En mann i 20-årene fra Asker er sendt til Ullevål med etter en utforkjøring på E6, like sør for Andelva bru i Eidsvoll natt til fredag.

– Det er ingen store skader, men han blir på sykehus for observasjon, opplyser politiet klokken 6.30.

Ulykken skjedde i nordgående retning. Nødetatene ble varslet klokken 3.56.

– Det var en forbipasserende bil som så en bil ligge i grøfta. Det er litt usikkert når ulykken skjedde, sier operasjonsleder Fredrik Solbakken i Øst politidistrikt til NTB.

Bilen fikk store materielle skader. Like etter klokken 5 fredag morgen opplyser politiet at veien er ryddet.

Ventetiden for høreapparat er så lang at flere eldre risikerer å utvikle demens før de får hjelp. Nå vil regjeringen kutte køen.

I dag kan det ta alt fra åtte måneder til halvannet år før du får høreapparat.

– Det er for lenge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Nettavisen.

Han lanserer nå en «høreapparatgaranti» som skal sikre behandling innen fire måneder – også for dem med moderate plager.

– Vi vet at dårlig hørsel kan føre til isolasjon og i verste fall demens. Derfor lover vi nå en garanti som skal korte ned ventetiden betydelig, sier Støre.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) varsler en kraftig opprydding i systemet, som i dag involverer både fastlege, spesialist, audiograf, leverandør og Nav.

– Vi må bruke ressursene smartere. Det handler om å hjelpe før problemene vokser, sier Vestre.

Arbeiderpartiet peker på mangel på audiografer som en flaskehals. De vil gjøre utdanningen mer attraktiv og utrede en ny fagskole for å avlaste fagfolkene.

– Det er litt tungvinte og rigide systemer, og det vil vi løse opp i, sier Vestre.

Garantien skal innfris innen 2029. For 2026 er det satt av 38 millioner til strakstiltak.

Fire fastleger er anmeldt av Trondheim kommune for mulig juks med sykmelding. 

Ifølge kommunen har legene vært sykmeldt fra legevakten samtidig som de jobbet i egen praksis.

– Vi har funnet grunn til å anmelde disse fire legene. Vi har gjort funn som tyder på at de i betydelig omfang har vært sykmeldt fra legevakten, samtidig som de har vært på jobb i sin vanlige jobb, sier byråd for helse og omsorg, Merethe Baustad Ranum (H) til Adresseavisen.

Bakgrunnen er undersøkelser gjort av Optimal 25, kommunens økonomiryddeteam. 

Gruppen har sammenlignet sykemeldingsdata og aktivitet hos Helfo.

– Tall fra Helfo viser at legene har hatt et høyt aktivitetsnivå de fleste av dagene de har vært på jobb, samtidig som de har vært sykmeldt fra stillingen på legevakten, sier Ranum.

Kommunen anslår den økonomiske konsekvensen til over fem millioner kroner.

– Våre undersøkelser indikerer dessverre et misbruk av sykemeldingsinstituttet. Hvis dette viser seg å være riktig, må vi rydde opp og sikre bedre rutiner.

De fire sakene behandles individuelt. Ranum understreker at anmeldelse ikke betyr skyld, og at politiet avgjør videre etterforskning. Driften ved legevakten skal ikke bli berørt.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) retter kraftig kritikk mot Høyres lovede skattekutt og mener partiet ikke har vist evne til å kutte i offentlige utgifter.

– De har ikke lagt fram så omfattende skattekutt i sine budsjetter, men det kommer nå i valgkampen. Det er vanskelig å være sikker på hvor mye av dette som bare er et valgkamputspill, og hvor mye de er alvorlige på, sier han til Finansavisen.

Høyre lover å øke personfradraget, innføre et arbeidsfradrag på 10.000 kroner og heve frikortgrensen til 150.000. 

Det gir 12.000 kroner i årlig skattelette for en arbeidstaker og koster staten 36,5 milliarder.

– De har ikke redegjort for hvordan det skal finansieres. Det er lett å være for lavere skatt, det er mye vanskeligere å fortelle hvor pengene skal hentes, sier Stoltenberg.

Han hevder Høyre tidligere har brukt økt oljepengebruk til å dekke inn skattekutt, og at det ikke er bærekraftig.

Nikolai Astrup (H) sier partiet vil effektivisere offentlig sektor og har stemt mot flere subsidieordninger og symbolpolitiske tiltak.

– Der et ubetinget gode at folk får beholde mer av pengene sine selv. Det betyr at staten må vise større moderasjon og mer disiplin. Jens Stoltenberg er åpenbart ute av stand til å forestille seg at det er mulig å styre staten bedre enn det Arbeiderpartiet har gjort de siste fire årene, sier Astrup.

Et forbud mot salg av energidrikk til barn har vært høring. Regjeringen har foreslått en aldersgrense på 16 år, men flere aktører ber om 18-årsgrense.

Legeforeningen, Tannlegeforeningen, fylkeskommuner, kommuner og Folkehelseinstituttet vil alle ha en aldersgrense på 18 år. 

Det kommer fram i høringssvarene, skriver NRK.

Forbrukerrådet støtter forslaget om 16 år, men mener det bør vurderes aldersgrense på 18 år på sikt.

I 2023 vedtok Stortinget 16 års aldersgrense for kjøp av energidrikker, og i mars i år sendte regjeringen et forslag på høring.

Legeforeningen mener risikoen for helseskader er stor ved at unge drikker energidrikker.

– Det er faglig gode grunner til å si at 16 års aldersgrense er for lavt. Vi bør ha 18-årsgrense fordi det dreier seg om unge hjerner i utvikling, og vi vet mye om skadeeffekten av stoffene som energidrikker inneholder, sier Ståle Onsgård Sagabråten, spesialist i allmennmedisin og leder av Legeforeningens fagstyre.

De som arbeider med å gjøre vegen bedre for deg og meg, lever farlig.

Sommerhalvåret er høysesong for vegarbeid. 

Rekkverk, tunneler, bruer og grøftekanter skal vedlikeholdes og pleies, og strekninger skal få ny asfalt. 

Arbeid som er helt nødvendig for å ta vare på de vegene vi har.  

Men de som utfører arbeidet for at vi skal komme oss trygt frem, har en jobb med høy risiko. 

Statens vegvesen får årlig inn rapporter om over 1.000 uønskede hendelser på riks- og europaveger hvor trafikanter er involvert. 

– Gjengangeren er at sjåfører kjører for fort gjennom anleggsområder, og ikke tar hensyn til trafikklys og trafikkdirigenter. Vi har tilfeller hvor arbeidere har blitt påkjørt og skadet på jobb, også med dødelig utfall. Hver enkelt sjåfør må gå i seg selv, ta ansvar og vise hensyn, sier fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

Irriterte sjåfører gasser på

Sjåførene irriterer seg over ventetid og nedsatt hastighet, og lar det går ut over dem som har sin daglige arbeidsplass på vegen. 

Vegarbeiderne rapporterer om utskjelling og ufin oppførsel, farlige forbikjøringer i stor fart, at anvisningene fra trafikkdirigenter ikke blir fulgt og at varslings- og sikringsutstyr blir påkjørt og skadet.

Divisjonsdirektøren understreker at det store flertallet av sjåfører holder fartsgrensen og kjører hensynsfullt gjennom anleggsområdene. 

Men det er ikke alle som følger signalene fra trafikklys eller dirigenter, slik de skal. Det gjelder både privatbiler og næringstransport.

– Vi opplever ofte at bilister ser enden av køen, og gasser på gjennom anleggsområdet for å nå den igjen. Du ville ikke gjort det samme midt i byen, sier Cato Løkken.

I tillegg til å utsette andre og deg selv for høy risiko, og skape forsinkelser i trafikkavviklingen, kan det bli dyrt om politiet er i nærheten. Å kjøre på rødt lys gir en bot på 10.450 kroner, i tillegg til tre prikker i førerkortet.

I Statens vegvesens kontrakter med entreprenørene er det krav om at uønskede hendelser i forbindelse med vegarbeid skal rapporteres umiddelbart. 

Entreprenørene skal legge til rette for sikring av bevis og politianmelde alvorlige hendelser.

Hvorfor kjøre sakte når ingen jobber?

Hva med anleggsområder hvor ingen jobber, men farten likevel er satt ned? Hvorfor fjernes ikke skiltene med nedsatt fart utenom arbeidstid?

– Det er først og fremst for din egen sikkerhet. Farten er satt ned av en grunn, selv om du som sjåfør ikke umiddelbart ser hvorfor. Det kan for eksempel stå maskiner på eller nært vegen, selve vegen eller asfalten kan være skadet, rekkverk mangler eller er skadet, svake veiskuldre, oppmerking mangler eller andre ting som påvirker trafikksikkerheten. Kjører man fortere enn fartsgrensen, utsetter man både seg selv og andre for risiko. Og husk at vegarbeid kan pågå til alle døgnets tider, sier divisjonsdirektøren.

Alle skal ha en trygg arbeidsplass

Det er krevende å ha en jobb hvor trafikken passerer få meter unna gjennom hele arbeidsdagen. 

– Alt som brukes, må vedlikeholdes, også vegene våre. Du kommer garantert til å møte på vegarbeid når du skal ut i ferietrafikken. Vi må ta vare på heltene som gjør en jobb for at vi alle skal få bedre og tryggere veier å kjøre på. Alle skal hjem til sine etter at arbeidsdagen er over – også de som jobber langs vegene, sier Cato Løkken i Statens vegvesen.

Vegarbeid: Slik skal du kjøre

• Følg skilting og sett ned farten.
• Følg signalene fra trafikklys og trafikkdirigenter.
• Ta hensyn til de som jobber på veien, husk at de også skal hjem til noen.
• Kjør varsomt, slik at du unngår å skade andre, deg selv eller bilen din.
• Filmer om å ta hensyn til vegarbeiderne.

Statens vegvesen oppfordrer bilistene til å ta hensyn til de som jobber langs vegen.

Arbeidsledigheten er nå på 4,5 prosent og har økt de siste månedene. Sterkest økning er det blant personer under 25 år.

– Vi ser også denne måneden at det er blant de unge ledigheten har økt mest. Det er 7000 flere arbeidsledige under 25 år i mai enn det var i november, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå. Trendtallene for arbeidsledige fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB viser at det var 136.000 arbeidsledige personer i mai, 13.000 flere enn et halvt år tidligere.

SSB merker seg at det se vanskeligere for unge å skaffe seg sommerjobb i år enn i fjor.

– Hvis det blir vanskeligere å få sommerjobb, kan det bidra til økt ledighet, skriver de.

Flere unge i arbeidsstyrken

Økningen i ledighet blant unge ses i sammenheng med at flere under 25 år har kommet inn i arbeidsstyrken, som består av både arbeidsledige og sysselsatte.

– Økningen blant de yngste henger sammen med et økt tilbud på arbeidskraft fra denne gruppen. Det vil si at flere får jobb, og flere leter etter jobb, sier Køber.

Fra april til mai ble det også i underkant av 5900 færre jobber, viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn. Dette tilsvarer en nedgang på 0,2 prosent.

Nedgangen var størst i næringene offentlig administrasjon og undervisning.

Ser man på hele det siste halvåret, fra november i fjor til mai i år, har det vært en økning på 12.600 jobber.

Rentekutt

Sist uke valgte Norges Bank å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Sentralbanken viste blant annet til at arbeidsledigheten økte noe fra et lavt nivå.

– Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig øke litt, om lag til nivåene i perioden før pandemien, skrev Norges Bank.

– Dersom prisveksten faller raskere enn anslått, eller arbeidsledigheten øker mer, kan renten settes raskere ned.

Leieprisene i de store byene steg med 5 prosent i andre kvartal, opplyser Eiendom Norge, som sier det er den største veksten de har målt i et kvartal noensinne.

– Eiendom Norges utleieboligprisstatistikk viser en historisk oppgang i leieprisene i andre kvartal 2025. Etter en svak utvikling i leieprisene i fjerde kvartal 2024 og første kvartal 2025 skyter leieprisene på ny fart inn mot sommeren, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Leieprisene begynte å stige kraftig i de siste fasene av pandemien i første kvartal i 2022. 

Siden den gang har leieprisene steget med over 25 prosent.

Lauridsen sier denne veksten skyldes høyere renter, økte kostnader for utleiere i form av høyere formuesskatt og øvrige utgifter, samt et redusert tilbud.

– Det selges for øyeblikket utleieboliger i stor stil i mange de store byene i Norge, samtidig som tilførselen av nye bolig til leie er liten grunnet lav boligbygging, forteller Lauridsen.

Vekst på Vestlandet

Leieprisene steg mest i Stavanger og Sandnes, hvor prisene steg med 8,6 prosent. Deretter kom hovedstaden, hvor oppgangen var 5,4 prosent.

Mens leieprisene steg med 4,3 prosent i Trondheim, var oppgangen noe mindre i Bergen (2,5 prosent).

– De siste fire kvartalene har leieprisene i Norge steget med 4,8 prosent. Sterkest utvikling sist år er Bergen med oppgang på 10,2 prosent, etterfulgt av Stavanger og Sandnes med 9,4 prosent vekst i leieprisene, sier Lauridsen.

– Illevarslende

Lauridsen sier leieprisveksten er illevarslende med tanke på Norges Banks mulighet for å kunne nå inflasjonsmålet på to prosent og ytterligere rentenedsettelser.

– Hvis SSB i tiden fremover måler en lignende leiepris-utvikling som oss vil KPI stige og rentekutt trolig utsettes. Dette er paradoksalt når årsakene til veksten i leieprisene delvis skyldes økte renter og generell inflasjon gjennom KPI-justeringen av husleien, sier Lauridsen.

– Finansdepartementet har nå bedt Norges Bank evaluere pengepolitikken, og SSBs måte måle norsk inflasjon på er noe som bør sees nærmere på. I Sverige, som er ganske likt land som Norge, tar man for eksempel ut leieprisene fra KPI fordi de påvirkes av blant annet renten, sier han.

Årets morellsesong ser svært lovende ut. 

Prognosene viser store mengder, tidlig sesongstart og jevnt god kvalitet.

– Vi er mest sannsynlig 14 dager tidligere ute enn vanlig, og det er mye moreller på vei inn, faktisk over 700 tonn. Det er veldig positivt, sier Leif Øie, fruktlagerinspektør i Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS). 

– Hardanger mener de kan levere fra første uken i juli. Det betyr at vi får en bred og lang sesong med norske moreller over store deler av landet, sier Øie. 

Tunneler gir tryggere avlinger 

Moreller er sårbare for regn – i motsetning til mye annen grøntproduksjon. 

Ett eneste regnskyll kan ødelegge en hel avling. Derfor dyrkes stadig mer under plastbeskyttelse. 

– Når morellene dyrkes i tunnel, eller med dekke, er man langt mindre utsatt for værskader. Det gir både jevnere modning og mer stabile avlinger. Dekke fungerer nesten som en tunnel, og gir god beskyttelse også i områder med mye vind, forklarer Øie. 

Nyt mens du kan 

 Vi spiser mellom 1500 til 2000 moreller tonn i året- litt avhengig av sesong. Her er også kirsbær med, men det er en liten andel. 

I 2024 produserte vi 847 tonn norske og importerte 1033 tonn.

– Det er gode nyheter at vi får en noe lenger sesong i år. Vanligvis er sesongen som regel over i midten av august, så spis og nyt dem når de er her. Aller best er de spist som de er, oppfordrer Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).  

Morell eller kirsebær? 

Begrepene brukes ofte om hverandre, men det finnes en viktig forskjell: 

– Moreller og kirsebær omtales ofte som det samme, men kirsebær er egentlig en betegnelse som omfatter to hovedgrupper: Søtkirsebær, som i Norge kalles moreller, og surkirsebær, som vi gjerne kaller kirsebær, forklarer Sagen. 

Høyre mener helseminister Jan Christian Vestre (Ap) tegner et skjevt bilde av økonomien til sykehusene.

– Helseministeren er som vanlig helt skamløs i sin historiefortelling. Han bruker store ord og forsøker å skape et bilde av at sykehusøkonomien er historisk bra. Realiteten er det stikk motsatte, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen til NTB.

Tirsdag kom Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten med en ny rapport.

Den viser at sykehusene har fått 3,8 milliarder kroner mer å rutte med fra 2022 til 2025 – utover det som har vært nødvendig for å kompensere for endringer i demografi.

Til sammenligning var summen på 0,3 milliarder kroner i perioden 2015–2022.

Vestre er tydelig fornøyd med tallene, og mener at de beviser at dagens regjering har prioritert sykehusøkonomien høyere enn Høyre-regjeringen som styrte i årene før.

– Vi har levert 12 ganger bedre enn Erna Solberg, sa han.

– Blodrød økonomi

Trøen er ikke enig.

– Siden Ap overtok, har sykehusene hatt en blodrød økonomi. De har bommet fullstendig i budsjetteringen, behovet har vært større enn midlene de har fått fra Arbeiderpartiet. Det går alltid utover pasientene, sier hun.

Hun mener at rapporten fra TBU ikke forteller hele bildet.

– I den tekniske rapporten, som de færreste klarer å forstå seg på, viser det seg at renter og lån holdes utenom. Det gir et skjevt bilde av den reelle økonomiske situasjonen til sykehusene, sier hun.

Gjelden øker

Ifølge rapporten var den samlede gjelden til sykehusene på 62,5 milliarder kroner ved utgangen av 2024. Fram til 2018 lå den på under 20 milliarder kroner.

Sykehusene tar opp lån fra staten til nye bygg og andre investeringer, og de siste årene har særlig lånene til nye bygninger skutt fart.

– Et huslån vil for eksempel påvirke familieøkonomien, det er ikke annerledes for sykehusene enn det er for alle oss andre, sier Trøen.

I 2024 betalte de regionale helseforetakene 406 millioner kroner i renter på nedbetalingslån. Byggelånsrentene var på 1,8 milliarder kroner, ifølge rapporten.

– Når det inngås nye fastrenteavtaler og tidligere avtaler utløper, må det forventes et høyere rentenivå, skriver TBU.

Sp: – Dysfunksjonell modell

Også Senterpartiets Kjersti Toppe har påpekt at gjelden har vokst.

– Helseminister Vestre har ikke løst den økonomiske krisen i de offentlige sykehusene med dette. Rapporten viser en svært stor økning i gjeldsbelastning for sykehusene, sa hun til NTB tirsdag.

Hun mener dette fører til stadig økte krav til å effektivisere driften.

– Arbeiderpartiet og Høyre kan gjerne fortsette å krangle om hvem som har bevilget mest eller minst til sykehus. Men ingen av dem vil endre på den dysfunksjonelle modellen som sykehus i dag finansieres etter. Dagens modell forutsetter at sykehus må kutte i drift for å få råd til å investere, sier hun.

Uten en endring av finansieringsmodellen vil det bli en enda mer alvorlig situasjon framover, mener hun.