Statsforvalteren i Innlandet har avslått søknaden fra Kongsvinger kommune om å øke antall kremasjoner ved dagens anlegg fra 200 til 300 årlig i 2025 og 2026.

- Kapasiteten er allerede sprengt, og avslaget gjør at vi har en akutt utfordring - selv om det er nabokommunene som trolig blir hardest rammet av at krematoriekapasiteten i Kongsvinger er for liten, slo kommunalsjef miljø og samfunn, Kjetil Wold Henriksen, fast i sin orientering til formannskapet.

For det er kommunens egne avdøde innbyggere som prioriteres. Det betyr at flere enn i dag må sendes ut av regionen for å bli  kremert.

Han skisserte følgende løsning:

- Vi undersøker nå om det er praktisk mulig å forsere det vedtatte prosjektet, som ville innebære en reell kapasitetsøkning fra 2027 av. Så snart ting er avklart, vil vi eventuelt komme tilbake til de folkevalgte med en ny sak, varslet kommunalsjefen.

Det er satt av 35 millioner kroner til oppgraderingen av krematoriet. Kapasiteten både på ovn og kjølerom skal utvides, i tillegg til at det skal bygges en ny renselinje.

Kongsvinger krematorium ble bygget på 1970-tallet og har gjennomgått flere oppgraderinger med årene. Nåværende kremasjonsovn ble installert i 2008. 

Seremonisalen er også blitt utvidet, og Kongsvinger krematorium skiftet i januar 2022 navn til Kongsvinger seremonirom.

Om meklingen i staten ikke fører fram, kan LO Stat ta ut 4350 arbeidstakere i streik, varsler de.

Det kommer fram i det såkalte områdevarselet. Her framkommer det hvilke departementer, etater og virksomheter det eventuelt tas ut arbeidstakere i streik fra, men ikke hvem det gjelder.

Meklingen i staten har frist fram til midnatt natt til 28. mai.

– Vi gikk inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da meklingen ble innledet i forrige uke.

Detaljene med blant annet navnelister vil bli oversendt 23. mai.

(NTB)

EU-kommisjonen vil spare bøndene for både penger og papirarbeid gjennom å redusere den administrative byrden.

Onsdag la kommisjonen fram det tredje av en rekke såkalte omnibus-forslag, som handler om å forenkle eksisterende regelverk.

– Vi bringer pragmatismen tilbake i landbrukspolitikken, sier EUs landbrukskommissær Christophe Hansen.

Forslaget skal blant annet gjøre det lettere for småbønder å få landbruksstøtte, skal begrense antallet kontroller, og forenkle papir- og rapporteringsarbeidet gjennom bedre datasystemer.

Dette vil spare europeiske bønder for rundt 1,5 milliarder euro, godt over 17 milliarder kroner, i året, ifølge EU-kommisjonen.

Forslaget må godkjennes av EU-parlamentet og Ministerrådet før det kan tre i kraft.

(NTB)

En kvinne i 40-årene som har vært siktet for drapet på Ole Andreas Sønstvedt på Løten nyttårsaften i 2023, er nå tiltalt for drapet.

Kvinnen er tiltalt for å ha drept Ole Andreas Sønstvedt på Ebru gård i Løten 31. desember 2023. Ifølge tiltalen skal hun ha tatt livet av Sønstvedt ved å hogge ham i hodet med øks.

Ole Andreas Sønstvedt (37) opprinnelig fra Skien, ble meldt savnet 12. januar 2024. Senere ble det oppdaget brente levninger i en lavvo på kvinnens gård. En DNA-analyse bekreftet at levningene tilhørte Sønstvedt.

Kvinnen er også tiltalt for likskjending etter at hun ifølge tiltalen skal ha partert og brent liket i en bålpanne etter drapet.

Den tiltalte kvinnen har vært varetektsfengslet siden slutten av januar i fjor. Hennes forsvarer, advokat Svein Holden, sier at hun fastholder at hun er uskyldig.

– Hun oppgir at hun ble ufrivillig vitne til at tre ukjente personer drepte Sønstvedt, sier Holden til NTB.

Rettssaken starter 2. juni og Østre Innlandet tingrett har satt av fem uker til behandlingen av saken. Tiltalen er tatt ut av statsadvokatene i Hedmark og Oppland på ordre fra Riksadvokaten.

Det reviderte statsbudsjettet torsdag kommer til å være tilbakeholdent og nøkternt, lover finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Det er et budsjett for å holde orden i økonomien i en tid preget av usikkerhet. Det kommer ingen store overraskelser på utgifts- eller inntektssiden, sier finansministeren til Aftenposten.

Torsdag kommer revidert nasjonalbudsjett.

Det er to punkter der Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover mer penger: Allerede vedtatte 50 milliarder kroner ekstra til Ukraina, samt den nye fastprisordningen for strøm som regjeringen ønsker å innføre fra høsten av.

Andelen oljepenger i budsjettet har nær doblet seg siden Stoltenberg gikk av som statsminister i 2013, men han påpeker at det har skjedd i tråd med handlingsregelen.

– Det vi bruker, er finansavkastningen av oljeinntektene, sier han.

Det har blitt dyrt å unne seg en kaffekopp og en sjokoladbit i Sverige. Kaffeprisen har det siste året økt med hele 42 prosent, mens sjokolade har økt 31 prosent.

Bakteppet er en bred økning i matprisene. I april hadde de økt med 5,5 prosent siden april i fjor.

Flere andre ting enn kaffe og sjokolade peker seg ut. Blant annet har melk, ost og egg blitt 7,6 prosent dyrere, ifølge Statistiska centralbyrån (SCB).

Fra mars er økningen på matvarer, inkludert alkoholfrie drikkevarer, på 0,2 prosent.

Den samlede inflasjonen regnet som KPI ligger på 0,3 prosent. Ifølge KPIF-målet, som er uten rentekostnader o brukes av Riksbanken, er inflasjonen på 2,3 prosent.

729 millioner reiser ble registrert med kollektivtransport i Norge i 2024, det høyeste tallet noensinne og en økning på to prosent sammenlignet med året før.

61 prosent av passasjerene brukte buss, mens 27 prosent reiste med sporvei eller forstadsbane. Jernbane sto for 11 prosent av passasjertrafikken, mens én prosent reiste med båt.

– Trikk, T-bane og bybane hadde størst vekst, tett fulgt av jernbane, sier seniorrådgiver Jardar Andersen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

De samlede billettinntektene økte med 1,2 milliarder kroner til totalt 17 milliarder kroner i 2024. Den gjennomsnittlige billettinntekten per reise gikk opp med fem prosent.

I gjennomsnitt reiste hver nordmann 131 ganger kollektivt i 2024. Men det er veldig store regionale forskjeller: Oslo hadde flest bussreiser med 157 per innbygger, mens Finnmark lå lavest med kun 20.

Til tross for passasjerrekorden er kapasitetsutnyttelsen fortsatt lavere enn før pandemien. Det gjennomsnittlige belegget i kollektivtransporten steg med to prosentpoeng til 29 prosent i 2024, men er fortsatt fem prosentpoeng lavere enn nivået i 2019.

Like sikkert som at 17. mai kommer hvert år, dukker bunadsdebatten opp. – Man får et «influenser med polyesterskjorte-lag» og et «fattig tradisjonshåndverker-lag».

– Bunaden er et plagg som setter både hjerter og sinn i brann. Mange har sterke meninger om bunad, og grunnen til det er at vi bruker den i sammenhenger som er viktige, sier Unni Irmelin Kvam til Nynorsk pressekontor.

Hun driver podkasten Bunadspodden , som til nå teller 37 episoder. I podkasten tar Kvam for seg ulike sider ved folkedrakttradisjonen vår, og nettopp hvorfor bunaden betyr så mye for folk.

Sandra Lyng satte fart på debatten

I år har spesielt ett tema rundt bunadsbruk blusset opp i forkant av nasjonaldagen. Artisten Sandra Lyng har lansert «Lyng Wear drømmebluse» som et alternativ til linskjorta som hører til nordlandsbunaden. Dette har satt fart i debatten, noe blant andre NRK og Dagbladet har omtalt. I et innlegg i VG argumenterer Lyng for at det må være mulig å skape noe nytt uten å bli angrepet av «bunadspolitiet». Hun har fått tilsvar fra Torbjørn Urfjell, som er direktør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet.

– Vi advarer mot en kommersialisering der håndverket blir erstattet av produkter fra tekstilindustrien, sier Urfjell til Nynorsk pressekontor.

Han er tydelig på at bunaden stadig er i utvikling, og at dette skal skje i dialog mellom bunadsbrukeren og bunadstilvirkeren, men …

– Bunaden er et håndverksprodukt. Erstatter du håndverk med industri, er det ikke lenger en bunad, sier han.

Han mener det verste som kan skje for bunadene våre fremover, er at folk slutter å engasjere seg.

– Det å ikke bry seg er verre enn å bryte med og endre tradisjoner. For å holde kulturarven vår levende må vi ha en samtale mellom folk – om hva som er og hva som skal være kulturarv, sier Urfjell.

Kommersiell debatt

Unni Irmelin Kvam ønsker å holde på tradisjonen med bunadsskjorte i lin.

– Det finnes mye fint i silke, men det har ikke helt riktig snitt. Så jeg tenker at med bærekraft som bakgrunn, vil jeg prøve å forandre bunaden min minst mulig og kjøpe minst mulig dill. Jeg ønsker ikke å modernisere kjempemye, men heller hedre tradisjonen bunaden står i, sier hun.

Kvam mener mediene lar bunadsdebatten styres av kommersielle aktører som bidrar til unødvendig forbruk.

– Et forbruk som ikke fører til bærekraft, og som gir mikroplast i havet og skader mennesker på jorda. Vi vet alle hvor polyesterklær havner: I land der uskyldige og fattige mennesker sliter med å håndtere søppelet vårt, plastklær vi ikke lenger vil bruke, og som ikke lar seg bryte ned så lett.

Hun utdyper:

– Oppslagene i sosiale medier og mediene preges av at noen blir satt opp mot hverandre. Det er jo klart at mediene tjener på klikk og derfor legger opp til at det skal være klare og tydelige konfliktlinjer: Da får man et «influenser med polyesterskjorte-lag» og et «fattig tradisjonshåndverker-lag», eller alternativt et «redde verden fra tekstilavfall-lag». Det er en polarisering ingen er tjent med, sier Kvam.

Vil ha andre bunadshistorier

Gjennom podkasten sin prøver Unni Irmelin Kvam å fortelle andre historier om bunaden.

– Det er det som er så fint med å lage podkast om bunad, som man finansierer med egne penger. Jeg trenger ikke å forholde meg til hva kommersielle aktører ønsker å reklamere for gjennom redaksjonelle tekster eller influensere på Instagram: Jeg er redaksjonelt fri til å lage episoder om bunaden på Unesco-listen eller om Giklingbunadens utvandring fra Sunndal til USA og hjemreise igjen gjennom Nordmøres største spleis, sier hun.

Unni Irmelin Kvam mener det i samfunnet som helhet finnes et stort kunnskapshull om bunader.

– Vi mangler grunnleggende kunnskap, både om historie og tradisjonshåndverk, og det gjør at vi må starte bunadssamtalen på null hver eneste sesong.

To tredeler av den globale oppvarmingen siden 1990 er forårsaket av utslipp forårsaket av verdens 10 prosent rikeste, viser ny rapport.

Rike menneskers forbruk og investeringer har økt risikoen for dødelige hetebølger og tørke betydelig, konkluderer forskere tilknyttet ETH Zürich.

– Karbonavtrykket til de rikeste kan knyttes direkte til påvirkning av klimaet, sier Sarah Schoengart.

Hun er hovedforfatter av rapporten som er gjengitt i Nature Climate Change.

For første gang har forskere forsøkt å tallfeste hvordan konsentrert privat rikdom medvirker til og utløser ekstreme klimahendelser.

– Nå er det på tide å gå fra registrering av karbonutslipp til ansvarliggjøring, sier Schoengart.

Hetebølger og tørke

Ifølge den sveitsiske studien har verdens 1 prosent rikeste bidratt til 26 ganger flere hundreårshetebølger og 17 ganger mer tørke i Amazonas.

Brenning av fossilt brensel og avskoging har økt jordas gjennomsnittstemperatur med 1,3 grader, hovedsakelig i løpet av de siste 30 årene.

Utslipp fra de 10 prosent rikeste i USA har resultert i en to- til tredobling av ekstremhete. Det samme er tilfelle i Kina. De to landene står til sammen for nesten halvparten av verdens karbonutslipp.

Stort ansvar

Schoengart og kollegaene har sammenholdt økonomiske data og klimasimuleringer for å spore utslipp fra ulike inntektsgrupper i verden. Deretter vurderte de hvordan disse utslippene påvirket spesifikke typer ekstremvær som forsterkes av klimaendringer.

Forskerne understreker også betydningen av utslipp knyttet til finansielle investeringer, ikke bare til livsstil og personlig forbruk.

– Klimatiltak som ikke tar for seg det uforholdsmessig store ansvaret verdens rikeste har, risikerer å overse et av de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere framtidig skade, sier forskeren Carl-Friedrich Schleussner.

Han leder avdelingen for integrert klimaeffektforskning ved Det internasjonale instituttet for anvendt systemanalyse (IIASA) i Laxenburg i Østerrike.

Økte skatter

Schleussner mener kapitaleiere kan stilles til ansvar for klimapåvirkning ved å innføre progressive skatter på formue og karbonintensive investeringer.

Tidligere forskning har vist at skattlegging av formuesrelaterte utslipp er mer rettferdig enn brede karbonskatter, som har en tendens til å ramme lavinntektsgrupper.

Nylige initiativ for å øke skattene på superrike og multinasjonale selskaper har stort sett stoppet opp, spesielt etter at Donald Trump tok over i Det hvite hus.

I fjor presset Brasil på for en 2 prosent skatt på nettoverdien til personer med mer enn 1 milliard dollar, drøyt 10 milliarder kroner i formue.

Selv om lederne i G20-landene ble enige om «å samarbeide for å sikre at personer med svært høy nettoverdi skattlegges effektivt», så har det foreløpig ikke kommet noen oppfølging.

Stopper opp

Nesten 140 land ble i 2021 også enige om å arbeide mot en global selskapsskatt for multinasjonale selskaper. Nesten halvparten av landene støttet en minstesats på 15 prosent, men også disse samtalene har stoppet opp.

Nesten en tredel av verdens milliardærer er fra USA – flere enn fra Kina, India og Tyskland til sammen, ifølge tidsskriftet Forbes.

Ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam har den rikeste prosenten i verden det siste tiåret økt sine formuer med til sammen 42 billioner dollar, nærmere 440.000 milliarder kroner. Det tilsvarer drøyt 23 norske oljefond.

Oxfam melder også at den rikeste prosenten i verden nå har mer formue enn de laveste 95 prosent til sammen.

Fra høsten får ansatte i skolen rett til å gripe fysisk inn for å stoppe elever som forstyrrer undervisningen eller driver med verbal trakassering.

Dermed kan lærere gripe fysisk inn mot truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming, melder regjeringen.

En lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit.

Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere. Nå kan lærere og andre ansatte gripe inn fysisk, ikke bare for å forhindre skade på personer eller eiendom, men også for å stoppe alvorlige verbale krenkelser eller vesentlige forstyrrelser i undervisningen.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et trygt sted hvor elever og ansatte trives og lærer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

De nye reglene kommer i tillegg til reglene regjeringen fikk gjennom i fjor, om at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.