To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.

Dommen falt torsdag.

29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og tre måneders fengsel.

30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.

Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.

– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.

Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.

Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 75,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 7,08 øre lavere enn torsdag og 12,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,41 kroner per kWh og snittprisen var 80,3 øre.

Maksprisen fredag på 75,1 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 25,3 øre lavere enn torsdag og 21,04 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,16 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 75,1 øre, dekkes 0,1 øre.

Minsteprisen blir på 39,1 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

Torsdag ble det gitt fellingstillatelse på nok en bjørn på Hedmarken. 

Tillatelsen ble gitt torsdag og gjelder i deler av Stange, Løten, Elverum og Våler, melder Østlendingen

Årsaken til at det er gitt fellingstillatelse er at en sau er funnet skadet i et beiteområde i Stange kommune.

– Fellingstillatelsen varer i en uke, sier Rannveig Helgesen hos Statsforvalteren i Innlandet til Østlendingen.

Flere bønder i området har opplevd saueangrep denne våren, og senest onsdag ble det felt en bjørn i Løten.

Tidligere onsdag omtalte HA at en turgåer hadde møtt en bjørn på stien mellom Brumunddalssetra og Brumundssjøen mandag formiddag. 

HA har tidligere skrevet om sauebonde Martin Opsal som er en av de som har opplevd bjørneangrep denne våren og sommeren.

Sauebonden Arne Hushagen har også opplevd at sauene er angrepet av både ulv og bjørn.

– Røttene våre er viktige. Vi ønsker å løfte frem både det jordnære og det litt røffe i musikken vår, sier vokalist og låtskriver Guro Brenden.

Fredag 13. juni inviterer Skigard til slippkonsert på Gregers.

Med ferske låter og beina plantet i både Innlandet og i viserock-tradisjonen, er det klart for en kveld med trøkk, melodi og hedmarksdialekt. 

Bandet ble etablert i 2019, og består av fem musikere med fartstid fra en rekke lokale band. 

De startet som coverband, men har siden debuten «Bære vent» i 2020 jobbet seg over i mer egenprodusert materiale og på eget språk. 

– Vi lager låter som både kan suse litt rundt i kroppen og samtidig gi rom for ettertanke. Det skal være plass til både melankoli og gladlaksvirksomhet, sier Brenden. 

Etter EP-en «Skru opp lyden» i 2022, har bandet brukt vår og sommer 2024 i det legendariske Athletic Sound i Halden.

Resultatet er fire nye singler: «Tell dom», «Asfalt og ulendt terreng», «Vegen» og «Suse rundt», den sistnevnte sluppet 30. mai. 

– «Tell dom» er ment som en hyllest til dem som trenger det mest. Og det gjelder vel egentlig oss alle, sier Brenden. 

Nå er de klare for å møte hjemmepublikummet på Hamar. Vokalist Guro Brenden står bak tekstene og melodiene, mens resten av bandet har vært med på å gi låtene liv og form. 

– Det er noe eget med å stå på en scene på hjemmebane. Det er folk vi kjenner i salen – og vi gleder oss til å vise fram det vi har jobba med, sier Brenden og fortsetter:

– Låtene våre blir jevnlig stilt på radio, og at vi har fått gode tilbakemeldinger. Det blir stas å få fremført dem live.

Skigard består av: Guro Brenden – vokal, Frode Nergård – gitar og kor, Roy Arne Engebakken – gitar, Nils Ole Ringnes – trommer og Yngve Lille-Mæhlum – bass (fra 2025). 

Tidligere bassist var Ketil Einar Nås (2020–2024). 

Fristen gikk ut i natt, men Norsk Journalistlag og Virke mekler fortsatt for å komme i mål med en tariffavtale for NJ-medlemmer i produksjonsbransjen.

Partene har sittet til mekling natten gjennom, og torsdag formiddag mekles det fortsatt bak lukkede dører, melder Journalisten.

Dersom partene ikke kommer til enighet har NJ varslet streikeuttak på 72 medlemmer fra torsdag. Det kan ramme flere seerfavoritter som er under innspilling nå.

Ifølge Kampanje dreier det seg om «Farmen kjendis», «Jon blir bonde», «Jakten på kjærligheten» og «Forræder».

«Ultraprosessert» brukt om mat og drikke skaper mer frykt og forvirring enn folkeopplysning. Det egner seg ikke til å gi kostråd, sier Linda Granlund.

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at det var rekordstor interesse og enormt engasjement rundt onsdagens opplysningsmøte om ultraprosessert mat og kostråd. Flere enn 1000 var påmeldt til webinaret, og rundt 100 var fysisk til stede i salen.

– Vi holdt møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer. De som gir råd til andre om kosthold og helse, de som jobber i barnehager og befolkningen lurer litt på om det er farlig å spise ultraprosessert mat, sier Granlund.

Hovedspørsmålene er «hvordan skal jeg råde folk om dette?» og «hvorfor er det ikke noe om ultraprosesserte matvarer i kostrådene?». Granlund har ett svar på et komplisert spørsmål:

– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det.

Sju av ti er bekymret

En fersk undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat, som øker, mens tilliten til kostholdsrådene svekkes noe.

Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. Over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.

Og mens kjennskapen til Helsedirektoratets kostråd øker, følger ikke tilliten til rådene samme utviklingen. Ifølge Matprat søker folk da mer individuelle løsninger og ønsker konkrete og relevante råd tilpasset eget liv og egne verdier.

Trenger ny klassifisering

Ifølge Norske Spisefakta ønsker 72 prosent av Norges befolkning å unngå ultraprosessert mat, og mange ønsker seg en egen merkeordning for ultraprosessert mat.

Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt. Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.

– Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene, sier folkehelsedirektøren.

Merkeforslag avvist på Stortinget

Med på møtet var også ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby. Hun mener usunne ultraprosesserte produkter fortrenger «ekte mat».

Kolby har tatt til orde for en merkeordning for ultraprosessert mat og nye kriterier for hva som skal regnes som sunn mat. Nylig fikk hun med seg Senterpartiet og Rødt om krav om bedre merking av ultraprosessert mat. Mandag ble det votert over forslag om dette i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen utrede en offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette»

Kun Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti støttet forslaget, som med 75 mot 28 stemmer ikke ble vedtatt.

Holder fast ved råd om kostråd

Granlund sier til NTB at bruken av begrepet ultraprosessert ikke er så veldig nyttig.

– Vi mener man heller bør se på de produktene som er bearbeidet med sukker, salt og fett og som man ikke anbefaler. Det er nettopp det vi har gjort i kostrådene, sier Granlund.

– For eksempel rådet om å spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter. Eller å få i seg minst mulig søtet drikke, kake, kjeks og snop og chips, som er bearbeidede produkter med mye sukker og salt. I brødkategorien sier vi spis hovedsakelig grove kornprodukter og minst mulig fine kornprodukter, og de fine kornproduktene er jo mest bearbeidet og har minst næring, sier Granlund.

Barn under to år bør unngå skjerm, mens barn i alderen 2–5 år bør begrense skjermbruken til en halvtime til én time, lyder Helsedirektoratets nye skjermråd.

Samtidig bør skjermbruken begrenses til 1-1,5 time for barn i alderen 6–12 år, ifølge rådene. For ungdommer opp til 18 år bør skjermbruken ligge på rundt 1,5-3 timer.

Disse rådene gjelder altså for fritid utenom skolesammenheng.

– For å fremme best mulig utvikling hos små barn er det viktig at de får mulig til å utforske miljøet sitt på en trygg måte og bygge erfaringer med omsorgspersoner og andre gjennom å være fysisk aktive i utendørs og innendørs lek, snakking, lesing, synging og lignende, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes.

Helsedirektoratets nye skjermråd understreker også at foreldre bør begrense sin egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge.

– Som rollemodeller påvirker skjermbruken til foreldrene skjermbruken til barnet. Skjermbruken til foreldre kan svekke kvaliteten på relasjonen til barnet ved at den voksne blir mindre tilgjengelig for barnet, sier Hornnes.

Man bør også unngå at skjerm benyttes under måltider i hjemmet. De råder også til at barn bør unngå skjerm den siste timen før leggetid og at de ikke har tilgang til skjerm ved senga.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) påpeker at det er foreldrene som selv avgjør hva som er best for sine barn.

– Jeg har stor forståelse for at dette kan være en krevende balanse for foreldre som står midt i tidsklemma og en hektisk hverdag. Samtidig har mange etterspurt tydeligere faglige råd, og jeg håper skjermrådene kan være et nyttig verktøy, sier Vestre i en pressemelding.

En 18-åring ble onsdag målt til 160 km/t i en 60-sone i Vestre Toten i Innlandet. Dermed mistet han sitt tre måneder gamle førerkort.

Innlandet politidistrikt opplyser at utrykningspolitiet onsdag avholdt trafikkontroll på fylkesvei 2362 i Vestre Toten.

Der ble en 18-åring mål til 160 kilometer i timen (km/t) i 60-sonen. Sjåføren fikk førerkort for bare tre måneder siden, men det ble beslaglagt på stedet.

I 60-sone mister man «lappen» om man blir målt til 86 km/t eller høyere.

(©NTB)

Morten Aspeli (BBL) har søkt fritak fra sine politiske verv grunnet helsemessige forhold. Han har vært folkevalgt i Hamar siden 2002, først for Arbeiderpartiet og deretter By- og bygdelista. I perioden 2011 til 2015 var han ordfører. 

Aspeli er i denne perioden valgt inn i kommunestyret, utvalg for miljø og oppvekst samt sitter i kommunens kontrollutvalg. 

Kommunedirektøren innstiller overfor formannskapet 11. juni at fritakssøknaden skal imøtekommes. 

Joakim Solhaug rykker opp som fast møtende i kommunestyret, samt overtar plassen i utvalget. 

Det er Morten Finborud fra Høyre som innstilles på å bli nytt medlem i kommunestyret. 

Den tidligere HIAS-sjefen gjorde politisk comeback etter å ha blitt pensjonist. Finborud kommer inn som fast medlem uten å ha vært vara til kontrollutvalget. 

Han sitter i kommunestyret i dag. 

Med Finboruds inntreden blir kontrollutvalget uten medlem fra By- og bygdelista. 

Kontrollutvalget ledes av Toril M. Nysæter fra Arbeiderpartiet. 

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 63,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,0045 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn onsdag og 21,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 1,47 kroner per kWh og snittprisen var 1,36 kroner.

Maksprisen torsdag på 1,0045 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 1,4 øre høyere enn onsdag og 27,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,47 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,0045 kroner, dekkes 22,9 øre.

Minsteprisen blir på 34,6 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten.