Aksjonsdagen mot barnekreft som oppfordrer folk til å ta på seg en fotballdrakt har skapt stort engasjement og fått inn mye penger.

15,2 millioner kroner er samlet inn til Barnekreftforeningen, viste foreløpige tall fredag kveld, skriver organisasjonen selv i en pressemelding.

Dermed er rekorden fra i fjor slått med 6 millioner kroner. I fjor ble 9,2 millioner kroner samlet inn.

– Dette fantastiske resultatet vil bidra til at det bygges et sterkere forskningsmiljø på barnekreft i Norge, sier generalsekretær Trine Nicolaysen i Barnekreftforeningen.

Foreningen forventer at beløpet stiger ytterligere utover kvelden. Pengene skal gå til forskning på barnekreft.

– Det er virkelig rørende å se et så sterkt engasjement for Fotballtrøyefredag blant små og store over hele landet. Overalt går folk rundt med fotballdrakter på seg. Vi vet at det betyr utrolig mye for familiene som er berørt, sier Nicolaysen.

Går det som prognosene tilsier, blir det gratis å kjøre E6 mellom Dal og Minnesund fra begynnelsen av juli.

I 14 år har bilister måttet betale for å få kjøre på den 19 kilometer lange strekningen på motorveien nordover fra Oslo, hvor det står to bomstasjoner. Nå kan slutten være i sikte, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

– Våre prognoser viser at innkrevingen avsluttes 7. juli 2025. Tidspunktet blir annonsert fire uker før, sier prosjektleder Birgitte B. Johansen i Vegfinans.

Opprinnelige skulle innkrevingen vare i 15 år – altså fram til 2026. Men nå ser det ut til at man allerede i sommer kan kjøre strekningen uten å betale.

LO-kongressen har vedtatt en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP) som skal gi flere arbeidstakere rett til ordningen.

– Endringene i ordningene skal bidra til økt forutsigbarhet og at flere arbeidstakere sikres en god AFP, het det i innstillingen som ble vedtatt under kongressen fredag.

LO understreker at ordningen må gjøres mer tilgjengelig for arbeidstakerne, samtidig som finansieringsgrunnlaget må sikres, heter det i innstillingen.

– LO er opptatt av å sikre alle arbeidstakere en forutsigbar pensjon. AFP har vært, og er en solidarisk ordning hvor det innbetales en andel av lønnsutgiftene fra alle bedrifter tilsluttet ordningen, heter det også i innstillingen.

LO ønsker å styrke AFP ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider en rett til AFP, basert på antall år i virksomheten. Også uføre skal ha rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.

50-åringer skal få rettigheter

Landsorganisasjonen vil også at arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år, heter det blant annet.

Når det gjelder finansieringen av ordningen, vil LO legge til grunn at omleggingen skjer innenfor rammen av trepartssamarbeidet, og at den statlige medfinansieringen på en tredel av kostnadene opprettholdes.

LO ønsker at omleggingen og finansieringen skal avklares i forbindelse med kommende tariffoppgjør, og deretter med påfølgende uravstemninger.

Offentlig sektor har nå en AFP-ordning etter modell av ordningen i privat sektor, og det ble i 2018 avtalt felles beregning av ansiennitet.

Kostnadene for Fellesordningen knyttet regjeringens avtale med partene i offentlig sektor, og forutsettes kompensert i den statlige medfinansieringen, mener LO.

NHO positive

– Det er positivt at LO nå har et vedtak som legger til rette for en mer sosial og rettferdig AFP-ordning. Det er viktig for det organiserte arbeidslivet. Videre er det avgjørende med økonomisk bærekraft i en ny ordning slik at bedriftene kan tåle det og den kan stå seg over tid. NHO er klare for å gå inn i forhandlinger og har tro på at vi skal klare å finne fram til en løsning som alle parter kan stille seg bak, sier NHOs direktør for arbeidsliv og tariff, Nina Melsom, i en kommentar til uttalelsen fra LO-kongressen.

Førtidspensjoneringsordningen gjelder nå i offentlig sektor for personer som har fylt 62 år og som har vært ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning.

I offentlig sektor kan man ikke ta ut vanlig alderspensjon sammen med AFP, og man må redusere sin stilling med minimum 10 prosent. I privat sektor kan man kombinere arbeid og AFP uten at pensjonsytelsene reduseres. Man kan derfor ha ubegrenset med inntekt ved siden av AFP.

Politifolk får bære våpen permanent. Regjeringen har lagt fram et lovforslag og viser til mer voldsbruk blant kriminelle og et høyt trusselnivå.

– Kriminalitetsbildet har endret seg de siste årene. Trusselnivået har over tid vært vurdert som relativt høyt, og det har vært en økning i kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) på en pressekonferanse.

Regjeringen har lagt fram et forslag om at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste.

Det er noe politiet i økende grad har etterspurt, ifølge justisministeren.

– Politiet skal være i stand til å effektivt beskytte befolkningen og møte trusselbildet vi står overfor. Derfor foreslår vi i dag regler som gjør at politiet kan bære våpen i det daglige, sier hun.

Hun kaller det en milepæl.

Kan behandles før sommeren

Politidirektoratet skal treffe den faktiske beslutningen om bevæpning og omfanget av dette.

I enkelte oppdrag er det ikke riktig med våpen, ifølge Aas-Hansen:

– Forebyggende arbeid, møter med barn og unge, og kontakt med pårørende er nærliggende eksempler, sier hun.

Hun understreker at Politidirektoratet er best egnet til å sette disse rammene.

Stortinget kan behandle lovforslaget før sommeren, og det blir trolig vedtatt. Lovendringene trer i så fall umiddelbart i kraft.

– Glad politiet har blitt lyttet til

Det har i politiet vært mange stemmer som har talt for bevæpning.

– Jeg er glad for at politiet har blitt lyttet til. Dette er et viktig steg for å styrke beredskapen, sier politidirektør Håkon Skulstad.

Politifolk opplever en tøffere hverdag der kniv og skytevåpen er involvert, ifølge Skulstad.

Han understreker at politiet alltid skal bruke minst mulig makt.

– Maktbruken skal være nødvendig og forsvarlig. Bruk av våpen er kun siste utvei, sier han.

Han erkjenner at en generell bevæpning kan føre til økt våpenbruk og understreker at det skal legges stor vekt på opplæring for å unngå unødig bruk.

Norges Politilederlag ønsker forslaget velkommen. Forbundsleder Kjetil Ravlo omtaler det som en tillitserklæring til politiet, og han sier dagens trusselbilde gjør at tiden er inne for bevæpning.

Mye debatt

Det har vært langvarig politisk debatt rundt bevæpning av politiet.

Frp har lenge vært for, og i løpet av våren har én etter én av partiene gått inn for fast bevæpning. Flere partier har snudd etter å ha tidligere vært imot dette, deriblant Senterpartiet og KrF. I tillegg er Høyre for.

Arbeiderpartiets landsmøte gikk i april inn for at politiet bør være fast bevæpnet. Forslaget ble vedtatt med 173 stemmer mot 126.

Kritikk fra SV og Venstre

SV og Venstre er svært kritiske til forslaget.

– Her beveger vi oss vekk fra ideen om et sivilt politi som søker tillit hos befolkningen. Når enhver politibetjent, enten det er i Porsanger, Porsgrunn eller Oslo skal gå med våpen til enhver tid, så kommer det til å påvirke hele vårt forhold til politiet, sier partiets justispolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

– All kunnskap og forskning vi har går imot generell bevæpning. Vi vet at det undergraver befolkningens tillit til politiet, særlig hos de delene av befolkningen som politiet virkelig trenger å nå. Det øker også risikoen for skarpe situasjoner, og sannsynligheten for at situasjoner som oppstår løses med makt, sier han videre.

Også Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik er skuffet.

– Det vi egentlig snakker om her, er om politiet skal ha våpen på hofta i situasjoner hvor det er vurdert at de ikke trenger det. Jeg synes det er meningsløst at politiet på Finnskogen skal være konstant bevæpnet, fordi kriminaliteten i for eksempel Oslo til tider er høy, sier hun.

Thorsvik sier hun har «vanskelig for å se at generell bevæpning vil skape noe større trygghet i samfunnet».

– Tvert imot vil det kunne øke og tilspisse konflikter, skape større avstand mellom politiet og resten av befolkningen, og vanskeliggjøre det forebyggende arbeidet, sier hun.

Støtte i befolkningen

Målinger viser at dette også er noe nordmenn flest ønsker.

Respons Analyse gjorde i april en meningsmåling for VG og Aftenposten.

Den viste at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning av politiet. 27 prosent er negative, mens resten er usikre.

Ifølge tallene er menn noe mer positive til bevæpning enn kvinner. Frps velgere er klart mest positive til bevæpning, mens SV, Rødt og MDGs velgere er minst positive.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har fredag meldt til staten at jordbruket går i forhandlinger om årets oppgjør.

Det opplyser regjeringen. Jordbrukets forhandlingsutvalg la fram sitt krav 28. april. Staten la fram sitt tilbud 7. mai. Jordbrukets krav er på 2 milliarder kroner, mens statens tilbud er på 805 millioner.

Statens tilbud innebærer at inntektsgapet øker og at norske bønder blir liggende 8700 kroner per årsverk under sammenligningsgruppa, ifølge leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg gjorde det klart at regjeringen må vise reell vilje til å imøtekomme kravene som handler om trygg matproduksjon, beredskap og rettferdig inntektsutvikling i hele landbruket, heter det i en pressemelding fra Norges Bondelag.

Jordbruksforhandlingene skal være ferdige 16. mai.

(©NTB)

Torsdag ble Leo XIV valgt som pave og overhode for den katolske kirken. Nå sender Den norske kirke sine gratulasjoner.

– Måtte han bli en pave som samler og inspirerer den katolske kirken, og andre kristne, til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus som det gode budskapet i vår tid og i vår verden, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.

Valget av ny pave ble kunngjort torsdag kveld – og falt på kardinal Robert Francis Prevost. Han blir med det den første amerikanske paven.

– I vår tid trenger verden en sterk, kjærlig og klar stemme som kan oppfordre verden til fred og rettferdighet, og til vern om menneskeverdet, sier Tveit.

Biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme peker på bakgrunnen som misjonsprest som en fordel for den nyvalgte pave Leo XIV.

– Dette er en mann som kjenner verden, som kjenner kirken, sa den norske biskopen på NRKs Dagsrevyen.

Prevost har tatt pavenavnet Pave Leo XIV. Hansen fortalte at han også var glad for pavevalget av teologiske grunner.

– Kardinalene har valgt en misjonsprest til pave. Prevost er ordensprest, han kommer fra en klosterorden, Augustinerne, som han ledet i flere år. Det betyr at han reiste rundt kontinuerlig i hele verden.

Hansen ble bispeviet av en av de andre pavekandidatene, Pietro Parolin, så sent som i januar. Tidligere på dagen sa han at pavene siden Johannes Paul den andre, som ble pave i 1978, har vært en viktig stemme, ikke bare for katolikker, men for hele verden.

– Det tror jeg vil fortsette også etter at den nye paven er på plass. Jeg tror alle venter på en stemme fra Vatikanet, på et tydelig budskap som er annerledes enn det man hører fra andre statsledere.

Annenhver nordmann hører på podkast, ifølge en ny rapport, som sender Norge forbi Sverige og til podkasttoppen i Norden.

Rapporten, som er utført av NRK, Bauer Media, Norstat og Podme, viser at 50 prosent av det norske folk har lyttet til podkast i løpet av det siste året. Det er opp fem prosentpoeng siden i fjor.

– Man begynte å lure på om markedet var mettet, da de to siste årene har ligget rundt 45 prosent, sier en glad analyseansvarlig Heidi Thomassen i Bauer Media.

Norge passerer med det våre svenske naboer, som kommer på andreplass med en dekning på 45 prosent. Danmark har en dekning på 39 prosent, mens Finland når 34 prosent av befolkningen med podkast.

– Dette er kanskje det mest overraskende for meg. Jeg kjenner det svenske markedet ganske godt, og i lang tid lå det foran Norge i både utvikling av lytting og tilbud, så man skulle tro at Sverige antakeligvis hadde høyere lytting enn Norge, sier ansvarlig redaktør i Bauer Media, Kristoffer Vangen.

Valgkomiteen i LO går inn for at Kine Asper Vistnes (48) fra Fellesforbundet skal velges som ny leder av LO.

Nestlederen i Fellesforbundet har de siste dagene vært favoritt etter at lederen Jørn Eggum trakk seg som kandidat til LO-sjef forrige uke.

Med seg har hun Henriette Jevnaker Fagforbundet Teater og Scene og Are Tomasgard fra forbundet Styrke som nestledere.

– LO er den største og viktigste hovedorganisasjonen i norsk fagbevegelse, og det er et stort privilegium for en tariffnerd som meg å ha en sentral rolle i å utvikle LO videre, sier Jevnaker til NTB.

I tillegg blir Ingerid Marie Utvik fra Norsk Tjenestemannslag (NTL) ny førstesekretær.

Fawsi Adem fra Handel og Kontor, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Kathrine Haugland Martinsen fra Fellesorganisasjonen (FO), Odd-Haldgeir Larsen fra Fagforbundet og Frode Engen fra Norsk Arbeidsmandsforbund blir LO-sekretærer.

Tidligere i uken sto det mellom Vistnes og forbundsleder for Styrke, Frode Alfheim, før sistnevnte tirsdag trakk sitt kandidatur til toppvervet i LO.

Vistnes har vært industriarbeider og tillitsvalgt på kabelfabrikken Nexans på Langhus før hun ble leder av avdeling 1 i Fellesforbundet. I 2013 gikk hun inn i Fellesforbundets ledelse og ble i 2022 valgt til nestleder.

Fellesforbundet er LOs nest største forbund og det største forbundet som er med i lønnsforhandlingene for frontfagene hvert år.

Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».

– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.

Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.

– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.

Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.

Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:

– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.

(©NTB)