Biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme peker på bakgrunnen som misjonsprest som en fordel for den nyvalgte pave Leo XIV.

– Dette er en mann som kjenner verden, som kjenner kirken, sa den norske biskopen på NRKs Dagsrevyen.

Prevost har tatt pavenavnet Pave Leo XIV. Hansen fortalte at han også var glad for pavevalget av teologiske grunner.

– Kardinalene har valgt en misjonsprest til pave. Prevost er ordensprest, han kommer fra en klosterorden, Augustinerne, som han ledet i flere år. Det betyr at han reiste rundt kontinuerlig i hele verden.

Hansen ble bispeviet av en av de andre pavekandidatene, Pietro Parolin, så sent som i januar. Tidligere på dagen sa han at pavene siden Johannes Paul den andre, som ble pave i 1978, har vært en viktig stemme, ikke bare for katolikker, men for hele verden.

– Det tror jeg vil fortsette også etter at den nye paven er på plass. Jeg tror alle venter på en stemme fra Vatikanet, på et tydelig budskap som er annerledes enn det man hører fra andre statsledere.

Annenhver nordmann hører på podkast, ifølge en ny rapport, som sender Norge forbi Sverige og til podkasttoppen i Norden.

Rapporten, som er utført av NRK, Bauer Media, Norstat og Podme, viser at 50 prosent av det norske folk har lyttet til podkast i løpet av det siste året. Det er opp fem prosentpoeng siden i fjor.

– Man begynte å lure på om markedet var mettet, da de to siste årene har ligget rundt 45 prosent, sier en glad analyseansvarlig Heidi Thomassen i Bauer Media.

Norge passerer med det våre svenske naboer, som kommer på andreplass med en dekning på 45 prosent. Danmark har en dekning på 39 prosent, mens Finland når 34 prosent av befolkningen med podkast.

– Dette er kanskje det mest overraskende for meg. Jeg kjenner det svenske markedet ganske godt, og i lang tid lå det foran Norge i både utvikling av lytting og tilbud, så man skulle tro at Sverige antakeligvis hadde høyere lytting enn Norge, sier ansvarlig redaktør i Bauer Media, Kristoffer Vangen.

Valgkomiteen i LO går inn for at Kine Asper Vistnes (48) fra Fellesforbundet skal velges som ny leder av LO.

Nestlederen i Fellesforbundet har de siste dagene vært favoritt etter at lederen Jørn Eggum trakk seg som kandidat til LO-sjef forrige uke.

Med seg har hun Henriette Jevnaker Fagforbundet Teater og Scene og Are Tomasgard fra forbundet Styrke som nestledere.

– LO er den største og viktigste hovedorganisasjonen i norsk fagbevegelse, og det er et stort privilegium for en tariffnerd som meg å ha en sentral rolle i å utvikle LO videre, sier Jevnaker til NTB.

I tillegg blir Ingerid Marie Utvik fra Norsk Tjenestemannslag (NTL) ny førstesekretær.

Fawsi Adem fra Handel og Kontor, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Kathrine Haugland Martinsen fra Fellesorganisasjonen (FO), Odd-Haldgeir Larsen fra Fagforbundet og Frode Engen fra Norsk Arbeidsmandsforbund blir LO-sekretærer.

Tidligere i uken sto det mellom Vistnes og forbundsleder for Styrke, Frode Alfheim, før sistnevnte tirsdag trakk sitt kandidatur til toppvervet i LO.

Vistnes har vært industriarbeider og tillitsvalgt på kabelfabrikken Nexans på Langhus før hun ble leder av avdeling 1 i Fellesforbundet. I 2013 gikk hun inn i Fellesforbundets ledelse og ble i 2022 valgt til nestleder.

Fellesforbundet er LOs nest største forbund og det største forbundet som er med i lønnsforhandlingene for frontfagene hvert år.

Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».

– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.

Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.

– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.

Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.

Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:

– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.

(©NTB)

Flere fikk helsehjelp innen anbefalt tid i 2024, men det er stor variasjon mellom de ulike helseregionene, ifølge Helsedirektoratet.

Både innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var det færre fristbrudd i 2024 sammenlignet med året før.

For barn og unge som ventet på helsehjelp innen psykisk helsevern, var andelen fristbrudd 1,5 prosent. Dette er den laveste andelen siden 2019.

For påbegynt helsehjelp var andelen fristbrudd 4,5 prosent for barn og unge, lavest siden 2020.

For voksne som venter på helsehjelp innen psykisk helsevern, var andelen fristbrudd 3,5 prosent, den laveste siden 2019. For påbegynt helsehjelp var andelen fristbrudd 5 prosent, lavest siden 2021.

Nedgangen er positiv, men det er store ulikheter mellom helseregionene, understreker divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet.

– Mange pasienter opplever at de må vente på å få helsehjelp, noe som er belastende for den enkelte. Samtidig ser vi at det gjøres mye godt arbeid for å forhindre fristbrudd i helsetjenesten, og det er ekstra gledelig at flere helseregioner, slik som Helse nord, har en tydelig positiv utvikling, sier hun.

Helsedirektoratet påpeker dessuten at andelen synker fra et svært høyt nivå både under og etter pandemien.

Årsakene til det høye nivået er sammensatte, men redusert aktivitet i sykehusene under pandemien og etterslepet som oppsto etterpå, har hatt stor betydning, ifølge Helsedirektoratet.

Mangel på kritisk helsepersonell og høyere sykefravær enn før er også blant årsakene.

Det kom ingen rentekutt fra Norges Bank torsdag. Sentralbanken peker på tollbarrierer og kronekurs og varsler at det ligger an til rentekutt i løpet av året.

Styringsrenten ble holdt uendret på 4,5 prosent. Ekspertene hadde i forkant anslått at den ville holde seg uendret.

– Komiteen har besluttet å holde renten uendret. Prisveksten er fortsatt over målet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt, sier visesentralbanksjef Pål Longva i en pressemelding.

Der skriver de at det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men slik komiteen nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten mest sannsynlig settes ned i løpet av året.

Renten har dempet prisveksten

Renten har bidratt til å kjøle ned norsk økonomi og til å dempe prisveksten, skriver banken.

– Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten ned til målet

Sentralbanken trekker fram tollbarrierer som har skapt usikkerhet i global økonomi.

– Komiteen var opptatt av at dette kan trekke i ulike retninger for renteutsiktene. På den ene siden ser vekstutsiktene internasjonalt ut til å være svakere, og oljeprisen har falt. Hos våre viktigste handelspartnere ventes det nå noen flere rentekutt enn tidligere. På den andre siden har kronekursen svekket seg noe og vært svakere enn lagt til grunn.

Kronekursen blir avgjørende

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge mener det er bra at sentralbanken sitter stille i båten. Han viser til at Norges Bank legger blant annet svekkelsen i kronekursen til grunn for sin beslutning.

– Det betyr på den annen side at hvis kronekursen styrker seg fremover, så vil rentebanen nedjusteres. Vi kommer til å følge kronekursen tett, for den kan bli avgjørende for når det første rentekuttet kommer.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener sentralbanken skuffer en kvart million førstegangskjøpere som venter på sitt første rentekutt.

– Det er snart fem år siden forrige gang Norges Bank kuttet renten, siden har styringsrenten steget fra 0 til 4,5 prosent og blitt liggende på et høyt nivå i lang tid til tross for at det er skapt forventning om rentekutt. Det er krevende for husholdninger med høye bokostnader og stram økonomi å forholde seg til skiftende og uklare signaler om renteutviklingen, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

– Støre har lurt folk om rentekutt

Frp mener statsminister Jonas Gahr Støre må ta sin del av skylden.

– Støre har flere ganger gått langt i å love rentekutt, men folk opplever nå at økte renteutgifter spiser opp den lille reallønnsforbedringen. Nok en gang har folk grunn til å føle seg lurt av Støres løfter om rentekutt, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.

SV mener Norges Bank nå snart er nødt til å sette ned renten.

– Bankene har enorme overskudd på grunn av renten, og folk flås på grunn av renten fordi bolig er den største utgiften folk har. Mens statsministeren ber folk skrape på døra til banken for å be om lavere rente, mener vi det er bankene som må ta ansvar og sette ned renten, sier SVs Andreas Sjalg Unneland.

I ro siden 2023

Norges Bank har holdt styringsrenta i ro på 4,5 prosent siden desember 2023. Den gang var prognosen at det første kuttet ville komme høsten 2024, men kuttet har latt vente på seg.

Nå har ikke sentralbanken kuttet i styringsrenta siden de satte den ned til 0 den 12. mai 2020.

Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler nesten 39.000 personer i de kartlagte virksomhetene. Størst er mangelen på personer med fagbrev.

Bedriftsundersøkelsen fra Nav kartlegger 11.311 norske virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft.

Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til midten av mars i år. For første gang er bedriftene spurt hvilke typer utdanning de mangler folk innen, i tillegg til hvilke yrkesbakgrunner de mangler.

Resultatene viser det er størst mangel på personer med utdanning på videregående nivå. Til sammen mangler 16.850 fagarbeidere, som er 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler.

Økt oljevirksomhet skaper behov

Det er størst behov for personer med fagbrev innen mekaniske fag og maskinfag, som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

– Høye investeringer i oljerelatert virksomhet de siste årene har gitt høy aktivitet i denne næringen, og bidrar til mangel på fagutdannede. Til tross for en vanskelig periode innen bygg og anlegg ser vi også fortsatt mangel på personer med fagbrev i denne retningen. I tillegg ser vi også tydelig mangelen på helsepersonell i svarene om utdanningsbakgrunn, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Høy mangel innen helse

Nest størst er behovet for personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), med 10.050. Klart størst i denne gruppen er pleie- og omsorgsfag, med en estimert mangel på 4450 personer.

Generelt har det lenge vært innen næringen helse- og sosialtjenester at mangelen på arbeidskraft er størst. Slik er det ennå, selv om det er en liten nedgang i mangelen siden i fjor.

På tredjeplass over utdanningsbakgrunner det er mangel på, er arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (masterutdanning eller tilsvarende). Registrert mangel er 5200 personer, som inkluderer en mangel på 2000 personer med medisinutdanning på dette nivået.

Generelt har det de siste årene vært lavere etterspørsel etter arbeidskraft og en svakt økende ledighet.

– Bedriftene rapporterer om et lavere behov nå enn det vi så rett etter pandemien. Mangelen på arbeidskraft er mer lik det vi så i perioden før 2022, sier Holte.

Kampene i den fjerde runden av norgesmesterskapet i fotball for menn er trukket. Kampene spilles i utgangspunktet 21. mai.

Trekningen ble gjennomført på Aspmyra i Bodø, hvor Bodø/Glimt møter Tottenham i europaligaen torsdag kveld.

Kampene:

* Bryne – Tromsø eller KFUM Oslo

* Egersund – Sarpsborg 08

* Kongsvinger – Rosenborg

* Lillestrøm – Fredrikstad

* Molde – Kristiansund

* Stabæk – Mjøndalen

* Aalesund eller Bodø/Glimt – HamKam

* Åsane – Viking.

En tidligere konduktør i Vy er siktet for å ha stått bak flere mistenkelige togproblemer på Østlandet, melder NRK.

Mannen i 20-årene er under etterforskning etter flere togstanser på Østlandet, skriver kanalen.

Politiet mottok i mars en anmeldelse fra Vy mot en tidligere ansatt, og det førte til etterforskning og at mannen nå er siktet.

Mannen er siktet for «forstyrrelse av den sikre drift av jernbane og buss». Strafferammen er seks års fengsel.

Felles for togstansene er at de har skjedd uten at en naturlig forklaring har blitt avdekket i etterkant, ifølge det NRK får opplyst. Etterforskningen vitner om at problemene ikke skyldtes feil med togene, sier politiadvokat Tone Bysting.

– Ut fra det vi har av opplysninger nå, skyldes ikke dette utelukkende tekniske feil, sier hun om togstansene.

Politiet opplyser ikke om hvor mange hendelser det er snakk om, eller om hvordan sabotasjen skal ha foregått.

Mannens advokat sier at han ikke erkjenner straffskyld.

– Det er fortsatt tidlig i etterforskningen. Han har forklart seg for politiet, og erkjenner ikke straffskyld, sier advokat Cathinka Budal.

Vy opplyser at mannen ikke lenger jobber hos dem.

Det er full overtenning i et fjøs i Lom i Innlandet, melder politiet. Det er 70–80 sauer inne i fjøset.

Det er ingen personer inne i fjøset. Nødetatene jobber på stedet.

Vaktleder hos 110-sentralen, Frode Aas, sier til Gudbrandsdølen Dagningen at mannskaper fra to brannstasjoner har rykket ut.

– Vi har akkurat fått tilbakemelding om at det ikke er spredningsfare. De har fått slått ned flammene, og det er ikke fare for andre hus. Vi har mange ressurser på stedet, så vi er ikke redd for at det skal spre seg, sier Aas.

Fylkesvei 55 i Lom er stengt, skriver Vegtrafikksentralen Øst på X.

Alternativ rute mot vest er riksvei 15 Strynefjellet.