Stortinget åpner kontrollsak mot regjeringen om forsinket innsatsstyrke

Stortingets kontrollkomité åpner kontrollsak for å få fram detaljene om hvorfor den maritime innsatsstyrken til Forsvaret i Ramsund er kraftig forsinket.

– Vår oppgave er å kontrollere at regjeringen gjennomfører Stortingets vedtak. Vi har fått sterke indikasjoner på at regjeringen ikke har gjort noe av betydning for å komme i gang med bygging i Ramsund, sier Peter Frølich (H), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, i en uttalelse til NTB.

VG omtalte saken først.

Den nye styrken skal bli den fjerde innsatsstyrken i Marinejegerkommandoen, som inngår i Forsvarets spesialstyrker. Den ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2020.

Flere ganger har regjeringen fortalt Stortinget at styrken skulle være operativ fra sent i 2026, men tirsdag sa forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at basen til den nye styrken blir forsinket til 2028.

– Alvorlig

VG avslørte forrige torsdag at styrken fortsatt mangler både ledelse, personell og fartøyer. Forsvaret fastholder likevel at den skal være operativ innen utgangen av 2025.

Frølich kaller situasjonen alvorlig.

– Det er også grunn til å tvile på om det i det hele tatt vil være noe på plass innen 2026. Om alt viser seg å være forsinket, og verste fall motarbeidet, mener Høyre at dette bryter klart med hva Stortinget har forutsatt, sier han til NTB.

– Marinejegerne i Ramsund skal være en bærebjelke i forsvaret av Norge. En høring i kontrollkomiteen vil kunne avdekke hva som faktisk har skjedd, legger han til.

– Riktig å åpne sak

– Jeg synes det var helt riktig at komiteen i dag besluttet å åpne sak, sier Venstre-leder Guri Melby i en pressemelding.

– Når tillitsvalgte i Forsvaret uttrykker sterk tvil om hvorvidt prosjektet faktisk vil kunne være på plass i løpet av 2026, er det vår plikt å reagere. Forsvaret kan ikke baseres på tomme løfter, og vi må kunne stole på at forsvarsministeren gir korrekte og troverdige svar til Stortinget når vi ettergår fakta, sier hun.

Melby sier det er viktig å avklare om forsinkelsene på Ramsund er symptomatisk for hvordan regjeringen håndterer langtidsplanen for Forsvaret mer generelt.

Støtte fra SV

Audun Lysbakken, SVs representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen. støtter også at komiteen behandler saken.

– Vi støtter åpning av kontrollsak fordi svarene komiteen har fått fra regjeringen, ikke har bidratt til å fjerne vår uro for denne saken. Vi må vurdere grundig om ikke regjeringen kunne og burde gitt Stortinget bedre informasjon om forsinkelsene. Vi har også behov for å gå grundigere inn i hva som er årsaken til at dette prosjektet utvikler seg saktere enn det som har vært forutsatt, sier Lysbakken i en kommentar til NTB.

Ifølge Altinget er det Lysbakken som blir saksordfører.

Til nettstedet sier Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund, at forsinkelsene viser at de som er ansvarlige for prosjektet ikke har gitt det tilstrekkelig prioritet. Han peker på at rammevilkårene ikke har vært tilstrekkelige og at driftssituasjonen i Forsvaret er anstrengt.

Kong Harald skal se Norge mot Italia

Kong Harald kommer til Ullevaal stadion når Norge skal møte Italia i VM-kvalifiseringskamp i fotball 6. juni.

Den utsolgte landskampen spilles sent den første fredagskvelden i juni.

Norges Fotballforbund er man stolt over at kongen velger å prioritere landskampen.

– Vi er stolte over å kunne ønske Hans Majestet Kong Harald hjertelig velkommen til en særs viktig og spennende kamp mot i Italia i jakten på et etterlengtet VM-sluttspill. Kongen har et stort hjerte for norsk fotball og idrett, og det er alltid en stor ære for NFF når Kongen kommer til Ullevaal.

Kong Harald får også med seg mer storfint selskap.

– Ekstra hyggelig er det at vi også kan ønske prins Sverre Magnus og statsminister Jonas Gahr Støre velkommen til landskampen som svært mange nordmenn ser fram til, sier generalsekretær Karl-Petter Løken i NFF.

Telia Norge kutter rundt 90 årsverk

Telia Norge skiller ut bredbånd og TV i en egen divisjon. Samtidig reduserer selskapet bemanningen med rundt 90 årsverk.

– Vi har full forståelse for at dette er en krevende beskjed å få for de som berøres, og vi skal gjøre det vi kan for at de berørte får god oppfølging i tiden framover og hjelp til å finne nye jobber, sier fungerende administrerende direktør Morten Karlsen Sørby i Telia Norge i en pressemelding tirsdag.

Nedbemanningen skal sikre mer effektiv drift og nødvendig konkurransekraft, ifølge Sørby.

Telia forsøker å gjennomføre nedbemanningen gjennom å tilby sluttavtaler samt profesjonell karriererådgiving.

– I tillegg til bemanningsreduksjonen av faste ansatte, vil det være naturlig avgang blant ansatte som ikke erstattes og en betydelig reduksjon i antall innleide konsulenter, ifølge pressemeldingen.

Motvind får millioner i statsstøtte

Motvind Norge, som arbeider mot all utbygging av vindkraft i Norge, har på to år mottatt over fem millioner kroner i statsstøtte fra Miljødirektoratet.

Leder i Fornybar Norge, Åslaug Haga, sier hun er overrasket.

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over dette, sier Haga til Dagens Næringsliv , før hun legger til:

– Når det er sagt, er det bra at staten gir støtte til engasjerte miljøorganisasjoner. Hvem regjeringen mener faller innenfor eller utenfor ordningen, må regjeringen bestemme selv.

Haga leder NHO-foreningen som organiserer landets kraftselskaper. I en rekke vindkraftprosjekter har Motvind vært den sterkeste motstemmen, og organisasjonen har vært en viktig årsak til at det ikke har vært bygget vindkraft på land i Norge siden 2019.

Haga sier hun håper statsstøtten kan bidra til en mer konstruktiv tilnærming fra organisasjonen.

– Vi bor i et raust land som deler ut millioner til en organisasjon som arbeider så aktivt mot ett av de beste tiltakene vi har for å få ned klimautslipp og redde natur – nemlig mer fornybar energi.

TV 2: Skihopperen Robert Johansson legger opp

Robert Johansson (35) har bestemt seg for å avslutte hoppkarrieren.

I et intervju med TV 2 tar han et bittert farvel med idretten og kommer med et klart budskap.

Den er en stund siden Johansson bestemte seg, men han har ikke kunnet fortelle om det før nå.

– Jeg er fortsatt veldig komfortabel med avgjørelsen. Jeg ser fram imot å finne ut av hva livet kan by på videre. Selv om det ikke ble den avslutningen jeg følte at jeg kanskje fortjente, sier han.

Det som skulle bli en sesongavslutning med hopping i Holmenkollen, Vikersund, Lahti og Planica endte i stedet med suspensjon etter VM-jukset i Granåsen.

Det ble ingen hyllest etter en lang og innholdsrik karriere.

– Ja, hundre prosent. Det er kjipt å ikke kunne avslutte sesongen og karrieren på den vanlige måten, sier han.

Årsaken til suspensjonen skyldtes hoppskandalen i ski-VM. De norske hopperne har fått råd om ikke å fortelle om det som skjedde i Trondheim under VM av hensyn til den pågående granskingen.

Dressen til Robert Johansson ble kontrollert før, under og etter storbakkerennet, og Det internasjonale skiforbundet fant ingen feil med den. Etter storbakkerennet ble Marius Lindvik og Johann André Forfang disket.

I Holmenkollen noen dager senere fikk også Johansson beskjed om at han var suspendert. Suspensjonen mot de norske hopperne er senere opphevet.

Robert Johansson er blant annet olympisk mester i laghopp, og lagverdensmester i skiflyging. Han har også to bronsemedaljer individuelt i OL.

Kyle Alessandro droppet eksamen – var for sliten

Kyle Alessandro (19) skulle egentlig ha hatt eksamen i politikk og menneskerettigheter mandag. Men det ble det ikke noe av, melder NRK.

Artisten og skoleeleven kom hjem til Steinkjer like før midnatt natt til mandag. Men med lite søvn og en sliten kropp etter innsatsen i Eurovision valgte Kyle å ikke møte opp til eksamen i faget politikk og menneskeretter, slik han hadde planlagt.

– Det ble ikke eksamen likevel! Jeg trenger rett og slett å hvile, sier han til NRK.

Han får også full støtte fra far og manager Kioto Villalobos Sanchez, som var med sønnen til Basel.

– Det var egentlig det eneste fornuftige å gjøre, sier faren.

19-åringen, som er avgangselev på videregående i år, måtte også stå over eksamen i norsk hovedmål og psykologi på grunn av deltakelsen i Eurovision i Basel, der det som kjent endte med en 18. plass.

Stoltenberg åpner for at bedriftseiere kan få utsettelse på formuesskatt

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært tydelig på at han er positiv til formuesskatt, men i et nytt forslag fra Finansdepartementet foreslås det endringer.

I et forslag som Finansdepartementet mandag sendte ut på høring, foreslås det å tillate utsettelse av formuesskatt for bedriftseiere med likviditetsproblemer, skriver Finansavisen.

Forslaget, som kan bli en del av statsbudsjettet for 2026, vil la skattytere utsette betalingen i inntil tre år. Ordningen vil gjelde for skatteregninger over 30.000 kroner og skal kun gjelde bedriftseiere, og formuesskatt tilknyttet virksomheten.

«En ordning med rett til utsatt betaling av formuesskatten vil kunne bidra til å avbøte reelle, kortsiktige likviditetsutfordringer ved at skattytere ikke trenger å ta ut kapital fra bedriften til å betale formuesskatten,» heter det blant annet i forslaget.

For å sikre at ordningen kun benyttes av de med reelle likviditetsutfordringer, foreslår departementet en rente på det utsatte kravet. Renten er satt til Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentpoeng, som i dag ville tilsvare 9,5 prosent.

Finansdepartementet mener at likviditetsproblemer knyttet til formuesskatt ikke er utbredt, men åpner for at det kan forekomme i enkelte tilfeller.

Forslaget innebærer en lovendring og kan potensielt bli en varig ordning, i motsetning til lignende midlertidige ordninger i 2016, 2017 og 2020.

Frist for høringsinnspill er 30. juni 2025.

Velkommen til Sandsdagen 24. mai!

Bengt Ringvold er aktiv i det meste som skjer på Sand, og han vil gjerne fortelle om alt det spennende som skjer i Sand sentrum lørdag 24. mai.

Han kan melde om hoppelott , sukkerspinn, lykkehjul og gratis ridetur for unger med hest fra Solgløtt Gård.

Dagen starter med åpning av ordfører Odd Kjetil Sløtte, og på
og ved scenen vil det være underholdning gjennom dagen, som blir ledet av konferansier Jan Benny Nyborg.

- Vi får besøk av Torida,  som er norgesmester i barnetrylling, oppvisning av Seniordansen Huggall ,opptreden med Gamlekæra og Andreas Isvoosig fra Sverige med sangopptreden, sier Bengt.

Det blir også utdeling av gavemidler fra Odal Sparebank, oppvisning ved Kunja Taekwondo klubb og trylleshow med Kennie.

Utstillingsboder, salg av mat, hesteskokasting og anderace i regi av Nord-Odal idrettslag, og jammen er det reptilutstilling, også, ved Glenna. 

Den nye brannbilen vil også være på plass.

Færre norske seere for Eurovision-finalen

844.000 norske seere fikk med seg årets finale i Eurovision, ifølge VG. Det har vært fallende seertall de siste tre årene.

Nedgangen i antall seere var 40.000 fra 2024, melder NRK.

Nedgangen var dessuten på over 230.000 seere fra 2023 og nær 390.000 lavere enn i 2022. NRK tar det ikke så tungt.

– Vi har all grunn til å være fornøyde med både Norges innsats og disse tallene, skriver Mads Tørklep, delegasjonsleder for Norge i ESC, i en epost til VG.

– Nesten like mange så Eurovision-finalen i år som i fjor, selv om den i år ble arrangert på 17. mai, sier Tørklep.

Mens norske Kyle Alessandro sto på scenen, var 1 million seere innom sendingen.

– Han gjorde en formidabel innsats og vi kunne ikke vært mer fornøyde med gjennomføringen til den norske gjengen, sier Tørklep.

Flere norske ungdommer vet ikke hva de vil bli

45 prosent av norske 15-åringer vet ikke hva de vil bli, viser en ny rapport fra OEC som bygger på tall fra de internasjonale PISA-testene, melder NRK.

Andelen 15-åringer som ikke vet hvilket yrke de vil ha som voksne, er mer enn doblet på sju år. I 2015 svarte 21 prosent at de ikke kunne si hvilket yrke de så for seg som 30-åringer. I 2022 var andelen mer enn dobbelt så høy.

– OECD sier at det er usikkert hva som er årsaken til at tallet har økt, sier Ingjerd Espolin Gaarder, leder for Kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til NRK.

Hun sier OECD blant annet peker på pandemien og krigen i Ukraina som mulige årsaker til økt usikkerhet om framtiden.

– Og også andre undersøkelser viser at ungdom er mer usikre og også mer bekymret enn tidligere, sier Espolin Gaarder.

Hun peker også på klimaendringer, kunstig intelligens og et arbeidsliv i rask endring som faktorer som kan bidra til usikkerhet.

Undersøkelsen viser at andelen norske 15-åringer som er usikre på yrkesvalg, er høyere enn snittet i OECD-landene.