En gammel gullmynt ble solgt for 23 millioner kroner på en auksjon i Oslo lørdag, og den er dermed den dyreste solgt i Norden noensinne.

Det opplyser auksjonarius Eirik Myge til E24. Auksjonen ble arrangert av Oslo Myntgalleri på Grand Hotel i Oslo lørdag.

Den heldige som klarte å sikre seg den verdifulle gullmynten, bød 19,2 millioner kroner, men må i tillegg betale 20 prosent i salær til auksjonshuset.

100-dukatmynten, som veier 349,9 gram i rent gull, er med dagens gullpris verdt mer enn 400.000 kroner. I dag finnes det 17 kjente eksemplarer av den spesielle mynten, som angivelig ble laget som en feiring av Sigismund den tredjes seier over osmanene i slaget ved Chocum i dagens Ukraina i 1621.

Sigismund den tredje var konge over den polsk-litauiske unionen fra 1587 til 1632, og konge av Sverige fra 1592 til 1599.

Det er ikke kjent hvem det er som har sikret seg den kostbare gullmynten.

– Vi har ikke lov å si hvem som ender opp med objektet, det må de i så fall gjøre selv. Men skal jeg tippe, så er dette en mynt som nok reiser ut av landet, sier Myge.

De norske ishockeygutta fikk en pangstart på VM med tidlig ledelse mot Kasakhstan. Deretter snudde kampen til et sviende norsk nederlag med 1-2.

Dermed ble ikke VM-starten det landslagssjef Tobias Johansson og hans elever hadde håpet på.

Norge brukte riktignok kun drøye fem minutter på å score sitt første mål i mesterskapet. Johannes Johannesen var våkent framme og satte inn en retur.

Johannesen har ikke vært del av den norske troppens oppkjøring til VM. Han har vært opptatt med familieforøkelse på hjemmebane.

Etter en solid norsk start kom Kasakhstan sterkt på tampen av åpningsperioden og var nær utligning. Uttellingen kom imidlertid først i innledningen av den andre da det norske laget var i undertall.

Tøff smell

Roman Starchenko satte inn scoringen som brakte balanse i regnskapet. Deretter fortsatte kasakhstanerne og presse på, før det norske laget igjen løftet seg og skapte farligheter i en periode før andre pause.

Flere mål ble det imidlertid ikke.

I tredje periode skapte en tøff kasakhstansk takling på Max Krogdahl debatt. Kirill Savitskij traff nordmannen både kne mot kne og albuen mot ansiktet, men slapp unna med to minutters utvisning etter en lang videosjekk.

I den norske boksen ristet landslagssjef Johansson lett på hodet.

Norge klarte ikke å utnytte det påfølgende overtallsspillet. I stedet satte Kasakhstans Vladimir Volkov inn seiersmålet med rundt snaue åtte minutter igjen på spille.

På slutten presset Norge voldsomt på og spilte en periode seks mot fire i overtall, men utlikningen kom ikke tross en rekke gode muligheter.

VM-debutanten Maxim Pavlenko gjorde en glitrende kamp i det kasakhstanske målet.

Tsjekkia neste

I VM-gruppespillet skal Norge opp mot to lavere rangerte nasjoner og fem land som er vurdert som bedre enn Johanssons menn. Etter Kasakhstan venter i tur og orden Tsjekkia, Tyskland, USA, Sveits, Danmark og Ungarn.

Kampen mot Tsjekkia spilles allerede søndag. Norge spiller alle sine kamper i Herning.

Hver VM-gruppe består av åtte lag, og de fire beste går videre til kvartfinale. Sisteplassen rykker ned til 1. divisjon. Landslagssjef Johansson uttalte til NTB før lørdagens kamp at han er trygg på at Norge fortsetter på toppnivået.

– Ja, det mener jeg. Vi er såpass stabile at jeg ikke er bekymret for det, lød analysen.

I forkant av lørdagens kamp kom nyheten om at den norske troppen vil bli forsterket med Michael Brandsegg-Nygård. Klubblaget hans, Grand Rapids Griffins, røk fredag ut av AHL-sluttspillet mot Texas Stars.

Brandsegg-Nygård kommer trolig til danske Herning allerede søndag.

MDGs landsmøte åpner for utredning og etablering av kjernekraft i Norge. Landsmøtet ønsker også en plan for vindkraft.

I to av uttalelsene som ble vedtatt på landsmøtet lørdag, og som skal inn i partiprogrammet foran det kommende stortingsvalget, er vindkraft og kjernekraft temaet for miljøpartiet.

Det er første gang MDG vedtar å utrede utbygging av kjernekraft i Norge.

– Kjernekraft kan være en del av løsningen på lang sikt. Samtidig må vi huske at klimakrisen er akutt. Derfor trenger vi også å satse på vind til havs, og å bygge ut mer energi på land som ikke ødelegger natur, reinområder og friluftsområder. Dessverre brukes kjernekraft som en unnskyldning for mange partier til ikke å gjennomføre klimatiltak nå, sier partileder Arild Hermstad.

Han viser til at Norge i dag er verdens sjuende største eksportør av CO2, og fortsatt har et skyhøyt tempo i oljeinvesteringer. MDG har tidligere fremmet en konkret plan for å fase ut de mest forurensende og minst lønnsomme oljefeltene først.

Under lørdagens avstemning om vindkraft ble et forslag om å utvikle en nærmere plan for satsing på sol- og vindkraft, også vedtatt.

«Utvikle en helhetlig plan som kartlegger hvilke områder i landet vårt som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, for å sikre at det kun bygges i områder som ikke risikerer nedbygging av urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftsområder», er ordlyden som skal tas inn i programmet.

Aksjonsdagen mot barnekreft som oppfordrer folk til å ta på seg en fotballdrakt har skapt stort engasjement og fått inn mye penger.

15,2 millioner kroner er samlet inn til Barnekreftforeningen, viste foreløpige tall fredag kveld, skriver organisasjonen selv i en pressemelding.

Dermed er rekorden fra i fjor slått med 6 millioner kroner. I fjor ble 9,2 millioner kroner samlet inn.

– Dette fantastiske resultatet vil bidra til at det bygges et sterkere forskningsmiljø på barnekreft i Norge, sier generalsekretær Trine Nicolaysen i Barnekreftforeningen.

Foreningen forventer at beløpet stiger ytterligere utover kvelden. Pengene skal gå til forskning på barnekreft.

– Det er virkelig rørende å se et så sterkt engasjement for Fotballtrøyefredag blant små og store over hele landet. Overalt går folk rundt med fotballdrakter på seg. Vi vet at det betyr utrolig mye for familiene som er berørt, sier Nicolaysen.

Går det som prognosene tilsier, blir det gratis å kjøre E6 mellom Dal og Minnesund fra begynnelsen av juli.

I 14 år har bilister måttet betale for å få kjøre på den 19 kilometer lange strekningen på motorveien nordover fra Oslo, hvor det står to bomstasjoner. Nå kan slutten være i sikte, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

– Våre prognoser viser at innkrevingen avsluttes 7. juli 2025. Tidspunktet blir annonsert fire uker før, sier prosjektleder Birgitte B. Johansen i Vegfinans.

Opprinnelige skulle innkrevingen vare i 15 år – altså fram til 2026. Men nå ser det ut til at man allerede i sommer kan kjøre strekningen uten å betale.

LO-kongressen har vedtatt en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP) som skal gi flere arbeidstakere rett til ordningen.

– Endringene i ordningene skal bidra til økt forutsigbarhet og at flere arbeidstakere sikres en god AFP, het det i innstillingen som ble vedtatt under kongressen fredag.

LO understreker at ordningen må gjøres mer tilgjengelig for arbeidstakerne, samtidig som finansieringsgrunnlaget må sikres, heter det i innstillingen.

– LO er opptatt av å sikre alle arbeidstakere en forutsigbar pensjon. AFP har vært, og er en solidarisk ordning hvor det innbetales en andel av lønnsutgiftene fra alle bedrifter tilsluttet ordningen, heter det også i innstillingen.

LO ønsker å styrke AFP ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. Også uføre skal ha rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.

50-åringer skal få rettigheter

Landsorganisasjonen vil også at arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år, heter det blant annet.

Når det gjelder finansieringen av ordningen, vil LO legge til grunn at omleggingen skjer innenfor rammen av trepartssamarbeidet, og at den statlige medfinansieringen på en tredel av kostnadene opprettholdes.

LO ønsker at omleggingen og finansieringen skal avklares i forbindelse med kommende tariffoppgjør, og deretter med påfølgende uravstemninger.

Offentlig sektor har nå en AFP-ordning etter modell av ordningen i privat sektor, og det ble i 2018 avtalt felles beregning av ansiennitet.

Kostnadene for Fellesordningen knyttet regjeringens avtale med partene i offentlig sektor, og forutsettes kompensert i den statlige medfinansieringen, mener LO.

NHO positive

– Det er positivt at LO nå har et vedtak som legger til rette for en mer sosial og rettferdig AFP-ordning. Det er viktig for det organiserte arbeidslivet. Videre er det avgjørende med økonomisk bærekraft i en ny ordning slik at bedriftene kan tåle det og den kan stå seg over tid. NHO er klare for å gå inn i forhandlinger og har tro på at vi skal klare å finne fram til en løsning som alle parter kan stille seg bak, sier NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, i en kommentar til uttalelsen fra LO-kongressen.

Førtidspensjoneringsordningen gjelder nå i offentlig sektor for personer som har fylt 62 år og som har vært ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning.

I offentlig sektor kan man ikke ta ut vanlig alderspensjon sammen med AFP, og man må redusere sin stilling med minimum 10 prosent. I privat sektor kan man kombinere arbeid og AFP uten at pensjonsytelsene reduseres. Man kan derfor ha ubegrenset med inntekt ved siden av AFP.

Politifolk får bære våpen permanent. Regjeringen har lagt fram et lovforslag og viser til mer voldsbruk blant kriminelle og et høyt trusselnivå.

– Kriminalitetsbildet har endret seg de siste årene. Trusselnivået har over tid vært vurdert som relativt høyt, og det har vært en økning i kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) på en pressekonferanse.

Regjeringen har lagt fram et forslag om at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste.

Det er noe politiet i økende grad har etterspurt, ifølge justisministeren.

– Politiet skal være i stand til å effektivt beskytte befolkningen og møte trusselbildet vi står overfor. Derfor foreslår vi i dag regler som gjør at politiet kan bære våpen i det daglige, sier hun.

Hun kaller det en milepæl.

Kan behandles før sommeren

Politidirektoratet skal treffe den faktiske beslutningen om bevæpning og omfanget av dette.

I enkelte oppdrag er det ikke riktig med våpen, ifølge Aas-Hansen:

– Forebyggende arbeid, møter med barn og unge, og kontakt med pårørende er nærliggende eksempler, sier hun.

Hun understreker at Politidirektoratet er best egnet til å sette disse rammene.

Stortinget kan behandle lovforslaget før sommeren, og det blir trolig vedtatt. Lovendringene trer i så fall umiddelbart i kraft.

– Glad politiet har blitt lyttet til

Det har i politiet vært mange stemmer som har talt for bevæpning.

– Jeg er glad for at politiet har blitt lyttet til. Dette er et viktig steg for å styrke beredskapen, sier politidirektør Håkon Skulstad.

Politifolk opplever en tøffere hverdag der kniv og skytevåpen er involvert, ifølge Skulstad.

Han understreker at politiet alltid skal bruke minst mulig makt.

– Maktbruken skal være nødvendig og forsvarlig. Bruk av våpen er kun siste utvei, sier han.

Han erkjenner at en generell bevæpning kan føre til økt våpenbruk og understreker at det skal legges stor vekt på opplæring for å unngå unødig bruk.

Norges Politilederlag ønsker forslaget velkommen. Forbundsleder Kjetil Ravlo omtaler det som en tillitserklæring til politiet, og han sier dagens trusselbilde gjør at tiden er inne for bevæpning.

Mye debatt

Det har vært langvarig politisk debatt rundt bevæpning av politiet.

Frp har lenge vært for, og i løpet av våren har én etter én av partiene gått inn for fast bevæpning. Flere partier har snudd etter å ha tidligere vært imot dette, deriblant Senterpartiet og KrF. I tillegg er Høyre for.

Arbeiderpartiets landsmøte gikk i april inn for at politiet bør være fast bevæpnet. Forslaget ble vedtatt med 173 stemmer mot 126.

Kritikk fra SV og Venstre

SV og Venstre er svært kritiske til forslaget.

– Her beveger vi oss vekk fra ideen om et sivilt politi som søker tillit hos befolkningen. Når enhver politibetjent, enten det er i Porsanger, Porsgrunn eller Oslo skal gå med våpen til enhver tid, så kommer det til å påvirke hele vårt forhold til politiet, sier partiets justispolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

– All kunnskap og forskning vi har går imot generell bevæpning. Vi vet at det undergraver befolkningens tillit til politiet, særlig hos de delene av befolkningen som politiet virkelig trenger å nå. Det øker også risikoen for skarpe situasjoner, og sannsynligheten for at situasjoner som oppstår løses med makt, sier han videre.

Også Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik er skuffet.

– Det vi egentlig snakker om her, er om politiet skal ha våpen på hofta i situasjoner hvor det er vurdert at de ikke trenger det. Jeg synes det er meningsløst at politiet på Finnskogen skal være konstant bevæpnet, fordi kriminaliteten i for eksempel Oslo til tider er høy, sier hun.

Thorsvik sier hun har «vanskelig for å se at generell bevæpning vil skape noe større trygghet i samfunnet».

– Tvert imot vil det kunne øke og tilspisse konflikter, skape større avstand mellom politiet og resten av befolkningen, og vanskeliggjøre det forebyggende arbeidet, sier hun.

Støtte i befolkningen

Målinger viser at dette også er noe nordmenn flest ønsker.

Respons Analyse gjorde i april en meningsmåling for VG og Aftenposten.

Den viste at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning av politiet. 27 prosent er negative, mens resten er usikre.

Ifølge tallene er menn noe mer positive til bevæpning enn kvinner. Frps velgere er klart mest positive til bevæpning, mens SV, Rødt og MDGs velgere er minst positive.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har fredag meldt til staten at jordbruket går i forhandlinger om årets oppgjør.

Det opplyser regjeringen. Jordbrukets forhandlingsutvalg la fram sitt krav 28. april. Staten la fram sitt tilbud 7. mai. Jordbrukets krav er på 2 milliarder kroner, mens statens tilbud er på 805 millioner.

Statens tilbud innebærer at inntektsgapet øker og at norske bønder blir liggende 8700 kroner per årsverk under sammenligningsgruppa, ifølge leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg gjorde det klart at regjeringen må vise reell vilje til å imøtekomme kravene som handler om trygg matproduksjon, beredskap og rettferdig inntektsutvikling i hele landbruket, heter det i en pressemelding fra Norges Bondelag.

Jordbruksforhandlingene skal være ferdige 16. mai.

(©NTB)

Torsdag ble Leo XIV valgt som pave og overhode for den katolske kirken. Nå sender Den norske kirke sine gratulasjoner.

– Måtte han bli en pave som samler og inspirerer den katolske kirken, og andre kristne, til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus som det gode budskapet i vår tid og i vår verden, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.

Valget av ny pave ble kunngjort torsdag kveld – og falt på kardinal Robert Francis Prevost. Han blir med det den første amerikanske paven.

– I vår tid trenger verden en sterk, kjærlig og klar stemme som kan oppfordre verden til fred og rettferdighet, og til vern om menneskeverdet, sier Tveit.

Biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme peker på bakgrunnen som misjonsprest som en fordel for den nyvalgte pave Leo XIV.

– Dette er en mann som kjenner verden, som kjenner kirken, sa den norske biskopen på NRKs Dagsrevyen.

Prevost har tatt pavenavnet Pave Leo XIV. Hansen fortalte at han også var glad for pavevalget av teologiske grunner.

– Kardinalene har valgt en misjonsprest til pave. Prevost er ordensprest, han kommer fra en klosterorden, Augustinerne, som han ledet i flere år. Det betyr at han reiste rundt kontinuerlig i hele verden.

Hansen ble bispeviet av en av de andre pavekandidatene, Pietro Parolin, så sent som i januar. Tidligere på dagen sa han at pavene siden Johannes Paul den andre, som ble pave i 1978, har vært en viktig stemme, ikke bare for katolikker, men for hele verden.

– Det tror jeg vil fortsette også etter at den nye paven er på plass. Jeg tror alle venter på en stemme fra Vatikanet, på et tydelig budskap som er annerledes enn det man hører fra andre statsledere.