Frp vil ha en egen statsråd i regjeringen som skal kutte byråkrati. Men nestleder Hans Andreas Limi avviser at det er snakk om en norsk Elon Musk.

– Alle statsråder og departementer har jo et eget ansvar for sin virksomhet, men du må ha en som er dedikert og har hovedansvaret for å få gjennomført en sånn effektiviseringsprosess, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi til NTB.

Han leder redaksjonskomiteen i Frp, som har foreslått å starte en omfattende reduksjon av byråkratiet i Norge – med en avbyråkratiseringsstatsråd på toppen.

– Tankene går jo litt til Elon Musk i USA, er det en lignende rolle dere ser for dere?

– Nei, jeg vil ikke sammenligne med det. Det finnes andre land som har gjennomført tilsvarende modeller på en annen måte enn det Musk har gjort i USA, så det er ikke noen modell for Fremskrittspartiet, sier han.

I USA har verdens rikeste mann, Elon Musk, fått i oppdrag av president Donald Trump å lede hans såkalte effektiviseringskontor, Doge, som skal kutte kraftig i statlige budsjetter.

Prosessene har tidvis vært kaotiske, med varsler om store omveltninger på kort tid.

– Musk er ingen modell. Ikke kjører jeg Tesla heller, sier Limi.

Saken om et avbyråkratiseringsprosjekt skal opp til behandling på Frp-landsmøtet søndag.

– Prosjektet skal måles på reduserte offentlige kostnader og frigjorte personalressurser, heter det i forslaget.

Limi påpeker at alle de store partiene i Norge ser ut til å være enige om å gjennomføre en forenkling i offentlig sektor, blant annet i kravene som stilles til kommunene.

– Vi registrerer at både Arbeiderpartiet og Høyre vil ha kommisjoner for dette. Det mener vi at ikke trengs. Vi kan bare gå rett inn og begynne å gå gjennom lovverket vårt, sier han.

Han nevner blant annet rapporteringskrav innenfor helse og skole, som kan fjernes.

– Da må vi starte på toppen, sier han.

Frp-nestlederen mener at det «helt sikkert» er mange som gjør unødvendige oppgaver i byråkratiet.

Ett eksempel er helse- og omsorgssektoren, mener han. Ifølge perspektivmeldingen trenger sektoren 180.000 flere personer innen 2060.

– Klarer vi å forenkle og effektivisere, så kan vi frigjøre mennesker som i dag sitter i administrative funksjoner, og de kan utføre andre oppgaver i helsevesenet.

Et annet eksempel Limi trekker fram, er plan- og bygningsregelverket. Der mener han det må store forenklinger til.

– Både store utbyggere og enkeltpersoner opplever at det å møte plan- og byggeprosessene i kommunene er ekstremt tidkrevende og tar mye ressurser, sier han.

Redaktørstyrte medier i Norge blør penger til Google og Facebook. – Det er for vanskelig å kjøpe annonser i norske medier, sier bransjen.

I fjor brukte norske annonsører 26,6 milliarder kroner på ulike former for reklame, utenom direkte sponsing. Mens fallet i annonseinntekter fortsatte for papiravisene, falt også annonseinntektene for nettavisene, viser data som ANFO Annonsørforeningen har fått rapportert.

– Før internett, som riktignok er noen år siden nå, endte alle annonsepengene i de nasjonale mediene, selv om mange har hatt utenlandske eiere. Facebook ble etablert i 2004 og har spesielt sammen med Google og Youtube endret denne balansen i disse årene. I dag er det slik at halvparten av dette markedet ender hos de globale tekgigantene, forklarer administrerende direktør Jan Morten Drange i ANFO til NTB.

For papiravisene, som historisk har hatt en stor andel av sine inntekter fra annonser, falt de samlede annonseinntektene med 18,4 prosent til under 1 milliard kroner for hele Norge i fjor.

Blir sårbare

Plattformene det er snakk om, er Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, og Alphabet som eier Google og Youtube, samt Tiktok og Snapchat.

– Dette gjelder både i Norge og globalt. Både Meta og Alphabet har den siste tiden vært ute med ny rekordomsetning når tallene for første kvartal har blitt presentert. Veksten fortsetter tross negative hendelser og bøter. De tradisjonelle mediene har over tid tapt stort til de globale gigantene, sier Drange videre.

Lørdag ble den internasjonale dagen for pressefrihet markert. Tradisjonelt har oppmerksomheten blitt rettet mot land og regimer hvor medier blir undertrykt og ikke kan skrive fritt uten frykt for reaksjoner fra makthavere.

I det siste har derimot også medieverdenen blitt rystet av hendelser som at Amazon-milliardær Jeff Bezos satte klare begrensninger på hva som kunne uttrykkes på meningsplass i Washington Post, som han er eier av.

– Svikt i annonseinntekter er en viktig del av de økonomiske utfordringene som mediene verden over møter, og det gjør frie medier sårbare for oligarker, offentlige myndigheter og andre som ønsker å kontrollere dem, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.

Jan Morten Drange sier at norske annonsører gjerne vil bruke norske redaktørstyrte medier som plattform for sine annonser. Og mange velger bort disse arenaene på grunn av tvil rundt personvern og hensynet til merkevaren. Men at mange likevel ender med å bruke annonsepengene sine der og bidrar til deres ekstreme vekst, har noen enkle grunner, sier han til NTB.

– De norske redaktørstyrte mediene taper ikke fordi de ikke er effektive eller gode nok. De taper fordi mange opplever det som vanskelig å kjøpe i forhold til de globale konkurrentene, sier Drange.

– De er rett og slett veldig enkle å kjøpe. Summen av millioner av småannonsører som betjener seg selv, har gitt disse gigantene uavbrutt vekst. Vi mener at om de norske redaktørstyrte mediene hadde samarbeidet om annonsesalget og hatt tilsvarende kjøpsløsninger, kunne man konkurrert med plattformene, sier Drange.

Blant Annonsørforeningens medlemmer er diskuteres helsetilstanden til norske medier. Drange sier de største annonsørene også er svært bevisste sine investeringer, og flere har trukket seg ut fra en eller flere av de globale gigantene.

– Når det er sagt, synes jeg at mediene nå i økende grad skylder denne utviklingen på annonsørene. Det synes jeg er feil. Jeg synes mange medier langt tidligere burde utfordret de globale gigantene. På mange måter har de gjort seg avhengige av dem. Resultatet er det ingen andre enn de globale gigantene som jubler for, sier Drange.

Han sier norske annonsører er mer enn klare for å vende tilbake til norske redaktørstyrte medier.

– Men gjør det enklere for oss når vi skal kjøpe, sier Drange.

Norge ligger på førsteplass over rangeringen av pressefriheten i verden, men Solveig Husøy sier medieøkonomien er under press også i Norge. Dette kan påvirke kvaliteten på den journalistikken som blir laget.

– Det er åpenbart at svakere medieøkonomi også påvirker mulighetene redaksjonelt. I årene framover blir det avgjørende både at mediene lykkes med innovasjon og utvikle forretningsmodellene, og at det er politisk vilje til å opprettholde det mediemangfoldet vi har, sier Husøy.

– Politiet rykker med flere patruljer etter melding om at noen menn skyter mot et vindu med noe som angivelig er et luftvåpen, skriver operasjonsleder Helen Rygg Ims i Sørvest politidistrikt i politiloggen.

Meldingen kom rett etter klokken 16.30 lørdag ettermiddag.

Politiet opplyser i en melding til pressen om at de er bevæpnet.

– Politiet har lokalisert adressen og er i kontakt med to menn, opplyser Ims.

Politiet opplyser at de har kontroll på stedet og at de har gjort funn av et luftvåpen.

Adressen er i et boligområde på Tananger.

En motorsykkel frontkolliderte med en bil i forbindelse med en forbikjøring på Klokkarstua i Asker lørdag ettermiddag. Politiet betegner ulykken som alvorlig.

– Det skal være front mot front. En forbikjøring av motorsykkelen, som da traff en møtende bil. Det ser per nå alvorlig ut. Vi har bedt om bistand av politihelikopteret for å få oversikt fra lufta da det er kun er én vei inn og ut til ulykken, skriver operasjonsleder Guro Sandnes i Oslo politidistrikt på politiloggen.

Politiet ble varslet om ulykken klokka 14.42. Sandnes opplyser at både motorsykkelen og bilen fikk store skader.

Føreren av motorsykkelen er en jente på 16 år, sier Sandnes i 18-tiden. Jentas pårørende er varslet og politiet har ikke ytterligere informasjon om skadeomfanget.

– Luftambulansen har MC-føreren om bord og er på vei til sykehus. Vedkommende var bevisst da de dro, men skadegraden er usikker, skriver operasjonslederen i 15.30-tiden.

Politihelikopteret bisto også for å få oversikt over ulykkesstedet.

Bilføreren avhøres av politiet og slapp uskadet fra ulykken, ifølge politiet.

Den 16 år gamle gutten som først var mistenkt for trippeldrapet i Uppsala denne uka, har blitt truet i sosiale medier etter løslatelsen, forteller guttens mor.

– En del har sagt at de skal drepe ham, sier moren til SVT.

Gutten ble pågrepet tirsdag kveld, noen timer etter trippeldrapet i en frisørsalong i byen. Han hadde i forkant rømt fra et såkalt HVB-hjem (hem för vård eller boende), som er en form for døgnomsorg for vanskeligstilte unge i Sverige). Fredag ble han løslatt og sjekket ut av saken.

Moren forteller til SVT at gutten hadde rømt og befant seg hjemme hos familien i Uppsala da politiet stormet familiens hjem. Hun sier at rundt 20 væpnede, maskerte politifolk kom inn i rommet der hun, mannen og deres fem år gamle barn så på TV.

– Det var på ingen måte riktig at de skulle opptre på den måten. Han hadde ingenting å gjøre med det, sier hun. Ifølge henne fikk ikke familien vite hva sønnen var mistenkt for før flere timer senere.

– Sønnen min har ADHD, han kan skade seg selv, men han kan aldri skade noen andre. Han er ingen morder, sier hun.

Kort tid etter at politiet varslet om pågripelsen av gutten, fikk familien vite at navnet hans og bilder av ham hadde begynt å spre seg i sosiale medier. Siden har familien mottatt trusler.

Da SVT møtte foreldrene fredag, hadde de fortsatt ikke fått treffe sønnen, som nå er plassert på et nytt HVB-hjem i en annen del av landet.

(NTB)

Det kongelige slott har fått ned strømregningen betraktelig. I 2023 var strømutgiftene på over 11,5 millioner kroner. I fjor var beløpet redusert til 6,2 millioner.

– Årsaken er først og fremst lavere strømpriser og mild vinter, sier pressekontakt Sara Svanemyr ved Det kongelige hoff til Aftenposten.

Men også flere energieffektiviseringstiltak har hatt effekt. Blant annet pågår en omfattende rehabilitering av Slottets 340 vinduer, som til sammen har 2276 glassfelt. Mellom 1 og 3 millioner kroner brukes årlig på tetningslister og annet arbeid for å redusere varmetap.

Temperaturen i Slottet er også justert. I daglig brukte rom er den senket én grad.

(NTB)

En person er påført brannskader og fire personer er evakuert fra et nabohus etter en eksplosjon og en brann i et næringsbygg på Torp i Fredrikstad.

En person skal ha fått brannskader på hender og hode etter eksplosjonen som skal ha blitt utløst av propan, skriver politiet om hendelsen som ble varslet klokka 6.46 lørdag morgen.

Det skal være en pølsefabrikk på stedet, skriver operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen.

Det skal ha oppstått brann etter eksplosjonen og fire personer ble evakuert fra et nabohus på grunn av røyken fra denne.

(NTB)

To personer er pågrepet etter en serie ran på Tøyen natt til lørdag. Politiet brukte både drone og hundepatruljer i søket etter ransmennene.

Natt til lørdag ble flere personer ranet på Tøyen i Oslo. Ranene ble gjennomført med vold, slag, spark og trusler, ifølge politiet. Ingen av de fornærmede er alvorlig fysisk skadet.

– Vi har over lengre tid søkt etter to gjerningspersoner som vi nå har kontroll på. Begge er pågrepet og kjørt i arresten, sier operasjonsleder Alexander Østerhaug i Oslo politidistrikt.

Ranene skal ha skjedd mellom klokken 03.30 og 05.30. Politiet anslår at det kan dreie seg om to til fire ulike ran.

– Den videre etterforskningen vil gi oss klarhet i hvor mange ran det faktisk er snakk om, sier Østerhaug.

Den ene pågrepne er en mann i begynnelsen av 20-årene, bosatt i Oslo. Politiet har foreløpig ikke bekreftet identiteten til den andre.

Politiet brukte drone, hundepatrulje og flere mannskaper i jakten på de to mistenkte.

Begge de pågrepne er anmeldt for ran, men en av dem er i tillegg anmeldt for vold mot politiet, da han sparket til en polititjenesteperson i forbindelse med pågripelsen, opplyser operasjonsleder Østerhaug.

(©NTB)

En bilbrann spredte seg natt til lørdag til et næringsbygg på Fagerstrand på Nesodden. Seks naboer ble evakuert, men fikk flytte raskt hjem igjen.

Politiet fikk først melding om en bilbrann klokken 03.23 natt til lørdag. Bilen som brant sto parkert tett inntil bygningen på Fagerstrand. Kort tid etter spredte flammene seg til bygget, og brannen utviklet seg raskt.

Seks personer ble evakuert fra nabohus. Disse ble evakuert på grunn av røyk og ikke spredningsfare, fortalte operasjonsleder Ronny Samuelsen ved 4-tiden. Han la til at det er for tidlig å si om bilbrannen var påsatt. Årsaken til brannen er uavklart.

Ifølge Øst 110-sentral brant det i to biler på stedet.

– Brannen startet i den ene bilen og spredte seg til den andre, sier operatør Lars Erik Robertsen ved Øst 110-sentral til NTB.

Da brannvesenet kom fram slo flammene opp fra taket på bygget. Brannen ble slokket i løpet av morgentimene lørdag og ved 6.30-tiden hadde brannmannskapene forlatt stedet.

Bygningen som brant huset tidligere en Kiwi-butikk, men benyttes nå som lager ifølge brannvesenet.

(©NTB)

Regjeringen må trekke oljefondets investeringer i selskaper som knyttes til Israels okkupasjon i de palestinske områdene, krever Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og en rekke andre norske organisasjoner.

– Nå må Norge vise lederskap og trekke pengene ut. Oljefondet vil med det sette en global standard for ansvarlige investeringer, sier Arne Næss-Holm, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, i en uttalelse.

Ifølge organisasjonene bak oppropet fortsetter oljefondet å investere i selskaper med aktiviteter som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon. Den strider med folkeretten, har blant andre FNs øverste domstol slått fast.

– Svekker troverdigheten

Etikkrådet for oljefondet har tidligere vurdert spørsmålet. I et brev til Finansdepartementet i fjor skrev Etikkrådet at de ikke oppfatter retningslinjene slik at alle selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd må utelukkes.

De norske organisasjonene krever at retningslinjene strammes inn og at regjeringen umiddelbart trekker oljefondets investeringer fra selskaper med uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i Palestina.

– Regjeringen har vært tydelig på ansvaret alle stater har til å hindre folkerettsbruddene i de palestinske områdene. Men når staten selv ikke følger egne krav, svekker vi både troverdigheten vår og respekten for internasjonal rett, sier Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna.

Også Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Mellomkirkelig råd og LO er blant de 50 organisasjonene som stiller seg bak kravet.

– Krever politisk beslutning

Carine Smith Ihenacho i Norges Bank Investment Management påpeker at oljefondets investeringer er i tråd med det Stortinget bestemmer og i henhold til Finansdepartementets mandat.

– Hvis vi skal selge oss helt ut av Israel, så krever det en politisk beslutning, sier Ihenacho i en uttalelse til NTB.

Hun sier oljefondet jevnlig deler informasjon med selskapene det investerer i, med Etikkrådet.

Ihenacho, som er direktør for eierskap og etterlevelse, sier at flere selskaper er blitt utelukket som følge av «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Som eksempler nevner hun selskaper med aktivitet tilknyttet israelske bosetninger på Vestbredden.

Oljefondets offisielle navn er Statens pensjonsfond utland. Fondet har i dag verdier for over 18.000 milliarder kroner.