I ukas Eurojackpot-trekning fikk norske spillere andre- og tredjepremie. Førstepremien på 1,4 milliarder gikk til en tysk spiller, som var alene om å vinne.

En kvinne fra Vestlandet var blant dem som fikk andrepremien på 58,7 millioner kroner. De andre vinnerne er fra Estland, Tyskland, Slovakia og Finland.

Ifølge Norsk Tipping var kvinnen allerede klar over at hun hadde vunnet da de fikk tak i henne på andre forsøk. «Jeg vet det! Jeg vet det!», utbrøt hun ifølge en pressemelding.

Da hadde mannen hennes funnet ut at de ubesvarte anropene på telefonen var fra et Hamar-nummer, og de hadde sjekket resultatene. Kvinnen framsto ifølge Norsk Tipping overraskende rolig.

– Det er fordi det kjennes for godt til å være sant. Jeg har mange ganger tenkt at dersom jeg fikk en slik telefon, hadde jeg besvimt, men det gjør jeg jo ikke, sa hun.

En mann fra Øyer i Innlandet delte tredjepremiepotten med elleve andre vinnere, og der ble gevinsten 2,2 millioner kroner.

I tillegg vant en mann fra Brumunddal i Innlandet 1 millioner i den norske ekstratrekningen.

(©NTB)

Fredag kveld var det nok en gang duket for Eurojackpot-trekning – og «endelig» røyk førstepremiepotten på over 1,4 milliarder kroner. Den var det en tysker som endte opp med, skriver Norsk Tipping på sine nettsider.

Men det ble millionjubel i våre trakter også. En heldig mann i 60-årene fra Brumunddal stakk av med premien på én million kroner i den norske tilleggstrekningen.

Han satt hjemme i sofakroken og så på «The Voice» da Telefonen fra Hamar ringte. Han svarte med skjelvende stemme da han fikk premiebeskjeden:

– Herregud … Hva skal jeg si? Det var en heftig overraskelse.

Med gråten i halsen og den glade samboeren ved sin side, kunne brumunddølen fortelle at det var en kjærkommen nyhet.

– Det var gledelig. Én million er mye penger det. Det er nok plass på kontoen, for å si det sånn.

Samboerparet skulle snart på syden-reise, og kunne dermed se frem til å kanskje kose seg enda litt mer enn de i utgangspunktet hadde planlagt. Inntil det holdt sofakroken mer enn nok denne kvelden.

– Nå skal vi vel bare sitte og kose oss, og kanskje ta et lite glass rødvin mens det hele synker inn, avslutter den ferske Eurojackpot-millionæren.

Aksjonsdagen mot barnekreft som oppfordrer folk til å ta på seg en fotballdrakt har skapt stort engasjement og fått inn mye penger.

15,2 millioner kroner er samlet inn til Barnekreftforeningen, viste foreløpige tall fredag kveld, skriver organisasjonen selv i en pressemelding.

Dermed er rekorden fra i fjor slått med 6 millioner kroner. I fjor ble 9,2 millioner kroner samlet inn.

– Dette fantastiske resultatet vil bidra til at det bygges et sterkere forskningsmiljø på barnekreft i Norge, sier generalsekretær Trine Nicolaysen i Barnekreftforeningen.

Foreningen forventer at beløpet stiger ytterligere utover kvelden. Pengene skal gå til forskning på barnekreft.

– Det er virkelig rørende å se et så sterkt engasjement for Fotballtrøyefredag blant små og store over hele landet. Overalt går folk rundt med fotballdrakter på seg. Vi vet at det betyr utrolig mye for familiene som er berørt, sier Nicolaysen.

Regjeringen vil åpne for at Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) legger fram forslaget på en pressekonferanse fredag ettermiddag. Forslaget innebærer også at Politidirektoratet vil kunne sette rammer for omfanget av bevæpningen.

I forslaget vises det til en negativ utvikling i trusselbildet de siste årene, og regjeringen påpeker at trusselnivået over tid har vært vurdert som høyt.

Videre trekkes det fram at politiet selv mener det er behov for bevæpning, noe de mener vil gjøre dem i «bedre i stand til å respondere raskere og mer ensartet på alvorlige og uventede hendelser for å redde liv, og bidra ytterligere til å ivareta politiets egen sikkerhet».

Mye debatt

Det har vært langvarig politisk debatt rundt bevæpning av politiet.

Frp har lenge vært for, og i løpet av våren har én etter én av partiene gått inn for fast bevæpning. Flere partier har snudd etter å ha tidligere vært imot dette, deriblant Senterpartiet og KrF. I tillegg er Høyre for.

Arbeiderpartiets landsmøte gikk i april inn for at politiet bør være fast bevæpnet. Forslaget ble vedtatt med 173 stemmer mot 126.

Lovforslaget blir trolig vedtatt av Stortinget, og lovendringene trer i så fall umiddelbart i kraft.

Støtte i befolkningen

Det har i politiet har vært mange stemmer som har talt for bevæpning, og målinger viser at dette også er noe nordmenn flest ønsker.

Respons Analyse gjorde i april en meningsmåling for VG og Aftenposten.

Den viste at 56 prosent av befolkningen er positive til generell bevæpning av politiet. 27 prosent er negative, mens resten er usikre.

Ifølge tallene er menn noe mer positive til bevæpning enn kvinner. Frps velgere er klart mest positive til bevæpning, mens SV, Rødt og MDGs velgere er minst positive.

Ti personer er siktet for ulovlig jakt på rovvilt i Eidskog i Innlandet. Økokrim har også beslaglagt over hundre våpen.

Det skriver NRK. Ifølge Økokrim er alle de siktede menn med tilhørighet til Innlandet. Eidskog ligger helt sør i Innlandet, mellom Kongsvinger og grensa til Sverige.

De er siktet for brudd på klausulen om alvorlig miljøkriminalitet i straffelovens paragraf 240. Strafferammen er opptil seks års fengsel.

Den ulovlige jakten førte til at to ulver ble felt i januar, opplyser Økokrim. Den ene av de to ulvene er tatt i beslag, og det er sikret spor fra åstedet for fellingen av den andre.

– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Ulovlig jakt på disse dyrene er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet. Dette er derfor en straffesak som Økokrim prioriterer, sier politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim.

Økokrim aksjonerte i januar mot flere personer i Innlandet, og fem ble varetektsfengslet med brev- og besøksforbud. De ble løslatt etter tolv dager. Ifølge VG har enkelte av de siktede markert seg i ulvedebatten.

Økokrim er fremste enhet for etterforskning og påtale i saker om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Bjørn Gudbjørgsrud (57), som mellom 2015 og 2019 var rådmann i Hamar kommune, har fått ny jobb. Han er opprinnelig fra Elverum. 

Etter at han sluttet i Hamar, har han jobbet som kommunedirektør i Sandefjord kommune. 

Nylig sto navnet hans på søkerlisten til stillingen som ny kommunedirektør i Lillestrøm kommune.

7. mai ansatte et enstemmig kommunestyre i Lillestrøm Gudbjørgsrud som ny kommunedirektør. 

Han går dermed til å lede det administrative arbeidet i landets niende største kommune, med 96.000 innbyggere, og som er i vekst. 

Lillestrøm kommune ble etablert 1. januar 2020 gjennom sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum kommuner. Tidligere Ap-styrte Lillestrøm har i inneværende periode Høyre-ordfører, med en varaordfører fra Fremskrittspartiet. 

Gudbjørgsrud tiltrer stillingen som kommunedirektør i Lillestrøm kommune 1. september. 

Han kan i følge Romerikes blad se fram til en årslønn på rundt to millioner kroner, som var det den tidligere kommunedirektøren i Lillestrøm hadde. 

Klokken 18.49 torsdag kveld meldte politiet at de leter etter en savnet kvinne i Hamar sentrum.

Publikum ble bedt om å ta kontakt dersom de så kvinnen.

Snaue ti minutter etter politiets melding, har operasjonsleder Pål Gjestvang en oppdatering:

– Den savnede er funnet etter tips fra publikum. Takk for hjelpen.

Mattilsynet var på inspeksjon på Hamar kommunes produksjonskjøkken på Prestrudsenteret i 2022. 

De fant da avvik som dreide seg om mangler ved vedlikehold av gulvet, samt utfordringer med planløsningen og utformingen av lokalene.

Kommunen har utredet en oppgradering av produksjonskjøkkenet i Prestrudsenteret, eventuelt med en utvidelse. Produksjonskjøkkenet lager mat til kommunens institusjoner, boliger og hjemmeboende. 

Men etter en nærmere vurdering av bygningstekniske og økonomiske forhold, har kommunen gått bort fra dette. 

I onsdagens økonomiutvalg sa kommunalsjef for miljø og samfunn Åge Vebostad at kommunen mener det er vanskelig å få til en god produksjonslinje på Prestrud.

- Det er byggtekniske forhold der som gjør det, og at det ser ut til å bli forholdsvis kostbart. Derfor har vi sett på ulike tomtealternativer eller ombygging av egne bygg. Det kan bli aktuelt å bygge nytt på egen tomt i Trehørningen næringspark, i følge Vebostad. 

Kommunen har en forståelse med Mattilsynet om at driften på Prestrud kan fortsette mens kommunen leter etter en ny løsning.  

Produksjonskjøkkenet på Prestrudsenteret tilbereder cirka 4.500 porsjoner middag hver uke. 

Maten lages etter kok-kjøl-prinsippet, og varmes opp før servering på lokale kjøkken eller i avdeling på den enkelte institusjon.

Kapasiteten på produksjonskjøkkenet er fullt utnyttet per i dag, og institusjonstjenesten har for flere år siden meldt opp behov for et større kjøkken med en mer rasjonell planløsning.

For første gang er samtlige 357 kommuner i Norge vurdert og rangert på innsatsen for friluftsliv.

Kåringen er basert på Friluftslivsbarometeret; et nytt verktøy utviklet i forbindelse med Friluftslivets år 2025. 

Barometeret vurderer kommunene på 30 indikatorer fordelt på fire ulike tema: Friluftslivsaktivitet, tilrettelegging, areal, og planer og organisering. 

Verktøyet er utviklet av Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund. 

Tjeldsund i Troms stikker av med seieren og kåres dermed til årets friluftslivskommune 2025, med 68 av 100 mulige poeng.

På pallen finner vi også Hamarøy i Nordland med 67 poeng og Tysnes i Vestland med 66 poeng.

Kommunene på Hedmarken fordeler seg slik på barometeret:

• Ringsaker: 108. plass (51 poeng)
• Stange: 122. plass (51 poeng)
• Hamar: 139. plass (48 poeng)
• Løten: 284. plass (38 poeng)

Asfalteringen av fylkesveger i Innlandet starter denne uken. Vel 231 kilometer fylkesveg får ny asfalt i år.

Asfalteringen av fylkesvegene dekkes av penger satt av i fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveger, ordinære drift- og vedlikeholdsmidler og statlige midler.

Tilstanden på fylkesvegene blir registrert hvert år, og denne registreringen gir god oversikt over dekketilstanden på fylkesvegnettet. Registreringene inngår i grunnlaget for prioriteringene av hvilke veger som får asfalt i år og de neste årene.

Asfaltsesongen i Innlandet starter 12. mai. Asfaltjobbene i Innlandet er organisert i tre geografiske områder, og entreprenørene som har fått oppdragene har noe ulik oppstart. 

All asfaltering av fylkesveger i Innlandet skal være ferdig i løpet av oktober. 

– Det vil være redusert fremkommelighet forbi der det asfalteres. Hvert år oppstår farlige situasjoner på grunn av utålmodige trafikanter. Av hensyn til egen og andres sikkerhet ber vi trafikantene ta hensyn til restriksjonene i områder hvor det foregår asfaltering eller annet vegarbeid, oppfordrer Johan Nøkleholm, enhetsleder for dekke og merke i Innlandet fylkeskommune.

På disse fylkesvegene på Hedmarken blir det lagt ny asfalt (lengde i parentes):

• Hamar: Fylkesveg 184, Snekkersvea - Snekkersvea bru (400 meter) og Fylkesveg 1818, Lovisenberg - Helstadbakken (2.120 meter)
• Løten: Fylkesveg 1846, Løten sentrum - Østvang skole (1.415 meter)
• Ringsaker: Fylkesveg 184, Miljøgata Brumunddal (492 meter) og Fylkesveg 1680,  Ås - Rundkjøring ved OBS (1.510 meter)
• Stange: Fylkesveg 24, Amenrudbakken - Støa (2.548 meter), Fylkesveg 1856, Bekkelaget - Basterud (2.830 meter) og Fylkesveg 1914, Åsvang - Åsen handel (2.011 meter).