Søndag ettermiddag meldte politiet i Innlandet om en utforkjøring   i Heradsbygd.

Det var en bobil som kom ut av  vegbanen på riksveg 2 i Heradsbygd søndag ettermiddag. Det skriver Østlendingen.

Politiet fikk melding om hendelsen, men har ikke fått informasjon om det var noen personskader i forbindelse med utforkjøringen.

– Politiet hadde ikke kapasitet til å prioritere hendelsen, sier operasjonsleder Christian Svarstad i Innlandet politidistrikt til Østlendingen.

Østlendingen fikk tips om røykutvikling sett fra Våler sentrum mot Våler vestside søndag ettermiddag.

Brannvakta kan fortelle at det pågår halmbrenning i området.

– Vi oppfordrer folk til å gi beskjed om det skal brennes halm og lignende, slik at vi får lagt inn posisjonen. Så har vi bedre kontroll, sier Øivind Løberg ved brannvakta til Østlendingen.

Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

– Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

– Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

Det tar SAS til etterretning.

– Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK.

Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

– Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

– I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

– Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

– Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater.

For flere kan det bli en lang dag i bilen på vei hjem etter pinselanghelgen. Det er ventet mye trafikk, særlig for dem som kommer fra Sørlandet i retning Oslo.

Vegtrafikksentralen sør sier de forventer en del trafikk på E18, spesielt på strekningene mellom Bamble og Langangen i retning Larvik og mellom Kjellstad og Tranby i retning Oslo.

– På det meste kan det være opp mot en time forsinkelse på hver av strekningene, sier trafikkoperatør Sofie Knudsen til NTB.

– Så i verste fall to timer i kø for dem som skal til Oslo?

– Ja. Hvis man vil unngå køen, kan det være lurt å kjøre nå tidlig på formiddagen eller vente til kvelden.

Hun sier det var en del trafikk sørover på fredag, og at de derfor forventer en del trafikk nordover i dag.

På de andre innfartsårene inn mot hovedstaden er det ikke ventet like mye trafikk.

– Vi venter litt forsinkelse, men ikke noen voldsomme greier, sier Thale Eikeset i Vegtrafikksentralen øst.

Hun understreker likevel at det ikke skal store ulykkene til før det virkelig begynner å hope seg opp med kø.

(©NTB)

Spennet er stort når alt fra en olympisk gullmedaljevinner i roing til influenser Sophie Elise Isachsen inntar Midtåsen for å delta i seersuksessen «Forræder».

Programmet går inn i sin femte sesong til høsten. Programredradaktør i TV 2, Trygve Rønningen, forteller at sesongen starter med et smell.

– Den femte sesongen vil overraske både spillerne og seerne fra start. Vi lover nådeløse tvister man aldri før har sett i «Forræder», en enda mer kaldhjertet spillmester og oppgaver som setter spillerne på større prøver enn noen gang, sier han i en pressemelding.

Som vanlig er det Midtåsen i Sandefjord som er stedet hvor forræderne skal «drepe» om natten, og det skal kjempes om sølvbarrer på dagtid.

– Jeg har ikke noen peiling på hvordan dette kommer til og føles på kroppen, og det kan hende at det blir veldig mye verre enn det jeg ser for meg. Men samtidig så liker jeg å spille sosiale spill, sier influenser Sophie Elise Isachsen, som er blant deltakerne, til TV 2.

OL-vinner Olaf Tufte har store planer for sin deltakelse.

– Jeg har levd av å være strategisk praktisk over tid. Så jeg får håpe det kommer til sin nytte, jeg har en plan om å overleve. Man er jo med for å vinne, hvis ikke er det ikke noe poeng å delta.

I tillegg til disse to, ser listen over deltakere slik ut:

* Aina Thunem, kroppspråksspesialist og mentaltrener

* Andras Holck, eiendomsmegler og gift med Kathrine

* Bertine Zetlitz, artist

* Ellen Horn, tidligere politiker og skuespiller

* Espen Abrahamsen, komiker

* Harald Bredeli, kommentator

* Henrik Holm, skuespiller

* Ida Broen, influenser og kreativ konsulent

* Johan Færaas, youtuber

* Kathrine Sørland, moteprofil og podkaster

* Leah Behn, influenser og gründer

* Markus Bailey, programleder

* Morten Sandøy, nyhetsanker

* Rasmus Wold, komiker

* Siri Avlesen, programleder

* Sval Rosenløw Eeg, artist og journalist

* Tor-Håkon Gabriel Håvardsen, begravelsesagent og forfatter

* Trine Dehli Cleve, dansedommer og tidligere danser

* Trygve Bennetsen, influenser

* Tuva Fellman, programleder

* Vebjørn Selbekk, redaktør

(©NTB)

Midtbanespiller Sander Berge har blitt far til en sønn og ankom Tallinn med privatfly i natt, i tide til VM-kvalifiseringskampen mot Estland i kveld. Berge dro rett fra fødestuen til flyplassen, melder VG.

– Det er stort å få sin egen sønn, og jeg er stolt av min kjære Julie og det hun har gått gjennom de siste dagene, sier Berge, som avviser at han er sliten før kampen.

27-åringen er blant landslagssjef Ståle Solbakkens mest betrodde spillere og har vært på banen i Norges 23 siste landskamper. Solbakken hadde opprinnelig planlagt Estland-kampen uten Berge.

Et bredt flertall på Stortinget er enige om en ny barnelov, som skal sørge for et mer likestilt foreldreskap.

– Dette er en milepæl for barns rettigheter i Norge. Vi legger til rette for mindre konflikt ved samlivsbrudd og gir barn en sterkere stemme i saker som angår dem, sier Åse Kristin Ask Bakke (Ap), medlem av familie- og kulturkomiteen.

En samlet familie- og kulturkomité er enige om store deler av loven, mens konstellasjoner av ulike partier sikrer flertall for andre deler.

Partiene er enige om en barnelov som skal sørge for et mer likestilt foreldreskap, blant annet ved å gjøre delt daglig myndighet til hovedregel ved samlivsbrudd, opplyser Arbeiderpartiet i en pressemelding.

Barnas beste

Loven inneholder blant annet et nytt, innledende kapittel som tydelig slår fast barns grunnleggende rettigheter, inkludert rett til omsorg, medvirkning, vern mot vold og rett til familieliv.

– I den nye barneloven presiseres det at det er barns beste som skal ligge til grunn, dette er et stort skritt fremover for å sikre trygghet, rettferdighet og barnets beste i alle situasjoner sier Arbeiderpartiets Mona Nilsen.

Dagens barnelov ble sist oppdatert i 1981.

– Barneloven er oppdatert i tråd med tiden vi lever i og setter barnets rettigheter enda mer i fokus. I dag vet vi hvor viktig det er for barn å ha god tilknytning til begge foreldrene sine, Nilsen.

– Første forslag ikke godt nok

Innstillingen i saken ble klar torsdag og skal opp til avstemning i Stortinget onsdag neste uke.

Familie- og kulturpolitisk talsperson i SV, Kathy Lie, gjør det klart at forslaget regjeringen først la på bordet om nye barnelov, ikke var godt nok.

– Nå får vi endelig en barnelov som setter barnas behov først. Det var klinkende klart for oss at barneloven måtte bli bedre enn det regjeringen først la på bordet. Jeg er glad vi nå får på plass en barnelov hvor barnets beste er styrende for loven, sier hun.

Utslippene fra norsk økonomisk aktivitet i Norge ble redusert med 3,5 prosent i fjor til 45 millioner tonn CO2-ekvivalenter. MDG mener kuttet burde vært større.

Trenden med gradvis nedgang i klimagassutslippene fortsetter, og utslippene sank med 3,5 prosent i fjor sammenlignet med 2023. Da var de samlede utslippene på 46,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak mer elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, flere elbiler og noe driftsstans i industrien. I tillegg ser vi mer grønn energi innen sjøfart og fiske, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra 2022 til 2023 falt klimagassutslippene i Norge med 4,7 prosent. Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang på 12,4 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Toppåret etter 1990 var i 2007, da norske utslipp var på 56,5 millioner tonn.

Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og er foreløpige fram til endelige tall foreligger i november.

Venstre: – Venstres klimapolitikk virker fortsatt

– Vi ser at det nytter å satse på grønn teknologi og omstilling. Siden 2021 har utslippene blitt redusert med 8,8 prosent. Men vi er fortsatt ikke i mål. For å nå klimamålet om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030, må vi fortsette å styrke innsatsen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Eriksen kaller nedgangen i tallene for gode nyheter, og mener de viser at tiltakene som er satt i verk, virker.

Venstre tar på sin side noe av æren for nedgangen i utslippene.

– Venstres klimapolitikk virker fortsatt ved at utslippskuttene kommer fra elbilsatsingen, elektrifisering av sokkelen og innblanding av biodrivstoff i skipsfart. Problemet med regjeringen er at det ikke kommer nye tiltak, og gapet til forpliktelsene i klimaavtalen med EU øker. Nå må Jonas Gahr Støre engasjere seg og få til en klimaavtale på Stortinget, sier klimapolitisk talsperson i Venstre, Ola Elvestuen, og viser til bruddet i klimaforhandlingene i mai.

Elvestuen var klima- og miljøminister fra 2018 til 2020, og ble etterfulgt av partifelle Sveinung Rotevatn i 2020 og 2021.

Rødt advarer mot klimasminke

Sofie Marhaug, som er 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen og i Rødt, påpeker at fra 2022 til 2023 gikk de totale utslippene i sektoren ned på grunn av lavere produksjon i aluminium- og ferrolegeringsnæringen, som følge av dempet etterspørsel og høye strømpriser, ikke som følge av reell omstilling.

– Nå ser vi samme tendenser i utslippene for 2024, sier hun.

– Rødt mener at avkarbonisering ikke må innebære enda mer nedgang i fastlandsindustrien. I stedet må industripolitikken bli en enda viktig del av klima- og miljøpolitikken. Og vi må bruke konkurransefortrinnet med billig, fornybar vannkraft til å kutte utslipp i fastlandsindustrien – heller enn europeiske strømpriser og klimasminke på sokkelen, sier Marhaug.

Partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne mener utslippene kunne ha blitt kuttet enda mer.

– Det er positivt at utslippene går litt ned, men tempoet burde vært mye høyere. Ap bryter fortsatt klimaløftene sine og Norges klimamål er i ferd med å ryke. Med dette har Arbeiderpartiet og Høyre med støttepartier kuttet totalt 12,5 prosent siden 1990, mens det de har lovet er 55 prosent, sier han.

Frp frykter for næringslivet

Frp mener på sin side at det er urealistisk at Norge kommer til å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030.

– Fremskrittspartiet frykter at urealistiske klimamål kommer til å føre til enda mer kostbar symbolpolitikk og videre struping av næringslivet. Det viser tallene som kom i dag, elektrifisering av sokkelen som flytter, ikke kutter utslipp, og redusert industriaktivitet. Det er urovekkende å se at Arbeiderpartiet som tidligere var et industriparti, jubler for dette, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.