Et bredt flertall på Stortinget er enige om en ny barnelov, som skal sørge for et mer likestilt foreldreskap.

– Dette er en milepæl for barns rettigheter i Norge. Vi legger til rette for mindre konflikt ved samlivsbrudd og gir barn en sterkere stemme i saker som angår dem, sier Åse Kristin Ask Bakke (Ap), medlem av familie- og kulturkomiteen.

En samlet familie- og kulturkomité er enige om store deler av loven, mens konstellasjoner av ulike partier sikrer flertall for andre deler.

Partiene er enige om en barnelov som skal sørge for et mer likestilt foreldreskap, blant annet ved å gjøre delt daglig myndighet til hovedregel ved samlivsbrudd, opplyser Arbeiderpartiet i en pressemelding.

Barnas beste

Loven inneholder blant annet et nytt, innledende kapittel som tydelig slår fast barns grunnleggende rettigheter, inkludert rett til omsorg, medvirkning, vern mot vold og rett til familieliv.

– I den nye barneloven presiseres det at det er barns beste som skal ligge til grunn, dette er et stort skritt fremover for å sikre trygghet, rettferdighet og barnets beste i alle situasjoner sier Arbeiderpartiets Mona Nilsen.

Dagens barnelov ble sist oppdatert i 1981.

– Barneloven er oppdatert i tråd med tiden vi lever i og setter barnets rettigheter enda mer i fokus. I dag vet vi hvor viktig det er for barn å ha god tilknytning til begge foreldrene sine, Nilsen.

– Første forslag ikke godt nok

Innstillingen i saken ble klar torsdag og skal opp til avstemning i Stortinget onsdag neste uke.

Familie- og kulturpolitisk talsperson i SV, Kathy Lie, gjør det klart at forslaget regjeringen først la på bordet om nye barnelov, ikke var godt nok.

– Nå får vi endelig en barnelov som setter barnas behov først. Det var klinkende klart for oss at barneloven måtte bli bedre enn det regjeringen først la på bordet. Jeg er glad vi nå får på plass en barnelov hvor barnets beste er styrende for loven, sier hun.

Utslippene fra norsk økonomisk aktivitet i Norge ble redusert med 3,5 prosent i fjor til 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter. MDG mener kuttet burde vært større.

Trenden med gradvis nedgang i klimagassutslippene fortsetter, og utslippene sank med 3,5 prosent i fjor sammenlignet med 2023. Da var de samlede utslippene på 46,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra 2022 til 2023 falt klimagassutslippene i Norge med 4,7 prosent. Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang på 12,4 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Toppåret etter 1990 var i 2007, da norske utslipp var på 56,5 millioner tonn.

Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og er foreløpige fram til endelige tall foreligger i november.

Venstre: – Venstres klimapolitikk virker fortsatt

– Vi ser at det nytter å satse på grønn teknologi og omstilling. Siden 2021 har utslippene blitt redusert med 8,8 prosent. Men vi er fortsatt ikke i mål. For å nå klimamålet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030, må vi fortsette å styrke innsatsen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Eriksen kaller nedgangen i tallene for gode nyheter, og mener de viser at tiltakene som er satt i verk, virker.

Venstre tar på sin side noe av æren for nedgangen i utslippene.

– Venstres klimapolitikk virker fortsatt ved at utslippskuttene kommer fra elbilsatsingen, elektrifisering av sokkelen og innblanding av biodrivstoff i skipsfart. Problemet med regjeringen er at det ikke kommer nye tiltak, og gapet til forpliktelsene i klimaavtalen med EU øker. Nå må Jonas Gahr Støre engasjere seg og få til en klimaavtale på Stortinget, sier klimapolitisk talsperson i Venstre, Ola Elvestuen, og viser til bruddet i klimaforhandlingene i mai.

Elvestuen var klima- og miljøminister fra 2018 til 2020, og ble etterfulgt av partifelle Sveinung Rotevatn i 2020 og 2021.

Rødt advarer mot klimasminke

Sofie Marhaug, som er 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen og i Rødt, påpeker at fra 2022 til 2023 gikk de totale utslippene i sektoren ned på grunn av lavere produksjon i aluminium- og ferrolegeringsnæringen, som følge av dempet etterspørsel og høye strømpriser, ikke som følge av reell omstilling.

– Nå ser vi samme tendenser i utslippene for 2024, sier hun.

– Rødt mener at avkarbonisering ikke må innebære enda mer nedgang i fastlandsindustrien. I stedet må industripolitikken bli en enda viktig del av klima- og miljøpolitikken. Og vi må bruke konkurransefortrinnet med billig, fornybar vannkraft til å kutte utslipp i fastlandsindustrien – heller enn europeiske strømpriser og klimasminke på sokkelen, sier Marhaug.

Partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne mener utslippene kunne ha blitt kuttet enda mer.

– Det er positivt at utslippene går litt ned, men tempoet burde vært mye høyere. Ap bryter fortsatt klimaløftene sine og Norges klimamål er i ferd med å ryke. Med dette har Arbeiderpartiet og Høyre med støttepartier kuttet totalt 12,5 prosent siden 1990, mens det de har lovet er 55 prosent, sier han.

Frp frykter for næringslivet

Frp mener på sin side at det er urealistisk at Norge kommer til å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030.

– Fremskrittspartiet frykter at urealistiske klimamål kommer til å føre til enda mer kostbar symbolpolitikk og videre struping av næringslivet. Det viser tallene som kom i dag, elektrifisering av sokkelen som flytter, ikke kutter utslipp, og redusert industriaktivitet. Det er urovekkende å se at Arbeiderpartiet som tidligere var et industriparti, jubler for dette, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Nye analyser har avdekket at flere typer emballasje til barnemat inneholder helseskadelige nivåer av et forbudt stoff.

Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU har funnet bisfenoler i emballasje for barnemat.

Det er en gruppe kjemiske stoffer som er hormonforstyrrende og kan påvirke reproduksjonsevne, nervesystem og regulering av blodsukker.

– Dette er oppsiktsvekkende. Det er ulovlig å bruke bisfenoler i barnematemballasje nettopp fordi stoffet er spesielt skadelig for barn. Likevel finner vi det i produkter som selges i norske butikker, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Stoffet har vært forbudt på barnemat siden 2018. Det kan overføres fra emballasje til mat når det kommer i kontakt. Selv om det ikke gir akutt helserisiko, kan eksponering over tid gi konsekvenser.

Blyverket ber om tiltak fra produsentene og Mattilsynet som håndhever regelverket.

(NTB)

NHOs medlemsundersøkelse for juni viser at fremtidstroen i næringslivet fortsetter å svekkes, samtidig som mange bedrifter har måttet utsette investeringer.

23 prosent av bedriftene oppgir at markedssituasjonen i dag er god, mens 21 prosent sier den er dårlig.

Men bare 13 prosent tror situasjonen vil bedre seg de neste seks månedene, mens 20 prosent venter en forverring.

– Verden er blitt mer usikker, og det farger medlemsbedriftene. Spesielt er sjømatbedriftenes fremtidstro mye svekket på tre måneder, heter det i oppsummeringen.

Undersøkelsen viser at tilgang på finansiering ikke er hovedutfordringen: Bare 7 prosent oppgir dette som en «stor utfordring». Likevel svarer 23 prosent at de har måttet avlyse eller utsette investeringer som følge av manglende finansiering.

– De viktigste hindrene er kostnader og långivers risikovurderinger. Disse henger sammen. Jo mer risiko i et prosjekt, jo dyrere finansiering, eller krav til sikkerhet, står det i rapporten.

På spørsmål om hvilken finansieringskilde som har vært viktigst de siste fem årene, svarer hele 52 prosent opptjent egenkapital. Dette reflekterer ifølge undersøkelsen at mange bedrifter er små og har usikre investeringsprosjekter.

NHOs medlemsundersøkelse er tatt opp mellom 26. mai og 4. juni og oppsummeringen er basert på 1940 svar.

(NTB)

At flere velger elbil trekkes fram som den viktigste årsaken til lavere klimagassutslipp fra veitrafikken i Norge i fjor.

Utslippene fra veitrafikk sank i fjor fra 8 millioner tonn CO2 året før til 7,5 millioner tonn.

Reduksjonen på 6,1 prosent fra året før er den største blant SSBs kategorier, bortsett fra oppvarming som kun utgjør 0,5 millioner tonn.

– Det er gledelig at vi etter flere år med god klimapolitikk, bred elbilsatsing og solid arbeid fra transportsektoren, fortsetter å se en jevn nedgang i klimagassutslippene fra veitransporten, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Utslippene fra veitrafikken har likevel økt med 1,3 prosent fra 1990. Veidirektør Ingrid Dahl Hovland sier i en pressemelding at de neste målene må ligge hos tungtransporten.

– Nå gjelder det å få varebiler og lastebiler over på nullutslipp. Nasjonal transportplan legger opp til stor utbygging av ladestasjoner i kombinasjon med døgnhvileplasser for tunge kjøretøy, sier veidirektøren.

Samlet kjørelengde for personbiler sank med 0,7 prosent i fjor. Det kjører 890.000 elbiler på norske veier i dag. 92 prosent av nybilsalget er nullutslippskjøretøy.

I snitt ble norske utslipp redusert med 3,5 prosent i 2024.

(NTB)

Regjeringen har gitt 12 millioner kroner til Økokrim for å styrke arbeidet mot korrupsjon.

– Det er vanskelig å avdekke korrupsjon, da både bestikker og mottaker har interesse av å holde forholdet skjult. Samtidig er det noe av det aller viktigste vi jobber med, da korrupsjon er svært skadelig for samfunnsstrukturene, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Økokrim opplyser at det anmeldes omtrent 50 korrupsjonssaker hvert år. De ser den samme utviklingen som Europol, om at to tredeler av kriminelle nettverk i Europa aktivt bruker korrupsjon som virkemiddel.

På vegne av Riksadvokaten jobber også Økokrim med retningslinjer for foretaksstraff i korrupsjonssaker. Målet er at bedriftene skal forebygge korrupsjon og varsle politiet ved uregelmessigheter.

(©NTB)

Uten Senterpartiets støtte kan regjeringens strømforslag falle. Nå advarer Marit Arnstad om at de ikke har bestemt seg for å støtte innføringen av norgespris.

–⁠ Vi ser jo norgespris som et slags Norgesplaster på et annet type sår. Nemlig en uvilje til å ta tak i systemendringer i energipolitikken. Vi mener at det er der problemet ligger, sier Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, til VG.

Regjeringen vil innføre en fastpris på strøm på 40 øre pluss moms for hus og hytter fra 1. oktober. Kostnaden anslås til 1,2 milliarder kroner i år og opp mot 7 milliarder neste år.

–⁠ Det er ikke gitt at vi kommer til å gå inn for regjeringens lovproposisjon om norgespris slik det ligger nå, sier Arnstad.

Sp sier at de ikke kan stemme for forslaget før de har landet en avtale om revidert nasjonalbudsjett med regjeringen.

–⁠ Vi kommer ikke til å stemme for norgespris-loven uten at vi kan se alle de økonomiske konsekvensene i sammenheng, sier hun.

Hun er klar på hva som vil skje om regjeringen insisterer på at Stortinget skal stemme over norgespris før budsjettforhandlingene er landet?

–⁠ Da blir den ikke vedtatt. Men det er regjeringens eget valg, og de har en mulighet til å unngå det, sier Arnstad.

(©NTB)

En tysk statsborger i 60-årene er dømt til 30 dager ubetinget fengsel og får halvparten av gullbeholdningen sin inndratt, etter å ha forsøkt å ta med 11 kilo gull ulovlig inn i Norge.

Mannen ble stanset i Kongsvinger 24. februar i fjor etter å ha kjørt inn over grensen via den ubemannede overgangen «Kjerret», melder TV 2 , som omtalte saken først.

I bagasjerommet fant tollere 11.065 gram gull, til en anslått verdi på over 9 millioner kroner. Han hadde ikke deklarert verdiene for tollmyndighetene.

Tiltalte forklarte i retten at han og kona hadde solgt en eiendom i Tyskland og kjøpt gull for salgssummen, som skulle brukes i pensjonisttilværelsen. Han mente gullet var såkalt «valutagull», som i Tyskland er fritatt merverdiavgift, og at han hadde planer om å deklarere det senere.

Romerike og Glåmdal tingrett slo fast at gullet er å regne som en vare etter norsk rett og at det skulle vært deklarert ved grensepassering. Retten avviste mannens forklaring om rettsuvitenhet.

I formildende retning ble det lagt vekt på at gullet hadde dokumentert lovlig opprinnelse. Retten beslagla derfor bare halvparten – verdt over 4,5 millioner kroner – i stedet for hele beholdningen.

Gullbarrer er momsbelagt og dersom gullet skulle vært innført lovlig, måtte mannen ha betalt 2,25 millioner kroner i moms.

(NTB)

En mann ble fredag morgen pågrepet av politiet etter å ha kommet med knivtrusler mot flere personer på Grønland i Oslo.

Mannen var involvert i to-tre separate hendelser på morgenkvisten, skriver operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt i politiloggen.

Mannen i slutten av 20-årene var først involvert i et slagsmål eller mulig ran på Teaterplassen, før han knivtruet en bilist i Tøyenbekken som konfronterte han etter at mistenkte slo i bilen hans.

Deretter skal han ha skallet hodet sitt i en rute til en restaurant på Grønland torg, før politiet fikk fullstendig kontroll på ham.

Vi er i kontakt med alle dem vi tror er involvert i hendelsene. Ingen er skadet, skriver Hekkelstrand.

(©NTB)

Et tilsyn ved ti sykehus viser at pasienter med depresjon ved flere døgnavdelinger ikke fikk god nok diagnostikk eller spesialistvurdering i kritiske faser.

Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i behandlingsforløpet er noen av hovedfunnene i et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. Tilsynet ble gjennomført av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i 2023 og 2024. Det er sett på behandlingen av pasienter med depresjon ved døgnavdelinger i psykisk helsevern.

Fem av ti sykehus hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ved enkelte avdelinger ble pasienter utskrevet helt uten at de hadde vært vurdert av en spesialist under oppholdet. Ved fem av ti sykehus betegnes utskrivningsprosessen som uforsvarlig.

– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, i en pressemelding.

Etter utskrivelse kan risikoen for selvmord være høy. Derfor er det viktig at perioden følges godt opp. Tilsynet viser at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert. I etterkant av tilsynet er flere tiltak igangsatt.