Norges abortlov har ikke vært endret siden selvbestemt abort ble lovfestet i 1978. Med ny lov søndag utvides rett til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.
Da den nye abortloven skulle behandles i Stortinget i fjor, sa saksordfører Sandra Bruflot (H) at det var på høy tid. Hun trakk fram det utdaterte kvinnesynet abortloven fra 1970-tallet står for.
– I forarbeidene står det at kvinnens valg kan være impulspreget, og at hun trenger hjelp til å forstå de langsiktige konsekvensene av valget hun tar, sa Bruflot.
Deretter stemte et stort flertall i Stortinget for ny abortlov. Fra søndag utvides dermed grensen for selvbestemt abort til uke 18. Den samme grensen vil gjelde for fosterreduksjon – av og til kalt tvillingabort.
Kvinner som vurderer abort, får med den nye loven rett til veiledning, informasjon og oppfølgingssamtaler.
«Historisk» og «radikalt»
«Historisk» sa en rekke av stortingsrepresentantene om vedtaket i desember.
– Det er en abortlov som forhåpentligvis kan stå seg i mange år fremover, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.
Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Venstre og MDG var for lovendringene. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fristilte sine representanter slik at de kunne stemme etter egen overbevisning. Det sikret flertall for forslaget. KrF var svært kritisk til endringene.
– Det er en radikal utvidelse som svekker rettsvernet til livet i mors mage dramatisk, sa partileder Dag Inge Ulstein etter avstemningen.
Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborter i Norge både i antall og rate (aborter per 1000 kvinner), med en liten økning de siste to årene.
Tilbake i 1980 var abortraten rundt 15 per 1000 kvinner i fertil alder. I 2024 var den på 10,3 per 1000 kvinner.
I dag er det kvinner mellom 25 og 29 år som er aldersgruppen med høyest abortrate. Fram til 2015 var det kvinner i tidlig 20-årene som hadde høyest rate.
Nesten 13.000 per år
I 2024 ble det gjennomført 12.811 aborter, på nivå med 2023, da det var 12.837 aborter, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).
95 prosent av svangerskapsavbruddene var selvbestemte, og nesten alle disse blir gjennomført medikamentelt. 83 prosent av abortene i fjor ble utført før uke 9.
4,9 prosent av abortene i 2024, 631 stykker, måtte innvilges av nemnd, fordi de skulle gjennomføres etter uke 12.
Fordi retten til selvbestemt abort utvides til uke 18, ventes nedgang i antall saker som må behandles i nemnd. Derfor reduseres antall abortnemnder fra 22 til 7.
De nye nemndene vil behandle krav om senaborter etter uke 18. I nemndene skal kvinner være i flertall, og ett medlem skal ha juridisk kompetanse.
Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en ny, uavhengig nasjonal klagenemnd for abort, for å behandle eventuelle klager på avslag fra de sju nemndene.
Nasjonal klagenemnd ledes av Inger Økland, lege og spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp.
Med seg har hun legene Nikolas Vidal og Geir Borgen, samt juristen Kari Paulsrud og sosionomen Nanna Klingenberg, skriver regjeringen.