Opposisjonen har i tur og orden trukket seg fra forhandlingene om det Arbeiderpartiet håpet skulle bli et bredt klimaforlik. Sist ut døra er Høyre.

– Arbeiderpartiet opptrer arrogante i møte med de andre partiene. Det har vært kaotiske møter uten styring. Vi har ikke fått respons på Høyres viktigste krav for å komme til en enighet, og vi trekker oss derfor fra forhandlingene, sier Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim i en pressemelding.

Han sier Høyre ønsket å gjøre et forsøk etter at de andre partiene trakk seg, men at de ikke kom noen vei.

– Dessverre vil Arbeiderpartiet bare fortsette den feilslåtte klimapolitikken under Støre, forteller Thorheim.

Han sier at Høyre var innstilt på å bli enige om et forlik, men at de ikke ønsker at det skal være på venstresidens premisser.

Tidligere torsdag var Aps respons at de tok partienes beslutning til etterretning.

– Vi har hatt gode samtaler med alle partiene. At flere partier ikke ønsker å forhandle om et bredt forlik, tar vi til etterretning, sa Ingvild Kjerkol, som sitter i energi- og miljøkomiteen.

Sandra Bruflot, Høyres kvinnepolitiske talsperson, bekrefter overfor VG at også de stiller seg bak den nye samtykkeloven. Dermed er det flertall for forslaget.

– Jeg er glad for at Høyre sikrer flertall for en ny samtykkelov. Hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt, og tallene øker. Voldtekt, uansett om det rammer kvinner eller menn er et stort samfunnsproblem, sier Bruflot til avisen.

Lovforslaget ble lagt fram av justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i april. Mange beskriver loven som at «bare ja betyr ja».

Allerede da var det klart at flere partier ville støtte den nye loven. Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF har lenge støttet opp om en samtykkelov.

Senterpartiet har ifølge TV 2 vært på vippen grunnet lovteksten i forslaget, men Høyres ja betyr at loven etter all sannsynlighet vedtas.

– Med dagens lov er det ikke en voldtekt selv om den utsatte gråter, vrir seg unna eller sier stopp, sier Bruflot til VG.

Jobbsituasjonen for uteksaminerte fra Politihøgskolen fortsetter å bedre seg, ifølge tall fra Politidirektoratet. Andelen i faste stillinger har økt markant.

93 prosent av de som ble uteksaminert i 2024, er i jobb i politietaten per 30. april, kommer det fram i Politidirektoratets jobbtall for 1. tertial i 2025.

Dette er omtrent like mange som ved årsskiftet, men andelen som er i fast jobb, har økt kraftig. 60 prosent av de som har fått jobb i etaten, er i faste stillinger, en tredobling fra forrige måling.

For kullet som ble uteksaminert året før, er 92 prosent i jobb i etaten, hvorav 79 prosent er i fast stilling. Ved forrige måling var andelen kun på 46 prosent.

Det er viktig at flest mulig kommer raskest mulig ut i jobb etter endt utdanning, mener prorektor for utdanning Kjell Eirik Mortensen ved Politihøgskolen.

– Vi har all grunn til å tro at usikkerhet rundt jobbutsikter spiller inn med tanke på søkerinteresse til politiutdanningen. Vi trenger mange og godt kvalifiserte søkere til et av velferdsstatens viktigste yrker. Nå er vi nne i en gledelig utvikling, og det er å håpe at denne holder seg, sier han.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier også at utviklingen er gledelig.

– Regjeringen har hatt en historisk satsing på politiet som en viktig del av arbeidet med å bekjempe kriminalitet i Norge, sier statsråden.v

At Kongsvinger kommune fikk et driftsunderskudd på 66,9 millioner kroner i 2024, er behørig omtalt allerede.

I kommunestyremøtet denne uka diskuterte de folkevalgte den økonomiske situasjonen da de formelt vedtok regnskapet:

- Fortsetter dette, er det bare snakk om tid før vi har tappet egne disposisjonsfond - altså sparepengene våre. Politikere må ha både vilje og evne til å ta tøffe grep i tida som kommer, sa opposisjonsleder Øyvind Randmæl-Warpe (H).

Mange setter sin lit til at den kommunale omstillingsprosessen skal gi økonomisk gevinst. Det er antydet at det er mulig å ta ned de årlige driftskostnadene med inntil 200 millioner kroner innen fire år.

- Tallene i årsmeldingen og årsregnskapet viser at det ble en økning på 138 stillinger ifjor. Nivået på antall årsverk må ned, men det er viktig at både politikere og administrasjon gjør grundige vurderinger i forkant - og at prosessen skjer i dialog med de ansattes organisasjoner, framholdt gruppeleder Paul Inge Tønseth (Ap).

Johan Aas (Frp) er leder i kontrollutvalget, og han var heller ikke fornøyd med det økonomiske resultatet.

- Vi må ta tunge grep fram, ellers risikerer vi at vi ikke selv får styre skuta lengre, understreket han.

Sykehusdirektøren i Innlandet foreslår at fødeavdelingen ved Gjøvik legges ned permanent på grunn av mangel på personell.

Det skriver Dagens Medisin.

– Det anbefales at døgntilbudet for fødende i divisjon Gjøvik-Lillehammer videreføres samlokalisert til Lillehammer kvinneklinikken fram til åpning av Mjøssykehuset, skriver sykehusdirektør Alice Beathe Andersgaard i Sykehuset Innlandet i sitt forslag til innstilling til styret.

Fødeavdelingen i Gjøvik har vært stengt om sommeren siden 2019 fordi det er for få ansatte til å drifte et forsvarlig tilbud. De siste årene har det vært lyst ut flere stillinger, men det har ikke vært nok søkere til å ha forsvarlig bemanning, skriver direktøren.

Andersgaard presiserer at hun fortsatt ønsker et poliklinisk tilbud til gravide og barselpasienter, samt gynekologiske tilbud ved Gjøvik sykehus.

Det er omtrent 40 minutter reisevei mellom fødeavdelingene på Gjøvik og Lillehammer. I tillegg er det fødetilbud på Elverum og Tynset.

Det nye Mjøssykehuset i Moskogen i Moelv skal stå ferdig mot slutten av 2032 og overta mange av oppgavene fra dagens sykehus i Innlandet. Hvilke fødetilbud som skal bestå, er det fortsatt debatt om.

(©NTB)

Fagforbundet og LO kommune har varslet at 8.275 medlemmer i 148 kommuner vil bli tatt ut i første streikeuttak dersom partene ikke kommer til enighet i mekling.

I tillegg kan YS kommune ta ut 462 medlemmer. Meklingsfristen er midnatt natt til 28. mai.

– Det var uaktuelt for oss å godta at de med minst, fikk minst. Vi krevde et rettferdig lønnsoppgjør med tydeligere lavlønnsprofil slik som frontfaget, det fikk vi ikke og derfor er vi nå i mekling, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet og LO kommune, i en pressemelding.

De drøyt 8.000 er første eventuelle streikeuttak. Totalt varsles mulig streik for de 190.000 medlemmene i LO Kommune.

– Vi håper fortsatt å komme fram til et resultat under meklingen som øker medlemmenes kjøpekraft og sikrer de lavest lønte. Men dersom vi ikke kommer i mål, er vi forberedt på å bruke det kraftigste virkemiddelet vi har. Da blir det streik, sier Nord.

Hun viser til flere år med stor prisstigning og høye renter.

– Dette rammer arbeidstakere med lavere inntekter i større grad enn andre fordi de må bruke en større andel av lønna til å dekke økte kostnader til mat, bolig og strøm, sier Mette Nord.

Parallelt med kommuneoppgjøret foregår også lønnsoppgjøret i staten. Også for de statsansatte er det meklingsfrist natt til 28. mai.

Rosenborg møter Sarpsborg 08 i kvartfinalen i cupen. Kjetil Rekdals Aalesund fikk nok en hjemmekamp mot Viking.

Kvartfinalene spilles etter planen 25. juni.

Slik blir de øvrige kvartfinalene: Stabæk – Kristiansund, Lillestrøm – KFUM Oslo, Aalesund – Viking.

Tidligere i uken måtte RBK jobbe hardt for avansementet i bortekampen mot Kongsvinger. Iver Fossum ordnet 3-2-seier i ekstraomgangene.

Regjerende cupmester Fredrikstad fikk det også tøft da de gjestet 1.-divisjonslaget Lillestrøm. Der ble det 1-1 og tap etter straffesparkkonkurranse.

Også fjorårets tapende finalist Molde er ute av NM-racet. Romsdalingene ledet 2-0 hjemme mot Kristiansund, men endte opp med å tape 3-4 etter ekstraomganger.

Viking kjørte over Åsane og vant 7-0.

Slik spilles semifinalene:

Aalesund/Viking – Rosenborg/Sarpsborg 08

Stabæk/Kristiansund – Lillestrøm/KFUM Oslo

Hvem som får hjemmekamp i semifinalene lagt til 9. juli er ikke klart. Cupfinalen er lagt til 6. desember.

Også kvartfinalene på kvinnesiden er klare: Røa – Brann, Stabæk – Vålerenga, Bryne – Hønefoss, Rosenborg – Raufoss/LSK Kvinner

RBK får hjemmekamp hvis LSK Kvinner går videre, mens det blir bortekamp på Toten hvis Raufoss overrasker i den siste 3.-rundekampen. Kvartfinalene spilles 11. juni.

Oppsettet for semifinalene i september ble slik: Stabæk/Vålerenga – Røa/Brann, Rosenborg/Raufoss/LSK Kvinner – Bryne/Hønefoss.

Vålerenga er regjerende norgesmester etter å ha slått Rosenborg i fjorårets finale.

Grunnbeløpet økes med 4,94 prosent til 130.160 kroner. Pensjoner økes med 3,71 prosent.

Det ble klart da trygdeoppgjøret kom i havn torsdag.

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir årets oppgjør en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent.

Dette innebærer at pensjonene ikke bare følger prisveksten, men også gir et reelt løft i kjøpekraften, heter det. Gjennomsnittlig pensjonsnivå for en alderspensjonist i folketrygden øker med rundt 10.000 kroner i året.

– Sikre kjøpekraft

– Å sikre kjøpekraften for landets 1,1 millioner alderspensjonister er et viktig mål for regjeringen. Etter mange år i arbeidslivet skal pensjonen gi trygghet og verdighet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Oppgjøret er ifølge regjeringen i tråd med prinsippet om at pensjonene skal reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, noe som skal gi forutsigbarhet og rettferdighet, samtidig som det bidrar til økonomisk balanse i pensjonssystemet.

– Dette er ansvarlig, og gir samtidig trygghet for pensjonistene. De som har bygd landet skal ha økonomisk trygghet i hverdagen, sier Brenna.

Påvirker mange ytelser

Det nye grunnbeløpet i folketrygden er 130.160 kroner, noe som tilsvarer en økning på 4,94 prosent.

Mange ytelser fra folketrygden beregnes av grunnbeløpet (G). Når grunnbeløpet heves, øker derfor ytelsene tilsvarende. Dette gjelder blant annet arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, omstillingsstønad og barnepensjon.

Endringen i grunnbeløpet gjelder fra 1. mai hvert år.

Mange pensjons- og trygdeordninger utenfor folketrygden benytter også grunnbeløpet når de beregner sine ytelser.

Arbeidsledigheten har vært på rundt 4 prosent det siste året, men etter en økning i løpet av de siste månedene var den i april 2025 på 4,3.

– Økningen i ledigheten det siste året har i hovedsak kommet blant personer under 25 år. De fleste arbeidsledige i denne gruppa søker en jobb for å ha ved siden av skole eller studier, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Ledighetsprosenten for mars er justert opp 0,1 prosentpoeng siden forrige AKU-publisering, til 4,2.

Dermed er økningen i april tilsvarende 0,1 prosentpoeng.

Torsdag kan Yara-sjef Svein Tore Holsether få gjennomslag for en årelang kamp når EU etter planen vedtar en gradvis innføring av toll på russisk mineralgjødsel.

Yara-sjefen har i flere år advart mot Europas avhengighet av russisk gjødsel og møtte nylig EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for å diskutere saken, melder Dagens Næringsliv.

Holsether mener at EUs import av billig russisk gjødsel kan gi Kreml økt innflytelse over europeisk matsikkerhet, på samme måte som gassimport gjorde Europa sårbart før Russland fullskalainvasjon av Ukraina.

I 2024 sto Russland for 30 prosent av EUs mineralgjødselimport, mot 25 prosent året før.

Ifølge Holsether er det et paradoks at Europa har redusert importen av russisk energi, samtidig som importen av russisk nitrogengjødsel har økt. Han mener økt toll kan styrke europeisk industri og svekke russisk eksport.

Holsether roser også norske myndigheter for å ha engasjert seg aktivt i arbeidet for å redusere avhengigheten av russisk gjødsel.

Høyres Nikolai Astrup kaller det ventede tollvedtaket «svært gode nyheter» og understreker at tiltaket har stor betydning både for europeisk næringsliv og sikkerhetspolitikk.

– Det er ikke et øyeblikk for tidlig, sier han.

(NTB)