Et flertall på Stortinget har vedtatt at norsk politi skal gå fast med våpen.

Et stort flertall av partiene på Stortinget stemte torsdag for å innføre generell bevæpning for norsk politi.

Foruten å stemme over en lovendring som åpner for bevæpning, stemte Stortinget også over å innføre en midlertidig regel som raskt vil åpne for en midlertidig fast bevæpning mens lovarbeidet med den permanente regelen blir fullført på vanlig måte.

Det markerer slutten for det som har vært langvarig politisk debatt rundt bevæpning av norsk politi.

Frp har lenge vært for, og i løpet av våren har én etter én av partiene gått inn for fast bevæpning. Flere partier har snudd etter å ha tidligere vært imot dette, deriblant Senterpartiet, KrF og Høyre.

Arbeiderpartiets landsmøte gikk i april inn for at politiet bør være fast bevæpnet.

Tre norske statsborgere er siktet i forbindelse med mistenkt tyveri av opptil et tonn kokain fra en banankonteiner i den svenske havnebyen Helsingborg.

De tre er nå pågrepet og sitter i varetekt i Norge. Sverige har bedt om å få dem utlevert, skriver NRK.

Det er ikke kjent nøyaktig hvilken rolle de tre skal ha spilt i saken.

I mai dukket en banankonteiner opp i Helsingborg i Skåne. Den ble 13. mai stjålet og tømt. Ifølge svenske medier kan den ha inneholdt opptil et tonn kokain.

Saken har en rekke internasjonale forgreininger. 250 kilo kokain som er knyttet til konteineren, er allerede funnet i Malmö.

Viken idrettskrets og flere samarbeidspartnere har fått 20 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet «Grønt gress 2031».

Målet med prosjektet er å utvikle og teste miljøvennlige kunstgressbaner før EU-forbudet mot kjøp og salg av mikroplast trer i kraft i 2031. Da kan man ikke lenger lage baner med de velkjente svarte gummikulene fra bildekk.

På landsbasis har man kartlagt 1554 kunstgressbaner som må byttes ut som følge av det nevnte EU-forbudet, og etterslepet er stort. Grønt gress 2031 er et samarbeid mellom Viken idrettskrets, Norges Fotballforbund, NFF-kretsene Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud samt fylkeskommunene i Østfold, Akershus og Buskerud.

I en pressemelding opplyses det at prosjektet tilbyr innovasjonsstøtte til baneeiere som ønsker å teste ut nye kunstgress-systemer i ulike klimatiske forhold. I første omgang skal minst ti baner få støtte.

– Vi vet at mange klubber er usikre på hva de skal velge. Med Grønt gress 2031 senker vi risikoen og gir verktøyene som trengs for å ta bærekraftige valg. Dette handler om mer enn kunstgress – det handler om trygghet for framtiden, sier anleggsrådgiver Alexander Halland i NFF.

Prosjektet gjelder kunstgressbaner i ellever-størrelse, og første søknadsfrist er fredag 26. september.

Det er beregnet at den nødvendige kunstgressomstillingen i Norge vil koste minst 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene, hvorav 1,27 milliarder er knyttet direkte til mikroplastforbudet.

NFF har allerede søkt regjeringen om 2,4 milliarder de neste tolv årene, hvorav halvparten skal være et ekstraordinært tiltak for å løse akutte utfordringer og utvikle bærekraftige kunstgressbaner. Den andre halvparten er driftskostnader.

Til nå har NFF fått 5,5 millioner kroner i året av regjeringen til å utrede alle kunstgressbanene i landet.

Oslo lufthavn Gardermoen toppet listen over punktlighet blant de store internasjonale flyplassene i mai, viser en undersøkelse.

91,22 prosent av avgangene gikk på tiden i Gardermoen i mai. Det gjør Oslo lufthavn til verdens mest punktlige flyplass, ifølge datafirmaet Ciricum.

– Det er en stor anerkjennelse at vi når så høyt opp globalt, sier lufthavndirektør Thorgeir Landevaag i en pressemelding fra Avinor.

Ciricum lager hver måned en oversikt over punktligheten til flyselskap og flyplasser.

Undersøkelsen viser også at SAS er Europas mest punktlige flyselskap, mens Norwegian havner på 4. plass.

En mobiltelefonadapter som er solgt i Rema 1000-butikker, tilbakekalles på grunn av en produksjonsfeil som gjør at den kan bli overopphetet.

– Det er avdekket en teknisk svakhet som i enkelte tilfeller kan føre til at adapteren blir overopphetet. På bakgrunn av dette tas produktet nå ut av salg og tilbakekalles, skriver Pictura Gruppen Norge i en pressemelding.

På pakken er det trykket Evinty Adapter Dual Port USB + C, og produktnavnet er CS-W39A0976. Det er levert av AB Pictura og distribuert til det norske dagligvaremarkedet gjennom Pictura Gruppen Norge.

Det er solgt i Rema 1000-butikker mellom mars og juni i år.

– Kunder som har kjøpt dette produktet, bes levere det tilbake i en Rema 1000-butikk eller kontakte vår kundeservice. Kjøpesummen vil bli refundert ved innlevering, uavhengig av om kvittering foreligger, skriver Pictura Gruppen Norge.

De siste årene er tre-fire nye arter av bier observert i Norge. Samtidig har omtrent like mange arter forsvunnet.

Vi har 212 biearter i Norge per 2025, opplyser forskere til Gemini. Det inkluderer humleartene.

I perioden 1915 til 2015 forsvant rundt ti biearter.

– I løpet av de siste ti årene har vi antakelig mistet fire arter til, sier insektekspert Frode Ødegaard, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Bakkebåndbie, reliktjordbie, tannvepsebie og sølvvepsebie er ikke sett i Norge siden 2015. Artene er ikke utdødd andre steder.

Men så har altså tre-fire nye arter kommet til Norge, kanskje på grunn av endringer i klimaet.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt truede insektarter, særlig humler og villbier, med økt interesse for å så blomster som kan hjelpe artene finne næring.

Ifølge Ødegaard byr det på ekstra problemer når en art er sær i kost og levevis, kanskje bare interessert i én blomsterart og i et avgrenset område.

– Spesialistene har størst problemer. Generalistene greier seg bedre, sier forskeren.

(©NTB)

Barns rettssikkerhet er styrket etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for å senke alderen for å gi barn partsrettigheten fra 15 til 12 år.

– Dette er en stor dag for alle som er opptatt av barnevern. Regjeringens omfattende og solide forslag til et kvalitetsløft i barnevern, er gjennom stortingsbehandlingen blitt enda bedre, sier Mona Nilsen (Ap) onsdag ettermiddag.

Et flertall av partiene på Stortinget stemte gjennom flere endringer i barnevernsloven da saken var oppe til behandling. En styrking av barns rettslige vern var blant de viktigste tingene som skulle avgjøres.

Etter en innholdsrik debatt stemte politikerne over å senke grensene for å gi barn partsrettigheter fra dagens 15 år og ned til 12 år. At man gis partsrettigheter betyr at man har en rett til å bli hørt i en sak som angår en selv, og til å få informasjon og innsyn.

– Et stort flertall i komiteen – alle partiene bortsett fra Frp – sørger nå for at barn får partsrettigheter fra de er tolv år. Dette er noe både barnevernsinstitusjonsutvalget og Barnevernsutvalget foreslo, og som en rekke andre instanser har ønsket seg over tid, sier Aslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet.

Endringene vil bidra til at barn i større grad får være like mye med begge sine foreldre etter samlivsbrudd, mener Frps stortingsrepresentant Tor André Johnsen.

– Jeg tror at endringene i loven vil bidra til at konfliktnivået i mange saker dempes. Det er et viktig skritt i riktig retning. Dessverre er det fortsatt langt å gå før vi oppnår delt bosted som hovedregel ved samlivsbrudd, som Frp ønsker, sier Johnsen.

Leder i familie – og kulturkomiteen, Naomi Ichihara Røkkum i Venstre, mener dette vil styrke barnas stemmer i saker som dreier seg om spørsmål som griper dypt inn i deres liv.

– Så er det synd at det ikke ligger an til å bli flertall for at barn under tolv år skal få oppnevnt advokat i saker for barneverns- og helsenemnda, slik Venstre ønsker, sier Røkkum.

Arbeiderpartiet fikk ikke et flertall i energi- og miljøkomiteen for å innføre norgespris på strøm. Nå satser de på gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett.

Bare Rødt sluttet seg til Aps norgespris på strøm, med fast pris på 40 øre per kilowattime, da energi- og miljøkomiteen i Stortinget avga sin innstilling onsdag.

Nå satser komitéleder Ingvild Kjerkol (Ap) på at forslaget i stedet kan få flertall når saken fremmes i Stortinget neste uke.

– Vi ønsker at norgespris skal være tilgjengelig for norske husholdninger fra 1. oktober og håper på flertall for den når saken voteres over 16. juni, sier Kjerkol i en uttalelse til NTB.

Spørsmålet om norgespris er også tema i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

– Norgespris er Arbeiderpartiets satsing til forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Da er det naturlig at det landes sammen med andre forslag til revidering. Vårt hovedkrav inn i forhandlingene er gratis barnehage fordi vi må trygge barnefamilier som nå sliter med å få endene til å møtes, sier SVs forhandlingsleder Andreas Sjalg Unneland til NTB

Senterpartiet sier det er behov for mer omfattende systemendringer enn å innføre norgespris for å redusere prissmitte fra Europa.

– Det er flere forhold ved norgespris som er budsjettmessige spørsmål for inneværende år. Sp vil derfor ikke støtte lovproposisjonen uten at budsjettspørsmålene er avklart og alle økonomiske konsekvenser kan ses i sammenheng, sier Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson i Senterpartiet.

Etter planen skal forslaget om norgespris opp til votering i Stortinget på mandag. Innen midnatt samme dag har de tre partiene frist for å komme til enighet om det reviderte budsjettet, som senest fredag 20. juni må stemmes over i Stortinget.

Arbeiderpartiet svarte onsdag ikke på spørsmål om det kan være aktuelt å endre datoen for å stemme over norgesprisen i Stortinget til etter en eventuell budsjettenighet med Sp og SV.

Rødt valgte å stille seg bak norgesprisen. Nestleder Sofie Marhaug kaller det barnslig av Høyre og Fremskrittspartiet å være åpne for forslaget, for så å trekke seg når komiteen skulle lande innstillingen.

– Det fremstår aller mest som posering før stortingsvalget, men det viser også at folk må forvente en dyrere strømregning om Erna Solberg og Sylvi Listhaug får ta over makta, legger Marhaug til.

Miljøpartiet De Grønne mener hele forslaget om norgespris bør sendes tilbake for ny behandling.

– Jeg tror norgespris vil stå igjen som et av de mest uansvarlige grepene under statsminister Støre. Norgespris fører til mer sløsing og høyere strømforbruk. Samtidig svekker det motivasjonen for å spare strøm. Det er det stikk motsatte av det vi trenger i møte med klima- og naturkrisen, sier stortingsrepresentant Une Bastholm.

Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim sier til NTB at de var positive til forslaget, men at det viste seg å være flere skjulte regninger for folk.

– Blant annet dyrere strøm og høyere nettleie. Høyre har et bedre forslag som vil gi lavere strømregninger enn med norgespris for både folk og bedrifter, og da stemmer vi selvsagt for det, sier Thorheim.

Fremskrittspartiet ville heller ikke støtte forslaget, men med en annen argumentasjon enn hva MDG oppgir, men de er nærmere Høyres vurderinger. Forslaget kommer med en betydelig risiko for høyere priser for næringslivet, at nettleien øker, og at det samme vil skje med administrasjonsutgiftene, sier partiets energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen.

– Dette er ikke annet et valgflesk fra en regjering som på fire år ikke har gjort noe for å redusere strømprissmitten før valgkampen startet, sier Nilsen.

Seks partier på Stortinget ble onsdag enige om forslag til ny minerallov, som dermed får flertall. Senterpartiet mener loven svekker grunneiernes rettigheter.

Partiene som nå er enige, er Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, SV, Venstre og MDG.

Stortingets næringskomité leverte sin innstilling i forrige uke, men det var en uenighet om kravet til grunneiers samtykke. Denne uenigheten er nå løst.

– Vi er kommet fram til et godt forslag hvor vi sier veldig tydelig at det kun skal være krav til samtykke fra grunneier der det er inngrep i overflaten, altså der boreriggen står, sier saksordføreren for loven, Tobias Linge (Ap), til NTB.

Mineralloven er viktig blant annet fordi den skal sikre tilgang til mineraler som er nødvendige når det gjelder grønn omstilling og våpenindustrien.

Økt undersøkelsesaktivitet

En sentral del av den nye loven er å samordne undersøkelsestillatelser for å sikre effektive prosesser slik at det legges til rette for økt undersøkelsesaktivitet, skriver de seks partiene i en pressemelding.

Partiene skriver at de nå har samlet seg om et forslag som opprettholder samordningen av undersøkelsestillatelser og ivaretar grunneiers interesser gjennom samtykke-krav for inngrep i overflaten på egen eiendom.

– Det er stort behov for mineraler i Norge i årene framover, og Norge har en rik berggrunn. Det er nå en bred enighet på Stortinget for å vedta en ny lov som legger til rette for at vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge. Det er svært gledelig, sier saksordfører Linge i pressemeldingen.

– Svekker grunneiers rettigheter

Senterpartiet mener den nye loven svekker grunneiers rettigheter.

– Høyre går sammen med blant annet Ap og Rødt i en lov som svekker grunneierrettene til egne mineraler, det er noe alle som eier grunnen de bor på, bør merke seg, sier Senterpartiets Erling Sande, som er leder for Stortingets næringskomité, i en epost til NTB.

Han mener at loven gir gruveselskaper mulighet til å lete etter mineraler under en tomt uten at det er avtalt med grunneier, så lenge de borer seg inn fra nabotomten.

I lovgivningen skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt på 5 gram per kubikkcentimeter eller høyere, blant annet krom, jern, sølv, gull, kobolt og et tjuetalls andre.

Torsdag 12. juni åpner utstilling i Galleri Asbjørn med Wanda Hareim sine bilder. Hun er en trofast utstiller i Asbjørn Bergeruds galleri, og utstillingen er åpen også de to påfølgende helgene, fra 12.00-16.00. Vernissasjen nå på torsdag, er fra 18.00.