Lotteritilsynet varsler en enorm bot på 46 millioner kroner til Norsk Tipping etter flere problemer med lottotrekninger, skriver VG.

«Feilen har rammet flere millioner spillere og har etter Lotteritilsynets vurdering medført at det har vært feil vinner i hver eneste trekning av disse pengespillene over flere år», heter det i et brev fra Lotteritilsynet, ifølge VG.

Spillere som har gått sammen om andelsspill i Eurojackpot, har hatt langt høyere sjanse til å vinne den nasjonale millionpremien, skriver avisa. Også i Supertrekningen i Lotto er det registrert en overrepresentasjon av andelsspillere, ifølge Lotteritilsynet.

«Feilen har foreligget i alle ukentlig trekninger av Eurojackpot og de kvartalsvise trekningene av Supertrekning i Lotto», heter det i brevet, der det påpekes at feilen har rammet 108 trekninger i året de siste år.

– Feilen er alvorlig og et klart brudd på loven. Spillerne skal kunne stole på at Norsk Tipping sine spill er trygge og rettferdige, sier direktør Atle Hamar i Lotteritilsynet.

Administrerende direktør Tonje Sagstuen i Norsk Tipping svarer at de nå vil rydde opp.

– Vi skal gå så langt tilbake i tid som vi må og kan, for å finne ut hvordan og når disse feilene oppsto, sier hun.

Norsk Tipping har tre uker på å svare på varselet.

– Varselet er omfattende, og vi trenger tid til å sette oss grundig inn i det for å se om vi kan belyse saken ytterligere

Norges digitale samfunn har nesten et like høyt utslipp som flytrafikken innenlands. Nå vil regjeringen at vi skal reparere mer, og kjøpe mindre.

Innen 2050 kan utslippene fra digitaliseringen bli 2,7 ganger større, viser en fersk analyse.

– 75 prosent av utslippene kommer fra digitale forbruksvarer. Det er mye å spare på å reparere nettbrett og PC-er fremfor å kjøpe nytt, eller å bruke mobilen ett år lengre, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding tirsdag.

Det er regjeringen som har bedt Norges kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å få på plass en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur. Analysen omfatter hele den fysiske digitale infrastrukturen: datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter, som mobil, PC, nettbrett og lignende.

Analysen viser at Norges CO2-utslipp fra digital infrastruktur i 2024 lå på 1,1 millioner tonn. Til sammenligning var de direkte utslippene fra innenriks flytrafikk 1,2 millioner tonn CO2 i 2023.

Analysen viser at klimafotavtrykket fra digital infrastruktur kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag. Mens det i dag er digitale enheter som mobiltelefoner, PC-er og skjermer som står for det største utslippet, vil datasentre ha størst avtrykk i tiden fram mot 2050.

– Som samfunn må vi være opptatt av to ting samtidig. Vi må både redusere klimafotavtrykket fra digital infrastruktur og øke bærekraftseffekten ved hjelp av digitalisering i andre sektorer, understreker direktør John Eivind Velure i Nkom.

Analysen skal nå ut på høring.

Facebook-eier Meta lanserte tirsdag sin første app med en såkalt KI-assistent.

Appen blir en konkurrent til OpenAIs ChatGPT og skal la brukerne benytte selskapets kunstig intelligens-verktøyer på flere måter.

– En milliard mennesker bruker Metas KI i våre apper nå, så vi lagde en ny frittstående KI-app som dere kan sjekke ut, sier Meta-sjef Mark Zuckerberg i en video på Instagram.

Dovrebanen mellom Tangen og Hamar er stengt etter et jordras under gravearbeid ved Stange stasjon. En person var fastklemt etter raset, men er frigjort.

Det ble utført gravearbeid ved jernbanestasjonen i Stange da det oppsto et stein- og grusras, skriver Innlandet politidistrikt i politiloggen.

En person i 20-årene var fastklemt i raset, som skjedde ved 8-tiden tirsdag morgen. Vedkommende er frigjort og er tatt med til Hamar sykehus for en sjekk.

Politiet har opprettet en undersøkelsessak på hendelsen.

Dovrebanen er stengt ved stedet, og Bane Nor skriver i en melding på sine nettsider at de kommer med en ny oppdatering klokken 12.

Stengningen berører toglinje F6 Oslo – Trondheim og RE10 Drammen – Lillehammer. Vy opplyser at passasjerer må regne med forsinkelser og at noen tog kan bli innstilt.

Tekniske feil og mangler har vært medvirkende til flere av dødsulykkene med ungdom på lett motorsykkel i fjor, mener Statens havarikommisjon.

Funnene kommer fra en pågående temaundersøkelse av ulykker med unge MC-førere under 18 år, skriver de i en pressemelding.

I tillegg til fire dødsulykker har Statens havarikommisjon (SHK) også foretatt undersøkelser om alvorlige ulykker med ungdom på lett motorsykkel.

Avdelingsdirektør Ingvild K. Ytrehus i SHK påpeker at feil som slitte dekk, feil lufttrykk, manglende smøring av kjede og drev, lekkasje fra støtdemper, feilmonterte hjul og slakk i hjullager er blant de tekniske manglene som er avdekket.

– Et eksempel kan være viktigheten av gode dekk på en motorsykkel. Her har du, i motsetning til på en bil, bare to kontaktpunkter mot veiunderlaget, sier Ytrehus.

Havarikommisjonen oppfordrer nå førere, foresatte og trafikklærere til å sjekke motorsyklenes tekniske tilstand før sesongstart. Samtidig understreker de viktigheten av å tilpasse farten etter trafikkmiljøet og sørge for nok tid og oversikt til å unngå ulykker.

Temaundersøkelsen er fortsatt pågående, og en fullstendig rapport med konklusjoner og sikkerhetstilrådinger vil bli publisert når analysearbeidet er fullført.

Høye alumina- og aluminiumspriser sendte Norsk Hydros resultat opp i første kvartal i år. 

Resultatet før skatt var på drøye 9,2 milliarder kroner.

Driftsinntektene var på 57,1 milliarder kroner, opp fra 47,5 milliarder kroner i første kvartal i fjor, kommer det fram i kvartalsrapporten som ble lagt fram tirsdag.

Det justerte driftsresultatet før avskrivinger var på 9,5 milliarder kroner i fjerde kvartal, opp fra 5,4 milliarder kroner i 2023.

Det var overraskende godt for selskapet. Ifølge analytikerne Bloomberg har snakket med, ventet de at det ville ende på 7,1 milliarder, skriver Dagens Næringsliv.

– Hydro leverer et godt resultat i første kvartal, hovedsakelig drevet av høyere alumina- og all-in aluminiumpriser, i tillegg til positive valutaeffekter, sier Hydros konsernsjef Eivind Kallevik.

USAs handelspolitikk og økte tollsatser ventes å ha begrenset innvirkning på Hydro, selv om toll på aluminium er satt til 25 prosent.

«Hydros eksponering for toll på aluminium er begrenset som følge av omfattende innenlandske anskaffelser og videreføring av kostnader med liten risiko knyttet til varestrømmer over grensene», heter det i en børsmelding.

– Selv om den aktuelle handelskonflikten ventes å ha begrenset direkte innvirkning på Hydros virksomhet, følger vi nøye med på situasjonen og står klare til å tilpasse oss endringer i markedet, sier Kallevik.

Hydro er en norsk og delvis statseid produsent av aluminium, aluminiumprodukter og kraft.

Det teologiske fakultet opplevde i fjor søkerboom til profesjonsstudiet i teologi. I år fortsetter veksten, viser tall fra Samordna opptak.

– Dette er veldig positivt. Vi har jobbet systematisk med å få dette til og er glade for å se at det fungerer, sier dekan Anders Runesson ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo til Vårt Land.

I 2023 hadde 25 søkere dette studiet som førstevalg. I fjor økte det til 44, og i år kan de notere seg fortsatt vekst: 47 søkere har ført opp det seksårige prestestudiet som sin første prioritet.

Profesjonsstudiet utdanner teologer for prestetjeneste i Den norske kirke og gir forskningskompetanse for videre studier i teologi.

Fire norske utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag profesjonsstudiet i teologi og sett under ett er det en nedgang i antall førstevalgssøkere til studiet. Mens 96 søkere hadde ett av de fire profesjonsstudiene som sitt førstevalg i fjor, er det i år 83 som har det samme.

Et parfymeri og en barbersalong på Bestum i Oslo har blitt rammet av to innbrudd på bare ti dager. Tyvene har fått med seg varer for flere millioner kroner.

Det siste innbruddet skjedde natt til søndag, hvor verdier for mellom tre og fem millioner kroner antas å være stjålet, skriver Avisa Oslo.

Politiet jager nå minst tre menn etter det siste innbruddet. To av innbruddstyvene var maskerte, mens den tredje var umaskert. Overvåkingskameraer har fanget opp gode bilder av gjerningspersonene, men ingen er foreløpig pågrepet i saken.

Fluktbilen som ble brukt under innbruddet, hadde et kjennemerke som ikke stemte overens med biltypen. Politiet utelukker derfor ikke at enten skilter eller kjøretøy kan være stjålet. Kjennemerket var ikke norsk.

Daglig leder ved forretningen mener at det er de samme personene som sto bak begge de nylige innbruddene. Det første innbruddet skjedde for ti dager siden.

Nesten annenhver nordmann sier nei til utbygging av vindturbiner i egen kommune, viser en ny undersøkelse InFact har gjort for Nationen.

– Jeg er slett ikke overrasket over at folk har en økende skepsis mot vindkraft. Folk skjønner – og ser – i større grad enn tidligere hva som kan komme i bakhagen deres. Folk begynner å våkne, sier Ragnhild Rajala Lautz, leder av Folkeaksjonen mot Davvi Vindkraft, til Nationen.

En sammenligning av spørreundersøkelser fra 2024 og 2025 viser at færre nordmenn nå er positive til vindturbiner i egen kommune. 

I 2024 støttet én av tre utbygging, mens tallet nå har falt til én av fire. Samtidig har motstanden økt fra snaut 43 prosent til nær 45 prosent.

Endringen er særlig tydelig blant menn. I 2024 var nesten fire av ti menn positive til vindkraftutbygging i egen kommune. Ett år senere er det færre enn tre av ti. 

Motstanden blant menn har økt kraftig, fra 43 prosent til nesten halvparten.

Det er store regionale forskjeller. I Oslo er støtten høyest, med 35 prosent som sier ja til lokal utbygging, mens 29 prosent sier nei. I resten av landet er bildet motsatt. I Midt-Norge og Nord-Norge er 53 prosent motstandere, mens kun 25 prosent støtter utbygging.

Finansminister Jens Stoltenberg sier at regjeringen ikke har planer om å fjerne formuesskatten, men de er åpne for forbedringer, skriver Finansavisen.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha et skattesystem der det legges opp til at de som har mest, bidrar mest. Derfor er formuesskatten viktig. Den omfordeler og skattlegger de som sitter på de største verdiene, skriver finansministeren som svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V).

Stoltenberg skriver videre at «det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres». Han konkluderer slik:

«Vi har ingen planer om å fjerne formuesskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer.»

Han antyder samtidig at dersom formuesskatten skal kuttes, må de andre partiene komme tilbake til bordet.

– Et skatteforlik med flere partier, der blant annet endringer i formuesskatten kan være et av elementene, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet for årene fremover. Invitasjonen til en skattekommisjon står fortsatt ved lag.

Svarbrevet gjør Bjørlo svært skeptisk til invitasjonen.

– Det er jo en ren vits å invitere til forlik når denne særskatten på norsk privat eierskap tydeligvis er selve juvelen i Jens’ skattekrone, sier han til Finansavisen.