Av de 11,4 millioner kronene statsminister Jonas Gahr Støre har brukt på privatfly siden 2021, er 43 prosent brukt i år.

Siden november 2021 har regjeringen brukt over 17 millioner kroner på privatfly. Statsministeren alene står for 11,4 millioner kroner, mens Utenriksdepartementet har brukt 6,1 millioner fram til august i år, skriver E24.

I år har Støre tatt ti reiser med privatfly, til en kostnad på nesten 5 millioner kroner. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor. Da det ble fire turer.

– Som hovedregel flyr statsministeren rutefly når han skal reise, skriver kommunikasjonssjef Ann Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor i en epost til E24.

Hun opplyser at leiefly bare brukes i særlige tilfeller når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, eller når tidsbruk og effektivitet tilsier det.

– Det har vært flere slike reiser dette året som følge av oppfølging av den sikkerhetspolitiske situasjonen, blant annet til møter for statsledere og regjeringssjefer i Polen, Egypt og Albania, skriver Hjukse.

Den siste turen gikk 4. desember til Storbritannia for møte med statsminister Keir Starmer og besøk ved den skotske militærbasen Lossiemouth. Turen kostet 401.980 kroner.

En ny rammeavtale for leiefly har nettopp trådt i kraft, med en maksimal ramme på 24 millioner kroner over fire år.

(©NTB)

80 prosent av de som spiser ris- eller multekrem julaften, sier det først og fremst skyldes tradisjon. En av tre kunne tenkt seg noe annet, men få tar debatten.

Befolkningen framstår som temmelig samstemt når det gjelder desserten på julaften, skal vi tro en undersøkelse gjort av Respons Analyse på vegne av Diplom-Is: De aller fleste følger en tradisjon. Kun 9 prosent sier at det noen gang har oppstått diskusjon i familien om hva som skal serveres.

Men bak overveldende tall i riskrem og multekrems favør kommer det fram at ganske mange kunne ønske seg noe annet – og får det.

* En av tre som spiser riskrem eller multekrem i dag, kunne tenkt seg noe annet. Andelen er høyest blant voksne under 30 år.

* Nesten halvparten sier at de har fått servert flere desserter julaften, slik at alle blir fornøyde. Dette er vanligst i barnefamilier og blant unge voksne.

Uansett hva man spiser, er tradisjon den klart sterkeste driveren bak dessertvalg på julaften. Å gjøre som man pleier, gir julestemning og oppfyller forventninger hos svært mange, også hos dem som syns andre godsaker smaker bedre.

Den såkalte dessertgenerasjonen og deres foreldres tradisjoner veier tyngst, og de er også mest fornøyd med valgene som gjøres.

En dag er det imidlertid dagens unge voksne som er eldst, og da kan kanskje bildet endre seg. 26 prosent av dem som lar foreldre eller svigerforeldre bestemme desserten i dag, sier de personlig kunne ønsket seg noe annet.

– Yngre generasjoner har et bredere dessertrepertoar og er mer åpne for alternativer, samtidig som riskrem og multekrem står støtt fordi tradisjonene rundt julaften er så sterkt følelsesmessig forankret. Derfor ser vi både endring og kontinuitet samtidig, sier matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO i en pressemelding fra Diplom-Is.

Blant dem som kunne tenke seg en annen dessert enn riskrem eller multekrem, ville 41 prosent heller hatt sjokoladebasert dessert som mousse eller fondant. Iskrem ligger på andreplass, med 35 prosent, mens kaker og ulike puddinger eller geleer ligger rundt 20 prosent.

Yngre velger oftere iskrem, og barnefamilier tilpasser naturlig nok dessertvalget i større grad og etter barnas ønsker. Det merker iskremprodusentene. Desember er årets nest største salgsmåned for boksis, kun slått av juli.

– At is er populært i julen, er ikke nytt for oss. Desember har alltid vært en av våre travleste måneder, og på 1980-tallet hentet folk iskaker rett fra bilen fordi butikkene manglet frysere, sier Stine Allstad Quille, merkevaresjef i Diplom-Is.

Administrerende direktør Paal Hennig-Olsen i selskapet med samme navn bekrefter at issalget topper seg nå.

– Historisk er det dessertis det går mest av, som i 2025 har hatt en ellevill vekst på 56 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, sier han i en epost til NTB.

Og kanskje er folk ute etter en ny vri som kombinerer yngre og eldres preferanser?

– En av de nye dessertissmakene er multe, og denne har solgt ekstra godt de siste ukene., sier Hennig-Olsen, som sier at hans familie skal ha is på julaften.

(©NTB)

Airpods og dyr sminke er fortsatt ettertraktet under juletreet, men nordmenns ønskelister viser at rimeligere og myke pakker tar innpå.

Hva er så på toppen av ønskelistene i år? Godteri? Nei. Skjerf? Nei. Svaret? Treningssokker! I hvert fall hvis man spør Ønskeskyen, som har kartlagt 825.249 norske brukeres ønskelister mellom 26. november og 9. desember.

– Treningssokker er ønsket som topper listene hos flest brukere på tvers av kjønn og alder. Det praktiske og sporty valget har tatt ledelsen – selv om Airpods Pro, som toppet ønskelistene i fjor, fortsatt ligger høyt som den moderne klassikeren under juletreet, sier Casper Ravn-Sørensen til NTB.

Han er en av gründerne bak den danske appen, som sammen med den norske konkurrenten Ønsk har blitt svært populær de siste årene.

Appene kan i dag skilte med nærmere 1 million brukere i Norge, ifølge NRK.

Ønsk har også analysert nordmenns gaveønsker og ser et tydelig skifte når julen nærmer seg. Gavekort fra Zalando, Nelly, Bjørklund og Nille dominerer nå topplistene, mens dyre tek- og hårprodukter har falt kraftig siden 2023.

– Gavekort og rimeligere produkter tar over for de store, dyre ønskene, sier produktsjef Olav Hexeberg Hovden i Ønsk til NTB.

En av de største endringene fra 2023 til 2025 er nedturen for Ninja Creami – ismaskinen som gikk viralt på Tiktok.

– Ninja Creami lå på toppen i 2023, men har nå falt helt ut av topp 50. Den vil trolig ikke være like høyt oppe neste år, sier Hovden.

Også andre mer luksuriøse ønsker har falt i popularitet. Skjønnhetsprodukter fra Kérastase, Apples Airpods Max og iPad og PlayStation 5 har alle falt ned på listene sammenlignet med tidligere år.

Analysene viser også at det er tydelige forskjeller i hva menn og kvinner ønsker å få under treet.

Hos Ønskeskyen dominerer Airpods, kokebøker og barberingssett hos menn, mens kvinner går for pledd, hårpleieprodukter og sminke (setting spray). Gutter ønsker seg mest undertøy, hettegensere og Airpods, mens jenter drømmer om pledd, topper og joggebukser.

Også hos konkurrenten Ønsk ser man samme mønster. Her topper imidlertid Airpods Pro 3 listen for menn, men høyt oppe er også rimeligere gaver som undertøy og treningssokker. Overraskende høyt på listen finner man i tillegg «Grunnboka» av Eyvind Hellstrøm, ifølge Hovden.

– Vi ser også at flere menn ønsker seg funksjonelle kvalitetsprodukter som Arc'teryx og Water Up-flasker.

For kvinner er Charlotte Tilbury setting spray mest populært hos Ønsk, etterfulgt av CAIA setting spray og Nelly bootcut-jeans.

(©NTB)

Røykere kan i mindre grad bytte til snus dersom regjeringen forbyr de sterkeste snusvariantene, tror tobakksforsker Tord Finne Vedøy ved Folkehelseinstituttet.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en maksgrense for nikotin i snus. Det vil gjøre over halvparten av snussortene som i dag selges lovlig, ulovlige.

– Det som kan være et problem er hvis snusen blir så lav på nikotin at den ikke blir et nyttig produkt hvis man skal slutte å røyke, sier Vedøy til P4-nyhetene.

Snus er i dag det vanligste alternativet for dem som slutter å røyke. Ifølge forskeren kan forslaget derfor føre til at færre velger å bytte til snus for å stumpe sigarettene.

– Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke kan prøve å slutte på andre måter, understreker han.

I dag snuser rundt 20 prosent av befolkningen daglig eller av og til, mens rundt 8 prosent røyker. Frp, Høyre og Senterpartiet har sagt at de ikke vil støtte forslaget.

(©NTB)

Eiendomsinvestor Christian Ringnes (71) sier han vil ha det ikoniske Tryvannstårnet klart til sin 75-årsdag. Og han vil ha en brudesuite i tårnet.

Ringnes redegjorde for planene han har for Tryvannstårnet på åpen halvtime da bydelsutvalget i Vestre Aker hadde møte torsdag kveld, skriver Akersposten.

I januar ble det kjent at Ringnes og hans selskap Eiendomsspar kjøpte Tryvannstårnet for 14 millioner kroner fra Oslo kommune. Oppussingen vil koste over 100 millioner kroner.

– Vi tenker oss en brudesuite, som skal ha hele rundingen rundt. Er det noen som ikke vil gifte bort datteren eller sønnen sin i en slik en? sa Ringnes:

– Tenk å våkne opp der! Du trenger ikke å gi bort noen morgengave. Morgengaven er utsikten. Eventuelt deg selv da, i netto foran vinduene, sa han med et smil.

Men han har ikke planer om noe hotell.

– Det blir for smått, så «hotellanlegget» blir én til to suiter. Det blir et eksklusivt møterom en del av tiden, og så blir det det jeg beskrev som «morgengaven» resten av tiden.

Videre ser han for seg kafé og restaurant og en etasje for kjøkken.

Han forteller også til Akersposten at han som eier av tårnet allerede har vært der flere ganger, gjennomført både bridgelag og en bursdagsfeiring.

– Det er et supermorsomt sted.

Tryvannstårnet ble bygget i 1962 for å sende kringkastingssignaler ut over landet. Da FM-senderen ble slått av i 2017 hadde tårnet ikke lenger noen funksjon. Byantikvaren i Oslo anser tårnet som et kulturminne med nasjonal verdi og har bestemt at det skal behandles « som om det var fredet », noe som betyr strenge restriksjoner på endringer.

(©NTB)

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.

(©NTB)

Flere kommuner vurderer nå å si nei til å ta imot flere enslige mindreårige asylsøkere som følge av økt press fra familiegjenforening.

Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser en kraftig økning i familieinnvandring knyttet til enslige mindreårige, fra 326 personer i fjor til 707 i år, melder NRK.

Ifølge KS vurderer flere norske kommuner nå å si nei til å ta imot enslige mindreårige asylsøkere.

– Det har endret seg betraktelig de siste 5–6 årene. De som kom i 2015 og 2016 fra Afghanistan var reelt sett enslige mindreårige som integrerte seg. Det vi ser nå handler ofte om store familiegjenforeningssaker, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen i Sarpsborg til NRK.

Hun forteller at det er barn ned i 11–12-årsalderen som kommer.

– Vi ser at mange av barna virker å være styrt fra et annet sted enn her. De får beskjed om å ikke forholde seg så mye til det nye samfunnet og skolen de skal gå på, sier Stubø Johnsen.

Regjeringen har varslet innstramminger i familiegjenforeningspraksisen for enslige mindreårige, men kommunedirektør Laila Owren i Lillehammer tror tiltakene vil ha begrenset effekt.

– Ut ifra de signalene som er sendt gjennom mediene og kriteriene som er forespeilet der, så ser ikke vi at det vil påvirke familiegjenforeningene i Lillehammer noe særlig, sier hun.

UDI-direktør Snorre Sæther sier til NRK at direktoratet ikke vurderer bærekraften i den samlede innvandringen til Norge.

– Bærekraften er ikke noe vi vurderer i våre saker. Vi anvender regelverket, rett og slett.

(©NTB)

Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.

Skatteprofessoren peker på at vinnerne i skattelotteriet vil føle at de har vært svært heldige, og at dette kan gi ekstra motivasjon til å jobbe mer for å hente ut gevinsten i form av skattelettelser, skriver Finansavisen.

Formålet med forskningen og lotteriet er å finne ut om lavere skatt får folk til å arbeide mer.

– Mange har sagt det er bra at det er loddtrekning fordi det er gullstandarden i forskning, men de har glemt at det er et ideal om blind loddtrekning. Deltakerne skal så langt som mulig ikke vite hvilken gruppe de tilhører, og det får man ikke til her, sier Ole Gjems-Onstad til avisen.

– At skatt generelt kan dempe arbeidstilbudet, er tross alt en innsikt vi har hatt siden tidenes morgen, påpeker professoren.

De uunngåelig usikre resultatene er uheldige ved et eksperiment med en prislapp på 2,5 milliarder, mener han.

Eksperimentet omfatter 100.000 tilfeldig utvalgte i alderen 20 til 35 år som kan få et fradrag i arbeidsinntekt over en femårsperiode.

Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner og trekkes fra inntekten før skatt beregnes. Det kan gi en skattereduksjon på inntil 27.500 kroner per år, ifølge regjeringen.

For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes fradraget gradvis ned. Fradraget gis kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.

Skattelotteriet vil koste 500 millioner kroner i året over fem år i tapte skatteinntekter.

(©NTB)

Fredag er den første utfartsdagen i juleferien, og både til lands og i luften venter man et stort press, selv om lillejulaften tradisjonelt er på topp.

De fleste feirer julen hjemme, men omtrent hver tredje nordmann skal reise bort til jul eller i jula.

Hver fjerde av oss skal reise til et annet sted i Norge. Over halvparten av de som skal reise innenlands, tar veien fatt – i bil, og de fleste reiser fra Oslo, mens nordlendingene velger å bli hjemme i jula, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Linq Advisors AS for Statens vegvesen.

Den første utfartsdagen kan dog bli noe mer utfordrende enn julestemte bilister setter pris på. Det er nemlig meldt kraftig snøfokk i fjellområder i Sør-Norge fredag. Faren økte sent torsdag og varer til fredag ettermiddag på den første utfartsdagen i juleferien.

Det er særlig fjellovergangene over Hardangervidda, Vikafjell, Strynefjell og Dovrefjell som blir berørt av snøfokk, opplyser vakthavende meteorolog Haldis Berge til NTB.

– Det har kommet mye snø gjennom natten, og på morgenen fredag er det også meldt store mengder over snøgrensen som ligger mellom 900 og 111 meter. Vi venter at det blir noe mindre nedbør gjennom dagen, men det er mulig det kommer tilbake i løpet av kvelden, sier hun.

Redusert sikt og snø som pakker seg i veien, kan føre til vanskelige kjøreforhold, heter det i farevarselet på gult nivå som ble utstedt torsdag. Statens vegvesen oppfordrer folk som skal over fjellovergangene til å kjøre forsiktig.

– Det viktigste er å komme trygt fram. Kjør mykt, hold avstand til bilen foran, og vær forberedt på at det kan være glatt. Forbikjøringer har sjelden noe for seg på dager med stor trafikk, sier avdelingsdirektør Kurt Jomar Breistrand ved Vegtrafikksentralen i en pressemelding.

Hoveddelen av utfarten skjer fra hovedstaden, men trafikkoperatør Vegard Hornes Halvorsen ved Vegtrafikksentralen Øst tror at været som er meldt gjør at mange avventer med å komme seg av gårde.

– Jeg tror det vil fordele seg litt utover helgen blant de som skal lenger i juleferien, og til fjells. Været blir betydelig bedre lørdag og søndag, så kanskje mange venter til litt utover i helgen med å dra, sier han til NTB.

Han venter fortsatt en del trafikk også i dag, men tror ikke helt på de store oppsamlingene.

– De stedene det tradisjonelt blir en del trafikk og opphopninger gjelder E6 nordover fram Hvam og området der. Det gjelder de som skal til steder som Hafjell, Kvitfjell, Trysil og ski- og fjellområdene i nærheten.

Deretter følger E16 over Sollihøgda for de som skal i retning Norefjell, Valdres, Hallingdal og inn til Hønefoss. – Der står det ofte stille når det nærmer seg hovedutfarten, sier han.

Den tredje strekningen der det blir spesielt stor trafikk er E18 vestover gjennom Sandvika, Asker og Drammen før det fordeler seg litt ut gjennom Vestfold.

– Det er meldt stabile og fine forhold utover, men begynner å bli kjøligere, og da fryser det på utover kvelden, advarer han.

I Agder og Rogaland er det fortsatt et aktivt flomvarsel på gult nivå for fredagen. Vannføringen sank torsdag ettermiddag de fleste stedene, men var ventet å øke igjen natt til fredag som følge av en ny runde med regn.

Terrenget er svært vått etter en periode med mye regn og det kan føre til overvann i tettbygde områder, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der regnbygene treffer. Bilister på vei hjem til julefeiring i disse områdene må derfor også holde seg oppdatert og være observante på kjøreforholdene.

Torsdag ble E39 ved Kongeparken i Rogaland stengt på grunn av fare for jordras. Veien holdes trolig stengt til fredag formiddag.

Også på landets flyplasser er fredag regnet som starten på juleferieutfluktene, og Avinor anslår at totalt 2,2 millioner passasjerer skal reise gjennom Avinors flyplasser i løpet av juleferien.

På flyplassene er fredagen også ventet å bli den aller travleste reisedagen, og det ventes mange passasjerer hver dag heretter til og med lille julaften. På julaften roer det seg, men det er fortsatt noen som flyr selv da.

Totalt regner Avinor med at over 125.000 passasjerer skal ut og fly fredag, hvorav over 81.000 fra Oslo lufthavn Gardermoen.

– Aller flest reiser til ulike destinasjoner i Norge, men med mulighet for over to uker fri, ser vi at Danmark, Storbritannia, Spania, Nederland og Tyskland plasseres øverst blant favorittene denne julen, opplyser Thorgeir Landevaag, konserndirektør med ansvar for flyplassene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, i en pressemelding.

(©NTB)

En mann i 20-årene er kritisk skadet etter at en bil kjørte inn i et strømhus ved Borestranda i Klepp kommune på Jæren natt til fredag.

Politiet fikk melding om ulykken klokken 1.00 gjennom en automatisk nødoppringning. Det var ett kjøretøy involvert, og føreren var alene i bilen.

– Han var bevisstløs da nødetatene kom fram og er fraktet til akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), opplyser operasjonsleder Dag Steinkopf i Sørvest politidistrikt.

Til NTB sier han at årsaken til ulykken ikke er avklart.

– Det var våt veibane, men greie kjøreforhold på stedet, sier operasjonslederen.

Strømhuset mannen kjørte inn i, ligger ved enden av en lang, rett strekning på en kommunal vei. Det er 60-sone på stedet.

Strømhuset har fått store skader, og det arbeides natt til fredag på stedet for å fjerne bilen, opplyser politiet.

Vegvesenets ulykkesgruppe er varslet og skal gjennomføre tekniske undersøkelser på stedet.

(©NTB)