Retten er nå ferdig med vitneforklaringer og dokumentasjon for i dag, og retten er hevet.

Neste nå er prosedyrer, og disse starter tirsdag 9. juni klokka 09.00

Ikke noe rettsmøte fram til da.

Merete Furuberg har to hovedfag fra Norges landbrukshøgskole, som det het den gang.

Hun har hovedfag i skogskjøtsel, skogsdrift og hovedfag rovvilt.

Åtte år som leder i Bonde-og Småbrukarlaget. Hun er forkjemper for miljøvennlig matproduksjon.

– Sauehold er det vanskeligste, men uansett er det utfordringer i rovviltområder, sier Furuberg.

Merete er bonde på Finnskogen.

– Det jeg tenkte å bli, og som jeg lærte av farfar da vi så etter kuer i skogen, så ville jeg føre videre det besteforeldre og foreldre drev med. Så fant foreldrene ut at de skulle gå over til å bli sauebønder. Mens jeg gikk i skogen med farfar, lærte jeg mye av ham, da hans forfedre drev. Ja, vi hadde streifdyr av ulv, men ikke så veldig mange. Og vi kunne bruke beitet, det var viktig i vårt område. I gjennomsnitt skade på vanlig beite, så er tapsprosenten fire prosent, så hadde vi en tapsprosent på bare to prosent. Derfor mener jeg at hele vårt område, Glommadalføret, er et område som må drives ved å bruke beiteressursen. Det gikk bra å bygge opp en sauebesetning. Jeg ville bli en ordentlig sauebonde. Så skjer det, allerede i 81, at vi mistet dyr. Det jeg da hadde lært fra Ås, å stadfeste hvilket dyr det var, så hadde jeg svart skade av ulv, sier Furuberg.

– Jeg ble aldri bonde, jeg måtte kjempe mot rovvilt, sier Furuberg.

Hun synes det er helt utrolig at de ikke kan bruke beiteretten.

Utover 80- og 90-tallet lurte hun på hvor dyrene kom fra.

– Hvorfor ble det så mye ulv, og hvorfor fikk vi så mange ulveskader? Hvorfor i all verden kom noen dyr på trappa, de oppførte seg ikke som en ulv skulle gjøre? Så gikk det noen år til, så fikk jeg telefon om at det var så mye ulveskader på mine sauer, at jeg måtte reise hjem fra utlandet. Det var slutten på muligheten til å produsere mat på beiteressursen på min eiendom, sier Furuberg.

Hun forteller om da faren fant skadde sauer like innpå trappa hjemme i Furuberget på Grue Finnskog 17. mai. Dette var på 80-tallet.

Ulven hadde vært like på hustrappa, der sto også sandkassen til Merete Furuberg sine to barn og der pleide de å leke.

Merete møtte mange, og hun traff andre sauebønder i Gudbrandsdalen som også hadde mistet sau. Dette var sterke folk som havnet rett i kjelleren.

Hun forteller at mange har gitt seg, men det ønsker ikke hun å gjøre. Men det ble en hjelp å fortelle hvordan det var og kunne gi en støtte til andre.

– Da vi opplevde dette i starten, var det nesten ingen som trodde på oss, sier Furuberg.

Furuberg ville også undersøke ulvens gener. 

– Går det for mye utover lokalbefolkningen og næringsgrunnlaget, skal dyrearten kunne bevares inngjerdet, i stedet for at lokalbefolkningen og næringsdriften blir inngjerdet og fratatt rettigheter, sier Furuberg, og viser blant annet til Bernkonvensjonen.

Merete Furuberg fikk aldri noen forklaring på hvor all ulven kom ifra, og viser til at alle rundt henne har lurt på dette.

– Hvorfor ble det umulig å drive med sau på utmarksbeite? undrer Furuberg, og spør hvor det kom ifra. Dette ble også et tema i Bonde- og Småbrukarlaget.

Hun viser til at det tar flere år å bygge opp en besetning, hvorfor gikk det så raskt å bygge opp en besetning til ulv, spør Furuberg.

Furuberg hevder at en hun kjenner personer som har sett ting, og at det er skrevet i ulike medier om ulveutsetting. Hun synes det blir så sterkt å gjengi det en død person har sagt, og finner ut at det ikke er riktig av henne å gjengi dette. Men flere så mye trafikk, og det var mange småfly i området.

I tillegg ble det nevnt på Finnskogen at ulven oppførte seg så rart, at folk begynte å mistenke at den var satt ut.

Hun så også en merkelig ulv noen ganger, et svart, ulveformet dyr som ble kalt Den Svarte Ulven. Furuberg beskriver dette som et annerledes dyr. Hun mener at ulven er sky og et streifdyr, det er fantastisk å høre ulven ule langt unna. Men når den kommer helt innpå fjøsdøra, blir det for merkelig.

Noen, som henne selv, har ikke gitt seg, for hun vil ikke at dette gale skal vinne. Derfor fortsetter hun med dyr hjemme på gården.

Hun forteller om elgkvoter på 32, nå er kvoten på sju dyr. Dette ødelegger også muligheten for lokalmat, og de har ikke fått noen erstatning.

Hunden må gå i bånd på jakt. Nå er det heller ingen som leier husrom under jakta på grunn av ulven i området.

Dette går utover den allsidige næringsvirksomheten som man tidligere hadde.

Staff forsøker igjen å få Furuberg til å fortelle om ulveutsetting, og hun bekrefter at det er i samme retning som ble fortalt dagen før av Nordsveen.

Furuberg vil ha en forskning på hvorfor det plutselig ble så mye ulv i Norge igjen.

Hun har selv prøvd å finne ut hvorfor det ble slik.

– Jo mer man lykkes med å ha andre med, så har det bare eksplodert og blitt mer og mer, sier Furuberg, og føler at hun nesten tenker at hun blir paranoid når hun våkner og tenker på ulvesituasjonen.

Furuberg har aldri fått bra nok svar om hvor dyrene kommer fra.

Aktor Håvard Kampen spør Furuberg om det virkelig stemmer at ulven tidligere var sky og redd.

– For meg er ulven sky, slik den naturlige ulven var før eksplosjonen av dyr på Finnskogen. Den var sky, og den var et streifdyr. Hvorfor kom ikke den opp på trappa, hvorfor så vi ikke spor av den rundt husene, slik som ulven gjør nå, sier Furuberg.

På krav fra advokat Barbro Marie K. Røkenes forklarer Merete Furuberg at hennes bekjente hadde sett en ulv i en kasse.

Røkenes vil vite om han sa noe mer, og Furuberg blir stille lenge. Hun synes det er veldig sterkt å måtte fortelle dette. Den bekjente var av de få, men sterke ord.

Røkenes ber igjen Furuberg forklare hva han sa, og Furuberg blir stille lenge.

– For meg å gjengi hans ord ytterligere og korrekt, så er det riktig det jeg gjenga at han så en ulv i ei kasse i skogen, sier Furuberg.

I samtalen etterpå, var det framme om helikoptertransport.

Furuberg klarer ikke å huske mer om dette i dag.

Merete Furuberg er nå ferdig som vitne.

Aktor kommer nå med mer dokumentasjon.

Nå er retten satt igjen, og Merete Furuberg har tatt plass i vitnestolen.

Retten har nå et kvarters pause, før Merete Furuberg fra Grue Finnskog skal vitne. Hun er tidligere aktiv Sp-politiker, sauebonde og leder i Bonde-og Småbrukarlaget. Nå leder hun Finnskogen Natur & Kulturpark.

Trygve Staff fortsetter utspørring av regina Brajkovic.

Ville få ut verifiserte ulveprøver fra rovbasen og få disse analysert i Tyskland, men vet ikke om dette er blitt gjort.

Det vises til et brev som Bonde- og Småbrukarlaget sendte, der de ba direktoratet om prøver fra mange dyr.

De fikk prøvene etter hvert, det var Rovdata som skulle sende prøvene til Tyskland etter at alle tillatelsene var på plass.

Det ble derimot noe kluss med tillatelser som hadde gått ut før prøvene ble sendt til Tyskland og For Gen.

– Det er veldig stort hemmelighold i hele ulveforvaltningen, sier Brajkovic.

Prøvene burde vise slektskap til ulven.

Konklusjonen nå er at stammen i Norge er mest lik finsk ulv. Samtidig har Brajkovic at det er funnet ti morslinjer, og dermed er det ti tisper som er opphavet til ulvestammen. Fem av disse morslinjene er ikke anerkjent hos Rovdata.

Alt over 75 prosent ulv, regnes som ren ulv.

– Altfor mange dyr som tester som hund eller hybrid. Det kan også være overlapp av gener, slik at testene viser 60 prosent ulv og 60 prosent hund, opplyser Brajkovic

Prøvene viser også hvilken hund som er blandet inn, og det er mest schæfer i de tilfellene det ikke er ren ulv.

– Når det står bare ett tall på testresultatet, så betyr dette at det er mye innavl, ifølge Brajkovic, som forklarer seg om tabeller og tall på ulvene som er sjekket.

Alle prøvene hadde likhet med ulv fra Latvia, samt likheter til hund.

Aktor Håvard Kampen overtar utspørring, og lurer på om metoden som brukes i Tyskland og For Gen er egnet til å si noe sikkert?

– Man må ta forbehold, og det er mer seriøst å ta forbehold enn ikke å gjøre det, sier Brajkovic.

Norske myndigheter er ikke kjent med disse opplysningene fra Tyskland og For Gen, og Brajkovic har heller ikke sendt det til dem. Hun viser til at hun har gjort dette i full åpenhet, men ingen har vist interesse. Hun vil ikke spekulere i hvorfor, svarer hun på spørsmål fra Kampen.

Brajkovic er nå ferdig med sin forklaring.

Retten er i gang igjen, og Regina Brajkovic skal fortsette sin forklaring.

Retten tar nå en tre kvarter lang lunsjpause før Regina Brajkovic skal fortsette sin forklaring.

Retten er satt igjen, og leder i Rovviltutvalget (Småbrukarlaget) Regina Brajkovic skal nå vitne.

Vitnet er også bonde i tillegg til å være leder i Rovviltutvalget.

Hun er selv sauebonde og er heltidsbonde. Vitner har selv hatt trøbbel med rovdyr, men er ikke rovdyrmotstander av den grunn.

Vitnet har meninger om forvaltningen, og vil ta vare på dyr med skandinavisk opprinnelse og med skandinaviske gener. Hun ønsker ikke å blande gener.

– Rovdyr skal ikke utryddes, men bonden skal kunne leve og skal ikke miste alt av rettigheter. Hadde jeg vært bonde her, måtte jeg ha flyttet med mine over 100 sauer. Gaupa i Telemark kan jeg stort sett leve med, sier Brajkovic, som har vært leder i Rovviltutvalget i tre år.

– Man hører historier om utsettelse av dyr, og tenkte at dette kunne man vel bare teste. Dette var i 2019. Det var to ulver som ble skutt i Slettåsreviret. Jeg fikk blodprøve fra lovlig skutt ulv. Det skal skrives rapporter som er lette å forstå for å bevise eller motbevise for retten hva slags dyr der er, sier Brajkovic.

Vitnet var innom et institutt i Tyskland, og ble tatt veldig godt imot av en ansatt der.

Dette instituttet brukes mye, også ved farskapstester i Tyskland.

Hun sendte prøver til instituttet av Slettåsulvene, og har deretter sendt mange prøver fram til i 2021.

Resultatene var veldig overraskende, hun har fått svar på 203 norske prøver.

Finansieringen av dette er finansiert av blant annet noen som sitter i salen.

– Vi har fått inn penger, og Småbrukarlaget opprettet en konto hvor folk kunne bidra. Jeg har sett gjennom alle disse prøvene.

Jeg sendte prøver til andre laboratorier for å sjekke resultatene opp mot hverandre, sier Brajkovic.

Hun har noen hovedfunn av alle de 203 prøvene, og Staff vil vite om dette.

– Det stemmer godt med våre funn, at ulvestammen er innavlet. Det er greit å få bekreftet. Det er lett å se slektskapet. Det er ikke så innavlet som forventet. Jeg har sendt inn prøver av vår egen hund også, og den var mer innavlet enn ulvene. Jeg visste ikke at den var så innavlet, og det var et sjokk. Andre hovedfunn er russisk ulv i den skandinaviske ulvestammen. Men ingen dyr som tester positivt på finsk ulv. Hovedopprinnelse er de Baltiske landene, sier Brajkovic.

Det er stort sett avføringsprøver Brajkovic har sendt inn for testing.

Hun fant altfor mange morslinjer, dette er gener som går fra mor til datter.

Alle ulvene skulle ha testet lik morslinje. Det ble funnet fem morslinjer i den godkjente, moderne ulvebestanden, ifølge vitnet.

Godkjent ulvebestand er den som anerkjennes som ulv.

– Hva betyr fem morslinjer, spør Staff?

– Da er det noe som ikke stemmer når jeg analyserer morslinjer og finner dette. Er forunderlig at dette ikke sjekkes før jeg gjorde det, sier Brajkovic.

Hun mener at de avvikende prøvene hun fikk, var de mest interessante, og synes det er rart at Rovdata ikke har dette.

Morslinjene er fra ulv eller ulveblanding, altså hybrid.

Prøvene ble levert som ulvemøkk, så får plukkerne beskjed om at prøvene er fra en hund, eller så er den gentisk viktig. Brajkovic vil ikke si hva slags område dette er, men at det er veldig alvorlig.

Vitner trodde den norske databasen var mer solid enn den var.

Hun tror at mange krysningshunder/ulver er blitt sluppet ut i grenseområdene. Det er da vokterhunder som er krysset med ulv.

Retten tar en kort pause og venter på neste vitne.

Vitnet er også jeger, og har jaktet med 43-åringen.

Trygve Staff spør om januar i fjor og om han var på jakt. Det bekrefter vitnet at han var.

Da jaktet de i kommuneskogen i Eidskog.

– Det ble jaktet rev den dagen, ifølge vitnet.

De to er på mange jobber sammen, og det ble nevnt at det skulle slippes en hund.

Vitnet kom etter at jakten var startet og hunden sluppet. 

Han kjente igjen bilen til tiltalte, og det skjedde noe med geværet til vitnet.

Tenkte at tiltalte hadde noe verktøy han kunne hjelpe til med, fant en skrutrekker og vitnet fikk fikset våpenet sitt.

Det var mest kaldt og kjedelig på den jakten.

Vitnet møtte tiltalte, og de snakket litt sammen.

Vitnet beskriver tiltalte som vanlig, en hyggelig og trivelig kar som oppførte seg som vanlig.

Som en ansatt med mye erfaring, hadde vitnet opplæring av tiltalte. De har snakket sammen på telefon, to-tre ganger om dagen.

Erfaringen i arbeidet, er at tiltalte er en fantastisk kollega, pliktoppfyllende, lokalkjent, et ordensmenneske og ikke noe tull. En kollega som det settes stor pris på, og han beskrives som flink.