Fra og med 1. januar 2026 skal bensin og diesel inneholde mer biodrivstoff. Endringene skal redusere norske klimagassutslipp med 450.000 tonn CO2 over to år.

– Med disse nye kravene sikrer vi klimakutt i transportsektoren, samtidig som vi gir drivstoffleverandørene god tid til å forberede seg, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge de nye kravene må bensin og diesel inneholde mer biodrivstoff. Noe av denne biodrivstoffen skal være avansert biodrivstoff.

I veitrafikken øker biodrivstoff dermed til 20 prosent i 2026 og 21 prosent i 2027. I sjøfart øker biodrivstoff til sju og åtte prosent, og i luftfart til to prosent.

Regjeringen foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr. Dette gjelder omtrent 9 prosent av landets areal, altså 30.000 kvadratkilometer.

– Et forbud mot nedbygging av myr er viktig både for å ta vare på naturen og det er et viktig klimatiltak, da det hindrer utslipp av klimagasser som har vært lagret i flere tusen år, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Det er registrert 608 rødlistede arter i våtmarkene.

Kommunene kan likevel få unntak fra forbudet dersom en «klar overvekt av interesser» taler for det. Også energi- og vassdragstiltak er unntatt fordi hensynet til myr skal være ivaretatt gjennom konsesjonsprosessen.

Miljødirektoratet sender forslaget på høring på vegne av både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Høringsfrist er 1. november.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond jubler over at regjeringen nå foreslår et forbud:

– Det er flott at det foreslås et generelt forbud mot nedbygging av myr, uavhengig av tykkelsen på myra. Selv grunne myrer utgjør store karbonlagre, og ivaretar livsviktige funksjoner som vannrensing og flomdemping, i tillegg til at de er levested for et stort antall arter, sier hun.

Onsdag morgen fikk noen pendlere i Asker seg en overraskelse på vei til jobb, da Høyre-bussen dukket opp som buss for tog. – En feil, sier Vy.

Den blå bussen med et stort bilde av partileder Erna Solberg og slagordet «Ingen slagord» på siden, trillet inn på busstoppet på Røyken for å plukke opp forvirrede pendlere som skulle til Asker, melder VG.

Daglig leder Frode Jenssen i Jenssen turbusstransport bekrefter til avisen at Høyre-bussen ble brukt som buss for tog. Han sier at det var snakk om et ressursspørsmål, og at de ikke har hatt kontakt med Høyre om dette.

– Vi måtte bare sette inn noe tilgjengelig materiell. Det handlet om å løse problemer, da det er manko på busser generelt i landet, som følge av mange ting, sier han.

Kommunikasjonssjef Siv Egger Westin i VY sier at Høyre-bussen ikke skal kjøre for dem som buss for tog, og at dette rett og slett var en feil.

Hun forklarer at de har ulike aktører som kjører buss for dem, og at det er busselskapene selv som setter inn busser, basert på krav stilt av Vy. Selv om det er ikke er et krav at bussene ikke brukes i valgkamp, sier Westin at partibusser ikke en ønskelig.

Regjeringen sender forslag til ny lov om digitale tjenester på høring. Målet er å gjøre internett tryggere og stille strengere krav til teknologiselskaper.

– Det er på høy tid at norske forbrukere får større beskyttelse på nett, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding. Onsdag presenterte hun lovforslaget som skal implementere EUs forordning om digitale tjenester (DSA) i norsk rett.

Lovforslaget inneholder blant annet forbud mot atferdsbasert reklame rettet mot mindreårige, forbud mot reklame basert på sensitive personopplysninger, strengere krav til merking av reklame og forbud mot manipulativt design på nettsider.

– Dette er et stort skritt på veien mot å gjøre internett tryggere, spesielt for barn som er en særlig sårbar gruppe, sier Tung.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal føre tilsyn med de nye reglene, med støtte fra Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet. Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft sommeren 2026.

Omtrent en tredel av klagene på eksamensresultatene ved fem norske universiteter fører til endret karakter, viser en gjennomgang gjort av TV 2.

Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget i fjor. 63 prosent av de som klaget fikk samme karakter, og omtrent én av ti gikk ned i karakter, melder TV 2.

Det betyr at en av tre får endret karakter ved klage. Totalt sett er det 90 prosent sannsynlighet for å få samme karakter eller bedre på nytt.

Karakterene settes gjennom såkalt blind klagesensur, noe som har vært diskutert flere ganger siden innføringen i 2014. Det er fire år siden sist Stortinget bestemte å beholde dagens ordning.

Det er også stor forskjell mellom de ulike Universitetene. I 2024 mottok NTNU 10.343 klager. UiO fikk 4925, UiB fikk 3054, USN fikk 2954 og UiT fikk 2753.

Universitetet med flest klager som førte til endringer er UiO. Her endte 42 prosent av klagene med karakterendring. Det står i kontrast til USN, hvor 25 prosent av klagene endte med endring.

Meteorologene har sendt ut gult farevarsel om styrtregn for deler av Østlandet. Det kan komme mer enn 20 millimeter på en time.

– Kraftige regnbyger ventes i ditt område. Det er lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, skriver Meteorologisk institutt i varselet.

Nøyaktig hvor styrtregnet kommer er usikkert, men på de stedene som blir truffet, kan det bli veldig vått på kort tid.

– Lokalt er nedbøren ventet å passere 20 mm/1t, heter det i varselet.

Varselet gjelder fra klokka 20 onsdag kveld.

I august 2023 omkom to menn i en flystyrt i Vestre Toten kommune i Innlandet. Statens havarikommisjon har ikke klart å fastslå årsaken til ulykken.

Det var Odd Normann Strande (56) og Fredrik Løvbrøtte Holthe (33) som døde i flystyrten ved Reinsvoll flyplass 28. august 2023, skriver NRK.

Holthe hadde fått flyturen i bryllupsgave. Den skjebnesvangre flyturen fant sted ni dager etter bryllupet.

I rapporten som ble publisert onsdag, skriver Havarikommisjonen at de har gjort grundige undersøkelser av tekniske, operative og menneskelige faktorer uten å kunne forklare hvorfor flyet, i henhold til vitner, plutselig gikk fra å fly «straight and level» til at nesen på flyet gikk brått ned.

Basert på hvor flyet var og i hvilken høyde, mener SHK at den brå nedstigningen ikke har vært en del av normal manøvrering, heter det i rapporten.

Ifølge Havarikommisjonen har de tekniske undersøkelsene heller ikke avdekket feil med motor, tenning eller drivstoffsystemet. De kan likevel ikke utelukke at et problem kan ha oppstått.

Kun 4 av 10 småbarnsforeldre kan reglene for sikring av barn i bil. Kunnskapsnivået om riktig og trygg sikring er for dårlig.

I en undersøkelse svarer 41 prosent av småbarnsforeldre riktig på spørsmålet om hvor høyt et barn må være før det kan sitte uten barnesikring i bilen. 

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar på vegne av forsikringsselskapet If og Trygg Trafikk. 

Totalt 918 respondenter med barn i alderen 3–8 år deltok. 

– Det er klare regler for når og hvordan barn skal sikres i bilen. Vi ser at når barna er veldig små, er vi foreldre som oftest ekstra påpasselig med å sikre dem riktig. Når barna vokser til, har vi tydeligvis et litt mer avslappet forhold til sikring. De skal sikres med barnesikringsutstyr frem til de måler 150 cm så sant utstyret er tilgjengelig i bilen, mens det er opp til 135 cm om det ikke er tilgjengelig, sier Silje Kristine Hansen, spesialrådgiver i Trygg Trafikk. 

Undersøkelsen viser tydelig at foreldre er usikre på hvilke regler som egentlig gjelder.  

– Vi anbefaler at barna bruker barnesikringsutstyr i tråd med regelverket, altså til de er 150 cm høye, og ikke kun til 135 cm selv om regelverket åpner for det. Barn er sårbare og mer utsatt for alvorlige skader hvis det skulle skje en ulykke. Kroppen og skjelettet er ikke ferdig utviklet og tåler mindre enn hos oss voksne. Droppes barnesikringsutstyr for tidlig er det stor fare for at beltet blir liggende feil på kroppen, sier Hansen. 

Aktivitetsparker har tydelige høydekrav til hvilke apparater barna har lov til å ta, derfor reiser If og Trygg Trafikk til Hunderfossen familiepark og Høyt og Lavt klatrepark for å markere at det er høydekrav til sikring av barn i bil også. 

– I disse parkene er det muligheter for å måle barnet utenfor enkelte attraksjoner. Da er det lett for foreldrene å se om det er innenfor kravet eller ei. Dette er en fantastisk ide som også kan brukes til å sjekke hvordan barnet ditt skal sikres i bil. Mål opp 150 cm og sjekk om barnet er høyere eller lavere. Så enkelt kan det gjøres, foreslår Hansen. 

Bakover er best 

En annen utfordring er at foreldre snur barna fra bakovervendt til forovervendt for tidlig. Forsikringsselskapet If og Trygg Trafikk anbefaler at foreldre ikke snur barna før de er minst fire–fem år. 

– Barnets hode er proporsjonalt større enn kroppen sammenlignet med oss voksne. Det betyr at hodet er forholdsmessig en god del tyngre, og ved kollisjoner kan hode og nakke bli utsatt for en voldsom belastning. Sitter barnet bakovervendt, blir kroppen og hodet presset mot seteryggen ved en frontkollisjon. Kreftene blir fordelt over en større flate, og belastningen blir mindre for hode og nakke. Det er rett og slett mye sikrere for barn å sitte bakovervendt så lenge som mulig, sier pressesjef i forsikringsselskapet If Sigmund Clementz. 

De siste 90 dagene har norske partier brukt 1,9 millioner kroner på annonser hos Meta, som eier Facebook og Instagram. Frp har brukt mest.

Klassekampen har hentet tallene fra Metas annonsebibliotek.

De tre partiene som har brukt mest, er Frp (786.000 kroner for 66 annonser), Ap (428.000 kroner for 114 annonser) og Høyre (221.000 kroner for 60 annonser).

Ingen av de tre vil opplyse hvor mye de til sammen vil bruke i sosiale medier i løpet av valgkampen.

– Det er ikke naturlig å gi nærmere opplysninger om bruk av våre midler midt i en kampanjeperiode, skriver Frps assisterende generalsekretær Helge Fossum til Klassekampen.

KrF er det eneste partiet som ikke har brukt penger på Meta-annonser de siste 90 dagene. 

De har ikke hatt annonser på Facebook eller Instagram siden 2023, men skal i løpet av valgkampen igjen ha det.

En person er fløyet til sykehus etter at en bil kjørte inn i en murvegg på E16 i Nord-Aurdal i Innlandet. Vedkommende anses som alvorlig skadet, ifølge politiet.

Innlandet politidistrikt fikk melding om ulykken, som skjedde ved Leira, rett etter klokka 21 tirsdag kveld.

– Det er full stans på E16 for tiden, fordi det jobbes med frigjøring av pasient og luftambulansen har landet der, sa operasjonsleder Christian Svarstad til NTB.

Natt til onsdag var veien igjen åpnet, ifølge oversikten til Statens vegvesen.

Pasienten er fløyet til Ullevål sykehus i Oslo.