En syklist ble brakt til sykehus i bevisstløs tilstand etter å ha vært involvert i en ulykke med en bil i Nittedal tirsdag, ifølge politiet.

– Nødetatene på vei til stedet. Ukjent skadeomfang, skriver operasjonsleder Finn Håvard Brække Aas i Øst politidistrikt i politiloggen.

Ulykken skjedde langs fylkesvei 1536 på Slattum i Nittedal tirsdag.

Aas opplyser til NTB at syklisten var bevisstløs da han ble brakt til sykehus, men kan ikke si noe om det konkrete skadeomfanget.

– Vi har avhørt vitner og sett videoopptak av hendelsen. Mye tyder så langt på at bilisten ikke kan lastes for ulykken, sier han.

Ansatte på sykehus opplever frykt for sanksjoner og manglende støtte når de melder ifra om kritikkverdige forhold, ifølge en ny rapport.

Funnene kommer fram i en ny rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), ifølge Fagbladet.

Rapporten bygger på bekymringsmeldinger fra helsepersonell som opplever at det er utrygt og nytteløst å si ifra om kritikkverdige forhold. Ifølge rapporten opplever mange medarbeidere frykt når de ytrer seg.

– Bekymringene og beskrivelsene fra helsepersonell er urovekkende og alvorlige, både for medarbeider og pasienter, sier fagdirektør Synnøve Serigstad for undersøkelsesmetode og læring Ukom.

Ytringsklimaet påvirkes negativt av både omdømmehensyn, ufin kommunikasjon og uklarhet rundt lojalitet og ytringsfrihet, framgår det av undersøkelsen.

Dårlig ytringsklima kan føre til pasientskader, forsinket behandling og økt sykefravær, står det i rapporten.

– Et åpent og trygt ytringsklima er avgjørende for pasientsikkerheten. Det er et tema som må adresseres, både i det offentlige rom og på den enkelte arbeidsplass. Vi har rett og slett ikke råd til å la være, sier Serigstad.

Barnehageplassene blir kuttet med 800 kroner fra august i år, men matmomskuttet blir ikke innført før tidligst neste år.

Det er klart etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er enige om den årlige oppdateringen av statsbudsjettet, altså revidert nasjonalbudsjett.

SV gikk inn i forhandlingene med krav om gratis barnehage til alle. Det fikk de ikke fullt gjennomslag for, men prisene kuttes med 800 kroner – noe som blir 8.800 kroner i året.

– I en tid med økte priser og høye renter, der folk sliter med å få endene til å møtes, var det avgjørende for SV å få et tydelig løft for folks økonomiske trygghet, sier finanspolitisk talsperson Andreas Sjalg Underland.

Det er også enighet om å sette ned en «hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe» for å utrede hvordan man skal innføre gratis barnehageplass til alle. De skal ta utgangspunkt at gratisprinsippet skal være styrende i barnehager, akkurat som det er i skolen.

Matmomskutt ikke teknisk mulig

Lavere matmoms var Senterpartiets hovedprioritet. De ønsket at momsen skulle senkes fra 15 til 10 prosent allerede fra 1. august, men det skulle vise seg ikke å være teknisk mulig.

– Underveis i forhandlingsprosessen har Skatteetaten avklart at de ikke vil få til de tekniske endringene som kreves for å få til en reduksjon i matmomsen fra 1. august, sier finanspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp).

I stedet skal momskuttet følges opp i høstens budsjett for neste år. Målet for Senterpartiet er å få kuttet innført fra 1. januar.

Oljepengebruk på stedet hvil

Det blir ingen økning i oljepengebruken, kunngjorde Arbeiderpartiets Tuva Moflag da hun presenterte avtalen.

– Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal sikre trygg styring i en urolig tid gjennom å trygge landet, folks økonomi og viktige velferdstjenester. Det bidrar denne enigheten til, sa Moflag.

Hun mener budsjettavtalen legger grunnlag for at prisveksten kan fortsette nedover og at det i sin tur kan legge til rette for rentekutt.

Milliard til kommunene

Noen av hovedprioriteringene i avtalen:

* Norgespris innføres fra 1. oktober.

* 1,1 milliarder kroner til kommunene, 500 millioner kroner til samferdselssatsing i fylkene.

* 200 millioner kroner øremerket til ansatte i barnehagene.

* 150 millioner kroner i investeringsstøtte nasjonalt til styrket matproduksjon og 25 millioner kroner til investeringsstøtte i Nord-Norge.

* En pakke for å bekjempe narkotika: Mer penger til tolletaten og holdningskampanje for skolene.

* Utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

* Forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien.

Arbeiderpartiet ble i dag enige med Sp og SV om revidert nasjonalbudsjett, hvor blant annet barnehageprisen kuttes med 800 kroner.

– Nå kutter vi barnehageregningen med 800 kroner! I en tid med økte priser og høye renter, der folk sliter med å få endene til å møtes, var det avgjørende for SV å få et tydelig løft for folks økonomiske trygghet. Nå gjør vi barnehagen mye billigere, og vi er på vei til å fullstendig fjerne barnehageregningen, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Hun sier de også har fått gjennomslag for viktige grep for hverdagen til barnehageansatte med tanke på bemanning og kommuneøkonomi.

– Det har vært viktig å få øremerket penger til bemanning slik at ikke høyresiden, som ikke forstår behovet for flere folk i velferden, stikker av pengene.

Handelskonflikter gir lavere rente i Norge, melder SSB, som venter to rentekutt i år.

– Vi venter to rentekutt i år og tre til neste år. Flere arbeidsledige, lavere underliggende prisstigning, samt lavere etterspørsel og lavere renter internasjonalt, trekker i retning av lavere rente her hjemme, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Styringsrenta har ligget på 4,5 prosent siden desember 2023. SSBs anslag tilsier at den vil komme ned i 3,25 innen utgangen av neste år.

– Vi venter at veksten fortsetter i årene framover. Grunnen til det er lavere renter, fortsatt høy lønnsvekst, økt satsing på forsvar og et omslag i boligbyggingen, sier von Brasch.

Reallønnsveksten ventes å holde seg oppe, men SSB anslår at den vil avta noe fra fjorårets unormalt høye nivå på 2,4 prosent ned mot 1 prosent i 2028.

Uforutsigbart internasjonalt

I mars anslo SSB en klar vekst i den norske økonomien. De understreker at utsiktene for den økonomiske aktiviteten hos mange av Norges handelspartnere blitt forverret siden forrige anslag.

– Økt usikkerhet om amerikansk økonomisk politikk har bidratt til svakere vekstutsikter og større svingninger i finansmarkedene. Den økonomiske utviklingen i USA har dessuten vært svakere enn ventet, og prognosene for euroområdet og flere asiatiske økonomier er nedjustert, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

– Etter et lite hvileskjær i 2026, kommer norsk økonomi tilbake til en mer normal situasjon i 2027, sier von Brasch.

Omslag i boliginvesteringene

Boliginvesteringene har falt med nær 20 prosent i både 2023 og 2024, et fall man ikke har sett maken til siden boligkrisen på 1990-tallet, ifølge SSB. Boliginvesteringene står nå for om lag en femdel av de samlede investeringene i Fastlands-Norge.

– Vi venter at omslaget i boliginvesteringene først kommer mot slutten av året. Omslaget må ses i sammenheng med en ventet rentenedgang og at nyboligsalget har tatt seg klart opp siden 2024, sier Thomas von Brasch.

Veksten i BNP Fastlands-Norge tar seg opp fra 0,6 prosent i 2024 til rundt 1,5 prosent i år og neste år, før den øker videre til rundt 2 prosent fra og med 2027, anslås det.

– Gode nyheter

Sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, Kyrre Knudsen, synes de nye SSB-anslagene er interessante og sier det er ekstra spennende i forkant av torsdagens rentemøte i Norges Bank.

– SSB tegner et ganske bra bilde av norsk økonomi, som er en viktig påminnelse om at det går bra i landet vårt, sier Knudsen.

– Det er faktisk ventet å gå enda litt bedre de neste årene. Fremover er det ventet økt vekst, som bidrar til et fortsatt bra arbeidsmarked og reallønnsvekst. Samtidig er inflasjonen såpass lav at SSB tror at Norges Bank kommer til å kutte renta to ganger i år og tre ganger neste år. Det er veldig gode nyheter for alle med lån.

Det ble solgt 39 prosent flere nye biler i Norge i mai, sammenlignet med samme måned i fjor, viser nye tall.

– Mange forhandlere har i praksis satt ned renten, og det har gjort det lettere for folk å kjøpe bil nå. Dette gir et viktig bidrag til å fornye en aldrende bilpark, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i en pressemelding.

Nesten 94 prosent av alle nye personbiler som ble registrert i mai var helelektriske – og alle modellene på topp 10-listen var elbiler, viser tall fra interesseorganisasjonen. I mai ble det registrert 14 260 nye personbiler i Norge.

Tesla gjør det fortsatt sterkt i Norge, til tross for lavere salgstall i Europa. Bilprodusenten sto for nesten 20 prosent av nybilsalget i mai, sammen med populære modeller fra blant annet Volkswagen og Toyota.

Den norske veksten overgår klart utviklingen i våre nordiske naboland. Danmark hadde en økning på litt over 23 prosent, Sverige kun to prosent, mens salget i Finland falt med nær 12 prosent.

I disse dager faller sensuren for 180.000 elever fra ungdomsskolen og videregående. Da kan nervøse elever endelig sjekke karakterene sine.

Det er hektiske dager for alle landets skoleelever. Rundt om på skolene gjennomføres avslutningene. Samtidig venter mange spent på karakterene. Spesielt er det nervepirrende for dem som ønsker seg inn på en spesiell videregående skole, eller på drømmefaget på høyere utdanning.

All sensuren for videregående skole og ungdomsskolene kommer mellom 16.–18. juni. Til sammen er det 180.000 elever, og de leverer 280.000 eksamener.

Streng eksamen

For videregående skole startet eksamenstiden 12. mai, og i ungdomsskolen startet den 20 mai. Her var det nok mange som hadde høye skuldre og grudde seg.

- Jeg forstår selvsagt godt at mange var stresset, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet, som også er sjef for alt som har med eksamen å gjøre.

Rosenkvist er fornøyd med hvordan det er gått med gjennomføringen av eksamenene i år. For å hindre bruk av KI eller andre ikke-tillatte hjelpemidler var det stengt for tilgang til internett. Det var bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler, som ordbøker.

Å avvikle eksamen er et ganske stort apparat. Det er 600 fag, 3.000 har jobbet som sensorer, og eksamen gjennomføres i 357 kommuner.

Gode karakterer

For dem som har søkt videregående skole, kommer melding om førsteinntaket i juli. Mellom 1. og 10 juli får søkerne en sms. Tidspunktet varierer mellom de forskjellige fylkene. Deretter kommer andre inntak noen uker etter.

De som søker høyere utdanning, har siste frist for å levere karakterene eller vitnemålet sitt 1. juli. Man bør sjekke om man har fått elektronisk vitnemål, og om man kan se det i søknaden man leverte i vår.

19. august kommer den nasjonale statistikken for hvordan det er gått på eksamen for alle. De siste årene har det vært lite endringer i karakterene for videregående skole, men ifølge Utdanningsdirektoratet har de vært litt høyere enn før pandemien.

I fjor var snittkarakteren i norsk hovedmål 4,1, mens den var 4 i 2019. For matte var karakterene i fjor det samme som før pandemien. Jenter får høyere karakterer i de flest fag, det gjelder både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Men guttene har i snitt høyere karakterer i kroppsøving og for noen av eksamenene i matte.

Det statseide selskapet Norske Tog har bestilt 17 nye fjerntog, men de kan ikke benyttes i en beredskapssituasjon. Det kommer fram i en ny rapport.

Kontrakten med den sveitsiske togprodusenten Stadler ble signert 8. mars 2023 og har en kostnadsramme på åtte milliarder kroner. De nye togene skal settes inn på fire av landets mest sentrale strekninger: Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen.

De nye togene er tilpasset norske forhold, men ikke egnet i krise og krig. Det kommer fram i en rapport Jernbanedirektoratet har fått utarbeidet. Årsaken er at de nye togene er motorvognsett, som betyr at lokomotivet og passasjervognene er fast koblet sammen og ikke kan skilles, skriver Teknisk Ukeblad.

I en beredskapssituasjon trenger Forsvaret normalt bare lokomotivet for å trekke egne godsvogner med militært utstyr. Siden lokomotivet i disse togene ikke kan kobles fra, kan det ikke brukes separat til å trekke annet materiell, som stridsvogner eller pansrede kjøretøy, skriver Anbud365 , som først omtalte saken.

Beredskap var ikke en føring i anbudet. I rapporten kommer det fram at Jernbanedirektoratet vil anbefale at fremtidige materiellanskaffelser i større grad inkluderer beredskapshensyn.

Antallet nordmenn som kjøper sin første bolig har ikke vært så høyt på 17 år. Eiendomsmeglertopp Carl O. Geving mener det er et spørsmål om tid før det snur.

– Du kan si det er gode dager nå, men det vil komme onde dager når boligforsyningen tar slutt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til Dagens Næringsliv.

Forbundet, sammen med Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse, lager hvert kvartal en oversikt over utviklingen i antallet førstegangskjøpere i Norges boligmarked.

I fem kvartaler på rad har antallet førstegangskjøpere steget. I årets første kvartal kjøpte totalt 12.758 nordmenn bolig for første gang. En må tilbake til 2008 for å finne noe annet førstekvartal med like mange.

Likevel mener Geving at denne trenden kommer til å snu.

– Det kommer til å bli mye styggere. Det ser litt rart ut med såpass sterk oppgang i antall førstegangskjøpere i en tid med høye renter og høye boligpriser, men det handler om bedret kjøpekraft blant kjøperne og økt tilbudsside, sier han.

Gjennomsnittsprisen for førstegangskjøp i Oslo er nå oppe i nesten fem millioner kroner, påpeker Geving.

Omdisponeringen av dyrket jord fortsetter å gå ned og ligger nå på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1967, viser nye tall.

I fjor ble 2499 dekar dyrket jord omdisponert til andre formål enn landbruk, melder Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

De viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble publisert mandag.

- Det ser ut til at den økte oppmerksomheten om betydningen av matjord har effekt, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.

Det er boligbygging og samferdselsprosjekter som tar størstedelen av den dyrkede jorden som omdisponeres.

Også omdisponeringen av dyrkbar jord gikk betydelig ned, ifølge Landbruksdirektoratet.