Rødgrønn enighet om tannhelseendringer

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt foreslår flere endringer for tannhelsetjenesten, og partiene får støtte fra MDG.

Partiene vil be regjeringen legge fram en stortingsmelding om oppfølging av anbefalingene i den offentlige utredningen « En universell tannhelsetjeneste », som kom i fjor.

I den foreslår utvalget blant annet at det innføres en universell tannhelseordning på lik linje med det man har i det øvrige helsevesenet.

Krever oppfølging

Partiene krever at det legges fram en stortingsmelding om oppfølging av anbefalingene i utredningen, med særskilt fokus på å «redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester».

Videre vil partiene sørge for at det hentes inn data fra private tannhelsetjenester til nasjonale pasientregistre, slik det gjøres med den offentlige tannhelsetjenesten.

Arbeiderpartiets tannhelsepolitiske talsperson Kamzy Gunaratnam sier regjeringen har styrket tannhelsetjenesten og rettighetsfestet tannhelse for flere sårbare grupper. Nå skal de rettighetsfeste nødvendig tannhelsehjelp for folk mellom 25 og 28 år, heter det videre.

Lang vei igjen

– Dette betyr noe for helsa – men også lommeboka. Selv om dette er et resultat av forhandlinger mellom Ap, Sp og SV, er hele den rødgrønne siden samlet om å gjennomgå og styrke den offentlige tannhelsetjenesten, sier Gunaratnam.

Fra Rødt heter det at de «jobber for en ordentlig tannhelsereform som sikrer at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen».

– Det betyr at vi fortsatt har en lang vei igjen, og Rødt jobber videre med mål om gratis tannhelse. Samtidig jubler vi for flertall for viktige skritt i riktig retning for tannhelse. Dette viser også at valget blir helt avgjørende for veien videre, sier partiets helsepolitiske talsperson Seher Aydar.

Dansk TV 2 varsler nye episoder av «Den sorte svane»

Den danske kanalen TV 2 varsler at det kommer to nye episoder av serien «Den sorte svane», som brukte skjult kamera for å avdekke økonomisk kriminalitet.

Dokumentarserien handler om koblinger mellom dansk næringsliv og organisert kriminalitet og hvordan danske jurister legger til rette for dette samarbeidet.

Det ble gjort ved hjelp av advokaten Amira Smajic, som fungerte som en muldvarp.

De to nye episodene skal fokusere på samarbeidet mellom politiet og Smajic, som i etterkant av serien ble dømt for bedrageri, grovt bedrageri og forsøk på bedrageri for til sammen 1,8 millioner danske kroner – tilsvarende 2,8 millioner norske kroner.

I Norge ble serien sendt på NRK.

(©NTB)

Brems i nesespray-salget: – Positivt

Salget av nesespray skjøt i flere år til værs, men i det siste har salget begynt å flate ut.

– Vi kan ikke forklare nøyaktig hvorfor salget har flatet ut, men dersom det skyldes at flere har blitt oppmerksomme på de uheldige effektene av å bruke nesespray lenger enn anbefalt, så er det positivt, sier seniorrådgiver Troy Hammer ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Ifølge instituttet ble det solgt 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og dråper i 2024.

Salgstallene sier ingenting om hvor mange som bruker nesespray over lengre tid enn det som er anbefalt.

– Disse nesesprayene skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse. Feilbruk kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet forklarer Hammer.

(©NTB)

Aasland om Harvard-nekt: – Følger nøye med

Høyere utdanningsminister Sigrun Gjerløw Aasland inviterte mandag Ansa til et møte om Trumps Harvard-nekt for utenlandsstudenter, og sier de følger nøye med.

– Det viktigste vi gjør nå, er å følge nøye med, og bidra til at norske studenter i USA føler seg trygge og ivaretatt. Ansa, regjeringen og ambassaden i Washington er tilgjengelige for å gi studentene best mulig veiledning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Gjerløw Aasland (Ap) til NTB.

Statsråden inviterte studentsamskipnaden Ansa til et møte mandag, etter at det i forrige uke ble kjent at Trump-administrasjonen fratok Harvard retten til å ta inn utenlandsstudenter. 

Beslutningen ble fredag stanset midlertidig.

– Ansa har representanter flere steder i USA og er veldig tett på norske studenter der, så det var viktig for oss å møte Ansa for å få et godt bilde på hva som skjer, og forstå hva de trenger fra oss, sier Aasland.

– Uten sidestykke

– Det er helt uten sidestykke det vi ser med studentmassen der nå. Jeg vil tro dette vil få negative konsekvenser for utvekslingstrafikken til USA, sier Ansa-president Øyvind Bryhn Pettersen.

Han understreker at det var enighet i møtet om at utveksling er verdifullt.

– Det er noe norske studenter er interessert i, som vi vil ivareta, sier Pettersen.

Avreiseseminar

Det er 34 norske studenter som studerer ved Harvard, ifølge Aasland.

– Selv om dette rammer Harvard-studenter, er det også forståelig at studenter fra andre universiteter i USA blir urolige, sier hun.

Den 12. juni skal Ansa ha et avreiseseminar for norske studenter med studieopphold i USA. 

Statsråden oppfordrer studenter til å delta på dette.

– Vi forventer en del spørsmål fra studentene om hvordan de skal forholde seg til den amerikanske politikken. Vi skal svare så godt vi kan med erfaringene vi har fra de siste fem månedene, sier Pettersen.

SV vil redde klimaforliket – har invitert de andre partiene

Etter at forhandlingene om et bredt klimaforlik kollapset på Stortinget gjør SV et forsøk på å samle partiene til en ny runde.

– Klimakrisen er mer alvorlig enn noen gang. Da må vi klare å samle oss for å få gjennom større og raskere utslippskutt enn det regjeringen har lagt opp til, sier Lars Haltbrekken til NTB.

Mandag sendte han ut en åpen invitasjon til alle partiene på Stortinget i et forsøk på å få til en samling og nytt forsøk på få flertall for konkrete tiltak som kutter utslippene i Norge.

– Vi ber partiene prioritere blant egne forslag, som dere mener er viktigst for dere å få flertall for, skriver Haltbrekken til partiene.

Alle partiene NTB har fått tilbakemelding fra, sier de vil stille på møtet.

– Bør være rom for enighet

– SV vil med dette invitere til samtaler om det er mulig å få til enighet om tiltak i klimameldingen for å kutte utslipp. Alle partier har nå lagt inn sine forslag, og vi mener det bør være rom for å få flertall for flere av disse, skriver Haltbrekken som ber partiene som vil være med, om å bli igjen etter det ordinære komitémøtet i energi- og miljøkomiteen tirsdag.

Etter den totale kollapsen i forhandlingene om et bredt klimaforlik i Stortinget i forrige uke har det vært stillstand i arbeidet. Forhandlingene skjedde mens Stortinget var i prosess med å behandle klimameldingen 2035 – der innstillingen skal være klar 3. juni.

En etter en trakk opposisjonspartiene seg fra arbeidet torsdag. Da også Høyre gikk ut av samarbeidet torsdag kveld, var det bare Arbeiderpartiet og Pasientfokus igjen, ikke noe å lage et flertall av.

Forventer noe konkret

Samtalene strandet fordi det ikke lyktes partiene å bli enige om meldingen skal inneholde mål for nasjonale utslippskutt.

Kritikken mot regjeringens klimamelding har kommet fra både høyre og venstre, og ikke minst fra miljøorganisasjonene. Mens høyresiden har kalt meldingen urealistisk og virkelighetsfjern, har den fra den andre siden blitt betegnet som urettferdig og at den ikke tar klimakrisen på alvor.

I forkant av tirsdagen møte har blant annet MDG klare forventninger til de to største partiene.

– Vi forventer at både Ap og Høyre stiller med konkrete forslag som gir en mer forpliktende klimapolitikk. Jeg mener de partiene som ønsker et nasjonalt klimamål, ikke kan stemme for det regjeringen har lagt fram, hvis det ikke blir mer konkret, sier MDGs Une Bastholm til NTB mandag.

Godt salg tømmer lager med storfekjøtt

Reguleringslagrene med storfekjøtt er i ferd med å bli tømt. Det kan føre til import og økte priser, men kan også bidra til at bønder får mer betalt.

Reguleringslagrene med svinekjøtt var tomme i mars, og denne uka ligger Nortura an til å tømme siste rest av reguleringslagrene med storfekjøtt, skriver Nationen.

Det skjer etter et langvarig overskudd på kjøtt siden storfelagrene bygde seg opp i 2022. Tallene kommer fra Norsk egg- og kjøttråvare , som er markedsregulator og tidligere hadde navnet Nortura totalmarked.

Ifølge Nationen har overskuddet på storfekjøtt kostet bønder som driver med dette, dyrt. Kjøtt på lager har hatt et priskutt på 30 prosent, i tillegg til at prisen bøndene får, ble kuttet kraftig i 2023.

– Det har i lang tid vært for liten produksjon av norsk kjøtt i forhold til etterspørselen. Dette har blitt dekket inn gjennom uttak fra reguleringslager, men nå er både reguleringslagrene og de kommersielle lagrene tomme, sier markedssjef Endre Myhr i Kjøtt- og fjærfebransjens Landsforbund (KLF).

– Da blir det behov for å supplere med import. Prisene går også opp, legger han til.

Tollen på storfekjøtt er nå helt fjernet, mens satsen på svinekjøtt er halvert fra hva den vanligvis er til 12,50 kroner per kilo.

To kvinner med både lange og grønne fingre tatt i Bergen

To kvinner er tatt for nattlige tyverier av blomster ved to kjøpesentre i Bergen. De anmeldes også for brudd på politiets pålegg om å holde seg borte fra stedet.

– Man skal være forsiktig med å forveksle grønne fingre med lange fingre – kombinasjonen er i alle fall ikke bra, skriver operasjonsleder Tatjana Knappen til pressen i politiloggen.

Meldingen om det første tyveriet kom rett over midnatt.

– To kvinner stjal blomster fra utsiden av Horisont kjøpesenter. Kvinnene ble anmeldt og bortvist fra området rundt Åsane senter. To timer senere var de tilbake i området og stjal på nytt blomster, denne gangen ved Arken/Åsane senter, skriver operasjonslederen.

I tillegg til tyveri anmeldes kvinnene for brudd på politiets pålegg.

Flesteparten av sakene om lønnstyveri blir henlagt

Siden en lovbestemmelse mot lønnstyveri trådte i kraft i 2022, har kun tre saker endte med domfellelse, ifølge Klassekampens gjennomgang.

Avisa har hentet inn tall fra politidistriktene her i landet. Fra 1. januar 2022 har 383 tilfeller av lønnstyveri blitt anmeldt. Av dem er 291 saker henlagt – noe som utgjør en andel på drøyt 75 prosent.

I Oslo er 175 saker anmeldt, og 136 er så langt henlagt.

Steffen Bjørkavåg Olsen, som er fagansvarlig for arbeidslivskriminalitet i El og IT Forbundet, mener disse sakene i dag taper i prioriteringene.

Fagbevegelsen hjelper til

– Det er jo litt flaut at Oslo, som har så mange anmeldelser og er så stort, ikke klarer å levere et par saker om lønnstyveri per år. Vi i fagbevegelsen hjelper til med dokumentasjon, men det hjelper ikke når det bare henlegges, sier han til Klassekampen.

Politiadvokat Benedicte Malling i Oslo politidistrikt opplyser til avisa at hun ikke kan vurdere behandlingen av enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at henleggelse på grunn av manglende kapasitet skjer fordi politiet må prioritere andre og viktigere saker på det tidspunktet henleggelsen skjer, typisk alvorlige voldssaker.

– Noen saker blir også henlagt på ikke-rimelig grunn, og da har saken gjerne et sivilrettslig preg, og det er en pågående tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skriver hun i en epost.

Inntil seks års fengsel

Lønnstyveri er en form for arbeidslivskriminalitet som innebærer at en arbeidsgiver bevisst misligholder sin plikt til å utbetale lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser som en arbeidstaker har krav på.

Lønnstyveri omtales i straffeloven paragraf 395 og 396. Alminnelig lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, mens grovt lønnstyveri kan gi inntil seks års fengsel.

Måtte få kriselån på 200 millioner av storeier

Sportskjeden XXL er i en økonomisk krisesituasjon og trenger et kortsiktig lån på 200 millioner kroner for å ikke bryte lånebetingelsene.

Britiske Frasers Group, som er en av de store aksjeeierne i XXL, har tilbudt seg å garantere for lånet, ifølge en børsmelding lagt ut mandag kveld.

XXLs styre har tidligere vært nølende til Frasers' oppkjøpstilbud på 10 kroner per aksje, men anbefaler nå aksjonærene å akseptere tilbudet.

Situasjonen kompliseres ytterligere av at Altor, selskapets største aksjonær, ennå ikke har bestemt seg for om de vil selge sine aksjer. Den avgjørelsen tas tirsdag.

Om Altor selger, kommer Frasers til å få kontroll over mer enn to tredeler av aksjene i XXL, skriver E24.

Fire personer til sykehus etter ulykke i tunnel i Kvinnherad

To personer satt fastklemt etter en trafikkulykke mellom en traktor og en personbil i en tunnel i Kvinnherad mandag. 

Fire personer er sendt til sykehus.

Politiet fikk melding om ulykken 19.05. Sju personer var involvert, og to av disse var fastklemt etter ulykken. 

Den første av disse ble meldt frigjort cirka 19.30, og rundt et kvarter senere var også den andre frigjort.

To av de skadede er fraktet til Haukeland universitetssjukehus, mens to er kjørt til Stord sjukehus. Tre personer fremstår som uskadet, ifølge politiet.

Det ble meldt om røyk fra et av kjøretøyene, men brannvesenet fikk kontroll på dette. Ulykken skjedde midt i Halsnøytunnelen, som ble stengt. På kvelden åpnet den for passering med ledebil.

Den aktuelle bilen kjøre inn i bakenden på traktoren.

– Det er snakk om et sammenstøt mellom en traktor og en personbil, sier operasjonsleder Tore-André Brakstad i Vest politidistrikt til NTB.

Det ble først opplyst at det var fem personer i bilen og to i traktoren, men politiet opplyste senere at det var seks personer i bilen og en i traktoren.

Ifølge Brakstad var skadeomfanget uklart, men det ble oppgitt at alle var bevisste og i stand til å snakke. To luftambulanser ble sendt til stedet.

Halsnøytunnelen går under fjorden mellom fastlandet og Halsnøya i Kvinnherad kommune i Vestland. Den er 4120 meter lang og går 135,5 meter under vannoverflaten.