Nesten annenhver nordmann sier nei til utbygging av vindturbiner i egen kommune, viser en ny undersøkelse InFact har gjort for Nationen.

– Jeg er slett ikke overrasket over at folk har en økende skepsis mot vindkraft. Folk skjønner – og ser – i større grad enn tidligere hva som kan komme i bakhagen deres. Folk begynner å våkne, sier Ragnhild Rajala Lautz, leder av Folkeaksjonen mot Davvi Vindkraft, til Nationen.

En sammenligning av spørreundersøkelser fra 2024 og 2025 viser at færre nordmenn nå er positive til vindturbiner i egen kommune. I 2024 støttet én av tre utbygging, mens tallet nå har falt til én av fire. Samtidig har motstanden økt fra snaut 43 prosent til nær 45 prosent.

Endringen er særlig tydelig blant menn. I 2024 var nesten fire av ti menn positive til vindkraftutbygging i egen kommune. Ett år senere er det færre enn tre av ti. Motstanden blant menn har økt kraftig, fra 43 prosent til nesten halvparten.

Det er store regionale forskjeller. I Oslo er støtten høyest, med 35 prosent som sier ja til lokal utbygging, mens 29 prosent sier nei. I resten av landet er bildet motsatt. I Midt-Norge og Nord-Norge er 53 prosent motstandere, mens kun 25 prosent støtter utbygging.

HamKam 2 fikk besøk av Gjøvik-Lyn til den fjerde serierunden av Norsk Tipping-ligaen avdeling 3.

Hjemmelaget fikk en marerittstart, da de sortkledde etter fem minutter kombinerte flott innenfor Kammas 16-meter. Her ble Lasse Tveten spilt fri foran mål og spilleren gjorde ingen feil. Gjestene tok dermed en tidlig ledelse.

André Schelanders lag, som før kampen sto med null poeng på tre kamper, trengte en respons. Selv om ballinnehavet var størst hos vertene, lot de store mulighetene seg utebli, og Gjøvik-Lyn gjorde arbeidet godt i forsvar. 

Men i minutt 43 fikk HamKam hull på byllen da Olav Dobloug Mengshoel mottok ballen til venstre innenfor bortelagets 16-meter. Fra skrått hold banket han ballen i nærmeste hjørne, knallhardt. Dermed var klubbene like langt til pause. 

Kampbildet i andre omgang startet på samme måte som det slapp i første, og det var Kamma som holdt mest i ballen.

Likevel fortsatte Gjøvik-Lyn å skape farligheter, og fem minutter etter kampen ble satt i gang igjen smalt Martin Opsahl ballen i tverrliggeren fra 16 meters hold. 

Få minutter senere ble han spilt fri innenfor boksen, og fikk god tid til å få til en avslutning. Det fikk spissen til uten problemer, og hamret ballen i nettet bak Alexander Nilsson.

Hjemmelaget var ved flere anledninger nære utligning med forsøk fra Leo Haug Utkilen, men ballen ville ikke i mål to ganger for vertene. 

Dermed står HamKam 2 med null poeng etter fire serierunder. Deres neste oppgjør er borte mot Skjetten mandag 5. mai.

Mandag ettermiddag har flere vært uten strøm på Hedmarken.

Ifølge Østlendingen ble Løten kommune rammet av et strømbrudd rundt klokken 12.30. 

Årsaken til strømbruddet var en kabelfeil. 

– I Løten var det 521 kunder som var berørte av bruddet, sier Cecilie Gregersen i Elvia til Østlendingen.

Halvannen time senere hadde samtlige fått strømmen tilbake. . 

Også Sør-Europa er rammet av et større strømbrudd mandag. 

Spania, Portugal og sørlige deler av Frankrike er uten strøm. Det har ført til full stans i togtrafikk, og i tillegg er flyplasser, bedrifter og annen trafikk rammet.

Den spanske strømoperatøren Red Electrica sier strømbruddet mandag er det største i landets historie, ifølge NTB.

Det kan ta mange timer før alle har fått strømmen tilbake.

Bøndenes organisasjoner krever en inntektsutvikling tilsvarende 27.500 kroner per årsverk i årets jordbruksoppgjør.

Rammen på kravet som ble overlevert staten mandag, er 2 milliarder kroner. Det er vesentlig lavere enn bøndene har fremmet krav om de to foregående årene.

Det aller mest må dekkes gjennom budsjettoverføringer til landbruket, mens 288 millioner av kravet finansieres gjennom økte målpriser.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har klart å samordne seg om et felles krav i år. Det ble overlevert statens forhandlingsleder Viil Søyland mandag klokka 12.

Tetter gap

Grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret tilsier at inntektsgapet mellom bøndene og arbeidslivet for øvrig blir tettet i løpet av året.

Bondelaget påpeker imidlertid at ikke alle bønder får like stor del av den ventede inntektsøkningen og krever derfor at de som driver med sau og ammekyr – de som ligger lavest i inntekt – skal prioriteres i årets oppgjør.

– Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for fremtiden, er dette kravet riktig oppskrift, sier forhandlingsleder Bjørn Gimming, som er leder i Bondelaget.

Kravet skal også sørge for bedre velferdsordninger for bonden, slik at næringen skal få mer framtidstro, samt legge bedre til rette for klimaavtalen landbruket og staten har sammen.

Avsluttes før 17. mai

– Næringens klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, sier Gimming.

Han peker også på utvikling av jordbruket i Nord-Norge som et beredskapstiltak som er med i årets krav.

Staten skal komme med sitt tilbud til bøndene 7. mai. Forhandlingene mellom bøndene og staten skal være avsluttet 16. mai.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 55,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 75,9 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 2,4 øre høyere enn mandag og 11,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,75 kroner per kWh og snittprisen var 2,1 kroner.

Maksprisen tirsdag på 75,9 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 7,9 øre høyere enn mandag og 37,09 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,17 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 75,9 øre, dekkes 0,8 øre.

Minsteprisen blir på 21,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Mandag formiddag ble søkertallene fra Samordna opptak offentliggjort. Tallene viser at drøyt 16.000 har Universitetet i Innlandet som førstevalg.

– Det er gledelig å se at vi har stabilt god rekruttering til studiene våre, sier prorektor utdanning ved Universitetet i Innlandet Stine Grønvold i en pressemelding.

Med totalt 16.094 søkere har Universitetet i Innlandet en liten økning i antall søkere på 47 søkere sammenlignet med opptaket i 2024.

– Vi har over tid hatt stabilt god rekruttering til studiene våre. Det er gledelig, og viser at studietilbudet vårt er attraktivt og fremtidsrettet blant de fremtidige studentene, sier Grønvold.

Dette er de mest populære studiene, basert på antall førsteprioritetssøkere per studieplass:

• Regnskap og økonomirådgiving, nettbasert, med 13,75 søkere pr. plass 
• Økonomi og administrasjon, Rena, bachelor, nettbasert, med 13,7 søkere pr. plass 
• Organisasjon og ledelse, deltid, nettbasert, med 4,7 søkere pr. plass 
• Fysioterapi, med 4,62 søkere pr. plass 
• Regnskap og økonomirådgivning, deltid, med 4,4 søkere pr. plass

Norges hockeygutter møter Latvia i to kamper i Varner Arena fredag og lørdag. Dette er siste oppkjøring til VM.

VM starter  10. mai. Norge møter Kazakhstan.

Dette er troppen til Latvia-kampene:

Jonas Arntzen, Henrik Haukeland, Mathias Arnkværn (målvakter).

Petter Birkheim Andersen, Adrian Saxrud-Danielsen, Sander Vold Engebråten, Isak Hansen, Sander Hurrød, Jonas Nyhus Myhre, Mattias Nørstebø, Max Krogdahl, Stian Solberg (backer).

Jacob Berglund, Simen André Edvardsen, Patrick Elvsveen, Philip Granath, Martin Johnsen, Andreas Martinsen, Thomas Olsen, Eskild Bakke Olsen, Martin Rønnild, Thomas Berg Paulsen, Håvard Salsten, Eirik Salsten, Petter Vesterheim, Noah Steen, Markus Vikingstad, Henrik Knold.

Det betyr at Sverre Rønningen er ute av troppen. Han spilte begge kampene mot Frankrike.

Netthandel har blitt en integrert del av nordmenns dagligliv, ifølge en ny rapport. Spesielt blant eldre har netthandelen økt.

Hele 94 prosent av befolkningen handler nå på nett, opp fra 81 prosent for 2022 og 88 prosent i 2023. Det viser en undersøkelse betalingsformidleren Nets har gjennomført.

Økningen i aldersgruppen 65–79 år er verdt å merke seg, der har andelen netthandlere steget fra 55 prosent til 88 prosent på bare to år.

Kvinner handler noe mer enn menn på nett, henholdsvis 96 prosent og 93 prosent, mens aldersgruppene mellom 18–29 og 30–49 år er de som handler mest – hele 97 prosent har handlet på nett i løpet av 2024.

– Rapporten presenterer resultatene fra en omfattende undersøkelse om forbrukernes netthandel. Omfanget av nordmenns netthandel tegner et bilde av et modent og digitalisert samfunn, sier administrerende direktør Lars Erik Tellmann for Nets Norden i en pressemelding.

Undersøkelsen viser at mange mener at netthandel er enklere, mer bekvemmelig og rimeligere enn å gå i fysiske butikker. Man unngår kø og folkemengder, og trenger ikke å forholde seg til åpningstider.

Dronning Sonja er friskmeldt etter at hun andre påskedag ble innlagt på Rikshospitalet med tung pust.

Slottet bekrefter til NTB at dronning Sonja er friskmeldt og at hun vil vende tilbake til arbeidet.

Hennes neste post på programmet er en mottakelse hun tirsdag skal holde sammen med kongen på slottet for mottakere av Kongens fortjenstmedalje.

Det var mandag kveld i forrige uke at den 87 år gamle dronningen ble hentet av luftambulanse på Prinsehytta i Sikkilsdalen på grunn av tung pust. Hun ble fløyet til Rikshospitalet, der hun gjennomgikk undersøkelser før hun ble skrevet ut tirsdag.

Kronprins Haakon sa til NRK tirsdag at legene på Rikshospitalet ikke hadde avdekket noe alvorlig under undersøkelsene, men at han likevel ble bekymret for moren.

– Jeg syns det er litt grunn til å være bekymret når de velger å fly henne med helikopter til Rikshospitalet. Men hun har fått veldig god behandling der, og de er utrolig dyktige, så det har gått bra, og heldigvis viser ingen av testene som er blitt tatt, noe alvorlig, sa han.

I januar i år fikk dronning Sonja operert inn pacemaker, og inngrepet var vellykket, opplyste Slottet da.

Antallet konkurser i Norge har økt markant. I første kvartal 2025 var økningen på 67,3 prosent sammenlignet med samme periode året før.

I første kvartal 2025 ble det registrert 1896 åpne konkurser mot 1133 i samme kvartal i fjor. Der er en økning på 67,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Både aksjeselskaper og enkeltpersonforetak har hatt en oppgang i tallet på konkurser i løpet av perioden, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB. Han påpeker at de høye rentenivåene over lang tid har gjort det mer krevende å drive foretak.

Utsatte næringer

Flere næringer opplevde en betydelig økning i konkurser. Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter hadde den største prosentvise økningen med 161,5 prosent. Andre hardt rammede sektorer inkluderer faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (132,5 prosent økning) og transport og lagring (105 prosent økning).

Overnattings- og serveringsvirksomhet opplevde nesten en dobling i antall konkurser, mens bygge- og anleggsvirksomhet, som tradisjonelt har hatt mange konkurser, så en økning på 47,4 prosent. Disse tallene understreker de økonomiske utfordringene mange bedrifter står overfor i dagens marked.

Høye tall

Data- og teknologiselskapet Experian Norge la i forrige uke fram sin oversikt over konkurser, som SSB-tallene bekrefter.

Tallene fra Experian viser at de siste tolv månedene var det nesten 4000 aksjeselskaper som gikk konkurs i Norge. Det er en økning på 11,5 prosent fra året før.

Antall konkurser er det høyeste som selskapet har målt i noen tolvmånedersperiode siden de startet konkursanalysene sine i 2019, året før pandemien.