To ungdommer er siktet for grov kroppskrenkelse og grove trusler etter at en gutt ble utsatt for vold i nærheten av en ungdomsskole på Romerike.

Volden skal ha skjedd i skoletiden denne uken, og ble filmet og delt i sosiale medier, skriver Romerikes Blad.

Avisen beskriver en video av to tenåringer som filmer seg selv med mobilen. Deretter filmer de sårene den fornærmede gutten skal ha fått på ryggen og magen etter piskeslagene.

Politiet sier de ser svært alvorlig på saken. De ber også om at den aktuelle videoen ikke deles videre.

– Min klient har forklart seg i avhør i dag og stiller seg uforstående til siktelsen og saken. Han erkjenner ikke straffskyld, sier Andreas Ihlebæk, som forsvarer en av guttene, til avisen.

Tross deres unge alder er begge de unge kjent for politiet fra tidligere.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,04 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 70,6 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 21,4 øre lavere enn fredag og 42,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,033 kroner per kWh og snittprisen var 1,93 kroner.

Maksprisen lørdag på 70,6 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 48,1 øre lavere enn fredag og 84,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,1 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 29,8 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

Regjeringen høstet kritikk for forslaget om å forby markedsføring av usunn mat og drikke som er særlig rettet mot barn. Fredag ble forskriften vedtatt.

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Regjeringen gjennomfører dette grepet fordi vi er opptatt av å beskytte barna våre og helsen deres, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Forslaget om forbud er en oppfølging av Folkehelsemeldingen, og regjeringen sendte det på høring i august i fjor.

Justert etter 150 innspill

I høringsrunden kom det inn rundt 150 innspill, og Helse- og omsorgsdepartementet konstaterer at det «har blitt møtt med mye engasjement.» Det understrekes samtidig at forskriften er justert og tydeliggjort for å imøtekomme problemstillingene som ble spilt inn i høringsrunden.

Blant disse justeringene er at det er tatt inn et unntak for å bruke varemerker i forbindelse med sponsing, så lenge det ikke er et varemerke for konkrete produkter som omfattes av produktlisten.

– Med denne forskriften er Norge et foregangsland. Vi tar ansvar og legger til rette for at færre barn blir utsatt for negativt press som fører til et usunt kosthold, som igjen kan være skadelig for barnas helse, sier Vestre.

Kritikk

NHO Mat og Drikke var svært kritisk til forslaget i fjor høst og pekte på at det innebærer et tilnærmet markedsføringsforbud for en rekke produkter uavhengig av aldersgrupper, ikke kun et begrenset forbud mot markedsføring mot barn. De mener også at forskriften er uklar og i praksis kun rammer norske produsenter.

Regelrådet, som er et statlig organ som uttaler seg om forslag til nye lover og regler som påvirker bedriftenes arbeidsbetingelser, mente i fjor høst at forslaget var for dårlig utredet. De ga det derfor rødt lys, som er deres laveste av tre karakterer på utredningskvalitet.

Kreftforeningen jubler

Kreftforeningen mener forbudet er fantastiske nyheter og mener Norge tar et viktig skritt i global sammenheng.

– Vi i Kreftforeningen har kjempet i årevis for at politikerne skal innføre strengere regler for markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge. Vi er derfor utrolig glade for dagens nyhet! Dette er et enkelt tiltak som gir barn og unge et bedre utgangspunkt for en god helse gjennom livet, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

– Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom det barn og unge eksponeres for og det de konsumerer, understreker hun.

Kristelig Folkeparti vil innføre verifiserbar aldersgrense på 15 år for brukere av sosiale medier.

Brukere må bekrefte alderen sin med MinID, BankID eller tilsvarende, ifølge vedtaket som ble fattet på landsmøtet til Kristelig Folkeparti fredag.

Vedtaket setter aldersgrensen et år lavere enn innstillingen, som ville ha den på 16 år.

– Halvparten av alle niåringer er i dag i sosiale medier. Foreldre trenger verktøy for å si nei. Dette handler om å beskytte barna våre, sier partileder Dag-Inge Ulstein.

KrF vil også forby at barns personopplysninger brukes til å tilpasse innhold og reklame.

Hvis det blir så ille som fryktet å være togpendler fremover, må de få billigere billetter. Det sier fagsjef Thomas Iversen i Forbrukerrådet til P4.

– Det bør være en viss sammenheng mellom pris og kvalitet. Når kvaliteten går ned, burde også prisen gå ned, sier Iversen til P4-nyhetene.

Bane Nor stenger et verksted som gjør at Vy på flere avganger må kjøre enkle i stedet for doble togsett i rushtiden. Resultatet blir stappfulle tog, innstillinger og kamp om sitteplassene.

Hvis toget er forsinket med mer enn 30 minutter, så har du rett på halv pris på togbilletten. For folk med månedskort som reiser ofte og som vil få et dårligere togtilbud, ber Forbrukerrådet Vy vurdere å sette ned prisen.

– Man burde se på å gjøre rettighetene mer automatiserte, slik at man ikke må sende et krav for hver gang. Da hadde flere fått penger og bransjen ville følt mer på hva det koster å ikke levere som avtalt, sier Iversen.

Både Frp og SV ber samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gripe inn.

– Man må sørge for en god refusjonsordning til de som har kjøpt månedskort, og skal komme seg på jobb fram mot sommeren, sier Morten Stordalen (Frp) til P4.

– Dette er et godt forslag fra Forbrukerrådet, og det minste vi kan forvente når toget står eller passasjerer må stå som sild i tønne hver eneste dag. Når vi også har en samferdselsminister som bagatelliserer situasjonen for passasjerer og pendlere, er det åpenbart at noe må gjøres, skriver SVs samferdselspolitiske talsperson Mona Fagerås i en epost til NTB.

Også barn født i desember skal ha rett til barnehageplass når de fyller ett år, slår flertallet på Stortinget fast. Kunnskapsministeren lover å følge opp.

– Dette betyr at foreldre slipper å ta opptil åtte måneder med ulønnet permisjon, sier Kari-Anne Jønnes, Høyres barnehagepolitiske talsperson.

Utdanningskomiteen på Stortinget behandlet torsdag et forslag om å utvide rettigheten til også å omfatte desemberbarna. Høyre, Frp, SV og Venstre bekrefter i en pressemelding at de går inn for lovendringen. Overfor VG svarer Ap, Sp og Rødt at også de stiller seg bak. Dermed er det bredt flertall på Stortinget.

I dag er loven slik at desemberbarna risikerer å vente åtte måneder på barnehageplass etter at de fyller ett år. Det er fordi de først er garantert plass fra august året etter.

Nå vil partiene altså lovfeste at også barn født i desember skal få rett til plass den måneden de fyller ett år.

– Viktig for foreldre og barn

Det var Høyre som sto bak forslaget som nå er sikret flertall.

– Dette er en viktig seier for både barna og foreldrene. Nå kan endelig foreldre senke skuldrene sine, sier Jønnes.

I tillegg til at ventetiden har skapt problemer for foreldrene som skal tilbake på jobb etter permisjon, har det vært uheldig for barna som ikke har hatt rett til å begynne i barnehagen samtidig med resten av kullet de senere skal gå i klasse med, påpeker flere av partiene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er klar til å følge opp det stortingsflertallet ber henne om, skriver VG.

Retten til barnehageplass har gradvis blitt utvidet for barn som er født utover høsten, men det har drøyd med å få innlemmet desemberbarna. Flere partier har hatt dette på ønskelisten lenge.

– I Stortinget lå det mange ulike gode vedtak på bordet. Da er det aller viktigste for oss i Arbeiderpartiet hva vedtaket blir, ikke hvem som utformer det, sier Nessa Nordtun til avisen.

– Født på feil tid

Frp har flere ganger fremmet forslag om løpende barnehageopptak. Da er dette et gledelig steg i riktig retning, istemmer utdanningspolitisk talsperson Himanshu Gulati.

SV kaller det en seier for likestillingen og for foreldrenes økonomi.

– Når folk må gå i ulønnet permisjon fordi barna deres er født til feil tid på året, har vi et problem, sier utdanningspolitisk talsperson Grete Wold.

Selv om det er tverrpolitisk jubel for enigheten, påpeker Nortun og hennes partifelle Elise Waagen i utdanningskomiteen at det vil være utfordringer knyttet til kapasitet.

– Vi er opptatt av å sikre barnehageplass for desemberbarna, men det må ikke gå på bekostning av innhold og kvalitet i barnehagen med en bemanning som allerede er presset, sier Waagen til VG.

(©NTB)

Samtidig som at veldig mange norske kommuner står i en krevende økonomisk hverdag, krever alle de ansattes fagforbund økt reallønn i årets lønnsoppgjør.

Torsdag klokka 12 startet lønnsoppgjøret i kommunal sektor. Nå skal lønn fastsettes for over 500.000 ansatte i norske kommuner. Partene i kommuneoppgjøret er KS på den ene siden og Unio, Akademikerne, LO Kommune og YS Stat på den andre.

En krevende kommuneøkonomi vil prege oppgjøret. Samtidig er partene oppmerksomme på mangelen på kvalifisert personell på mange områder.

– KS legger til grunn at alle partene forstår den svært krevende økonomiske situasjonen i sektoren. For oss er det viktig at vårt oppgjør holder seg innenfor frontfagsrammen, sier forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

Han sier at KS innenfor den disponible rammen i år vil prioritere sentrale lønnstillegg til alle ansatte som omfattes av forhandlingene.

Økt reallønn

Alle de ansattes organisasjoner peker først og fremst på behovet for økt reallønn i årets oppgjør. Men der Akademikerne og YS trekker fram at utdannelse må gi mer penger, vil LO Kommune ha mest til lavtlønte og til likefordeling.

Unio sier det er prekær mangel på ansatte i skolen, helsesektoren og i barnehagene. Hver femte ansatte i skolen er nå uten lærerutdanning.

– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep, sier forhandlingsleder Geir Røsvoll for Unio kommune.

Lønnsgap

Fra Akademikernes side hevdes det at lønnsgapet mellom høyt utdannede ansatte i det offentlige og det private kan være mellom 200.000 og 300.000 kroner. De forventer solid reallønnsvekst i kommuneoppgjøret.

– Kommunenes viktigste oppgave er å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne, og da er de helt avhengige av høyt utdannede ansatte, sier leder Tonje Leborg for Akademikerne kommune.

Akademikerne ber også om at lektorer får årets lønnsoppgjør forhandlet kollektivt og lokalt på arbeidsplassen, slik det er for Akademikerne kommunes øvrige medlemmer.

Lavtlønte først

LO Kommune krever bredde i lønnsoppgjøret og trekker på samme måte som KS selv, fram årets oppgjør i frontfaget på 4,4 prosent. Videre ber de om at de lavtlønte skal prioriteres.

– LO Kommune krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

To timer før KS satte seg til forhandlingsbordet i kommuneoppgjøret, startet også lønnsoppgjøret i staten. Også der er kravet om økt reallønn på førsteplass.

Fristen for å komme til enighet i begge forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir partene ikke enige, går oppgjørene til mekling.

(©NTB)

Vinterens influensautbrudd er over, men det kommer fortsatt noe smitte fram mot sommeren, skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport om luftveisinfeksjoner.

Gjennomgangsmelodien i rapporten fra FHI er at det aller meste er i tråd med normalen for årstiden.

Det er økende forekomst av rhinovirusinfeksjon, mens det altså er mye mindre influensa og også nedadgående forekomst av RS-virus.

Det er også svært lav andel positive koronaprøver, rundt 1 prosent over en niukersperiode.

(©NTB)

De som reiser med tog, er minst fornøyde, og syklistene er mest fornøyde med hverdagsreisene sine, viser en ny måling fra Naf.

Siden 2021 har antallet som er fornøyde med å bruke tog til jobben, blitt stadig færre. Ifølge Nafs trafikkbarometer fra 2025 svarer bare 58 prosent av togreisende at de er fornøyde eller svært fornøyde med toget. I 2021 svarte til sammenligning 64 prosent at de var fornøyde.

– Skyhøye tall for forsinkede og innstilte tog de siste årene gir klare utslag i hvor fornøyde folk er, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Syklistene, både med eller uten elektrisk drahjelp, er den gruppen som er mest fornøyd med dagligreisene sine. Blant elsyklistene svarer om lag 77 prosent at de fornøyde, mens de som bare tråkker med muskelkraft, ligger noen prosentpoeng lavere på tilfredsheten.

Blant dem som bruker apostlenes hester, er imidlertid like mange fornøyde som blant dem som bruker bilen, omtrent 73 prosent.

Blant alle som har svart på undersøkelsen, sier 72 prosent at de er fornøyde med hverdagsreisen sin.

– Disse tallene forteller oss at akkurat nå må politikerne finne tiltak som virker for å gi de togreisende en bedre hverdag, sier Handagard.

Skisesongen ble kort denne vinteren. Likevel vanker det premier og gaver for alle som har deltatt i vinterens skikarusell i Åsa Hof ski.

Når unger og voksne samles i Åsa grendehus, er det moro for ungene og hygge for de voksne. Vinterens premier ble et nytt tilskudd til samlingen. De som møtte fram for å motta sine premier, fikk også så mye pølser og kaker som de orket å spise.