Regjeringen må trekke oljefondets investeringer i selskaper som knyttes til Israels okkupasjon i de palestinske områdene, krever Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og en rekke andre norske organisasjoner.

– Nå må Norge vise lederskap og trekke pengene ut. Oljefondet vil med det sette en global standard for ansvarlige investeringer, sier Arne Næss-Holm, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en uttalelse.

Ifølge organisasjonene bak oppropet fortsetter oljefondet å investere i selskaper med aktiviteter som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon. Den strider med folkeretten, har blant andre FNs øverste domstol slått fast.

– Svekker troverdigheten

Etikkrådet for oljefondet har tidligere vurdert spørsmålet. I et brev til Finansdepartementet i fjor skrev Etikkrådet at de ikke oppfatter retningslinjene slik at alle selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd må utelukkes.

De norske organisasjonene krever at retningslinjene strammes inn og at regjeringen umiddelbart trekker oljefondets investeringer fra selskaper med uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i Palestina.

– Regjeringen har vært tydelig på ansvaret alle stater har til å hindre folkerettsbruddene i de palestinske områdene. Men når staten selv ikke følger egne krav, svekker vi både troverdigheten vår og respekten for internasjonal rett, sier Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna.

Også Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Mellomkirkelig råd og LO er blant de 50 organisasjonene som stiller seg bak kravet.

– Krever politisk beslutning

Carine Smith Ihenacho i Norges Bank Investment Management påpeker at oljefondets investeringer er i tråd med det Stortinget bestemmer og i henhold til Finansdepartementets mandat.

– Hvis vi skal selge oss helt ut av Israel, så krever det en politisk beslutning, sier Ihenacho i en uttalelse til NTB.

Hun sier oljefondet jevnlig deler informasjon med selskapene det investerer i, med Etikkrådet.

Ihenacho, som er direktør for eierskap og etterlevelse, sier at flere selskaper er blitt utelukket som følge av «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Som eksempler nevner hun selskaper med aktivitet tilknyttet israelske bosetninger på Vestbredden.

Oljefondets offisielle navn er Statens pensjonsfond utland. Fondet har i dag verdier for over 18.000 milliarder kroner.

I forbindelse med trefelling falt et tre over en kraftlinje og førte til skogbrann i Søndre Land fredag ettermiddag.

Da treet falt over kraftlinjen, ble vegetasjonen rundt antent, skriver oppdragsleder Geir Rune Ekse i Innlandet politidistrikt på politiloggen.

– Brannen skal ha startet i forbindelse med en trefelling på høyspentnettet, så har det tatt fyr i vegetasjonen. Det er litt vind, sier vaktleder Erik Sørhagen ved brannvesenets 110-sentral i Innlandet til Oppland Arbeiderblad.

Politiet meldte om skogbrannen like etter klokka 16. Halvannen time senere meldte brannvesenet at brannen var slukket.

Politiet sendte opp en drone i lufta for å få oversikt over omfanget. Det ble ganske tidlig anslått at et hogstfelt på rundt 200 kvadratmeter brant.

Det ligger et boligområde nord for brannstedet, men Ekse sa til avisen at det ikke var fare for bebyggelsen. De nærmeste naboene ble likevel forhåndsvarslet om evakuering, og også Sivilforsvaret ble forhåndsvarslet i tilfelle det skulle bli bruk for dem.

Frode Alfheim, leder i Forbundet Styrke, trekker seg fra LO-valgkomiteen og er dermed valgbar som ny leder i LO.

– Med Alfheim vil LO få en leder som er dyktig til å samle laget, som har solide forhandlingsegenskaper og som har stor politisk kapasitet, skriver Forbundet Styrke i en pressemelding.

Oslo Frp vil åpne for gasskraftverk flere steder i Norge. Saken skal opp til behandling på Frps landsmøte i helgen.

– Vi i Fremskrittspartiet mener det er behov for å tillate bygging av gasskraftverk på land flere steder i Norge, både med og uten karbonfjerningsteknologi, heter det i teksten som Oslo Frp vil at landsmøtet skal vedta på Gardermoen i helgen.

I forslaget understrekes det at gasskraftverk, som del av en bred energimiks, kan være et viktig tiltak for å sikre nok energi i Norge.

– Dette vil bidra til å redusere strømprisene, samtidig som det kan fungere som et supplement til mer langsiktige løsninger som fornybar energi og kjernekraft, heter det i forslaget.

Anbefales vedtatt

Saken skal opp til votering på Frp-landsmøtet søndag. Redaksjonskomiteen i partiet, som ledes av nestleder Hans Andreas Limi, har anbefalt at forslaget vedtas.

– For å møte den mangel på energi og overføringskapasitet vi står overfor, er bygging av gasskraftverk et viktig skritt på kort sikt, står det i forslaget.

– Fremskrittspartiet vil legge til rette for at dette blir en realitet, samtidig som vi jobber mot en mer langsiktig og bærekraftig energifremtid med flere ulike energikilder.

Sier nei til Melkøya-elektrifisering

I dag har Norge kun ett gasskraftverk, som sikrer strøm til Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest.

Dette gasskraftverket har regjeringen vedtatt å legge ned, og de vil elektrifisere anlegget.

Frp er blant partiene som er mot dette, men der andre partier har åpnet for å drive anlegget videre med karbonfangst- og lagring, sier Frp nei til dette.

– Vi kommer ikke til å være med på å utrede å bruke opp mot 40 milliarder kroner på karbonfangst- og lagringsanlegg på Melkøya, sa Frp-leder Sylvi Listhaug da hun talte til landsmøtet fredag.

Raufoss trekkes ett poeng i 1. divisjon fotball som følge av brudd på den økonomiske handlingsplanen klubben er underlagt. Nye sanksjoner kan komme.

Det melder klubben selv i en melding på egne nettsider fredag.

Raufoss har siden våren 2023 vært underlagt et finansielt oppfølgingssystem og samtidig vært forpliktet til å følge en handlingsplan fra Norges Fotballforbund.

Ut fra handlingsplanen skulle klubben innen utgangen av 2024 ha vist at den økonomiske situasjonen viser en tilstrekkelig positiv utvikling. Det har den ikke klart.

Konsekvensen er at klubben i første omgang trekkes ett poeng på serietabellen for 2025-sesongen. Skulle klubben Raufoss heller ikke oppfylle kravene som er stilt til økonomirapporteringen ved utgangen av juni måned, venter ytterligere tre poengs trekk.

– Vi har en overordnet plan for å lykkes med de neste fasene av handlingsplanens krav, og styrer for å greie det innen slutten av juni, sier styreleder Mathias Engebakken.

Avviser sløsing

Han peker på en krevende hverdag over flere år, med både store økninger i finansielle utgifter i storhallen og bortfall av forventede inntekter i 2024, som årsak til problemene.

– Vi står midt i en tøff omstillingsprosess for å bedre situasjonen på kort og lang sikt, og har et uttalt og omforent mål om å grave oss ut av denne situasjonen spadetak for spadetak, med de redskaper vi har tilgjengelig for hånden, sier daglig leder Mats Thyli.

– Det betyr å kutte kostnader, og øke inntekter, alt under svært tøffe finansielle omstendigheter. Så er det viktig å huske på at det ikke er all verdens å kutte ifra før heller. Det er tøffe prioriteringer og vanskelige valg hele veien. Men vi skal også opptre som en ansvarlig arbeidsgiver og være ryddige i omstillingsprosessen. Vi følger planen og har en positiv tilnærming til å greie de neste stegene i handlingsplanen, legger han til.

Han avviser at et ukontrollert forbruk ligger bak poengtrekket.

– Det er ikke snakk om overforbruk eller ekstravagante forhold hos oss, vi er nøkterne og edruelige i alt vi gjør. Men ryggsekken er tung av andre årsaker. Løsningen ligger i å følge planen til punkt og prikke i månedene og årene fremover. Det er ingen quick fix eller enkel vei ut, sier Thyli.

Sterk start

Sportslig sett har Raufoss innledet sesongen sterkt med sju poeng på fire kamper. Det gir femteplass på tabellen.

I september i fjor ble Raufoss også trukket ett poeng for økonomisk trøbbel. Da klaget klubben på vedtaket og oppdaget i ettertid en feil i sitt regnskap knyttet til det som ble beskrevet som «klassifisering av en vesentlig inntektspost».

Det førte til at klagenemnda for klubblisens i Norges Fotballforbund valgte å omgjøre vedtaket om poengtrekk.

I år markeres Pressefrihetens dag på enda større vis enn vanlig i Norge. 

Stadig økende trusler globalt gjør dagen ekstra viktig å markere i år, sier redaktørforeningen.

Lørdag 3. mai er den internasjonale dagen for pressefrihet. I Norge skal den blant annet markeres med et arrangement på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Markeringen er i år utvidet, ettersom pilene peker feil vei når det gjelder pressefrihet rundt om i mange land.

– Behovet for å markere Pressefrihetens dag er sterkere enn noen gang. Pressefrihetens kår har gradvis blitt dårligere de siste årene, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening til NTB.

Hun viser til hvordan journalister i mange land trues, fengsles, forfølges og drepes. Stadig flere land innfører restriksjoner som begrenser medienes frihet og uavhengighet, også de man er vant til å tenke på som åpne og liberale demokratier, understreker hun.

– Vi er rystet over forholdene for journalister og mediearbeidere i Gaza, hvor minst 176 ble drept i fjor.

Press på mediene i USA

Etter at Donald Trump i januar på nytt inntok Det ovale kontoret har han trappet opp retorikken mot mediene ytterligere og gått til frontalangrep på etablerte medier som han omtaler som «folkets fiender».

– De siste månedene har vi sett hvordan USAs nye president har truet medier med rettsforfølgelse og kastet noen av dem ut av Det hvite hus. Sannhetssøkende journalistikk har lenge vært en hovedfiende for Trump, sier Husøy.

– Vi må ta truslene mot pressefriheten på stort alvor, for frihet og demokrati henger uløselig sammen med en fri presse, påpeker hun.

Det skapte overskrifter da det amerikanske nyhetsbyrået AP tidligere i år ikke fikk slippe inn i Det hvite hus. 

Det skjedde etter at byrået fortsatte å omtale Mexicogolfen som Mexicogolfen – og ikke Amerikagolfen etter at Trump endret navnet. 

Trump har også gått til flere søksmål mot kanaler og aviser for det han mener var partisk journalistikk til fordel for Kamala Harris.

Norge topper liste

I fjor toppet Norge atter en gang verdens pressefrihetsindeks, som publiseres av organisasjonen Reporters Without Boarders (RSF).

Norge fikk 91,89 poeng øverst på lista. Danmark og Sverige havnet like bak med 89,60 og 88,32 poeng. Deretter fulgte Nederland, Finland og Estland.

USA har falt de siste årene og ligger i dag som nummer 55 med 66,59 poeng. USA ligger bak land som Romania, Chile og Elfenbenskysten. Russland er på sin side rangert som nummer 162.

Aller lengst ned på lista er Eritrea med 16,64 poeng. Syria er nest nederst, mens Afghanistan er tredje nederst.

Politikere og presse

Tyrkia er også blant landene med liten grad av pressefrihet. Blant dem som skal delta på markeringen foran Stortinget lørdag, er den tyrkiske journalisten Mustafa Kuleli. 

Han er visepresident i European Federation of Journalists (EFJ).

TV 2-journalist Kadafi Zaman, som selv har opplevd å bli fengslet som journalist, og generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, skal også delta på markeringen. 

Det samme skal stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Han er opptatt av å understreke at pressefrihet er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

– Politikere og presse har ulike roller. Samtidig har pressen en naturlig plass i Stortinget. For meg som stortingspresident er det viktig og riktig å delta på Eidsvolls plass på markeringen på lørdag, sier han til NTB.

Det blir også kransenedleggelse ved minnesmerket over den illegale presse under andre verdenskrig i Hydroparken ved Solli Plass.

Navantia, som bygde KNM Helge Ingstad, avviser at de kan klandres for at fregatten sank etter kollisjonen med tankskipet Sola i 2018.

Verftet er saksøkt av Forsvarsdepartementet for 13,3 milliarder kroner.

– Navantia avviser påstanden om at de kan klandres for tapet av fregatten KNM Helge Ingstad, uttaler en talsperson for verftet til Teknisk Ukeblad.

Verftet viser til Havarikommisjonens rapporter, som de har samarbeidet om.

– Navantia har samarbeidet med Havarikommisjonen og er enig i funnene i deres to svært grundige undersøkelsesrapporter, sier talspersonen.

Kommisjonen konkluderte med at forliset kunne vært unngått dersom fregatten hadde blitt stengt ned før evakueringen. 

Dette er sentralt i verftets argumentasjon. Forsvarsdepartementet mener likevel at fregatten hadde konstruksjonsfeil som gjorde at den gikk tapt.

– Vi er enige med Havarikommisjonen om at vannfylling gjennom hule propellakslinger ikke var avgjørende for at fartøyet sank, uttalte Navantia i 2021.

I 2019 inngikk partene en avtale om å utsette foreldelsesfristen. Målet var å sikre tid til å hente inn fakta før eventuelle rettslige skritt.

– Navantia forventet at også den norske regjeringen etter en faktainnhentingsprosess og dialog med oss ville konkludere med at Navantia ikke kunne klandres, sier talspersonen.

Natt til 8. november 2018 kolliderte fregatten Helge Ingstad og det 250 meter lange tankskipet Sola utenfor Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.

En tenåringsgutt er kritisk skadet etter en knivstikking i et boligområde i Sandefjord torsdag kveld. 

Tre ungdommer er nå siktet for drapsforsøk.

Politiadvokat Fredrik Borg Johannessen sa torsdag kveld til Sandefjords Blad at ingen av de tre da hadde status som siktet eller mistenkt. 

Det endret seg i løpet av natten.

– De er innbrakt fordi vi mener de kan ha interessante opplysninger i saken. Så får avhørene vise om det er grunn til å behandle dem som vitner eller mistenkte, sa Johannessen til NTB ved 1.30-tiden natt til fredag.

Senere bekreftet han overfor NRK og VG at alle tre er siktet.

– De tre er siktet for drapsforsøk, sier Johannessen.

To løslatt

To av de siktede er 17 år gamle og ble løslatt etter avhør. Den tredje, en 18 år gammel mann, er pågrepet og siktet for drapsforsøk.

– Dette er gjort basert på etterforskningen som ble gjennomført i går kveld og i natt, sier Johannessen til VG.

Fornærmede er en mindreårig gutt hjemmehørende i Sandefjord. Politiet fikk melding om hendelsen via nødtelefonen klokken 19.16 torsdag. 

Gutten ble funnet av en forbipasserende, og skadene ble betegnet som kritiske.

– Vi rykket ut med flere patruljer og jobber med å få oversikt over hendelsesforløpet og involverte, sa innsatsleder Espen Solemdal på stedet.

Et område ved Laskenveien og Nygårdsveien ble sperret av, og kriminalteknikere jobbet på stedet torsdag kveld.

Uklart motiv

– Kriminalteknikere foretar åstedsundersøkelse. Det pågår også avhør av flere vitner, inkludert de tre som er innbrakt. Fornærmede er på sykehus, men vi har ingen oppdatering på skadegraden, opplyste operasjonsleder Inge Landsrød natt til fredag.

Like før klokken 23 torsdag kveld sa operasjonsleder Tom Richard Skuggedal i Sørøst politidistrikt at tre personer, som selv hevder å ha vært involvert i hendelsen, var innbrakt til arresten i Tønsberg. De er 17 og 18 år gamle.

– Det er uklart hvilken rolle de tre har hatt. De vil bli avhørt, sa Skuggedal.

Politiet opplyser at de også jobber med å innhente informasjon om fornærmede og eventuelle miljøer rundt ham.

Unge mellom 16 og 24 år har betydelig lavere tillit til redaktørstyrte medier enn resten av befolkningen.

Det viser Medieundersøkelsen 2025. 

Unge menn er særlig skeptiske.

Blant unge mellom 16 og 24 år svarer bare 37 prosent at de har høy eller ganske høy tillit til informasjon om norsk politikk fra redaktørstyrte medier. 

Hele 20 prosent – én av fem – sier de har lav eller ingen tillit, viser Medieundersøkelsen 2025.

– Bakgrunnstallene viser at denne manglende tilliten i stor grad drives av unge menn, noe vi hadde forventet fordi unge menn i økende grad har gått mer til høyre den siste tiden, sier Erik Knudsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Blant unge menn oppgir 28 prosent at de har lav tillit til mediene, mot 13 prosent av kvinnene. 

Tilliten er særlig lav blant unge som sier de vil stemme Frp.

Undersøkelsen finner samtidig ingen tydelig sammenheng mellom lav medietillit og holdninger som regnes som «anti-woke».

– Samlet sett finner vi altså ingen tydelige tegn på at slike holdninger driver kjønnsforskjellene vi finner, sier Knudsen.

Men ungdomspolitikere skiller seg ut: Hele 78 prosent av dem har høy tillit til redaktørstyrte medier.

Undersøkelsen skal presenteres under Nordiske mediedager i Bergen 8. mai. I år er temaet ungdom og politikk, med både norske ungdomspolitikere og unge mellom 16 og 24 år som egne grupper i den omfattende undersøkelsen.

Medieundersøkelsen er laget av Respons Analyse på oppdrag av Nordiske mediedager. Undersøkelsen er gjennomført i mars og april 2025.

En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at lavt jodinntak under svangerskapet kan øke risikoen for høyt blodtrykk ti år etter fødsel med 30 prosent.

Gravide kvinner som får i seg mindre enn 100 mikrogram jod daglig, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet, ifølge en fersk studie fra UiB, melder Bergens Tidende.

Forskerne har analysert data fra over 58.000 kvinner i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og koblet jodstatus i svangerskapet til bruk av blodtrykksmedisin ti år senere.

– Vi har sett i andre studier at jod kan påvirke flere ting, men vi ble likevel litt overrasket over resultatene, sier førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise ved seksjon for ernæring på UiB.

Studien er den første i sitt slag i Norge og bygger på koblinger mellom MoBa, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret. Den viser at 2,4 prosent av kvinnene utviklet høyt blodtrykk innen ti år etter fødsel.

Jordmor Kjersti Irgens minner om at jod er viktig både før, under og etter graviditeten. I Norge er det få kilder til jod, men melkeprodukter og hvit fisk er de viktigste kildene. Kostholdsendringer har ført til at mange får i seg for lite.

– Jod er også viktig for stoffskiftet og for utviklingen av fosterets hjerne og nervesystem, sier Rosendahl-Riise.