Norgespris på strøm vedtatt i Stortinget

Som ventet stemte et flertall i Stortinget mandag ettermiddag for å innføre norgespris på strøm. Arbeiderpartiet fikk støtte fra Sp, SV og Rødt.

Avstemmingen om norgespris har blitt sett i sammenheng med de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom Ap, SV og Sp. I utgangspunktet hadde bare Rødt uttalt at de ville støtte forslaget.

Først mandag morgen sa Senterpartiet at også de ville stemme for regjeringens forslag, mens SV sa at de ville gjøre det samme først under debatten i Stortinget bare noen timer før voteringen ble gjennomført.

Senterpartiet fikk gjennomslag for at maksgrensen økes fra 4000 til 5000 kilowattimer per måned.

I tillegg skal strømstøtten for frivilligheten, jordbruk og gartneri forlenges til ut året 2029. Opprinnelig gikk forslaget ut på at støtten skulle vare til årsskiftet i år.

– Skjuler problemer

Norgespris på strøm betyr at man fra 1. oktober skal kunne inngå avtale om kjøpe strøm til en fastpris på 40 øre per kilowattime.

Det har ikke manglet på advarslene fra opposisjonen. Det var lansert hele 38 forslag i saken, 30 av dem fra opposisjonen som forsøkte å stanse eller endre hele opplegget som regjeringen har lagt opp til. Lengst gikk et forslag fra Fremskrittspartiet og MDG, som ville at hele lovutkastet skulle sendes tilbake til regjeringen for omarbeidelse.

– Arbeiderpartiets norgespris kommer først etter fire års handlingslammelse. Norgespris skjuler problemene med prissmitte fra Europa uten å løse dem. Regjeringens løsning lar heller ikke folk nyte godt av lavere strømpriser, og de kan få betydelig høyere nettleie på toppen, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i Frp til NTB.

Valgflesk

– Det er et forslag som er fremmet for å vinne en valgkamp, ikke for å løse et problem i energipolitikken, sa MDGs Une Bastholm fra talerstolen i Stortinget etter at det var kjent at også SV støttet norgesprisen.

Helt fram til siste punktum i debatten forsøkte MDG å snu saken, men til ingen nytte da avstemmingen ble avholdt snaut tre timer senere.

Energiminister Terje Aasland (Ap) var svært tilfreds med at det gikk hans vei i saken, tross den heftige kritikken mot ordningen som ifølge MDG kan ende med å koste opp mot 11 milliarder kroner årlig. Mantraet til regjeringen har vært at norgespris skal gi folk trygghet mot for høye strømregninger.

Rasler med valgsabelen

– Samtidig ser vi at Høyre og Frp har lovet å vrake norgespris hvis de tar over i regjering. Alle må være klar over at norgespris står i fare hvis Høyre og Frp tar over etter stortingsvalget, sier Aasland.

Rødt har hele tiden vært tydelige på at de ville støtte regjeringens forslag, men understreket at de selv ville ha gått enda lenger. De leverte også egne forslag til saken, selv de stemte for flertallet.

– Det er ikke sosialt eller rettferdig med høye strømpriser. Vi burde i stedet hatt priser som speiler at det er billig å produsere kraft i Norge, svarer nestleder Sofie Marhaug i Rødt til kritikken fra MDG.

Mann i 70-årene fyllekjørte i Hamar

Mandag ettermiddag ble en person stanset av politiet i Hamar.

Vedkommende siktes for kjøring i påvirket tilstand. 

– Han blåste til over lovlig verdi. Bevis er sikret og sak er opprettet på forholdet. Det er også tatt midlertidig beslag av førerkortet til mannen, sier operasjonsleder hos politiet i Innlandet, Thomas Pettersen.

Føreren var en lokal mann i begynnelsen av 70-årene.

– Han ble stanset på Hamar vest. Det var tips fra publikum som førte til at politiet tok affære, sier Pettersen videre.

Den eldre mannen skal ha blåst over 0,5 i promille.

Snittpris for strøm på 70,90 øre per kWh tirsdag

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 70,9 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 98,6 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn mandag og 8,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

For tre år siden var maksprisen 2,45 kroner per kWh og snittprisen var 1,74 kroner.

Maksprisen tirsdag på 98,6 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 4,6 øre høyere enn mandag og 55,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,45 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 98,6 øre, dekkes 21,2 øre.

Minsteprisen blir på 49,4 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

9.250 besøkte Hamar Middelalderfestival

«En av de aller best besøkte i løpet av festivalens 25 år lange historie», oppsummerer Magnus Sempler Holte, prosjektleder Regionalt historiesenter Domkirkeodden, etter årets middelalderfestival.

9.250 kom til festivalen i år, som startet i det små på fredag 13. juni, som tok imot 5.000 besøkende lørdag 14. juni – og ble avsluttet søndag 15. juni.

Magnus Semper Holte skriver også i sin oppsummering:

«Årets tema for Hamar Middelalderfestival var «Liv og leven i Kaupangen», og henspiller på menneskene som levde sine liv på Domkirkeodden i Middelalderen. Temaet var ikke tilfeldig valgt, for nettopp i år har museet fått muligheten til å undersøke det som er sporene av en middelalderby. Det var derfor mange som satte pris på omvisninger med museets arkeolog der gravingen og undersøkelsene nå skal skje.»

Årets mesterborger ble kåret søndag: Hamar Teater med søsknene Anders, Inga-Live, Peter og Jonas Kippersund.

Årets store nyhet var «battle chess» - levende sjakk, spilt av norgesmester Silje Bjerke og Stormester Kristian Stuvik Holm fra Hamar, kommentert av sjakk-spesialist på NRK, Torstein Bae.

«Brikkene gikk regelrett til angrep på hverandre, og det var til slutt Hamarsingen Kristian som gikk seirende ut av duellen», heter det i oppsummeringen.

Første samlede underskudd for kommunene på flere år

Kommunesektoren gikk i fjor med samlet underskudd for første gang på mange år. Det er imidlertid store forskjeller mellom landets kommuner.

De reviderte regnskapstallene for 2024 viser at norske kommuner samlet sett fikk et negativt netto driftsresultat på 2,6 milliarder kroner, tilsvarende minus 0,4 prosent av brutto driftsinntekter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Resultatet skyldes en kombinasjon av svakere resultater fra ordinær drift av kommunale tjenester samt økte finansutgifter. Situasjonen beskrives av SSB som et «dobbelt press» på kommunenes økonomi.

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og bør over tid utgjøre minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. I fjor lå den på minus 0,2 prosent. I 2023 var også resultatet langt lavere enn tidligere, og indikatoren lå da på pluss 0.8 prosent.

Gjeldsgraden i kommunene har også økt markant siden 2021. Trenden viser en økning i kommunenes samlede netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter.

Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. Noen sliter med høy gjeld, mens andre har utfordringer knyttet til ineffektiv drift av tjenester. Enkelte kommuner klarer seg bra til tross for høyere finansbelastning, takket være effektiv drift eller høye inntekter.

Denne økonomiske ubalansen kan potensielt påvirke kommunenes evne til å levere tjenester og gjennomføre nødvendige investeringer i fremtiden, advarer SSB.

Økonomer har ikke tro på rentekutt denne uken

Norges Bank kommer ikke til å kutte renten på torsdag, mener ni av ti økonomer E24 har snakket med.

– Verken inflasjonstallene eller regionalt nettverk gir grunn til å kutte renten nå, sier sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge til E24.

Avisen har spurt ti økonomer om de tror på rentekutt denne uken og hva de tror om renteutviklingen framover. Kun Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen tror renta blir satt ned denne uken.

– Det ender nok med kutt. På forventningsbasis kan Norges Bank rettferdiggjøre å vente til september, men risikobildet – spesielt for kronekursen hvor det er stor fare for at den styrker seg ubehagelig mye – tilsier at det bør kuttes nå, sier Andreassen.

Hvis renten ikke blir satt ned i juni, tror økonomene fortsatt på kutt senere i år.

Styringsrenten til Norges Bank ligger på 4,5 prosent og har vært uendret siden desember 2023.

200 flere legeårsverk i kommunale helsetjenester i fjor

Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten økte med 200 fra 2023 til 2024. Antallet har økt med 16 prosent de siste fire årene.

I fjor var antall legeårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten totalt 7188. Det betyr 200 flere årsverk enn året før.

De siste fire årene har antall legeårsverk totalt økt med nesten 1000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økningen i perioden 2020 til 2024 tilsvarer hele 16,1 prosent i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og 2,9 prosent fra 2023 til 2024.

I samme periode har driftskostnadene til kommunehelsetjenesten økt med 43,6 prosent og er nå oppe i 33.928.540 kroner. Fra 2023 til 2024 har driftsutgiftene økt med 4,1 prosent.

Hver tredje liter vann forsvinner i lekkasjer

Nesten en tredel av drikkevannet i Norge går tapt før det når forbrukerne. Vannlekkasjene utgjør over 100 liter vann i døgnet per person.

Årsaken er som oftest forårsaket av lekkasjer i rørnettet. For å motvirke dette, er det derfor viktig å fornye ledningsnettet, konkluderer Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fornyelsen av vannledningsnettet går imidlertid sakte, med en rate på 0,6 prosent for perioden 2022–2024. Dette er på samme nivå som tidligere år.

Samtidig øker vannforbruket; i 2024 ble 668 millioner kubikkmeter drikkevann sendt ut fra kommunale vannverk, en økning på 1,2 prosent fra året før.

I fjor gikk 43 prosent av vannet til husholdninger, og i underkant av 2 prosent til hytter og fritidsboliger. Dette tilsvarer en forbruk på 167 liter vann i døgnet per person.

Til tross for utfordringene med lekkasjer, viser statistikken at kvaliteten på drikkevannet er god. I 2024 fikk 99,5 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E. coli-bakterier, en liten økning fra året før.

Senterpartiet støtter norgespris på strøm

Senterpartiet vil stemme for forslaget om norgespris på strøm etter å ha fått gjennomslag for at grensen for forbruk økes.

Arbeiderpartiet fikk støtte kun fra Rødt da innstillingen kom forrige uke.

Nå har også Senterpartiet varslet at de vil stille seg bak. Partiet har fått gjennomslag for at maksgrensen økes fra 4000 til 5000 kWt per måned.

I tillegg har skal strømstøtten for frivilligheten, jordbruk og gartneri forlenges til ut året 2029. Opprinnelig lød forslaget på at støtten skulle vare til årsskiftet i år.

– En forbedring

– Norgespris er ikke nok for å løse strømsituasjonen i Norge, da ordningen ikke tar nasjonal kontroll over kraften eller dekker bedrifter og frivillighet, men det er en forbedring for folk som trenger forutsigbarhet for strømregninga. Derfor har vi kjempet gjennom utvidelser av ordningen og stemmer for norgespris, Gro-Anita Mykjåland, energipolitisk talsperson for Senterpartiet.

Stortinget behandler forslaget om norgespris mandag, men selv med støtte fra Sp og Rødt har Arbeiderpartiet ikke flertall.

Del av budsjettforhandlinger

Innføring av norgespris avhenger av to løp. Det ene handler om selve forslaget, som gjelder innføring av en fastpris på strøm på 40 øre kilowattime (pluss moms, påslag og avgifter) fra 1. oktober. Men samtidig må kostnaden for i år på plass i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Der forhandler fortsatt Ap, Sp og SV.

Mykjåland sier det var viktig å få høynet maksbruksgrensen.

– Senterpartiet har fått gjennomslag for høyere grense for strømforbruk for norgespris og strømstøtteordningen. Det er to viktige gjennomslag for at folk skal slippe å lure på om ordningene gjelder for dem på slutten av måneden.

Besøkte Hospice Sangen: – Verdig helseomsorg

Dag-Inge Ulstein, partileder i Krf, besøkte Hospice Sangen fredag 13. juni sammen med førstekandidat fra Hedmark, Line Mette Teigland.

I etterkant av besøket sendte partiet en pressemelding hvor de understreker betydningen Sangen har for regionen.

– For Krf er det ingen tvil. Hospice Sangen er verdig helseomsorg. Hospice Sangen er livshjelp, og selve motgiften i debatten om aktiv dødshjelp, skriver partiet.