Voldtektsdømte Arne Bye anker Frostating lagmannsretts fengslingskjennelse til Høyesterett, skriver Adresseavisen.

Det opplyser Eirik Svingen Bjørgo, en av 55-åringens tre forsvarere, fredag formiddag til Adresseavisen.

Tingretten besluttet tirsdag at Bye varetektsfengsles i åtte nye uker. Bye anket saken videre til lagmannsretten, som forkastet anken.

Arne Bye ble 6. juni dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stilling. Han var tiltalt for voldtekt av 87 kvinner. Saken hadde totalt 94 fornærmede. Han mistet også retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.

(NTB)

Både antall hjerteinfarkt og dødeligheten etter hjerteinfarkt fortsetter å synke. Flest pasienter overlever hjerteinfarkt i Nord-Norge.

Fra 2015 har antallet hjerteinfarkt blitt redusert med fire prosent hvert år, og dødeligheten av akutt hjerteinfarkt er nå rekordlav, opplyser Dagens Medisin.

Nedgangen gjelder i hele Norge og henger sammen med bedre forebygging og behandling.

– Vi vet mye mer om korrekt livsstil; vi røyker mindre, er i større grad i fysisk aktivitet og har mer fokus på risikofaktorer som kolesterol og høyt blodtrykk. Vi har tatt virkelig store steg når det gjelder forebygging av hjerte-/karsykdom, sier leder av Norsk cardiologisk selskap og klinikksjef ved St. Olavs hospital, Ole Christian Mjølstad.

Den laveste dødeligheten etter hjerteinfarkt finner man i Nord-Norge.

For de mest akutte og alvorlige hjerteinfarktene, såkalte STEMI-infarkt, var dødeligheten på 6 prosent ved Helse nord etter 30 dager, mot 8 prosent i resten av landet.

Når det gjelder ett års dødelighet etter infarkt er tallet 7 prosent dødelighet i nord, mot 10 prosent i resten av landet.

Så langt i år har nordmenn kjøpt en halv million pakninger med slankesprøyter og slankepiller. Helsedirektoratet er bekymret for utviklingen.

– Det man kan mistenke, er jo at slankemedisinene også brukes av den delen av befolkningen som ville kunnet ha veldig god nytte av både kostholdstilrettelegging og økt aktivitet, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet til P4-nyhetene.

I løpet av de første seks månedene av 2025 er det solgt 579.979 pakninger, viser tall P4-nyhetene har fått fra Apotekforeningen. Det er 15 prosent mer enn samme periode i fjor, da det ble solgt 503.100 pakninger. Samtidig er det hele 78 prosent mer enn samme periode for to år siden, da det ble solgt 326.273 pakninger.

– Vi er bekymret for utviklingen hvis det er slik at vi tyr til litt lettvinte tiltak, sier Myhren.

Tallene gjelder legemidlene Mounjaro, Mysimba, Sexenda, Wegovy og Xenical. I tillegg finnes Ozempic, men dette får man kun på resept dersom man har diabetes type 2 og er ikke en del av denne statistikken.

Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekortet som man i dag må bære på seg til alle kontrollene hos lege, jordmor og sykehus, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

Noen av de gravide i kommunene Asker, Stavanger, Drammen, Bærum og Ålesund har vært involvert eller blir snart involvert for å teste ut deler av den nye digitale løsningen, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Toget fraktet flere passasjerer i 2024 enn noen gang tidligere, ifølge SSB. Antall passasjerer økte med nesten 31 prosent fra 2012 til 2024.

Det var 81,9 millioner passasjerer på togene i Norge i 2024. Det blir i snitt 14,6 togreiser på hver av oss, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det var både flere passasjerer og flere reiste kilometer med tog i Norge enn det forrige toppåret, som var 2019. Gjennomsnittlig togreise i fjor var 47 kilometer, og trafikken var størst på Østlandet.

– Videre var togene i gjennomsnitt mindre fulle i 2024 enn i årene før pandemien, mens prisene økte, skriver SSB.

Til sammenligning fraktet T-banen 116 millioner folk, altså 41,6 prosent mer enn den samlede togtrafikken.

Forbrukertilsynet advarer om nye Snapchat-annonser, og mener de kan være i strid med markedsføringsloven.

I løpet av våren har flere norske brukere oppdaget en ny type reklame i meldingstjenester som Snapchat, Instagram og Messenger. Annonsene dukker nemlig opp som meldinger i innboksen.

Forbrukertilsynet advarer mot nå mot denne formen for markedsføring, som de mener kan være i strid med markedsføringsloven, opplyser ABC Nyheter.

– Vi forstår godt at folk reagerer på å få reklame rett inn i meldingsinnboksen, midt blant meldinger fra venner og familie, sier Nina Elise Dietzel, underdirektør for tilsynsavdelingen til Forbrukertilsynet.

Ifølge lovverket omfattes direktemeldinger med reklame av spamforbudet, som krever at brukeren aktivt har samtykket til å motta slike henvendelser.

– Det holder ikke med vage merkinger som «ad» eller «spons». Reklame må være tydelig merket og lett forståelig også for yngre brukere, heter det i tilsynets vurdering, forklarer underdirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig sendt et utkast til lov om digitale tjenester på høring. Loven vil stille strengere krav til tek-giganter som Google, Meta, Tiktok og Amazon.

Det har vært en markant nedgang i antall drukningsulykker første halvår, sammenlignet med samme periode i fjor.

Så langt i år har 15 personer omkommet i drukningsulykker i Norge, sammenlignet med 41 i samme periode i fjor.

Tre av de 15 personene omkom i juni.

– Antall omkomne i drukningsulykker i første halvår er det laveste vi har registrert. Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes i Redningsselskapet i en pressemelding.

Redningsselskapet har ikke en enkel forklaring på det lave tallet, men påpeker at antall drukningsulykker varierer fra år til år og at nedgangen kan skyldes tilfeldigheter.

Samtidig har eksponeringen og risikoen vært noe redusert, ettersom kjøligere vår- og forsommervær har ført til færre bade- og båtdager.

10 av de 15 drukningsulykkene i første halvår skjedde fra fritidsbåt. Fire personer druknet etter fall fra land, og én person omkom fra et næringsfartøy.

I dag er ca. 400.000 nordmenn forhindret fra å få BankID fordi de ikke er kvalifisert til å ha bankkonto. Fra neste år kan også de få bli med.

Den som vil ha BankID i dag, må bli godkjent av banken. Det betyr at personer som ikke er kvalifisert for å få en bankkonto, heller ikke kan ha BankID. Det er estimert at denne bankavhengigheten rammer knapt 400.000 nordmenn.

Slik har det vært siden starten i 2004, men fra neste år gjøres det store endringer i BankID, får BankShift bekreftet.

– Vi har nettopp blitt enige med bankene om hvordan vi skal løse de avtaletekniske og forretningsmessige aspektene av at de ikke lenger skal være formelle utstedere av BankID, sier administrerende direktør Øyvind Brekke i Stø, som er eierselskapet til BankID og Bankaxept.

Rollen som utsteder av BankID overføres altså fra bankene til Stø.

– Går alt etter planen skal vi utstede den første BankID-en fra Stø i begynnelsen av 2026, sier Brekke.

BankID er i dag Norges mest brukte elektroniske tjeneste. Den blir brukt til identifisering og signering på nett nesten én milliard ganger per år. 4,6 millioner nordmenn er registrerte brukere, og gjennom BankID får de tilgang til rundt 16.000 offentlige og private tjenester.

(©NTB)

Forsikringsselskapet Gjensidige har på få dager fått 154 skademeldinger etter kraftig vind, lyn og regn. Dette er uvanlig mange skader til å være sommerstid.

– Totalt har vi foreløpig (per klokka 10 i dag) registrert 66 stormskader, 38 lynskader og 50 vannskader de siste fem dagene, forteller kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige i en pressemelding til NTB.

Han varsler at tallene kommer til å øke betydelig før alt er meldt inn.

– Dette er en uvanlig start på sommeren. Vi ser et skadeomfang som vanligvis hører høsten til, og det er tydelig at været har overrasket mange, sier Rysstad.

Skadene varierer fra ødelagte tak og trær som har blåst over ende, til elektronikk som er ødelagt av lynnedslag og kjellere som har blitt oversvømt etter kraftige regnbyger.

– Vi oppfordrer folk til å sikre eiendeler utendørs, sjekke tak og takrenner, og trekke ut elektriske apparater ved tordenvær. Det er enkle tiltak som kan forhindre store skader, sier Rysstad.

Det ble registrert om lag 2500 lyn på Østlandet i forbindelse med tordenværet i går, melder Meteorologisk institutt.

– Det var ikke bare styrtregn som bød på utfordringer i går kveld, skriver instituttet på X.

Lynobservasjoner har blant annet vært gjort i Lillehammer, Moelv, Gjøvik, Brumunddal og ved Rjukan det siste døgnet.

På Yr.no kan man se lynobservasjoner fra de siste 24 timene i et lynkart.