I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,16 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,24 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 8,2 øre høyere enn lørdag og 76,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 8,2 øre høyere enn lørdag og 76,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,045 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,92 kroner per kWh og snittprisen var 1,3 kroner.

Maksprisen søndag på 1,24 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 12 og 13. Den er 1,7 øre høyere enn lørdag og 73,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,78 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,24 kroner, dekkes 44,6 øre.

Minsteprisen blir på 1,045 kroner per kWh mellom klokken 21 og 22.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 23,3 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn lørdag og 14,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 0,5 øre lavere enn lørdag og 14,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 23,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 40,7 øre per kWh og snittprisen var 36,4 øre.

Maksprisen søndag på 23,3 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 5,9 øre lavere enn lørdag og 15,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 41,2 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 10,1 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 77,6 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 13,1 øre lavere enn lørdag og 45,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 13,1 øre lavere enn lørdag og 45,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 52,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,92 kroner per kWh og snittprisen var 1,22 kroner.

Maksprisen søndag på 77,6 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 13,8 øre lavere enn lørdag og 36,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,19 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,6 øre, dekkes 2,3 øre.

Minsteprisen blir på 52,1 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.

Innspillingen er i full gang på Finse av en ny versjon av det som var Norges første påskekrim. Men kinopublikum må vente til påsken 2027 for å se filmen.

Det loves en moderne utgave av historien, men fortsatt er det et tog som skal plyndres i det som ifølge pressemeldingen blir «en actionfylt og underholdende norsk heistfilm».

– Vi har spektakulær natur, et manus med masse action og humor, og en cast med noen av Norges mest spennende unge skuespillere. Utgangspunktet er ideelt for å rane Bergenstoget igjen, sier regissør Gunnbjörg Gunnarsdóttir.

Historien startet helt tilbake i 1923. Da skrev de to fattige studentene Nordahl Grieg og Nils Lie røverhistorien for å tjene en slant under det felles pseudonymet Jonathan Jerv.

Broren til Nordahl Grieg, Harald, var direktør i Gyldendal og lot seg motstrebende overtale til å gi ut «Bergenstoget plyndret i nat!». Han tok det også et steg videre, med en reklame på førstesiden av avisene som mange trodde var en nyhetssak.

Avisredaksjoner og NSB ble nedringt av bekymrede mennesker, men 7000 eksemplarer av boken raste ut av hyllene, skrev NRK på 100-årsjubileet for utgivelsen. Dermed oppsto det særnorske med å koble krim til påske, selv om begrepet « påskekrim » ikke skal ha blitt brukt før i 1965.

Allerede i 1928 kom det en norsk-tysk stumfilm basert på boken. «Kjærlighet og plyndring i 30 graders kulde» var undertittelen på plakaten for filmen, som trakk 100.000 nordmenn til kinoene og ble solgt til 11 land. Regi hadde tyske Uwe Jens Krafft.

«Studenten og sportsmannen Tom forsøker å vinne den vakre Gretes gunst ved å foreta et væpnet ran på nattoget fra Oslo til Bergen», skriver Filmarkivet om handlingen.

I den nye utgaven av «Bergenstoget plyndret i natt» er det på ny en gjeng studenter som bestemmer seg for å gjennomføre århundrets togran – på nattoget mellom Oslo og Bergen. Men de er ute etter maleriet «Brudeferd i Hardanger», som skal fraktes til en påskeutstilling på Finse.

– De har en spektakulær, men kaotisk, plan, og snart viser det seg at en av dem har skjulte motiver. Da truer hele prosjektet med å spore totalt av, sier Gunnarsdóttir, som skrev manus sammen med Astri Nyaas.

På rollelisten står Jakob Larsen Fort, Elli Rhiannon Müller Osborne, Johannes Bouchama, Jørgen Drageset Dydland og Sjur Vatne Brean spiller ranerstudentene.

Ellers dukker blant andre Bjørn Sundquist opp i det regissøren beskriver som «en liten og minneverdig scene».

Gunnbjörg Gunnarsdóttir gjorde langspilldebut med 2024-filmen «Victoria må dø», som solgte 97.000 billetter. Og før påskekrimmen når kinoene neste år, er det premiere på «Pensjonskuppet» i oktober. Det er faktisk en annen ranshistorie:

Der spiller Hege Schøyen, Anne Marie Ottesen og Anette Hoff tre kvinner erklært «for gamle» av arbeidsgivere, ektefeller og helsevesen – og bestemmer seg for å rane oljefondet

(©NTB)

Også Østfold får oransje farevarsel når uværet Dave treffer søndag.

Det viser en oppdatert oversikt over farevarsler hos Yr.

Samtidig utvides området for det oransje varselet for Sør-Norge noe lenger inn i landet. Det oppdaterte varselet gjelder fra søndag klokken 13 til 20.

– I Østfold blir det sørvest liten og kan hende full storm inn mot kysten. For de sørligste områdene er farevarselet oppjustert fra gult til oransje nivå, skriver Meteorologisk institutt.

Oppdaterte prognoser viser at stormsenteret tar en noe sørligere bane enn først ventet. Vinden ventes også å strekke seg noe lenger inn i Telemark.

– Det ventes lokalt ekstremt kraftige vindkast på rundt 40–45 m/s fra sørvest, senere dreiende vest og nordvest, og sterk storm til orkan på kysten, heter det i det oppdaterte røde farevarselet på sørvestlandet.

(©NTB)

Det er varslet ekstremt kraftige vindkast når uværet Dave treffer Norge søndag. Det fører til økt beredskap og innstillinger blant annet i fergetrafikken.

Både Color Line og Fjord Line innstiller de fleste fergeavganger mellom Kristiansand og Hirtshals søndag. Kun en kveldsavgang med Fjord Line fra Hirtshals til Norge og en grytidlig seiling fra Larvik til Hirtshals med Color Line er ventet å gå.

– Det vil ikke være forhold til å seile, dessverre, sier pressevakt Kyrre Andresen i Fjord Line til Fædrelandsvennen.

Redningsselskapet kommer til å ha alle sine skøyter operative i området under uværet.

Hurtigruten varsler også endringer på kort varsel. MS Finnmarken har kansellert anløpet i Stavanger og seiler direkte til Ålesund, opplyser Hurtigruten til NTB.

Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel om vindkast på rundt 40–45 sekundmeter. På kysten varsles det inntil orkan. Mest utsett er kyststrekningen fra Karmøy til Oksøy.

Strømnettselskapet Glitre, som forsyner det meste av Agder, har satt gul beredskap og følger situasjonen nøye.

− Dette værvarselet vil kunne utfordre strømforsyningen i de aktuelle områdene på Agder, og vi følger derfor utviklingen i været nøye, sier Nils Tore Augland, kommunikasjonssjef i Glitre Nett.

Han kan ikke utelukke strømbrudd, og sier det kan bli utfordrende å rette feil dersom forholdene på veiene også er utfordrende.

Også politiet i Sørvest politidistrikt varsler at de øker beredskapen under uværet.

Bane Nor sier til NTB at både på Sørlandsbanen og Bergensbanen er det fortsatt vanlig vinterberedskap, som innebærer god bemanning og beredskap mot problemer langs linjen. Likevel følger de nøye med.

De siste årene har de ryddet mange utsatte trær langs jernbanen som kunne vært felt av kraftig vind.

– I utgangspunktet ser vi ganske lyst – eller i hvert fall ikke helmørkt – på dette med trefall over linjen. Men det betyr ikke at vi kan garantere et problemfritt døgn, sier pressevakt Harry Korslund i Bane Nor.

Redningsselskapet deltar i det koordinerende arbeidet som fylkesberedskapsrådet i Rogaland og Agder gjør.

– Redningsselskapet vil ha alle tilgjengelige redningsskøyter i Rogaland og Agder operative gjennom hele uværet Dave, sier beredskapssjef Kristian Nygård i Redningsselskapet til NTB.

De oppfordrer folk til å holde seg på land så lenge uværet pågår, men å fortøye ekstra og alltid bruke vest hvis man må sjekke båten sin.

– Det er en fordel å være to hvis man må sjekke båten sin. Tenk egensikkerhet, sier medievakt Victoria Jelsø Selbæk i Redningsselskapet.

Avinors oversikt viser at det ikke er noen innstilte flyginger på de største flyplassene i området når uværet treffer. Norwegian sier de følger situasjonen tett og gjør løpende vurderinger.

– De kraftige vindkastene som er meldt vil sannsynligvis skape noen uregelmessigheter i flytrafikken i morgen, sier pressevakt Satha Sritharan i Norwegian til NTB.

Derimot er en helikopteravgang i Nordsjøen søndag morgen innstilt, viser en oversikt hos Heliport. Den skulle gått fra Stavanger til Sleipner A og Gina Krog.

Equinor opplyser til NTB at de følger etablerte prosedyrer som å stenge utvendig ferdsel på sine plattformer, og at de ellers følger nøye med.

Lørdag viste nye prognoser fra Meteorologisk institutt at stormsenteret kom til å ta en noe mer sørlig bane enn først ventet. Dermed justerte de farevarselet.

I det nye varselet får også Østfold oransje nivå for kraftige vindkast. Det samme gjør områdene litt lenger inn i landet fra kysten. Det gule området justeres også noe.

Vindkastene i Kristiansand nedjusteres fra rødt til oransje nivå.

Samtidig er det ventet mye snø i deler av Rogaland og Agder, opp mot 50 centimeter snø enkelte steder. Dette gir også snøfokk i fjellet.

En rekke fjelloverganger er allerede stengt eller har kolonnekjøring på grunn av utfordrende forhold. Valdresflye, Sognefjellet og Vikafjellet er stengt, mens det er kolonnekjøring over Hardangervidda, Haukelifjell og Hol-Aurland.

(©NTB)

Glatt vei og snøfokk gjør at det blir kolonnekjøring over Hardangervidda og Haukelifjell lørdag. Valdresflye er stengt.

Lørdag morgen har det vært to trafikkulykker på riksvei 7 over Hardangervidda. Tre biler kolliderte med sju personer ved Dyranut. Like i nærheten var tre personer involvert i en påkjørsel. Ingen personer er skadet.

Like etterpå melder Vegtrafikksentralen vest at det nå innføres kolonnekjøring for alle. Det er svært glatt og snøfokk på fjellet.

– Fjellet må først tømmes for trafikk før det startes opp med kolonnekjøring, skriver veitrafikksentralen i en melding.

Det blåser 12,8 sekundmeter og snør tett ved værstasjonen på Skulevika på 1183 meters høyde.

Også på E134 over Haukelifjell og på fylkesvei 50 Hol-Aurland er det innført kolonnekjøring, mens fylkesvei 51 over Valdresflye og fylkesvei 55 over Sognefjellet er stengt.

(©NTB)

Prisen for å kutte i drivstoffavgiftene tilsvarer flere omstridte forslag i Stortinget. – Dette handler ikke om å bruke penger, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Prisen for å kutte avgiftene på diesel og bensin i et halvt år koster like mye som nasjonalt månedskort, tannhelsereform eller gratis barnehage. Det kunne finansiert underskuddet i frie midler til kommunene eller sørget for innføring av billigere tannhelsetjeneste. Matmomsen kunne også vært halvert til samme kostnaden.

– Dette er et idiotisk vedtak – forhastet og idiotisk, sier SVs nestleder Lars Haltbrekken til NTB om måten avgiftskuttet blir innført på.

Vedtaket i Stortinget forrige torsdag fikk en sjeldent rask behandling. Etter noen intense døgn med diskusjoner og uenighet stemte et flertall av Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet for et midlertidig kutt på 4,41 kroner på avgiftene i drivstoff.

Tilbake satt kritiske motstandere og Arbeiderpartiregjeringen, som allerede onsdag denne uka måtte sette vedtaket ut i livet.

Finansdepartementet har anslått at alle forslagene totalt vil koste 6,7 milliarder kroner.

– Vi må komme tilbake til helheten i det reviderte nasjonalbudsjettet. Vi må gjøre dette ansvarlig, fordi vi ikke må gjøre vondt verre, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) da han møtte mediene i påskeuken.

Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup avviser at vedtaket er uforsvarlig pengebruk, og mener kritikerne sammenligner epler og appelsiner.

– Det er stor forskjell på midlertidige tiltak og permanente økninger i offentlige utgifter. Det siste bidrar til å legge press på renten og økonomien på en helt annen måte enn det første. Vedtakene som ble gjort før påske, kan derfor ikke sammenlignes med store velferdsreformer som skal betales hvert eneste år, sier Astrup til NTB.

Frp-leder Sylvi Listhaug avviser at vedtaket handler om å bruke penger.

– Dette handler ikke om å bruke penger, men å la være å ta inn så mange avgiftskroner fra folk og bedrifter, slik at de kan beholde litt mer av sine egne penger, sier hun til NTB.

Allerede samme dag som kuttene ble innført, kunne Frp-lederen fylle bensinanken for 17,79 per liter.

– Jeg forventer at alle stasjoner sørger for at avgiftskuttet kommer kundene til gode, sier hun.

Avgiftskuttet på drivstoff er ment å være midlertidig, fram til 1. september. Prisen på 6,7 milliarder er likevel på linje med flere andre forslag som de ulike partiene på Stortinget også har foreslått. Noen av de mest omtalte er:

* Gratis barnehage for alle: 6,5 milliarder kroner (SV)

* Tannhelsereform – delvis innføring av rimeligere tannhelse for alle: 6–7 milliarder (R)

* Nasjonalt månedskort på kollektivtransport til 499 kroner: 6,85 milliarder (MDG)

* Økning i kommunenes frie inntekter: 6,8 milliarder (Ap og SV)

* Halvert matmoms: 6,5-7 milliarder (Frp)

At Senterpartiet gikk over og stemte sammen med de borgerlige partiene og dermed sikret flertall for avgiftskuttet, har sådd usikkerhet om det framtidige samarbeidet med regjeringen.

Trygve Slagsvold Vedum har derimot vært klart på at avgiftskuttet er nødvendig for både folk og næringsdrivende i en situasjon da helt nødvendig drivstoff plutselig er blitt mye dyrere på grunn av krigen i Iran og det stengte Hormuzstredet.

– Vi mener det var helt nødvendig å gjøre grep for å redusere transportkostnadene til folk og næringsliv. Det er svært viktig at hele vedtaket blir gjennomført slik at anleggsbransjen og øvrig næringsliv får full nytte av kuttet, sier Vedum.

Han sikter til at brukerne av diesel og anleggsdiesel foreløpig bare er kuttet med 2,85 kroner i påvente av juridiske avklaringer opp mot Esa og EU.

Kort etter at prisreduksjonen var satt i verk onsdag, kom de første meldingene om at prisene ikke så ut til å ha blitt satt ned like mye som Stortinget hadde bestemt. Dette reagerte flere av stortingspolitikerne kraftig på, blant annet Lars Haltbrekken i SV.

SV var uenige med dem som ville ha kutt i avgiftene, men fremmet et forslag om å sikre kontroll for at avgiftskuttet faktisk skulle komme forbrukerne til gode, og ikke bli absorbert av bensinstasjonskjedene. Bare Venstre og Rødt støttet forslaget.

– Verken H, Frp, Sp eller KrF ville ha noen kontroll med pengene. Venstre var de eneste som stemte med SV. De andre bør skjemmes over at de har sendt masse penger rett til bensinstasjonene, sier Haltbrekken.

I Rødt ser imidlertid Mímir Kristjánsson litt annerledes på det. Han sier partiet gjerne ser at det blir innført en slags norgespris også for bensin og diesel, men at Rødt gjerne vil gjøre noe for de aller fattigste i samfunnet som uansett nesten ikke har råd til å kjøre bil.

– Det er ingen grunn til å sette gode tiltak opp mot hverandre på den måten. Staten tjener jo en god del på økte priser på bensin også, og ikke minst på økte oljepriser. Så at de pengene skal brukes til å verne befolkningen mot økte priser er bare logisk, sier Kristjánsson.

MDG mener kutt i avgiftene er feil vei å gå. Finanspolitisk talsperson Ingrid Liland gjentar fra partiets alternative budsjett den utypiske modellen om at miljøavgifter som kreves inn, skal deles ut igjen til dem som forurenser minst.

– Beslutningen er uansvarlig, lite målrettet og i tillegg drar den norsk klimapolitikk ned i søla. Disse pengene kunne blitt brukt på å dele ut til alle, ikke bare dem som kjører bil. Det hadde hjulpet alle som sliter, sier Liland til NTB.

(©NTB)

Politiet måtte gi opp søket etter den som skal ha stukket en annen med en skarp gjenstand lørdag morgen.

Politiet har ikke klart å finne gjerningspersonen etter at en annen ble stukket med en skarp gjenstand på Grønland i Oslo lørdag morgen.

Aksjonen avsluttes og den fornærmede kjøres til legevakt med det politiet beskriver som minimale skader.

– Det jobbes videre med å undersøke mulige videoopptak i området for å undersøke om hendelsen har blitt fanget opp, skriver operasjonsleder Øyvind Hammervold i Oslo-politiet i politiloggen.

Politiet meldte om hendelsen klokken 8.20 påskeaften.

(©NTB)

Produkter fra kjøkkenskapet trender på Tiktok som «naturlige glidemidler», ifølge RFSU. Folk prøver også løsninger fra badet – eller bruker spytt.

RFSU har fått en oversikt over nordmenns forhold til ulike glidemidler fra en representativ undersøkelse blant 500 seksuelt aktive nordmenn i alderen 18–65 år utført av IPSOS.

43 prosent sier de bruker glidemiddel ofte eller iblant, 20 prosent en sjelden gang, mens 37 prosent sier de ikke bruker noen form for glidemiddel, viser tall NTB har fått tilsendt.

Mange har prøvd å få ekstra gli, trolig med ulikt hell. Hele 62 prosent har tydd til det mest nærliggende og klint til med ekstra kroppsvæske i form av spytt.

–Spytt kan fungere som glidemiddel i noen tilfeller, men gir dårlig glid og tørker raskt. På sikt kan problemene som oppstår ved bruk av «hjemmeløsninger», bli dyrere enn å investere i et trygt og kvalitetssikret glidemiddel fra start, sier Charlotte F. Salomonsson, jordmor ved RFSU-klinikken.

På spørsmålet om hva folk har prøvd som glidemiddel, viser det seg at ganske mange har tatt turen på badet for å finne noe oljete og glatt: 38 og 33 prosent har prøvd babyolje eller bodylotion. En av fire har prøvd vaselin, og like mange har prøvd dusjsåpe eller dusjolje.

Noen har vært på kjøkkenet. 15 prosent har brukt matolje, mens 10 prosent kastet seg over honningen.

– Selv om honning kanskje virker som en god idé i mangel av vanlig glidemiddel, så bør man være forsiktig med å bruke produkter i kjønnsområdet og slimhinner som ikke hører hjemme der, sier Salomonsson.

Et annet alternativ som ikke var med i undersøkelsen, som ble gjort i desember, er kokosolje. Ifølge RFSU trender kokosolje for tiden på Tiktok som naturlig glidemiddel, og influensere tipser følgerne sine om å bruke det på soverommet. RFSU opplyser at kokosolje kan forstyrre det vaginale mikrobiomet.

RFSU Norge jobber for bedre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Overskudd fra salg av kondomer og andre artikler brukes til opplysnings- og rettighetsarbeid.

– For de som sliter med tørre slimhinner eller har andre utfordringer, kan et godt glidemiddel være et helt nødvendig hjelpemiddel, sier Pål Hansen, Brand Manager i RFSU.

Men det kan sitte langt inne for flere å gå til innkjøp av, spørre etter, bruke penger på eller være i besittelse av et faktisk glidemiddel. Hansen sier det derfor ofte er ulike hjemmeløsninger som testes for å redusere friksjon

– Undersøkelsen viser at selv de som kanskje aldri har prøvd glidemiddel, likevel ofte bruker andre type «glidemidler» når de har sex, sier han.

(©NTB)