.

Artistene skriver videre at de spanske, islandske og slovenske kringkasterne har uttrykt motstand mot israelsk deltakelse. Halvorsen sier at ingen offisielt har gått inn for boikott.

– Vi var i kontakt med EBU tidligere i dag, og ingen medlemsland har så langt offisielt gått inn for boikott av Israel og Israels bidrag, men diskusjonen pågår sikkert, sa han til NRK tirsdag morgen.

Peker på uavhengighet

Halvorsen sier videre at kriteriene for å delta er at de respektive landenes kringkastere er uavhengige fra myndighetene.

– Og da er det EBUs vurdering at den russiske kringkasteren etter invasjonen i Ukraina ikke var uavhengig, mens KAN i Israel er uavhengig av den israelske regjeringen, sa Halvorsen.

Videre sa han at NRK må ha «en objektiv rolle i utgangspunktet for vår nyhetsformidling, og da kan vi ikke ta en politisk stilling i en konflikt».

Store demonstrasjoner

Årets utgave av Eurovision finner sted i Basel i Sveits senere i mai. Under fjorårets konkurranse i Malmö var det store protester mot Israel og krav om utestengelse på grunn av krigføringen i Gaza.

Minst 52.500 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, flertallet av dem barn og kvinner. Tusenvis er også savnet og antas å ligge i ruinene av bombede bygninger.

Siden Israel brøt våpenhvilen med Hamas 18. mars og gjenopptok angrepene er nærmere 2500 mennesker drept, blant dem over 800 barn, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Krigen startet etter Hamas' angrep mot Israel 7. oktober 2023, der rundt 1200 mennesker ble drept og 251 tatt med tilbake til Gaza, mange av dem sivile som ble tatt som gisler

I april var det rekordlave tall for posebruken til nordmenn. 

Nye tall fra Handelens Miljøfond viser at nordmenns poseforbruk i april tilsvarer 53 bæreposer av plast i snitt per person i året. 

Det er en nedgang på åtte prosent, sammenlignet med mars 2025. Sammenlignet med samme tid i fjor er det en nedgang på 31 prosent. 

Det skriver Handelens Miljøfond i en pressemelding. 

– April har tradisjonelt vært en måned med høyt plastposeforbruk på grunn av påsken, så det er ekstra gledelig å se at både kontingentøkningen og endrede vaner blant folk nå gir resultater, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

En undersøkelse viser at bruken av avfallsposer på rull er nå mer vanlig å bruke til restavfallet enn å bruke plastbæreposer. Det er første gang det skjer, ifølge Handelens Miljøfond. 

Det reduserer plastbruken knyttet til avfall med 50 prosent. 

– Det viser at vi er i ferd med å endre våre rutiner i en mer bærekraftig retning, mener Lind. 

Målet er at nordmenn skal bruke 40 poser per person innen utgangen av 2025, i henhold til EUs plastposedirektiv. 

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men det går heldigvis i riktig retning. Dette er takket være både tiltakene vi gjør nasjonalt, og innsatsen folk gjør i hverdagen, sier Lind.

Veteraner i Fellesforbundet kjemper for å ta nasjonal kontroll over norsk vannkraft og strømpris. De varsler kamp på LO-kongressen.

– Norgesprismodellen må innføres også for industrien. Lav strømpris har vært det største konkurransefortrinnet for norsk industri, som har hatt tilgang på lav pris på ren kraft. Slik bør det fortsatt være, sier Stian Pettersen Sagvold, klubbleder for Verkstedklubben i Aker Verdal, til VG.

Utgangspunktet bør være under 40 øre, sier han.

LO-kongressen, som holdes hvert fjerde år, trekker opp den politiske linjen som LO skal ha de neste fire årene.

Sagvold og Bjørn Sigurd Svingen, leder i Fellesforbundets avdeling på Raufoss, vil sørge for at strøm blir en av hovedtemaene. De to har flere kampsaker klare:

* Reforhandling av kabelavtalene til Storbritannia og Tyskland.

* Krav om et toprissystem, hvor forbrukere og industri i Norge får en lavere strømpris enn landene vi eksporterer strøm til.

* Prioritere strøm til norske bedrifter og forbrukere, ikke datasentre.

– Å reforhandle kabelavtalene med Storbritannia bør være fullt mulig; de står utenfor EU. Vi mener at det også er en selvfølge at vi må gå i forhandlinger med Tyskland om det samme, sier Sagvold.

Til tross for at et toprissystem er kontroversielt, tror Sagvold at de kan samle flertall på LO-kongressen ved å få med Fagforbundet på forslaget.

21.000 ekteskap ble inngått i fjor. Samtidig ble 9300 par separert. Det er en økning på begge sider.

Det ble inngått mer enn 1000 flere ekteskap i fjor enn året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

21.136 par giftet seg i 2024. 8473 ble skilt og 9339 separert.

Ikke siden 2017 har flere giftet seg i løpet av et år. Samtidig har det vært en jevn reduksjon i antall skilte og separerte siden toppåret i 2004 til 2023, da det snudde litt oppover igjen og fortsatte litt opp i fjor. Omtrent 100 flere separasjoner ble tatt ut i fjor enn året før.

I 2024 var det over 10.000 borgerlige vielser, som er det høyeste tallet siden SSB begynte å føre oversikt i 1961. Rundt en tredel giftet seg i Den norske kirke.

Gjennomsnittsalderen for folk som gifter seg, har steget jevnt de siste tiårene. I fjor var bruden i snitt 37 år gammel, mens brudgommen hadde rundet 40 år. I 1995 var brudeparet i snitt 10 år yngre.

– Det er mange grunner til at mange i dag venter lenger med å inngå ekteskap. Vi studerer lenger og konsentrerer oss om andre ting, som jobb og karriere. For de fleste er det heller ikke like viktig å gifte seg før man får barn, sier rådgiver Karstein Sørlien i SSB.

Fagforbundet og Fellesforbundet lyktes ikke med å bli enig om en felles løsning for avtalefestet pensjon (AFP). Nå blir det pensjonskamp på LO-kongressen.

– Det er veldig synd. Jeg var optimist før helgen, men nå har vi lukket døra for et felles forslag, sier nestleder Odd-Haldgeir Larsen i Fagforbundet til Fagbladet.

De to forbundene har ulike syn:

Fagforbundet ønsker å endre AFP-ordningen til en opptjeningsordning der man tjener opp rettigheter til AFP hele yrkeslivet i bedrifter med tariffavtale. Utbetalingen kan imidlertid bli lavere.

Fellesforbundet vil bygge videre på dagens kvalifiseringsordning. De vil endre modellen slik at også den kommer flere til gode, men vil beholde en del av dagens kvalifikasjonskrav.

Larsen mener deres forslag til en opptjeningsordning er mer forutsigbar og sikrer flere AFP.

Fagforbundets forslag ble presentert for delegasjonen tirsdag morgen. Forslaget inneholder en overgangsordning der arbeidstakere som har fylt 50 år, kan velge å beholde dagens kvalifiseringsordning.

– Vi har altså gitt opp forhandlingene med Fellesforbundet, så nå er planen å fremme saken under debatten tirsdag. Så oversendes forslaget redaksjonskomiteen, sier Larsen.

Forbundssekretær Steffen Høiland i Fellesforbundet sier at de kommer til å sende inn et eget forslag.

– Jeg ser ikke helt svart på det ennå. Det blir en god dag med debatt i kongressen, det blir dagen for den store pensjonsdebatten. Så vi kommer til å sende inn forslag basert på vårt forslag, en kvalifiseringsordning.

Det skal voteres om saken på fredag.