Forrige uke ble det påvist fugleinfluensa i Stange.

Det ble påvist i en død gås. Den døde gåsa ble funnet flytende i Gjetholmsjøen i uka før påske.

Nå er det påvist nok et tilfelle av sykdommen på Hedmark.

Mattilsynet varslet Elverum kommune om funnet mandag denne uken. Det skriver Østlendingen.

Svanen ble funnet i Heradsbygd i Elverum, forrige uke, informerer avisen.

Svanen «svømte i sirkel før den ble funnet død», skrives det i notatet som medfulgte det innsendte svanekadaveret.

Fugleinfluensa påvises jevnlig hos ville fugler flere steder i Norge gjennom året. Mattilsynet følger situasjonen nøye.

Mattilsynet har disse rådene å komme med, i forhold til å beskytte seg:

«Dersom du finner syke eller døde fugler, bør du la dem være i fred. Om man ønsker å fjerne døde fugler selv, er det viktig å bruke god smittebeskyttelse».

Onsdag skal formannskapet ta stilling til om søknaden fra Lars Arne Wetten om konsesjon på erverv av deler av Vien gård skal avslås. 

Dagens eiere av Vien gård Solveig og Bård Wetten ønsker å overdra en tredjedel hver til sønnene Knut, Lars Arne og Anders, som skal eie gården i et sameie. 

Vien gård ble bekreftet som leteområde for offentlige anlegg ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2018. 

– Eiendommen er uansett i dag for liten til å kunne livnære en familie, og det er foreldrenes ønske at barn/barnebarn skal dele inntektene likt, skriver advokatfirmaet Johnsrud i søknaden på vegne av eierne. 

Solveig og Bård Wetten ønsker å ha borett i hovedbygningen. 

Lars Arne Wetten ønsker ikke å bosette seg på eiendommen, noe som utløser krav om konsesjon for ervervet. Heller ikke brødrene planlegger å flytte til eiendommen innen ett år etter overtakelse. 

Innstillingen fra kommunedirektør Osmund Kaldheim er at søknaden avslås. 

Bakgrunnen for innstillingen er at eiendommens størrelse og ressursgrunnlag tilsier at det er ønskelig at eier bebor eiendommen. 

Vien gård er på i overkant av 240 dekar fulldyrka mark av god kvalitet, som nå dyrkes av en heltidsbonde. 

Butikkene sliter med å få tak i nok kjøttdeig av storfe. Det betyr mer importkjøtt. Men situasjonen ventes å bedre seg fram mot sommeren.

– Den totale tilgangen på norsk storfeslakt har vært anstrengt i perioden fram mot påske. Tilgangen på fersk slakt er noe redusert, og i tillegg er reguleringslagrene tomme for storfe, som kunne ha supplert markedet med norsk slakt, sier Rolf Gjermund Fjeldheim i Nortura til Stavanger Aftenblad.

Han er leder for avdelingen Norsk egg- og kjøttråvare i Nortura, som er markedsregulator.

Aftenbladet har besøkt flere butikker i Stavanger for å lete etter kjøttdeig. Noen av dem er helt tomme for storfedeig, mens andre kun kan tilby importkjøttdeig.

Tall fra Norsk egg- og kjøttråvare viser at det ble importert 2575 tonn storfe i februar i år. Til sammenligning var tilsvarende tall for februar 2024 og 2025 henholdsvis 689 tonn og 742 tonn.

De store butikkjedene bekrefter overfor avisen at det er vanskelig å få tak i nok leveranser, og at de har vært nødt til å importere for å dekke behovet.

Problemene var størst fram til påske, og Fjeldheim i Nortura tror det vil bedre seg framover.

– Vi venter at tilgangen vil bedre seg gradvis framover mot sommeren, sier han til Aftenbladet.

Utgiftene til folketrygden vil øke raskere enn norsk økonomi det neste tiåret, ifølge en ny prognose fra Nav og Helsedirektoratet.

– At mer av verdiskapingen framover må brukes til folketrygden, skyldes at andelen eldre over 67 år øker, og fordi det ligger an til svak vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien i en pressemelding.

I fjor gikk drøyt en tredel av statsbudsjettet til folketrygden. Kostnadene har økt med 113 milliarder 2026-kroner fra 2015 til 2025.

Utgiftene til folketrygden inkluderer de fleste Nav-ytelsene. I tillegg inngår utgifter til legemidler, frikortordningen og andre helsetjenester som forvaltes av Helsedirektoratet.

– Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge ventes folketrygdens utgifter å øke fra 16,0 prosent i 2025 til 17,3 prosent i 2035, skriver Nav.

Det betyr at en økt andel av verdiskapningen må brukes til å finansiere folketrygden.

– Dersom hele økningen i folketrygden skulle blitt finansiert gjennom høyere skatter, ville hver skattyter i gjennomsnitt betalt 13.000 kroner ekstra i året, sier Lien.

Studien har analysert overlevelse blant over 600.000 barn med kreft i 68 land.

Resultatene viser at de fleste høyinntektsland har høy overlevelse, men at Norge ligger helt i toppen foran land som USA, Canada, Japan og flere vesteuropeiske land. Sverige og Finland er ikke med i undersøkelsen.

Det skriver Helse sør-øst i en pressemelding.

– Disse tallene har vi grunn til å være stolte av, og her fortjener ansatte på sykehusene stor honnør for innsatsen sin gjennom mange år, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse sør-øst.

Resultater fra studien, som er en del av det globale forskningsprogrammet CONCORD, er nylig publisert i det tidsskriftet The Lancet. For perioden 2015–2019 har Norge en femårs overlevelse på 89 prosent for alle typer barnekreft, og det er høyest av alle land i undersøkelsen.

Forskerne i studien peker på tidlig diagnostikk, god tilgang til spesialisthelsetjenester, standardiserte behandlingsforløp og høy kvalitet på registrering og oppfølging som sentrale forklaringer på Norges sterke resultater.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,76 kroner per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 2,91 kroner.

Tirsdagens snittpris per kWh er 31,03 øre høyere enn mandag og 1,3 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Tirsdagens snittpris per kWh er 31,03 øre høyere enn mandag og 1,3 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,38 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,21 kroner per kWh og snittprisen var 1,19 kroner.

Maksprisen tirsdag på 2,91 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 89,5 øre høyere enn mandag og 2,26 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 3,87 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 2,91 kroner, dekkes 1,95 kroner.

Minsteprisen blir på 1,38 kroner per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.

En mann i 40-årene må møte i tingretten på Hamar i mai.

Bakgrunnen er to hendelser i Hamar søndag 28. september i fjor.

Ifølge en siktelse stjal mannen ved 6-tiden den morgenen en hettegenser og to O'learys-plagg fra garderoben til utestedet i Strandgata.

Senere samme dag, ved klokken 16.15 i samme området, ble mannen tatt med en kniv i bukselinningen.

Mannen er ikke hjemmehørende på Hedmarken.

Politiet mener straffeskyld kan bevises utover enhver rimelig tvil, og har tilbudt mannen å avgjøre saken med et forelegg på 12.000 kroner.

Slik kunne mannen unngått behandling i retten. Han har imidlertid ikke godtatt dette, og må derfor belage seg på å møte opp på tinghuset i Hamar 11. mai.

Det kan potensielt bli en dyrere affære for mannen.

Dømmes han der, vil forelegget bli satt til 14.500 kroner. Politiet legger også ned påstand om inndragelse av tyvgodset samt kniven.

Så langt i år har Lånekassen slettet studielån for over 870 millioner kroner gjennom ordningene for gjeldssletting i distriktskommuner og i innsatssonen.

Rundt 50.000 har søkt om å få slettet studielån, hvor 34.000 allerede har fått slettet gjeld. 820 millioner kroner er slettet etter den nye distriktsordningen, samtidig er rundt 55 millioner kroner slettet i innsatssonen.

Distriktsordningen gjelder for 189 distriktskommuner, mens innsatssonen omfatter Finnmark og Nord-Troms, ifølge regjeringens hjemmesider.

Ordningen, som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026, gjør det mulig for yrkesaktive som er bosatt i de utvalgte distriktskommunene å få inntil 25.000 kroner av studielånet slettet i året. I innsatssonen kan låntakere som bor og jobber der, få inntil 60.000 kroner slettet årlig.

Tall for årets tre første måneder viser at det er flest yrkesaktive opp til 39 år som har fått slettet studiegjeld. Av de 34 000 låntakerne som til nå har fått slettet gjeld, er 67 prosent 39 år eller yngre. 14 prosent er under 30 år.

Låntakere i Vestland har fått slettet mest gjeld, med en samlet sum på 234 millioner kroner. I Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal er det så langt slettet mer enn 100 millioner kroner i hvert fylke.

Partene i byggfagoppgjøret har frist natt til onsdag med å bli enige i årets lønnsoppgjør. Fellesforbundet har varslet storstreik fra onsdag morgen ved brudd.

Meklingen mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen startet hos Riksmekleren mandag morgen, og de må altså bli enige i løpet av tirsdagen. De forhandler om tariffavtalen Fellesoverenskomsten for byggfag.

Partene brøt forhandlingene i mars og frivillig mekling i forrige uke. Fellesforbundet har tatt ut plassoppsigelse for nesten 17.000 medlemmer i over 1000 bedrifter.

I Veidekke er det varslet streik blant nesten 1000 ansatte. Uttaket i Skanska er på nesten 500 ansatte, og 450 i Bravida-konsernet.

– Vi tar ut nesten samtlige av våre medlemmer som er omfattet av Fellesoverenskomsten for byggfag allerede i første uttak. Dette vil ramme arbeidsgiverne hardt og brutalt, men vi håper på en løsning hos Riksmekleren, sa forbundssekretær og forhandlingsleder Joachim Espe i Fellesforbundet da den frivillige meklingen ble brutt.

I helgen landet frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent lønnsøkning etter mekling flere timer på overtid.

Mandag vant Hilde Henriksen Waage Fritt Ords Pris. Tirsdag kommer hun til Hamar.

Midtøsten-forsker Hilde Henriksen Waage har i årevis krevd svar om manglende dokumenter om den hyllede Oslo-avtalen.

Nå får hun Fritt Ords Pris for sitt mot.

Tirsdag 14. april kommer hun til Hamar for å delta på et åpent møte.

I juryens begrunnelse fremheves Waages omfattende forskning på Midtøsten-konflikten og hennes vedvarende krav om åpenhet rundt Norges rolle i fredsprosessen på 90-tallet.

Hun har særlig utfordret etablerte fremstillinger av Oslo-avtalen og problematisert den norske selvforståelsen som en fredsnasjon.

Waage forteller at hun ble både overrasket og rørt da hun fikk telefonen fra Solhjell om at hun tildeles Fritt Ord-prisen.

– Jeg må jo si at jeg ble jo helt sjokkert, helt overveldet, og selvfølgelig veldig glad og syntes det var kjempehyggelig. Jeg tror ikke jeg har kommet meg enda, sier en munter Waage til NTB.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det har vært krevende å stå i kritikken i hun har fått – både fra maktpersoner, pressen og offentligheten, ifølge henne.

– Nei, altså det har jo vært veldig tøft. Det har jo på en måte gått bra med meg, men jeg havnet jo i en situasjon hvor jeg var veldig alene, og hvor jeg også møtte en sånn massiv kritikk av meg.