Regjeringen bruker 18 milliarder på nytt Mjøssykehus

Regjeringen bekrefter at det skal bygges et nytt sykehus ved Mjøsa i Innlandet til 18 milliarder kroner. Sykehuset skal stå ferdig i 2033.

– Det blir et sykehus i verdensklasse, og et stort løft for både innbyggere og fagfolk, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til VG.

Regjeringen har besluttet å bygge det nye Mjøssykehuset i Moelv, med en prislapp på 18 milliarder kroner.

Statsminister Jonas Gahr Støre understreker viktigheten av prosjektet:

– Helse sør-øst har sendt søknad om lån for å utvikle Sykehuset Innlandet videre, og i dag kan vi bekrefte at vi satser på et nytt, moderne sykehus – midt i hjertet av Innlandet, sier han til avisen.

Det nye sykehuset vil bli på 135.000 kvadratmeter og skal ha 378 senger for somatikk og 190 senger for psykisk helsevern.

Plasseringen av det nye Mjøssykehuset i Innlandet har vært et stridstema i mange år. Allerede i 2022 gikk Styringsgruppa for videreutvikling av Sykehuset Innlandet inn for at det skal bygges et nytt mjøssykehus i Moelv. Regjeringen sa ja til den planen i juni 2023, og utredningen fortsatte.

Mjøssykehuset skal erstatte dagens sykehus i Gjøvik og Hamar. I tillegg vil regjeringen bruke ytterligere én milliard kroner på oppgraderinger av sykehusene på Tynset og Elverum.

Uvanlig mange lynskader i juli

I løpet av juli ble det meldt inn over 1000 skader som følge av lyn, ifølge forsikringsselskapet Fremtind.

– Det har braket løs med lyn, torden og styrtregn de siste ukene, og vi ser nå en merkbar økning i innboskader som følge av været. Vi har så langt registrert over 1000 skader, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind.

Det er skader på kjøleskap og frysere som var mest vanlig, etterfulgt av TV og lydutstyr.

Den hyppige lynaktiviteten skyldes trolig de høye temperaturene i løpet av måneden.

– Hovedårsaken til at det ble mye lyn i juli er de unormalt høye temperaturene i store deler av landet, sier meteorolog Eirik Nordgård, som spår mye lyn også i august.

Avslører svindelforsøk: Norsk spiller trodde han var solgt – møtte opp til falsk medisinsk test

En person er anmeldt for å utgitt seg for å representere ulike utenlandske klubber og lagt inn falske bud på spillere fra Allsvenskan, ifølge Fotbollskanalen.

I enkelte tilfeller gikk det så langt at de svenske klubbene aksepterte budene og trodde de hadde solgt spillerne, skriver den svenske kanalen.

Blant de som skal ha falt for bedrageriet er IFK Göteborg med Anders Trondsen.

Klubben trodde de var i ferd med å selge nordmannen til Eintracht Braunschweig. Det gikk så langt at spilleren dro til det han trodde var en medisinsk sjekk – men da han ankom, var det ingen der, skriver Fotbollskanalen.

Örebro, Häcken, IFK Norrköping, AIK, Sirius og Helsingborg er andre klubber som har også blitt forsøkt svindlet.

Sportssjefen i Svensk Elitfotboll, Svante Samuelsson, forklarer fremgangsmåten.

– Når budet er lagt og akseptert, tror klubben at alt nærmer seg en avtale. Så sier personen at han trenger en sum overført for å dekke spillerens medisinske sjekk. Si at budet er på fem millioner. Klubben har sagt ja, og da ber han kanskje om 80.000 kroner først – som senere skal legges til overgangssummen.

Bedrageren fremstår i begynnelsen som troverdig, med profesjonelt utformede bud og offisielle klubbstempler. På WhatsApp bruker han et telefonnummer med bilde og navn til den ekte sportssjefen han utgir seg for å være.

– Det har ført til at jeg har informert alle våre foreninger om å være forsiktige og oppmerksomme, sier Samuelsson.

Hepatitt A-utbrudd i Oslo – sju bekreftede tilfeller

Det pågår et hepatitt A-utbrudd i Oslo som knyttes til Frognerseteren restaurant. Så langt er sju personer bekreftet smittet.

Ifølge Oslo kommune går utbruddet helt tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag.

– Vi ble kjent med forholdet fredag ettermiddag og det er igangsatt en rekke tiltak i nært samarbeid med helsemyndighetene i Oslo og Mattilsynet, sier Bjørn Richard Johansen i Geelmuyden Kiese, på vegne av restauranten, i en pressemelding.

Den tradisjonsrike restauranten, som ligger i Holmenkollåsen, blir stengt inntil alle nødvendige tiltak er på plass, skriver kommunen.

Restauranteier Stig Furuseth varsler mer informasjon de kommende dagene.

– Jeg har i mine mer enn 30 år i bransjen aldri opplevd noe lignende. Vi beklager derfor situasjon og den uroen dette kan medføre. Vår høyeste prioritet er alltid å følge myndighetenes krav og rutiner. Sikkerheten til våre gjester og ansatte er alltid det viktigste, sier Furuseth.

Gjester som har besøkt restauranten mellom midten av juni og august oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller legevakt dersom man opplever symptomer på hepatitt A.

Symptomer kan inkludere feber, kvalme, oppkast, appetittløshet, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus (gulfarget hud og gult på det hvite i øynene), ifølge Folkehelseinstituttet.

Det kan ta mellom to og seks uker fra man blir smittet til man utvikler symptomer.

– Oslo kommune følger opp dem som har blitt smittet og tilbyr vaksine til personer som har vært i nær kontakt med smittede i den smitteførende perioden, sier smittevernoverlege Fredrik Rønning Iversen i Oslo kommune.

Bane Nor og SJ: Flere barn leker og sykler i og ved togsporet

I løpet av årets skoleferie har 270 personer blitt registrert gående i togspor. Det er flere barn enn før som er observert lekende på skinnene.

I snitt er folk registrert i skinneganger sju ganger om dagen siden sommerferiestart.

– Ingenting er verdt å miste livet for. Det er flere hendelser med berusede folk, men de fleste er helt edru når de leker med livet på denne måten, sier konserndirektør for etterlevelse og sikkerhet Gunhild Synnestvedt i Bane Nor til TV 2.

Nordlandsbanen, Sørlandsbanen og Hovedbanen er de banene med flest hendelser, mens Oslo S er stasjonen med flest folk registrert i sporet. Der opplevde vektere i sommer å måtte vekke en person som sov i skinnene.

Når folk blir tatt, oppgir de grunner som å «bare» skulle hente en fotball eller at å gå sporet er en snarvei. Men går du i sporet og det faktisk kommer et tog, er det veldig kort tid å reagere på.

– Hvis du i tillegg snubler, så har du har du ingen sjanse til å overleve hvis det kommer et tog, sier Synnestvedt.

Hun mener foreldre må ta ansvar.

– Lek på sporet skal ikke skje. Alle barn bør vite at det er både ulovlig og livsfarlig, sier Synnestvedt.

Høyesterett har forkastet politiets anke i Norway Cup-saken

Politiets anke til Høyesterett etter voldshendelsen i Norway Cup tidligere i uken, er forkastet. Den siktede mannen kan nå løslates.

Lagmannsretten bestemte torsdag at den spanske mannen som er siktet i saken, kunne løslates mot meldeplikt. Politiet leverte imidlertid inn en anke til Høyesterett som gjorde at han måtte forbli i varetekt.

Fredag kom Høyesterett til en enstemmig beslutning om at mannen kan løslates.

– Kjennelsen var som forventet. Det kan virke som om det har gått prestisje hos påtalemyndigheten i denne saken, at man nå etter hvert begynner å se at den er litt mer nyansert enn det man i utgangspunktet trodde eller fremdeles tror hos påtalemyndigheten, sa forsvarer Ola Lunde til NTB tidligere torsdag.

Fredag sa han følgende til TV 2 :

– Vi er først og fremst svært opprørt over politiet i denne saken.

Spanjolen i 20-årene er siktet for kroppsskade. Han har erkjent straffskyld for å ha slått den aktuelle dommeren.

Mannen forklarte i retten tirsdag at han reagerte som følge av at dommeren skal ha dyttet flere personer ved sidelinjen under den aktuelle fotballkampen på Rustadfeltet.

Ifølge den spanske mannen ble broren hans dyttet slik at han falt på bakken.

Onsdag ble det så kjent at det spanske laget FC Sant Cebria, som siktede var tilknyttet som tilskuer, har anmeldt dommeren for vold.

Torsdag bekreftet politiet at sak er opprettet og at dommeren har fått status som mistenkt.

Den siktede spanjolen er verken spiller eller leder under årets Norway Cup. Hans bror er derimot deltaker og spiller for Sant Cebria.

Kunnskapsministeren: – Man trenger ikke smarttelefon

77 skoler i Norge dropper smarttelefon før ungdomsskolen. Nå er både statsministeren og kunnskapsministeren også skeptiske til smarttelefoner for de yngste.

Ved 77 skoler i Norge har det lokale foreldreutvalget (FAU) fattet et vedtak om at barna på deres skole ikke skal ha smarttelefon innen 2030. Det viser en opptelling Nationen har gjort. Tallene er basert på grasrotinitiativet Smarttelefonfri barndom.

– Noen har skilte foreldre. Det kan også være en vanskelig familiesituasjon med en sykdomshistorikk som tilsier at barnet kan ha behov for det. Men da går det an å ha en dumb phone. Man trenger ikke smarttelefon. Det er vel anbefaling nok, sier kunnskapsminster Kari Nessa Nordtun.

En såkalt dumb phone - også kalt trykketelefon - har trykktaster som mangler internett. Den kan derfor kun brukes til å ringe og sende tekstmeldinger med.

Ved 137 skoler har også én eller flere foreldre engasjert seg i at barneskolebarna skal vente med den første smarttelefonen.

Også statsminister Jonas Gahr Støre er skeptisk.

– Jeg mener foreldre bør tenke grundig gjennom når de gir smarttelefon, sier statsministeren og understreker samtidig at han ikke vil ha en mening på vegne av alle.

(NTB)

Tømmerhogsten tok seg opp i første halvår

Det hogges mye skog for å produsere tømmer, ifølge Landbruksdirektoratet. I første halvår steg hogsten med 9 prosent fra i fjor, samtidig som prisene har økt.

Hele 7,29 millioner kubikkmeter med tømmer utgjorde avvirkningen, altså hogsten for produksjon av tømmer. Det er over en halv million kubikkmeter mer enn samme periode i fjor.

Det opplyser Landbruksdirektoratet i en pressemelding med tall for skoghogst etter andre kvartal.

Ikke bare hogsten har gått opp. Prisene har også steget, på både sagtømmer og massevirke. Massevirke er tømmer til trefordelingsindustrien, altså til produksjon av papir, kartong og lignende.

Fra mars til juni var prisøkningen for gran-sagtømmer 9 prosent og havnet på 1089 kroner i snitt per kubikkmeter. Prisen i snitt på furu-sagtømmer økte med 9 prosent og havnet på 1027 kroner per kubikkmeter.

Prisen i snitt på massevirke-gran økte med 2 prosent til 647 kroner, og med 4 prosent for massevirke-furu.

(NTB)

Delte oppfatninger i sjømatnæringen over amerikansk tollsats

Norges sjømatråd sier det blir mer forutsigbart å forholde seg til USA etter innføringen av toll på varer fra Norge. Sjømat Norge frykter hardere konkurranse.

– Den foreløpige avklaringen på tollsatser gir en etterlengtet forutsigbarhet for hele verdikjeden, og gjør det mulig å planlegge framover for norske sjømateksportører og amerikanske importører. Dette i seg selv er positivt for etterspørselen etter norsk sjømat i USA, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norsk Sjømatråd til NTB.

I Sjømat Norge beklager administrerende direktør Geir Ove Ystmark innføringen av toll og sier det kan gi mindre etterspørsel etter norsk sjømat.

– Vi kan allerede nå konstatere at sjømatprodusenter fra Storbritannia med tollsats på 10 prosent vil ha et konkurransefortrinn i forhold til norske sjømatprodusenter i USA. Dette kan gi konsekvenser for vareflyt og bearbeidingsaktiviteter i sjømatmarkedet, sier Ystmark.

Tross turbulente tider helt siden president Donald Trump begynte å true om innføring av toll, har etterspørselen etter norsk sjømat økt i USA.

Hittil i 2025 har USA vært Norges største marked for sjømat, med en eksportøkning på 38 prosent, til rekordhøye 8,7 milliarder kroner. Norge har en firedel av markedet for nordatlantisk laks i USA, og er nest størst etter Chile som har 50 prosent av markedet.

– Nå får vi avvente hva som kommer av ytterligere avklaringer mens vi fortsetter med å bygge marked i USA og andre sentrale sjømatmarkeder for Norge, sier Chramer.

(NTB)

Svak økning i arbeidsledigheten – 65.000 registrert som helt arbeidsledige i juli

Ved utgangen av juli var 65.000 personer registrert som helt arbeidsledige hos Nav. Det utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

– Vi anslår en svak økning i helt ledige, basert på utviklingen i antallet helt ledige dagpengemottakere. Arbeidsledigheten er likevel på et lavt nivå, og det utlyses stadig flere stillinger, sier avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav i en pressemelding.

Samtidig var 17.800 personer delvis arbeidsledige, mens 9300 arbeidssøkere deltok på tiltak. Dermed var 92.000 personer registrert som arbeidssøkere hos Nav.

Arbeidsledigheten er høyest i Oslo, der det var 12.403 helt arbeidsledige ved utgangen av juli. Det utgjør tre prosent av byens arbeidsstyrke.

– Grunnet brudd i statistikken er tallene ikke direkte sammenlignbare med tidligere måneder. Men vi ser at antallet dagpengemottakere har økt med litt over 1000 personer sammenlignet med samme tid i fjor. Det kan indikere at ledigheten i Oslo er økende, sier avdelingsdirektør Ingrid Ringhus i Nav Oslo.

Det er registrert 18 prosent flere ledige stillinger i juli i år, sammenlignet med juli 2024. Flest ledige stillinger er det innen helse, pleie og omsorg, butikk og salgsarbeid og reiseliv og transport.

Stillinger innen undervisning, akademiske yrker samt jordbruk, skogbruk og fiske er det noe færre av sammenlignet med i fjor.

– Julitallene viser at arbeidsmarkedet står sterkt og det er et godt tilsig av nye, ledige stillinger. Vi har klart å holde ledigheten lav over flere år. Nå er veksten i norsk økonomi på vei opp, selv om usikkerheten internasjonalt har økt, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

(©NTB)