Naturskader kan komme til å koste over en milliard kroner i år, viser tall P4 har fått fra Norsk Naturskadepool. Til nå er det registrert skader for 822 millioner kroner.

Det er ventet at kostnadene som følge av naturskader fortsatt vil stige etter uværet Amy som herjet i Sør-Norge sist helg.

– I Norge er det veldig mye storm, men det er skred som står for de største enkeltskadene, sier kommunikasjonsansvarlig Stine Neverdal i Norsk Naturskadepool til P4.

Tallene fra Norsk Naturskadepool gjelder forsikringsmeldte skader på innbo og bygninger. Naturskader de siste ti årene har kostet oss omkring 15 milliarder kroner. 2023 med ekstremværet Hans som førte til flom på store deler av Østlandet, har kostet mest.

Neverdal i Norsk Naturskadepool frykter at mange kommuner her til lands ikke er forberedt på naturskader som vil komme i årene framover.

– Generelt kommer vi til å få flere klimaskader, ikke minst relatert til vann og flom, sier hun.

Naturskader innebærer skader forårsaket av blant annet skred, flom og storm.

Det er sendt ut oransje farevarsel om jord- og flomskred for deler av Vestlandet og Innlandet.

– Flere skredhendelser ventes. Noen kan få store konsekvenser. Utsatt bebyggelse kan bli berørt. Framkommelighet på vei eller jernbane kan bli redusert, skriver Varsom.no.

Ifølge meteorologene er indre strøk mest utsatt.

– Bratte skråninger samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Flomskred har lang rekkevidde og kan gå ned til dalbunnen selv om det løses ut høyt i terrenget. Det ventes mye regn fredag og lørdag, heter det.

Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er allerede høy i deler av området, som blant annet omfatter Spjelkavik, Geiranger, Molde og Romsdal, Sunndalsøra og Lesja.

(©NTB)

Hjelpetelefoner og chattetjeneste styrkes med 30 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han besøkte Kirkens SOS fredag i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse.

Antall selvmord i Norge har ligget stabilt lenge, men har økt noe de siste årene. Selv om årsakene er sammensatte, påpeker Støre at lavterskeltilbudet som hjelpetelefoner og chattetjenester er et sted mange oppsøker for å prate og få hjelp. Dette kan folk gjøre hjemmefra og helt anonymt.

– Dette er støtte til disse telefonene og chattetjenestene som frivilligheten driver. Det er for å styrke deres kapasitet, sier Støre til NTB.

I statsbudsjettet settes det av ytterligere 30 millioner kroner som kommer på toppen av bevilgningen på 100 millioner kroner, røpet Støre i budsjettlekkasjen.

Pengene fordele på 15 millioner kroner på hjelpetelefon og chattetjeneste innen psykisk helse, rus- og voldstematikk og 15 millioner kroner til samtale- og mestringstilbud innen for de samme områdene.

Lørdag 8. november inviterer Hamarregionen Demensforening til en konsert i Hamar kulturhus. 

Sammen med sitt eget kor, Sisik – Hamarregionen demenskor, byr de på en musikalsk ettermiddag med fellesskap og sangglede.

Med seg har de «Solskinn og sang» – Ringsaker seniorkor, Gjøvik demenskor og Filiokus barnekor. 

Kveldens gjesteartist er Elisabeth Andreassen, som deler scene med korene i en unik musikalsk opplevelse.

Demenskorene gir mennesker med demens og deres pårørende et fellesskap gjennom musikken – et sted for mestring, mening og glede. 

Målet er økt livskvalitet gjennom gleden i sang og samspill, og opplevelsen av aksept og tilhørighet gjennom koret. 

Antallet innsatte i norske fengsler har gått noe ned det siste året, men andelen utenlandske statsborgere øker til 28 prosent.

Andelen utenlandske innsatte steg fra 26 til 28 prosent, tilsvarende 852 personer, fra august i fjor til august i år, viser tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

De største gruppene utlendinger kommer fra Litauen (114), Polen (93), Sverige (80), Syria (59) og Romania (48).

Ved utgangen av august i år satt 3.010 personer i fengsel, mot 3.052 på samme tid i fjor. Belegget var 88 prosent.

Samtidig økte andelen kvinner svakt, til 4,9 prosent, mens 11 innsatte var under 18 år, fire på dom og sju i varetekt. 145 menn og åtte kvinner er forvaringsdømte, viser tallene.

De vanligste lovbruddene blant innsatte er seksuallovbrudd (23,3 prosent), narkotika- og rusrelaterte lovbrudd (23,1 prosent) og voldssaker (22,7 prosent).

KDI opplyser at fengselsvesenet bevisst holder noe ledig kapasitet for å håndtere varetektsfengslinger og flytting mellom fengsler.

Regjeringen vil øke satsen for hvor mye inkassoselskapene kan kreve i gebyr av dem som skylder penger. Én grunn er at mange inkassoselskaper sliter.

– Økning av satsene for kostnadsansvaret er isolert sett en ulempe for skyldnerne, ikke minst for skyldnere som fra før er i en vanskelig økonomisk situasjon, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i notatet til forslaget som ble sendt på høring denne uken.

Inkassosatsen ble tidligere justert etter prisveksten, men har siden 2017 vært fryst på 700 kroner. Nå foreslår regjeringen å øke satsen til 750 kroner, som tilsvarer en økning på drøyt 7 prosent. I høringsnotatet spør de også om satsen bør justeres i tråd med den årlige prisveksten.

Inkassosatsen legger føringer for hvor mye inkassoselskapene kan kreve i gebyrer fra folk som ikke har betalt det de skylder i tide.

Vanskelig økonomisk situasjon

I 2020 ble dessuten satsene i inkassoforskriften redusert. Blant annet ble gebyret for purringer og inkassovarsler og inkassosalærene for de minste kravene halvert. Gebyret for purringer og inkassovarsler er nå 35 kroner, mens de ville ha vært 89 kroner uten frysingen av inkassosatsen og halveringen av gebyret.

Forslaget om økning av inkassosatsen innebærer at gebyret for purringer og inkassovarsler økes fra 35 til 38 kroner, skriver Justisdepartementet.

De begrunner forslaget om økningen med at inkassokostnadene for dem som skylder penger, reelt sett har gått ned på grunn av lønns- og prisveksten siden frysingen i 2017. Samtidig skriver de at «mange inkassoforetak er i en vanskelig økonomisk situasjon blant annet som følge av at de ikke har fått kompensasjon for lønns- og prisstigningen».

En rapport fra Finanstilsynet viser at antallet inkassoforetak med bevilling var 93 ved utgangen av 2019, og 65 ved utgangen av 2024. I samme periode gikk antall årsverk i disse foretakene ned fra 2121 til 1684.

114 milliarder i inkassogjeld

Ifølge Finanstilsynet ble det opprettet 11,7 millioner nye inkassosaker i 2024. Av disse var 9,1 millioner forbrukersaker, mens resten var næringsdrivende.

Til sammen hadde norske forbrukere 114 milliarder kroner i inkassogjeld ved utgangen av 2024, og i snitt var inkassogjelda på 11.300 kroner per sak.

Selv om Justisdepartementet erkjenner at økningen vil koste for dem som skylder penger, skriver de i høringsbrevet:

– Likevel antas det å være viktig for skyldnerne at inkassoforetakene har økonomi til å inndrive kravene på en forsvarlig måte, blant annet ved at kvalifiserte ansatte er tilgjengelige for å håndtere henvendelser på en god måte, og at risikostyringen og internkontrollen er forsvarlig.

– Har ventet på dette i åtte år

Finans Norges inkassodirektør Eddy Kjær sendte tidligere i år et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der han ba om en økning på drøyt 18 prosent i inkassosatsen til 829 kroner, skrev Dagens Næringsliv i mars.

– Store deler av bransjen står i fare for ikke å overleve dersom det ikke tas vesentlige grep, skrev Kjær i brevet, ifølge avisen.

Kjær sier til NTB at de nå er glade for at prosessen med en mulig økning i satsene er i gang.

– Vi har ventet på dette i åtte år. Disse årene har vært krevende for bransjen, sier Kjær.

Han vil ikke kommentere det at regjeringen kun foreslår en økning på 7 prosent i satsen, mens Finans Norge ba om 18 prosent.

– Vi håper at det blir en bra prosess framover, sier Kjær.

– Aldri glade for en økning

Daglig leder Kjersti Teksum i Gjeldsoffer-Alliansen er skeptisk til regjeringens forslag.

– Vi er naturligvis aldri glade for en økning, sier Teksum til NTB.

– Vi ser at skyldnerne ikke makter å betale gebyrene, sier hun.

Hun viser til at antallet inkassosaker stiger kraftig som følge av gebyrer.

– For mange er det ikke bare inkassovarsler. Forliksrådet tar også gebyr, og hvis saken går til namsfogden, så tar de også et gebyr. Inkassoselskapene tar også flere hundre kroner i gebyr bare for å sende begjæring til namsfogden, sier Teksum.

Flytoget har i mer enn 25 år vært Norges mest driftssikre tog. Likevel skal BM71-modellen tas ut av trafikk rundt 2030, ti år tidligere enn planlagt.

– Slik planen ser ut nå, vil det bli erstattet av kjøretøy med høyere kapasitet rundt 2030. Det er derfor ikke lenger behov for å forlenge levetiden til 2040, sier teknisk direktør Thomas Berntsen i Norske tog til Aftenposten.

Flytoget, som siden 1998 har fraktet passasjerer raskt og punktlig til og fra Gardermoen, har hatt langt færre feil per 100.000 kilometer enn noen annen togtype i Norge. Toget har tidligere fått forlenget levetiden flere ganger, blant annet etter en større oppgradering i 2010.

Etter at regjeringen besluttet å slå sammen Flytoget og Vy, ble togene overført til Norske tog – som nå har bestemt at de skal fases ut.

Et problem med modellen er at dørene er små og trege, noe som gjør dem lite egnet til annen passasjertrafikk på Østlandet.

– Tiden dørene bruker på å åpne og lukke, og muligheten for samtidig av- og påstigning er forhold det ikke er mulig å endre på type 71, forklarer Berntsen.

Han legger likevel til at togtypen vil kunne gå i ordinær trafikk til 2032–33 uten større oppgraderinger, og at type 71 fortsatt fungerer svært godt.

Signeringen av Gaza-avtalen bør få Arbeiderpartiet til å vende oppmerksomheten hjemover, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

– Jeg håper at avtalen i Midtøsten kan få Arbeiderpartiet til å vende oppmerksomheten hjem, mot bomber og granater i Norge, fremfor utenrikspolitiske forhold, sier Andreassen til Finansavisen.

Han viser til hendelser som eksplosjonen på Strømmen, og mener regjeringen bør bruke mer energi på integrering, arbeid og trygghet i norske lokalsamfunn.

– Nå kan de fokusere mer på det som skjer på Strømmen og andre steder. Og da er det sikkert bra at vi har folk med erfaring fra Midtøsten som kan bidra til integrering, mot utenforskap og for å få folk i arbeid, sier han.

Andreassen mener det er uklart hvor stor betydning norsk fredsarbeid faktisk har hatt, men at erfaringene kan brukes nasjonalt.

– Jeg tror de med erfaring fra Midtøsten kan bidra mer hjemme, sier han.

Rent økonomisk tror han fremskrittene i fredsarbeidet rundt Gazastripen også ha effekter i form av lavere oljepris.

– Dette kan bety at arabere og israelere jobber mer sammen, og da vil risikopremien i oljemarkedet falle, sier han.

NHO Mat og Drikke klager regjeringens reklameforbud for usunn mat og drikke inn for Esa, fordi de mener det bryter med EØS-avtalen.

Forskriften som får virkning senere denne måneden, forbyr markedsføring av produkter som godteri, brus, is og energidrikk rettet mot personer under 18 år.

– Den går for langt og er ikke forholdsmessig, samtidig som den har uklare regler kombinert med strenge sanksjoner, sier direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke til E24.

Han kaller 18-årsgrensen logisk.

– Du kan be foreldrene dine gå ut av legekontoret når du er 16, men skal ikke få se reklame for sukkerfri saft.

NHO peker videre på at regelverket er uklart, og viser til at Helsedirektoratet måtte lage en 40 siders veileder.

– Når det er straffansvar etter EMK, da er det særskilte krav til høyt presisjonsnivå i regelverket. Men dette regelverket er høyst uklart på en rekke områder, sier Brubakk.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sier i en kommentar at bedriftene får to år på å tilpasse seg, og at det fortsatt skal være lov å sponse idrett, kultur og frivillighet.

EFTAs overvåkingsorgan Esa er et uavhengig organ som passer på at de tre EØS-landene som ikke er med i EU, Norge, Island og Liechtenstein, ikke bryter med reglene i EØS-avtalen.

Torsdag kveld har politiet rykket ut til en adresse i Kongsvinger etter melding om en voldshendelse. 

Ifølge operasjonsleder Vidar Flokenes skal hendelsen ha skjedd utendørs. 

Politiet har kontroll på både fornærmede og mistenkte. 

Fornærmede er en kvinne i 20-årene og kjøres til legevakt. 

Den mistenkte er en kvinne i 30-årene og er kjent for politiet. 

Flokenes opplyser at politiet oppretter straffesak.

Onsdag kveld rykket politiet i Innlandet ut etter melding om en voldshendelse i Hamar sentrum. 

Les mer om det her: