Fredag slipper Onkel Tuka barneplata Uteliggerinne blues. På lørdag spiller bandet barnekonsert på Kulturhuset i Halden klokken 1300.
Det er ikke mange som har hørt den nye barneplaten ennå, men en av de få er forfatter og skribent Tom Stalsberg. Og han har skrevet denne morsomme - og litt rare - teksten:
Hei, mitt navn er Herr Skribler. Her er min ønskeliste for denne banneplata med Onkel Tuka.
Nei, ikke banneplate, men barneplate.
Okay, beklager da, hørte feil igjen.
Men, ellers hører de fleste av oss, både døgnfluer som meg og
diverse reveunger i forskjellige prisklasser, aldri feil når Tuka
teller opp og speller «Bruktbil Blues». Da kaster vi oss inn i
baksetet, ja, selv klassisk veggpryd blir danseløver. Helt sant.
Vi tramper kjapt takten, bestiller en ekstra smørgås og lytter til
tekstordene som triller ut, i en tilfeldig rekkefølge? Aldri.
Her er det kort sagt tenkt lenge og vel, og Herr konsert etter konsert, å holde fast i sin egen og unike musikalske stamme.
Ringrev Ohlgren fra Sponvika zoologiske hage leker bedre og
bedre med alfabetets 29 bokstaver, mens Omar med en tiger
på tanken og resten av bandet, er så samstemte og trygge at
de har en fri vilje, en deilig avslappethet og mot til å stå trygt
plassert i sin helt egne tradisjon, tuftet på levd liv, tyggegummi,
dikt, regler og rim, bluegrass fra den amerikanske tradisjonsboka, ispedd noen spiseskjeer irskhet og et par
dråper hostesaft med barskhet fra grensestrøkene der Norge
siden 1905 har flørtet med Sverige. Helt på grensen - der hvor
jålebukkene bor i en Volvo 240 uten piggdekk.
Ja, når denne brilleslangen av en Skribler sitter innomhus en
tilfeldig dag og hører denne plata, så får jeg lyst til å henge i en
Barne-Bar hvor alle blir nektet servering hvis der er duster,
mobbere og slemme: «Kelner, kan jeg få en kopp kakao til er
De snill, og gjerne en klem av en venn jeg ikke kjenner.»
Onkel Tuka har som sagt ofte en rev bak og under panseret på
en bruktbil blues.
Tuka og Lilly svelger kameler. Vi får som alltid humør og vemod
hånd i hånd.
Tuka elsker alle verdens løse fugler, og det er alltid bra det.
Palle er den mest ensomme vi har hørt om, men vi banker på
døra hans sammen med en annen reddhare, og sammen
stikker vi på fisketur via kiosken. Her er det ingen
krokodilletårer, dette er ekte saker.
Tukas vuggesang tror jeg også vil få et par av de gamle uglene
i mosen til å sovne ganske søtt.
Og når bandet byr opp til swingjazz a la Hot Club de Tuka, så
danser jaggu meg Tanta til Beate nynnende, «Sild i tørt gress».
Ufarlig anarki er ungenes bestevenn som alltid. (Lillebjørn
applauderer under regnbuen).
Tuller jeg? Ja, men det er helt sant.
Kors på halsen BILL. MRK: Bokorm søker en Lesehest for å gi
hele nesten verden en bamseklem.
Tom Stalsberg (fire år i romjul og fem etter skjema til ny
verdensrekord i musestille).
PS: Sommerfugler i maven, slapp av, det går fint.