En mobiltelefonadapter som er solgt i Rema 1000-butikker, tilbakekalles på grunn av en produksjonsfeil som gjør at den kan bli overopphetet.

– Det er avdekket en teknisk svakhet som i enkelte tilfeller kan føre til at adapteren blir overopphetet. På bakgrunn av dette tas produktet nå ut av salg og tilbakekalles, skriver Pictura Gruppen Norge i en pressemelding.

På pakken er det trykket Evinty Adapter Dual Port USB + C, og produktnavnet er CS-W39A0976. Det er levert av AB Pictura og distribuert til det norske dagligvaremarkedet gjennom Pictura Gruppen Norge.

Det er solgt i Rema 1000-butikker mellom mars og juni i år.

– Kunder som har kjøpt dette produktet, bes levere det tilbake i en Rema 1000-butikk eller kontakte vår kundeservice. Kjøpesummen vil bli refundert ved innlevering, uavhengig av om kvittering foreligger, skriver Pictura Gruppen Norge.

De siste årene er tre-fire nye arter av bier observert i Norge. Samtidig har omtrent like mange arter forsvunnet.

Vi har 212 biearter i Norge per 2025, opplyser forskere til Gemini. Det inkluderer humleartene.

I perioden 1915 til 2015 forsvant rundt ti biearter.

– I løpet av de siste ti årene har vi antakelig mistet fire arter til, sier insektekspert Frode Ødegaard, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Bakkebåndbie, reliktjordbie, tannvepsebie og sølvvepsebie er ikke sett i Norge siden 2015. Artene er ikke utdødd andre steder.

Men så har altså tre-fire nye arter kommet til Norge, kanskje på grunn av endringer i klimaet.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt truede insektarter, særlig humler og villbier, med økt interesse for å så blomster som kan hjelpe artene finne næring.

Ifølge Ødegaard byr det på ekstra problemer når en art er sær i kost og levevis, kanskje bare interessert i én blomsterart og i et avgrenset område.

– Spesialistene har størst problemer. Generalistene greier seg bedre, sier forskeren.

(©NTB)

Barns rettssikkerhet er styrket etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for å senke alderen for å gi barn partsrettigheten fra 15 til 12 år.

– Dette er en stor dag for alle som er opptatt av barnevern. Regjeringens omfattende og solide forslag til et kvalitetsløft i barnevern, er gjennom stortingsbehandlingen blitt enda bedre, sier Mona Nilsen (Ap) onsdag ettermiddag.

Et flertall av partiene på Stortinget stemte gjennom flere endringer i barnevernsloven da saken var oppe til behandling. En styrking av barns rettslige vern var blant de viktigste tingene som skulle avgjøres.

Etter en innholdsrik debatt stemte politikerne over å senke grensene for å gi barn partsrettigheter fra dagens 15 år og ned til 12 år. At man gis partsrettigheter betyr at man har en rett til å bli hørt i en sak som angår en selv, og til å få informasjon og innsyn.

– Et stort flertall i komiteen – alle partiene bortsett fra Frp – sørger nå for at barn får partsrettigheter fra de er tolv år. Dette er noe både barnevernsinstitusjonsutvalget og Barnevernsutvalget foreslo, og som en rekke andre instanser har ønsket seg over tid, sier Aslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet.

Endringene vil bidra til at barn i større grad får være like mye med begge sine foreldre etter samlivsbrudd, mener Frps stortingsrepresentant Tor André Johnsen.

– Jeg tror at endringene i loven vil bidra til at konfliktnivået i mange saker dempes. Det er et viktig skritt i riktig retning. Dessverre er det fortsatt langt å gå før vi oppnår delt bosted som hovedregel ved samlivsbrudd, som Frp ønsker, sier Johnsen.

Leder i familie – og kulturkomiteen, Naomi Ichihara Røkkum i Venstre, mener dette vil styrke barnas stemmer i saker som dreier seg om spørsmål som griper dypt inn i deres liv.

– Så er det synd at det ikke ligger an til å bli flertall for at barn under tolv år skal få oppnevnt advokat i saker for barneverns- og helsenemnda, slik Venstre ønsker, sier Røkkum.

Arbeiderpartiet fikk ikke et flertall i energi- og miljøkomiteen for å innføre norgespris på strøm. Nå satser de på gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett.

Bare Rødt sluttet seg til Aps norgespris på strøm, med fast pris på 40 øre per kilowattime, da energi- og miljøkomiteen i Stortinget avga sin innstilling onsdag.

Nå satser komitéleder Ingvild Kjerkol (Ap) på at forslaget i stedet kan få flertall når saken fremmes i Stortinget neste uke.

– Vi ønsker at norgespris skal være tilgjengelig for norske husholdninger fra 1. oktober og håper på flertall for den når saken voteres over 16. juni, sier Kjerkol i en uttalelse til NTB.

Spørsmålet om norgespris er også tema i de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

– Norgespris er Arbeiderpartiets satsing til forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Da er det naturlig at det landes sammen med andre forslag til revidering. Vårt hovedkrav inn i forhandlingene er gratis barnehage fordi vi må trygge barnefamilier som nå sliter med å få endene til å møtes, sier SVs forhandlingsleder Andreas Sjalg Unneland til NTB

Senterpartiet sier det er behov for mer omfattende systemendringer enn å innføre norgespris for å redusere prissmitte fra Europa.

– Det er flere forhold ved norgespris som er budsjettmessige spørsmål for inneværende år. Sp vil derfor ikke støtte lovproposisjonen uten at budsjettspørsmålene er avklart og alle økonomiske konsekvenser kan ses i sammenheng, sier Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson i Senterpartiet.

Etter planen skal forslaget om norgespris opp til votering i Stortinget på mandag. Innen midnatt samme dag har de tre partiene frist for å komme til enighet om det reviderte budsjettet, som senest fredag 20. juni må stemmes over i Stortinget.

Arbeiderpartiet svarte onsdag ikke på spørsmål om det kan være aktuelt å endre datoen for å stemme over norgesprisen i Stortinget til etter en eventuell budsjettenighet med Sp og SV.

Rødt valgte å stille seg bak norgesprisen. Nestleder Sofie Marhaug kaller det barnslig av Høyre og Fremskrittspartiet å være åpne for forslaget, for så å trekke seg når komiteen skulle lande innstillingen.

– Det fremstår aller mest som posering før stortingsvalget, men det viser også at folk må forvente en dyrere strømregning om Erna Solberg og Sylvi Listhaug får ta over makta, legger Marhaug til.

Miljøpartiet De Grønne mener hele forslaget om norgespris bør sendes tilbake for ny behandling.

– Jeg tror norgespris vil stå igjen som et av de mest uansvarlige grepene under statsminister Støre. Norgespris fører til mer sløsing og høyere strømforbruk. Samtidig svekker det motivasjonen for å spare strøm. Det er det stikk motsatte av det vi trenger i møte med klima- og naturkrisen, sier stortingsrepresentant Une Bastholm.

Høyres energipolitiske talsperson Bård Ludvig Thorheim sier til NTB at de var positive til forslaget, men at det viste seg å være flere skjulte regninger for folk.

– Blant annet dyrere strøm og høyere nettleie. Høyre har et bedre forslag som vil gi lavere strømregninger enn med norgespris for både folk og bedrifter, og da stemmer vi selvsagt for det, sier Thorheim.

Fremskrittspartiet ville heller ikke støtte forslaget, men med en annen argumentasjon enn hva MDG oppgir, men de er nærmere Høyres vurderinger. Forslaget kommer med en betydelig risiko for høyere priser for næringslivet, at nettleien øker, og at det samme vil skje med administrasjonsutgiftene, sier partiets energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen.

– Dette er ikke annet et valgflesk fra en regjering som på fire år ikke har gjort noe for å redusere strømprissmitten før valgkampen startet, sier Nilsen.

Seks partier på Stortinget ble onsdag enige om forslag til ny minerallov, som dermed får flertall. Senterpartiet mener loven svekker grunneiernes rettigheter.

Partiene som nå er enige, er Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, SV, Venstre og MDG.

Stortingets næringskomité leverte sin innstilling i forrige uke, men det var en uenighet om kravet til grunneiers samtykke. Denne uenigheten er nå løst.

– Vi er kommet fram til et godt forslag hvor vi sier veldig tydelig at det kun skal være krav til samtykke fra grunneier der det er inngrep i overflaten, altså der boreriggen står, sier saksordføreren for loven, Tobias Linge (Ap), til NTB.

Mineralloven er viktig blant annet fordi den skal sikre tilgang til mineraler som er nødvendige når det gjelder grønn omstilling og våpenindustrien.

Økt undersøkelsesaktivitet

En sentral del av den nye loven er å samordne undersøkelsestillatelser for å sikre effektive prosesser slik at det legges til rette for økt undersøkelsesaktivitet, skriver de seks partiene i en pressemelding.

Partiene skriver at de nå har samlet seg om et forslag som opprettholder samordningen av undersøkelsestillatelser og ivaretar grunneiers interesser gjennom samtykke-krav for inngrep i overflaten på egen eiendom.

– Det er stort behov for mineraler i Norge i årene framover, og Norge har en rik berggrunn. Det er nå en bred enighet på Stortinget for å vedta en ny lov som legger til rette for at vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring i Norge. Det er svært gledelig, sier saksordfører Linge i pressemeldingen.

– Svekker grunneiers rettigheter

Senterpartiet mener den nye loven svekker grunneiers rettigheter.

– Høyre går sammen med blant annet Ap og Rødt i en lov som svekker grunneierrettene til egne mineraler, det er noe alle som eier grunnen de bor på, bør merke seg, sier Senterpartiets Erling Sande, som er leder for Stortingets næringskomité, i en epost til NTB.

Han mener at loven gir gruveselskaper mulighet til å lete etter mineraler under en tomt uten at det er avtalt med grunneier, så lenge de borer seg inn fra nabotomten.

I lovgivningen skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt på 5 gram per kubikkcentimeter eller høyere, blant annet krom, jern, sølv, gull, kobolt og et tjuetalls andre.

Torsdag 12. juni åpner utstilling i Galleri Asbjørn med Wanda Hareim sine bilder. Hun er en trofast utstiller i Asbjørn Bergeruds galleri, og utstillingen er åpen også de to påfølgende helgene, fra 12.00-16.00. Vernissasjen nå på torsdag, er fra 18.00.

Mobiler over hele Norge vibrerte og spilte av en høy, sireneaktig lyd i ti sekunder. Samtidig ble Sivilforsvarets varslingsanlegg testet.

Politiet og Sivilforsvaret hadde varslet denne felles nasjonale varslingsprøven, som beskrevet på Nødvarsel. Mens mobilene vibrerte og spilte av sin sirene, kjørte Sivilforsvaret tyfonene med signalet «Viktig melding – søk informasjon».

Det var varslet at man kunne spare seg for viraken ved å skru av mobilen eller sette den i flymodus.

– Må være forberedt

– Både myndigheter, næringsliv og innbyggere må være forberedt på alvorlige hendelser, også at krig kan ramme. Et velfungerende system for å nå befolkningen kjapt og effektivt er en forutsetning for også å kunne beskytte mennesker og samfunn i krise og krig, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Slike varslingsprøver er gjort fire ganger tidligere. I tillegg har politiet brukt nødvarsel ved flere reelle hendelser siden systemet ble klart til bruk i begynnelsen av 2023.

Teksten i varselet onsdag kom i to språkversjoner – én norsk og én engelsk.

97 prosent

Ved varslingsprøven i januar 2024 fikk 92 prosent av befolkningen test av Nødvarsel på mobil. Det viste en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av DSB.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anslår nå at cirka 97 prosent av mobiltelefonene i Norge er oppdatert med ny nok programvare til å kunne motta nødvarsler, men hvor mange som faktisk mottok varselet onsdag, er ikke klart.

DSB skriver i en pressemelding at så langt ser det ut til at systemene for utsendelse av nødvarsel har fungert som forventet.

Helsekostkjeden Life har begjært seg konkurs i Sverige og Finland. I Norge pågår det en separat evaluering for å vurdere løsninger.

Helsekostkjeden beskriver seg som markedsledende i Norden med rundt 300 butikker, og den har også en rekke butikker i Norge. Det er i en pressemelding at kjeden opplyser om konkursen.

Hva dette betyr for de norske butikkene er ennå ikke kjent.

– Den norske virksomheten er ikke inkludert i konkursbegjæringene i Sverige og Finland. En egen vurdering er i gang for å evaluere fremtidige løsninger for Norge. Foreløpig går driften som vanlig, og butikkene er fortsatt åpne, skriver administrerende direktør Wiktoria Glans i en epost til E24.

Glans peker på at den norske virksomheten har en annen struktur og skala, og at dette gir andre forutsetninger. Derfor er det for tidlig å si noe om eventuelle forandringer i butikknettverket.

Politiet over hele landet rapporterer om et økende problem med ungdommer som bryter trafikkreglene på elsparkesykler. Politiet etterlyser mer innsats fra foreldre.

I Drøbak ble fire 14-åringer i fjor høst stoppet på elsparkesykler med en toppfart på opp mot 100 kilometer i timen, skriver Aftenposten.

Hendelsen i Drøbak er langt fra unik. I et brev til foreldre ved nærmere 60 skoler advarte Øst politidistrikt nylig om at «svært mange» barn og unge bryter reglene.

– Vi får flere og flere saker om ungdom og elsparkesykler, enten det er trafikkulykker, eller at de kjører to på én sykkel. Vi får også mange klager på råkjøring på fortau, vei og i boligstrøk, sier Marius Gunnerud, leder for nærpolitiet i Follo.

Politiet har også fått meldinger om busser som kjører i 60 km/t som blir forbikjørt av elsparkesykler.

Til tross for innstrammede regler siden 2021, inkludert en fartsgrense på 20 km/t, fortsetter problemet å vokse. Lea Tvervåg fra «Ung i trafikken» påpeker at mange ungdommer ser på elsparkesykler som leketøy og mangler kunnskap om trafikkregler.

Politiet etterlyser nå mer innsats fra foreldre. De mener også at elsykkel-sparkende ungdom verken er klar over trafikkregler eller regler for elsparkesykler.

– Jeg tror noen foreldre synes dette er litt sjarmerende, at det liksom er forventet at ungdom tøyer litt grenser, sier Ola Evensen, leder for Utrykningspolitiet i Østfold. Han kaller råkjøring på elsparkesykler «et vedvarende problem».

En alvorlig ulykke i Tønsberg, der en 14-åring ble lagt i kunstig koma etter å ha falt av en elsparkesykkel i høy hastighet uten hjelm, understreker farene ved denne trenden. Henning Johansen fra Sørøst politidistrikt mener dette først og fremst er et foreldreansvar.

– Det er det jeg har vært ute og sagt til foreldrene: Nå må dere ta ansvar, sier han.

Juni har hittil ikke bydd på høye sommertemperaturer, men nå slår sommeren til for fullt i Sør-Norge. Nordlendingene må imidlertid se langt etter sommervarmen.

Særlig Spania og Portugal har vært preget av særdeles høye temperaturer den siste tiden, med over 40 grader enkelte steder.

De varme luftmassene er på vei full fart nordover – og restene av hetebølgen vil prege store deler av landet de neste dagene.

– Det blir varmere og varmere de neste dagene, hvor særlig fredag og lørdag ser ut til å bli de varmeste dagene, sier statsmeteorolog Alexander Skeltved ved Meteorologisk institutt til NTB.

Temperaturene ventes å ligge på rundt 25 grader i store deler av Sør-Norge i disse dagene. Og det er særlig Vestlandet som kan vente seg de høyeste temperaturene:

Føneffekten – altså at varm luft som egentlig hører hjemme i høyden – vil kunne skape temperaturer opp mot 30 grader i for eksempel Sunndalsøra i Møre og Romsdal.

Kaldere i nord

Sommervarmen strekker seg langt opp i landet, men forsvinner i løpet av Nordland. Der blir det et temperaturskille, ifølge meteorologen.

– Det blir oppholdsvær i disse områdene, men med litt byger lenger nord. Lavtrykkene presses nordover, og det blir kjøligere der.

I Nordland vil temperaturene ligge på rundt 14–15 grader på det meste, mens i Troms og Finnmark ventes det rundt 13–14 grader i ytre strøk. I indre strøk blir det rundt 10 grader.

– Det ligger ikke an til noe værskifte i nord. De slipper nok ikke unna neste uke heller, dessverre, sier meteorologen.

Temperaturfall til uka

Men i sør blir altså helgen preget av sol og sommer. Det kommer godt med i hovedstaden, hvor arrangementer som både Bislett Games og musikkfestivalen Piknik i Parken finner sted.

– I løpet av helgen skjer det imidlertid en endring. Høytrykket i Sør-Norge oppløses i løpet av helgen, kanskje sent lørdag. På Østlandet varer det kanskje én dag til, altså til søndag, sier han.

Ut i neste uke vil temperaturene falle noe, og typisk sommerregnbyger vil komme og gå rundt om i Sør-Norge. Særlig Vestlandet kan vente seg perioder med en del regn.

– Temperaturene faller litt til å ligge rundt 14–15 grader. På Østlandet blir de nok noe høyere, i underkant av 20, sier Skeltved.

– Vi er inne i en sesong der bygene plutselig kan utvikle seg, slik vi så i forrige uke med en del lyn og torden.