Forskere har funnet fossilavtrykk av reptiler som er rundt 350 millioner år gamle. De nye funnene omskriver historien og beskrives som oppsiktsvekkende.
17 fotavtrykk av reptiler bevart i en sandsteinsplate ble nylig oppdaget i det sørøstlige Australia. Fotavtrykkene viser at reptiler er flere millioner år eldre enn tidligere antatt, noe som fører til at historien om når dyr utviklet seg til å leve på land, må skrives om.
Etter at de første dyrene dukket opp fra havet for omtrent 400 millioner år siden, viser nå de nyoppdagede fossilene at dyrene utviklet evnen til å leve utelukkende på land mye raskere enn tidligere antatt. Funnet er nylig omtalt i magasinet Nature.
Oppsiktsvekkende
Paleontologen Per Ahlberg fra Uppsala Universitet i Sverige, som ledet studien, fastslår at funnet er oppsiktsvekkende.
– Det at reptiler eksisterte nærmere 35 millioner år tidligere enn tidligere kjent, viser at evolusjonen av landlevende virveldyr skjedde raskere enn man har trodd, understreker han.
Fotavtrykkene ble bevart i en sandsteinsplate som måler omtrent 35 cm på tvers. Platen ble funnet på bredden av Broken River nær byen Barjarg i delstaten Victoria.
– De krokete klørne er et avgjørende identifikasjonstegn og viser et gående dyr, forklarer Ahlberg.
Bare dyr som utviklet seg til å leve utelukkende på land, utviklet klør. De tidligste virveldyrene – fisk og amfibier – utviklet aldri harde negler og forble avhengige av vannrike miljøer for å legge egg og reprodusere.
De australske fotavtrykkene er omtrent 3–4 cm lange. De ser ut til å ha blitt etterlatt av tre individer av samme reptilart, uten spor etter halen eller kroppen som sleper. Ingen skjelettrester ble funnet, men fotavtrykkene gir en viss idé om hvordan reptilet som lagde dem, så ut.
– Føttene er ganske øglelignende i form, og avstanden mellom hofte og skulder ser ut til å ha vært omtrent 17 cm. Selvfølgelig vet vi ingenting om hodets form, nakkelengden eller halens lengde, men hvis vi forestiller oss øglelignende proporsjoner, kunne den totale lengden ha vært i området 60 cm til 80 cm, sier Ahlberg.
Dyrene kan ha lignet en varan, en slekt av middelstore og store øgler.
Trolig et rovdyr
Den nokså beskjedne størrelsen på de tidligste reptilene står i kontrast til noen av deres senere etterkommere, dinosaurene.
Dette reptilet var sannsynligvis en rovdyr fordi planteetere ikke dukket opp før senere i reptilevolusjonen. Kroppene til planteetende reptiler pleier å være store og klumpete, mens dette tydeligvis var smidig med lange, slanke tær, forklarer Ahlberg.
Forskerne beskrev også andre, nylig identifiserte fossile reptilfotavtrykk fra Polen datert til 327 millioner år siden, avtrykk som i stor grad ligner de fra Australia. Disse er også eldre enn de tidligste kjente bevisene for reptiler – skjelettfossiler fra Canada av en øglelignende skapning kalt Hylonomus datert til rundt 320 millioner år siden, samt fossilfotavtrykk fra omtrent samme tid.
Levde i karbonperioden
Reptilet som etterlot fotavtrykkene i Australia, levde i løpet av karbonperioden, en tid da globale temperaturer lignet vår tid, med is ved jordens poler, men et varmt ekvatorialt område. Australia på den tiden var en del av det gamle superkontinentet Gondwana og lå på den sørlige kanten av tropene.
– Spor ble etterlatt nær vannkanten av det som sannsynligvis var en ganske stor elv, med et mangfold av store fisker, opplyser Ahlberg.
Han forteller videre at fossilfotavtrykkene registrerer en serie hendelser på én dag.
– Et reptil løp over bakken før det falt lett regn. Noen regndråper skjulte delvis sporene dens. Deretter løp to andre reptiler forbi i motsatt retning før bakken herdet og ble dekket av sediment, forteller han.
Hendelser som i dag altså gir oss nye nyanser av jordas historie.