Ambulansetjenesten

Det er ytterst viktig at kulda ikke kommer overraskende på ambulansetjenesten. Både for pasientene og deres egen del.

Vi får komme inn på besøk i pauserommet til ambulansepersonalet i Søsterveien. Der er Martin Gjessing, Sander Sørsveen og Tommy Klang i beredskap.

Det er varmt og godt i den lille stua i det gamle bygget.

- Når vi er ute på oppdrag prøver vi å minske tida så mye som mulig, slik at pasienten ikke er i kulda så lenge. Komme inn til inngangsdøra så godt det lar seg gjøre, sier Sørsveen.

- Noen kan vi kle på jakker, votter, luer og tepper slik at de holder varmen på vei inn i ambulansen, legger Klang til.

De forteller at gradestokken ikke er nødt til å krype ned mot minus 20 grader før de tenker over dette.

- Vi må alltid tenke på dette, men det er spesielt når det blir så kaldt som nå. Marginene blir mindre, sier Klang.

Noen grep gjør de når det er ekstra kaldt.

- Vi la inn ekstra varmetepper i bilen i dag tidlig, det gjorde vi, sier Gjessing.

- Rekker det å bli kaldt i bilen også på slike dager?

- Det kan jo bli det. Hvis døra bak og på siden står oppe samtidig så blir det gjennomtrekk, og da kan det bli kaldt.

Vi spør om det kan være utfordrende å komme seg fram også for dem nå som det ligger snø og is på veiene.

- Problemet er heller at hver tur tar lengre tid. Om du har ti oppdrag på ett døgn, så tar det en halvtime til en time lenger tid, sier Klang.

En av bilene har firehjulstrekk, og alle bilene deres er kledd i piggdekk. Men de tar ingen sjanser i kulda. Parkerer heller 100 meter unna huset hvor oppdraget er enn å risikere å kjøre seg fast.

De vet aldri hvilken situasjon de blir kalt ut til, men er forberedt på alt.

-  Selv om det er 15 grader i luften, så kan en pasient bli kald. Det blir ekstra når det er 20 minus, selvfølgelig. Vi pakker godt inn i tepper og dyner, og så har vi jo en egen folie som vi bruke, sier Sørsveen.

Han har testet denne på seg selv.

- Jeg tok et isbad til jeg ble iskald, og så pakket jeg meg inn i den, og den funker kjempe-effektivt, sier han.

Før vi drar videre bemerker de at de også tenker på egen temperatur på jobben.

- Vi vet aldri om vi må stå ute i kulda og jobbe over tid, så vi kler oss også godt og har med det vi trenger, sier Klang.

- Vi har nok tilgang på varme

På Lie handelsgartneri har julestria lagt seg, og det er lunt å komme inn i det velduftende store drivhuset.

Der står Andreas Pettersen bak disken og ekspederer en kunde mens vi venter på tur. Vi tenker at det må vel være kostbart å holde varmen i gang i et så stort bygg som skal få planter til å trives.

- Det er 16 minusgrader ute nå, sier han tydelig.

For like bak disken har han en temperaturmåler som sier hva tilstanden er både ute og inne

Det viser seg at Pettersen har en løsning som ikke er påvirket av strømprisene.

- Vi har nok tilgang på varme, så vi merker ikke så mye til det på strømregninga at det blir kaldere. Vi fyrer ikke med strøm, det vi har strøm til er lys.

- Hva fyrer dere med da?

 - Tømmer. Det er rett og slett en stor vedovn som varmer opp vann. En biokjelle som gir oss vannførende varme, forteller han.

- Og den er varmet opp med tre?

- Ja. Det er en tømmerstabel dere ser på utsida her, den tar jeg og legger rett inn i en stor ovn. Jeg fyrer en gang om dagen. Det er litt varierende hvor mye jeg legger i, men fyren styrer litt selv hvor mye den skal fyre.

Med andre ord så lever planetene i beste velgående der ute i det tradisjonsrike gartneriet.

Bekymringen hans begynner først når kundene er på vei ut av døra hans.

- Det som er vanskeligst når det er kaldt, er når folk skal handle med seg blomster hjem. Det må pakkes ekstra når det er veldig kaldt, og det blir mer jobb sånn sett.

- Det høres ikke ut som at du er så bekymret for plantene du har stående inne i driverhuset her?

- Nei, i utgangspunktet ikke.

- Hva sier du til folk når de skal gå ut herfra og ha med seg planter og blomster hjem?

- Dra rett hjem. Ikke stopp i butikken eller dra på kafé. Få det inn i varmen og i vann så fort som mulig. Du kan ikke kjøpe en blomst her og dra og parkere en times tid et sted og handle. Da fryser det i bilen, i hvert fall enkelte blomster. Noen blomster tåler jo litt mer enn andre.

- Kommer det noen innom og spør om råd om det de har hjemme?

- Jo, det gjør det. Nå får de ikke gjort noe i hagen. Har de ikke gjort noe før nå, så kan de la det være. Den forberedelsen må de gjøre om høsten, sier Pettersen i gartneriet.

Ordførerens kaldeste vinterminne: - Urinen frøs til is

Til tross for temperaturer ned mot 27 kuldegrader de kaldeste stedene i kommunen, forløper alt som normalt i Aremark kommune fredag.

- Vi takler kulden veldig bra. Dette er ingen krise. Folk i Aremark er vant til å takle verre ting enn dette, sier ordfører Håkon Tolsby (Sp) da HA er innom kommunehuset fredag formiddag.

Han forteller at det var mer strevsomt i romjula da strømmen ble borte over lengre tid i store deler av kommunen.

Også drar han fram et minne fra vinteren 1979.

Den gangen skulle 15 år gamle Håkon Tolsby og en kamerat overnatte ute første helgen etter jul. Under åpen himmel.

– Det var ikke såå kaldt da vi dro ut, men utover natten krøp gradestokken ned til 36 kuldegrader. Det var så kaldt at vi ikke klarte å tenne bål engang, forteller ordføreren under HAs besøk.

De to kameratene hadde riktignok en teltduk som gapahuk. Og kom seg gjennom natten.

– Ja, vi overlevde, sier Tolsby før han gir et godt beskrivende bilde på hvor kaldt det faktisk var den natten i 1979.

– Det var så kaldt at urinen frøs til is før den traff bakken, sier Tolsby og ler.

Før HAs besøk hadde han vært i et beredskapsmøte med Ole Christian Torgalsbøen, som er brannsjef for både Halden og Aremark. Der fikk han bekreftet påstanden om at aremarkinger tåler litt mer enn sine naboer lenger sør i Halden.

– Brannsjefen sa at aremarkinger de ringer først når det virkelig er fare på ferde, sier Håkon Tolsby.

– Etter at par dager med snø, sa hun det var nok!

Ahmad Mohammad (30) bor i Halden, men jobber i Fredrikstad som forskalingssnekker. 

- Det er veldig kaldt. Jeg er ikke vane med så kaldt vær fra hjemlandet mitt. I Syria er det 2-3 plussgrader på det kaldeste, sier han til HA.

Selv kom han til Norge i 2014. For to år siden kom kjæresten han til Norge.

– Hun gledet seg veldig til å se snø, men etter et par dager sa hun det var nok, ler han. 

– Det er ikke så ille. Du må jo bare kle på deg godt

Marius Nordgaard og Janusz Sobczak var glad de kunne jobbe innendørs på Skotsbergåsen hyttefelt i Aremark fredag. 

– Det var 27 kuldegrader hjemme til morgenen i dag. Da har du egentlig bare lyst til å ligge hjemme i senga og varme deg, sier Nordgaard.

– Du er ikke inne og søker på sydenreiser på Tui og Ving?

– Jeg har nok gjort den noen ganger. Men det er ikke så ille. Det er jo bare å kle på seg godt, svarer han.

Den unge aremarkingen klager altså ikke - verken på kulda eller det at en del arbeidsdager må tilbringes ute i kuldegrader. Men akkurat i dag er de glad for at de kan jobbe innendørs på en hytte.

– Ja, i dag er det veldig greit å jobbe inne. I dag retter vi opp og ordner gulvet i denne hytta, sier Marius Nordgaard.

Elevene vil helst være ute i friminuttene i kulda

Ismael og Rikke i klasse 5A ved Låby skole synes det er bedre å være ute i kulda enn innendørs.

Her ligger gradestokken på 16 grader når vi snakker med dem, men de to skoleelevene bryr seg ikke så mye om kulda.

De har stillongs og ullgenser på seg og er klare for å ake og spille fotball (!) i snøen. 

Ulrik Evensen og Vilde Skaug Larsen går i klasse 4B og er klare for å gå ut for å lege og ake i den store, bratte akebakken bak skolen.

- Merker dere kulda?

- Vi merker forskjell for nå kommer kulda liksom under klærne, selv om vi har bra med klær på oss, forteller Ulrik som har tre lag med klær på seg. 

Både Vilde og Ulrik har på seg forskjellig lag med klær. 

- Det er veldig kaldt ute, men det gjør oss ikke noe, forteller Vilde. 

Innendørs i 1. friminutt

Solveig Ringsell Martinsen  er rektor ved Låby skole.

- Vi har ikke noen klar grense for hvor kaldt det kan være før vi ikke slipper elevene ut i fri minuttene. Vi må ta en risikovurdering fra time til time, men det er klar - blir det lavere temperaturer enn 20 kuldegrader - da vurderer vi sterkt å sette en grense, sier Solveig Ringsell Martinsen.

– I første friminutt fredag holdt vi barna innendørs, da var det 18 kuldegrader og 25 effektive, selv om vi tok en pause og luftet klasserommene. 

– Til storefri klokka 11 .00 tok vi en  ny vurdering. De barna som trenger å være innendørs på grunn av kulda, mens de andre barna er uten i friminuttet med mulighet for å komme inn hvis det trengs. 

Hun mener at det føltes verre ut på onsdag enn fredag, selv om de merker kulda.

- Det var mye vind onsdag, og det merket vi veldig godt. 

- Er foreldre flinke til å kle barna?

- Den første dagen etter kulda kommer kan noen barn som kanskje har kledd på seg selv, litt lite tøy på seg, men den neste dagen er de godt kledd.

- Det virker som om barna ikke er redd for å gå ut, men kanskje gleder seg til å være ute?

- Ja, sånn har det vært de siste to dagene også.

– Myten om barn som ikke tør å gå ut er overdrevet?

- Det virker slik her i hvert fall. Her vil elevene ut!

– Det kommer færre i kulda, men vi er klare til å ta i mot folk

Morten Riset er på jobb ved Rokke avfallsanlegg. Når vi prater med ham er det 18 kuldegrader her. 

- Jobber dere mindre utendørs i kulda?

- Det kommer færre private og levere avfall når det er så kaldt som nå. Da er vi mindre utendørs og jobber, forteller Morten Riset.

Han forteller at det er litt mindre i byggenæringen også, men at det kommer en del derfra i kulda.

- Er det noen fordeler med kulda?

– Det er at vi får gjort andre ting som vi ikke får gjort når det er trøkk her.  Slik som vedlikehold for eksempel. Jeg er også verneombud, så jeg har jobb å gjøre med det også. 

- Blir det mindre støv i kulda?

- Ja, det vil det jo bli, men vi er ikke så plaget med støv til vanlig heller. Det har blitt bra her etter at vi fikk det nye anlegget, sier Morten Riset.

- Vi er her for publikum, og vår viktigste jobb er å bistå dem. Så vi er godt kledd og klare til å ta i mot dem som kommer. 

– Hestene har det bedre nå enn når det er 25 varmegrader

Jan Roar Mjølnerød og Christina Kjenner er på jobb med hestene ved Mjølnerød mølle Med smått og stort er det mellom 35 og 40 hester her som må ha sitt daglige stell.

- Det er 21 kuldegrader her nå. Du mener likevel at det ikke er er spesielt kaldt her i forhold til andre steder?

- Nei, jeg tror ikke det er spesielt mye kaldere her enn andre steder i Halden. Når du kommer litt nærmere Degernes blir det nok kaldere, sier han.

- Noen hester sår med hodet utenfor døra og resten av kroppen innendørs - blir det kaldt for hestene også?

- Nei, de klarer seg nok veldig bra, og de har jo tjukke tepper på seg, men de står på utebokser, som vi seir. Hester tåler lav temperatur. Det som er viktig er at de får i seg vann og for.

- Det kan være større fare for kolikk hvis de ikke får i seg nok veske, så det er viktig med vann nok, sier Mjølnerød. 

- Setter du noen nedre temperaturgrense for trening?

- Vi har ikke vært ute i dag ennå, men vi skal nok ut litt etterpå. Vi har jo ikke vanligvis vært plaget med kulda at vi har satt noen grenser sånn, men vi roer det litt ned når det er så kaldt som nå.

- Har det noe å si om de er varmblodige eller kaldblodige?

- Nei, selv om kaldblodige kanskje  er litt mer robuste og tåler litt mer. Slik som dølahester for eksempel. 

- For folk kan det være tyngre å puste i kulda. Er det sånn for hester også?

- Nei, jeg tror vel ikke det. De har jo veldig lang hals og varmer lufta før de er nede i lungene. Kaldt og tørr luft kan nesten være bedre for hester som har litt luftveisproblemer, som noen hester kan ha. Hestene har det bedre nå enn når det er 25 varmegrader.

- Det høres ikke ut som om kulda påvirker virksomheten din i særlig grad?

- Nei, den gjør egentlig ikke det. Nå skal det sies at kjøringer på travbanen kan bli avlyst om det er for kaldt. Det pleier å settes en grense på rundt 20 kuldegrader. Det kommer litt av på hvor mye det blåser og hvor effektive kuldegradene blir av vinden. 

Med seg ved Mjølnerød mølle har Jan Roar Mjølnerød med seg Christina Kjenner. Hun jobber med hestene her.

– 27 grader, noen kaldere?

Kanskje er det kjæresteparet Tommy Solberg og Elisabeth Bjørnsdatter Lehmann som fikk den kaldeste starten på nyåret i Halden og Aremark?

Tommy Solberg er oppvokst på Mosserød gård ved Kvisler i Aremark, omtrent midt mellom Fjell bru og Fosby.

Gården ble oppført i 1865. Oldefaren hans kjøpte den i 1910 og i 1990 tok Tommy Solberg selv over.

Han husker selv streg kulde og snøfylte vintre fra barndommen, men denne vinteren skiller seg likevel ut.

– Det er den verste vinteren snømessig siden jeg overtok i 1990, forteller Solberg.

1. januar flyttet en person til inn i huset, haldenseren Elisabeth Bjørnsdatter Lehmann. Hun er for mange kjent gjennom jobben sin på Kiwi på Risum.

De to har vært kjærester i ni år.

Solberg la merke til den blide dama i kassa på Kiwi og forsøkte nok å blunke litt ekstra til henne, uten hell. Så la han til Elisabeth på Facebook. Hun takket ja til en tur i Ankerfjellene, og så smalt det for dem begge.

Timingen på innflyttingen på Mosserød gård har vært spesiell. Men Elisabeth elsker omgivelsene.

– Jeg elsker å være ute, og her er det fint å gå på ski. Det er litt langt å kjøre til jobben, ellers er det bare positivt, sier Elisabeth.

Fredag morgen oppfordret HA haldenserne til å sjekke gradestokken utenfor huset sitt og sende oss bilde.

Den oppfordringen tok kjæresteparet.

Og gradestokken viste -27 grader.

«Kaldt så flisa sprekker» sto det på dialekttemperaturmåleren utenfor huset.

Med det har de meldt inn den kaldeste temperaturen så langt i dag i HAs spalter.

Tommy Solberg forteller at det i mange år har vært slik at Kvisler er et kuldehøl, uten at han vet årsaken.

Det kan Halden Arbeiderblad bekrefte.

500 meter før vi kom fram, viste gradestokken i bilen -22 grader. Men i løpet av den korte tida på veien fram til Mosserød gård, falt temperaturen til -25 grader. Da var klokka kvart over 10 på formiddagen.

Dialektemperaturmåleren utenfor inngangsdøra på gården hadde derimot steget til -10 grader etter at solstrålene hadde gjort jobben sin.

Inne i huset var det derimot en hyggelig temperatur og god stemning.

– Varmepumpa holder koken i tillegg fyrer vi med litt elektrisitet. Også har vi et vedlager hvis det kniper, sier kjæresteparet.

– Jeg liker å jobbe ute selv om det kaldt på bena

Reine Rynning som jobber for Grunnbygg, er på jobb som forskalingssnekker i Glimmerveien.

Her er han i ferd med å sette opp en grunnmur og en støttemur.  Det skal bygges to vertikaldelte boliger her.  

Reine Rynning har jobbet i byggebransjen siden 2000, og de siste 13 årene har han jobbet utendørs. 

– Finnes det noen kaldere jobb akkurat nå, eller?

– Ja, det kan jo hende. Det blir jo litt i kaldeste laget å jobbe ute i kulda akkurat nå, selv om vi er litt heldige i dag, for nå blåser det ikke så ille. Tirsdag og onsdag var det verre, for da blåste det mye, forteller Reine Rynning.

– Hva er det største problemet med kulda i din jobb som forskalingssnekker? 

– Vi skal støpe, og det kan bli et problem i denne kulda. Akkurat her skal vi ikke støpe før til neste uke, og da er det meldt at det skal bli mildere. Og så er det jern som skal borres fast i fjellet - eller gyses fast som det heter - og kulda lager litt problemer for sånne ting.  Noe må vi bare vente med til det blir litt mildere.

– Kvier du deg for å gå på jobb?

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg fryser mest på bena, men det går bra.

–  Hva er det du drømmer om når du står her i kulda?

– Nei, det hadde jo vært deilig å være i varme strøk, men jobben må jo gjøres, og vi må jo tjene penger.

– Drømmer du om en kontorjobb de dagene her?

– Nei, jeg er ikke sånn, jeg. Jeg liker å jobbe ute! Sier Reine Rynning.