Når Cirkus Agora ruller inn foran Vikingskipet neste helg, er det litt som å komme hjem igjen.

For 36 år siden hadde sirkuset sin verdenspremiere nettopp i Hamar. Nå er de tilbake – med rekordåret 2024 i ryggen og unge stjerneskudd i manesjen.

Forestillingen «Energia Fantasia» vises i Hamar 16. og 17. august, før teltet reises ved Mr. Carwash i Stange 18. august.

– Vi satte en ubetinget Norgesrekord i fjor, med over 85.000 publikummere. I år vil vi gi enda mer – flere artister, flere numre og mye, mye magi, sier sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal.

Ungt talent i høyden

For første gang presenterer Cirkus Agora en linedanser uten etternavnet Smørdal. 15 år gamle Claudia fra Tsjekkia har allerede rukket å imponere på europeiske sirkusfestivaler – og nå står hun klar til å balansere i høyden foran publikum i Hamar og Stange.

Lillebror Marco (10) får også sin plass i rampelyset, som både sjonglør og rampete sjarmtroll. Hans reise fra læregutt til fullverdig artist er selve rammen for årets forestilling.

– Å slippe til ungdom i manesjen er viktig, både for publikum og for rekrutteringen av bransjens beste, sier Smørdal.

Familieliv på veien

Historien om Cirkus Agora er også historien om familier som lever og jobber sammen på veien. Smørdals egne barn har vokst opp i manesjen, og eldste datter Jeanette står i år for regien og den røde tråden i forestillingen.

Årets program byr på artister fra Norge i nord til Portugal i vest og Ukraina i øst. Men ifølge Smørdal handler det aller mest om én ting:

– Sirkus er å skape magiske øyeblikk i teltet. Det er det vi kaller «Energia Fantasia».

HA ble ved 15.40-tiden tipset av en forbipasserende om et trafikkuhell på Vangsvegen forbi CC Hamar.

Ifølge tipseren skal det dreie seg om en påkjørsel bakfra, som medfører noen trafikale utfordringer på stedet.

Oppdragsleder Kasper Amundsen ved Innlandet politidistrikt opplyser til HA at de ikke har mottatt melding om hendelsen.

– Den er så vidt jeg ser ukjent for oss, sier han.

Han legger til at dersom det er snakk om en mindre alvorlig trafikkhendelse uten personskade, som løses med skademelding og forsikringssak, er det ikke nødvendigvis gitt at politiet involveres.

Når HAs reporter er på stedet noen minutter senere, flyter trafikken som normalt.

Strekningen er høyt trafikkert i rushtiden, særlig ettersom Stangebrua, en av de andre hovedfartsårene ut av byen, for tiden er stengt.

Storhamar-trener Kenneth Gabrielsen vil gjerne ha inn Guro Nestaker i stallen.

- Jeg setter veldig stor pris på at de jobber for å få det til. Jeg er jo i en veldig spesiell situasjon, så jeg må vurdere de mulighetene jeg har ut fra sport og økonomi. Jeg har blant annet kjøpt meg leilighet, så jeg har noen forpliktelser å ta hensyn til, sier Guro Nestaker til HA-sporten.

- Er det flere klubber som er aktuelle?

- Ja, det er flere klubber, sier Guro Nestaker.

- Er det andre norske klubber enn Storhamar som er aktuelle?

- Nei, ingen andre norske klubber er aktuelle, sier Guro Nestaker.

Det var VG som hadde nyheten først. HA-sporten sitter på de samme opplysningene.

26-åringen gikk til tyske Ludwigsburg etter en veldig god sesong i Storhamar for to sesonger siden. Nylig ble det kjent at den tyske klubben hadde fristilt alle spillerne, inkludert Nestaker.

Det var tomt for penger.

Sola fikk den plassen i Champions League.

Nå jobber Storhamar med å ordne finansiering, og trener Kenneth Gabrielsen mener sjansene for å lykkes med denne signeringen er 50/50.

Guro Nestaker markere seg internasjonalt med 56 scoringer i Champions League for Ludwigsburg. I mars spilte hun sine første landskamper på fire år. Hun fikk bokført åtte mål i løpet av tre kamper.

PS! Storhamar møter Team Esbjerg i Fjellhammer Arena fredag kveld. HA-sporten tar selvfølgelig turen. Lørdag er Larvik motstander for Kenneth Gabrielsens jenter - i samme arena.

Arbeidsledigheten økte med 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal. I 2. kvartal var det 145.000 arbeidsledige. Det er 23.000 flere enn kvartalet før.

Arbeidsledigheten i 2. kvartal er 4,8 prosent og nærmer seg nivået i samme kvartal 2021.

Det viser de siste tallene for arbeidsledige fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Ledighetsprosenten gikk opp for alle aldersgrupper bortsett fra dem i aldersgruppen 40–54 år, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

En av hovedårsakene til økningen i arbeidsledigheten er at flere som tidligere var utenfor arbeidsstyrken, søker etter jobb. Det er blant annet nylig ferdigutdannede som nå søker etter jobb.

– Det var 71.000 personer som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledig fra 1. til 2. kvartal i år. Dette er høyt sammenlignet med tidligere kvartaler sier Horgen.

En undersøkelse viser at den norske bonden har stor støtte i befolkningen, men at bare én av fem har tro på en lys fremtid for norske bønder og matproduksjon.

I undersøkelsen fra forskningsinstituttet Sifo svarer 72 prosent at de er bekymret for Norges evne til å produsere nok mat i fremtiden, skriver Nationen.

Fire av ti mener Norge bør øke produksjonen av kjøtt, melk og meieriprodukter, mens sju av ti mener produksjonen av korn, frukt og grønt bør øke.

Undersøkelsen viser også at 50 prosent mener at det offentlige bruker for lite penger på mat og landbruk, og at 57 prosent mener den økonomiske støtten til bøndene bør økes betraktelig.

– Dette peker mot en bred oppslutning om å videreføre og styrke et nasjonalt forankret landbruk, der matproduksjon ses som en investering i samfunnssikkerhet, beredskap og lokal verdiskaping, sier Annechen Bahr Bugge fra Sifo ved Oslo Met.

Mange ser på sykefraværet i Norge som ganske høyt, viser YS' arbeidslivsbarometer. Tre tiltak pekes på som løsninger.

Hele 45 prosent av de spurte mener sykefraværet i Norge er «ganske høyt», ytterligere drøyt 15 prosent svært høyt. Men for egen arbeidsplass er det et helt annet bilde: Rundt 35 prosent av de spurte mener sykefraværet på egen arbeidsplass er «middels», og 20 prosent «ganske lavt».

YS spurte også arbeidstakerne om hva de tror ville redusert sykefraværet på arbeidsplassen i størst grad. Tre tiltak samlet klart flest stemmer. «Tilgang til helsefremmende tiltak som treningstilbud og stressmestring» lå på topp. Like bak lå «Mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister» på rundt 30 prosent, og deretter «Økt fokus på arbeidsmiljø, trivsel og sosialt fellesskap».

Tiltak som blant annet «Mer fleksibilitet i arbeidstid/-sted» og «Bedre tilrettelegging ved helseutfordringer» ble i mindre grad vektlagt av de spurte.

Det er flere statistisk signifikante endringer i barometeret sammenlignet med 2024. 16 prosent av arbeidstakerne frykter nå en mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon på grunn av omstilling eller nedbemanning, mot bare 12 prosent i fjor. Andelen som opplever høy mestring i arbeidet, har falt fra 80 til 74 prosent.

Undersøkelsen er tatt opp av Kantar TNS for YS mellom 2. april og 12. mai. Bruttoutvalget – altså hvor mange som ble spurt – var 10.432 personer, mens antallet som faktisk svarte, var 2821 personer. Målgruppen er arbeidstakere i Norge fra 18 år og oppover.

Ved de siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen vært langt høyere blant eliten enn blant arbeidere. Det kan skape uheldige konsekvenser, mener en professor.

– I middelklassen og oppover stemmer folk klart mer enn gjennomsnittet, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo Magne Flemmen til Klassekampen.

Sammen med Jørn Ljunggren ga han i fjor ut boken «Klasse: en innføring». Tallene her viser at graden av valgdeltakelse er preget av klasseforskjeller:

Blant ufaglærte arbeidere var valgdeltakelsen 71 prosent, mens tallet blant fagutdannede arbeidere var på 74 prosent. Valgdeltakelsen var derimot langt høyere hos den økonomiske eliten. Blant de med den øverste tidelen i inntekt var andelen 90 prosent. Blant toppledere i akademia og kulturlivet var valgdeltakelsen 94 prosent.

Tallene for de best betalte er fra stortingsvalget i 2017, og tar dermed med alle som stemte det året. Tallene på arbeidere er fra 2021.

Flemmen mener gapet i valgdeltakelse kan være uheldig.

– Hvis man ser demokratiet som en dragkamp mellom ulike interesser betyr gapet i valgdeltakelse at de med mye økonomisk og kulturell kapital i større grad vinner fram med sine interesser, sier professoren.

Ved forrige stortingsvalg i 2021 var valgdeltakelsen 77,2 prosent.

Sju av ti mener Norge bør arbeide for å bli en internasjonalt anerkjent forskningsnasjon, viser en undersøkelse.

76 prosent av de spurte i en undersøkelse mener Norge bør arbeide for å bli en internasjonalt anerkjent forskningsnasjon. I fjor var 70 prosent enige i dette, skriver Khrono.

Tallene er hentet fra årets Kunnskapsbarometer, utført av Opinion for Universitetet i Bergen (UiB).

Tallene viser også at 72 prosent mener Norge bør bruke noe eller mye mer penger på forskning enn i dag, mot 70 prosent i fjor.

I tillegg svarer 85 prosent at de mener forskning og utdanning er ganske eller svært viktig for at det norske samfunnet skal håndtere framtidens utfordringer. Også det er en liten økning fra i fjor, da 83 prosent svarte det samme.

2009 personer over 18 år har deltatt i undersøkelsen. Feilmarginen er mellom 1,3 og 2,2 prosentpoeng.

– Det er ikke noe gøy å gi denne beskjeden til de dyktige folka våre, men vi må dessverre midlertidig nedskalere produksjonen for å tilpasse oss dagens markedssituasjon, sier Johan Berglund, daglig leder ved Moelven Profil AS.

Moelven Profil på Kirkenær har 37 medarbeidere som produserer laminerte emner for vindusindustrien.

– Aktiviteten i byggebransjen har vært sviktende over lengre tid, noe vi fortsatt merker tydelig blant kundene våre. Det fører til færre bestillinger, samtidig som vi opplever et ekstremt prispress i markedet. Det gjør at vi ikke har mulighet til å opprettholde full produksjon, sier Berglund.

– Vi skulle så gjerne unngått å måtte gå til det steget å permittere ni medarbeidere, men den samlede situasjonen vi nå står i gir oss dessverre ikke noe valg. Som resten av bransjen håper vi jo byggeaktiviteten skal ta seg opp igjen, men inntil det skjer må vi kjøre på en lavere takt.

Moelven Profil samarbeider med både fagforeningene og NAV for å ivareta medarbeiderne som permitteres. 

I helga deltok ti bueskyttere fra Hamar og Omegn Bueskyttere i NM i skive på Sørumsand.

Klubben kom hjem med sju medaljer og fem norgesmestere.

De hadde deltakere fra ungdomsskolealder helt opp til pensjonsalder.

Åpen klasse: Gull til Svein Olav Gulbrandsen

Barebow herrer 50: Gull til Ole Joar Rundhaug gull. Bronse til Zbigniew Okon.

Lag Tradisjonell: Gull til Nann Karin Berntsen, Kenneth Berntsen og Roger Brænden 

Tradisjonell damer U16: Sølv til Amalie Nyhus Larsen.

Klubben endte som sjuende beste lag av totalt 40 påmeldte lag.